1 Innledning

1.1 Bakgrunn og hovedinnhold

Teleloven (lov 23 juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon) trådte i kraft 1. januar 1996 og videreførte de sentrale reguleringsbestemmelsene for offentlige telenett og offentlig teletjeneste fra tidligere teleregulering, jf. Ot.prp. nr. 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon. Senere er det foretatt noen endringer i loven, jf. Ot.prp. nr. 31 (1997-98) og Ot. prp. nr. 25 (1998-99) blant annet for å legge til rette for full konkurranse i telesektoren fra 1. januar 1998. Særlig den hurtige utviklingen og kraftige dynamikken innen telesektoren gjør at det igjen er oppstått behov for å fremme forslag om endringer i loven. Etter at Stortinget vedtok å avvikle resterende eneretter i telesektoren fra 1. januar 1998 har telemarkedet utviklet seg til et marked med stadig flere aktører. Markedet opplever sterk teknologisk utvikling, noe som medfører et stadig større tjenestetilbud. Dette medfører behov for flere endringer og tilføyelser samt ytterligere klargjøring av begrep og definisjoner som nyttes i loven for å sikre at en så langt som mulig sørger for at begrepsbruken endres i samsvar med utvikling i internasjonal terminologi på teleområdet. Det er og viktig å klargjøre begrepsbruken for å redusere det rettslige grunnlaget for konflikt i en situasjon med stadig flere tilbydere i markedet.

I kap. 2 behandles forslagene om endringer i bestemmelsene om lovens virkeområde, definisjoner som finnes i lovens kap. 1 og generelle endringer i begrepsbruken ellers i loven. I tillegg er det ønskelig å foreta noen klargjøringer av lovens virkeområde på EMC-området (EMC: Elektromagnetisk kompatibilitet).

I kap. 3 behandles forholdet til direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr og om gjensidig anerkjennelse av utstyrets overensstemmelse. (R&TTE-direktivet). Direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift 20.06.2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr. Dette fører etter Samferdselsdepartementets syn til et behov for klargjøring og forenkling av lovens bestemmelser om radio- og teleteminalutsyr.

Kapittel 4 inneholder forslag om restrukturering og endringer i lovens bestemmelser om radiovirksomhet, frekvensforvaltning og bruk av radioutstyr. Endringsforslagene tar i hovedsak sikte på å dekke behovet for å tydeliggjøre og forbedre grunnlaget for telemyndighetens arbeid med frekvensplanlegging. Økende bruk av frekvenser og økende antall aktører stiller større krav til frekvensforvaltningen enn tidligere. Videre tar endringsforslagene sikte på å klargjøre skillet mellom bestemmelsene i teleloven kap. 4 som regulerer krav til radio- og teleterminalutstyr og kap. 5, som regulerer tillatelse til bruk.

I proposisjonens kap. 5 behandles forslag om lovendringer som ikke omfattes av det som er nevnt ovenfor, herunder forslag om en generell forskriftshjemmel i loven § 2-1 for telemyndigheten til å kunne vedta nærmere bestemmelser om tildeling av tillatelser etter loven samt eventuelle særlige saksbehandlingsregler som skal gjelde ved tildelingen. Det foreslås videre endringer i bestemmelsene om bruksbegrensninger (§ 3-6), og det foreslås en ny bestemmelse om ugyldighet (§ 3-8). I lovens kap. 4 foreslås det inntatt bestemmelser om nødmeldingstjeneste og nødanrop (§ 4-4 a og § 4-4 b). Bestemmelser om nødmeldingstjeneste og nødanrop har hittil stått i forskrift om offentlig telenett og teletjeneste. Etter Samferdselsdepartementets syn tilsier den samfunnsmessige betydningen av å verne liv, helse og materielle verdier at disse bestemmelsene fastsettes i lov. Videre behandles forslag om nytt håndhevingstiltak knyttet til Post- og teletilsynets utvidete ansvar på EMC-området (§ 7-4 nytt annet ledd) og endringer i taushetspliktsbestemmelsene (§ 9-3 og ny § 9-4), bestemmelsene om gebyr ( 10-1) og i bestemmelsene om ekspropriasjon (oppheving av § 10-2 første ledd).

I proposisjonen kap. 6 behandles spørsmålet om Post- og teletilsynets adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet i forbindelse med megling. Økonomiske og administrative forhold behandles i kap. 7.

I tillegg til det som er omtalt ovenfor foreslås det å foreta en del mindre, hovedsakelig språklige, redaksjonelle endringer i noen bestemmelser. Det vises til kap. 8 med merknader til de enkelte bestemmelsene.

1.2 Høring

Samferdselsdepartementet sendte 04.12.2000 et høringsnotat med utkast til endringer i teleloven på høring til 92 instanser, med høringsfrist 22.01.2001. Det kom inn i alt 31 høringssvar, hvorav 14 ikke hadde merknader. Ved brev av 07.02.2001 sendte Samferdselsdepartementet et forslag om endring av teleloven § 2-1 tredje ledd på høring. Forslaget var ikke medtatt i førstnevnte høring. Høringsfristen var 23.02.2001. Det kom inn 9 høringssvar hvorav 6 ikke hadde merknader og/eller stiller seg positive til den foreslåtte endringen. De viktigste merknadene og Samferdselsdepartementets vurdering av disse er behandlet i tilknytning til de enkelte lovendringsforslag.

I høringene kom det i tillegg inn noen generelle merknader som det ikke passer å behandle i tilknytning til noe enkelt lovendringsforslag.

Telenor ASApeker på at det fremover vil kunne oppstå nye problemstillinger som en konsekvens av etablering av infrastruktur i andre tilbyderes regi, f.eks. borettslagsnett og telenett i større utbyggingsområde der byggherre har inngått avtale med en tilbyder om utbygging av teleinfrastruktur etc. Ved opprettelsen av slike nett vil sluttbruker være avhengig av tilgang til kapasitet i det private telenett for å få fremført teletjeneste fra annen tilbyder enn den netteieren har inngått avtale med. Telenor fremhever at dette fører til behov for klargjøring av Telenors leveringsplikt og et behov for å sikre sluttbrukeres rettigheter til valg av tilbyder og teletjenester der andre enn Telenor har anlagt eller har kontroll over fysisk infrastruktur frem til sluttbruker. Telenor ber Samferdselsdepartementet vurdere å innta en bestemmelse som forhindrer/motvirker slike uheldige forhold. Det pekes på at slik lovbestemmelse er inntatt den danske lov om konkurranse og forbrukerforhold på telemarkedet. Departementet viser til at forholdet er søkt ivaretatt i forskrift om private telenett og i forskrift om kabel-TV-nett som Samferdselsdepartementet fastsatte 14.02.2001.

NetCom GSM astar opp begrepet «sterk markedsstilling» og fremhever at det bør komme retningslinjer om og på hvilken måte vurderingen av sterk markedsstilling skal gjennomføres administrativt. Det stilles spørsmål ved om det i det hele tatt er anledning til å fatte generelt vedtak om at en aktør innehar en sterk markedsstilling med virkning for andre forskrifts- og lovbestemmelser. Departementetpeker på at spørsmål knyttet til «sterk markedsstilling» er til behandling i forbindelse med den pågående regelverksgjennommgang i EU. Departementet vil vurdere forholdet NetCom tar opp i tilknytning til arbeidet med nasjonalt regelverk, når en ser utfallet av denne prosessen.

Telenormener det vil være naturlig å flytte § 3-1 om registreringsplikt fra teleloven kap. 3 til kap. 2, fordi det er nærmere sammenheng mellom konsesjonspliktig virksomhet og tilsvarende registreringspliktig virksomhet, enn sammenhengen mellom registreringsplikt og de generelle bestemmelser som gjelder for telenett og -tjenester. Bestemmelsene i kap. 3 er ikke direkte relatert til registreringsplikten, og disse bestemmelsene vil også gjelde for konsesjonspliktig virksomhet, samt for virksomhet som verken er registrerings- eller konsesjonpliktig. Dette fører til at Telenor foreslår flytting av § 3-1 til kap. 2 og at tittelen endres til «Generelle bestemmelser for telenett og teletjenester mv.». Det innebærer at bestemmelsene om nødtjenester kan flyttes til kap. 3, da Telenor mener disse har liten sammenheng med de øvrige bestemmelser i kap. 4. Tittelen til kap. 2 foreslås endret til «Om konsesjonspliktig og registreringspliktig virksomhet». Departementet mener at strukturelle endringer av det omfanget Telenor foreslår ikke bør vurderes nå, men heller bør sees i sammenheng med den regelverksgjennomgangen som Samferdselsdepartementet er i ferd med å gjennomføre i tilknytning til regelverksprosessen som pågår i EU.

Samferdselsdepartementet gjennomførte for øvrig høsten 2000 en tidlig høring i markedet og blant utvalgte offentlige myndighetsorganer av åtte reguleringsforslag fra EU (den såkalte Review 1999-pakken) som med ett unntak er ment å skulle tre i kraft i fellesskapet fra 01.01.2002. Departementet arbeider nå med oppfølgningen av denne høringen, og vil for øvrig følge prosessen i EU så tett som mulig. Som følge av EØS-avtalen vil resultatet av EUs regelverksgjennomgang også få betydning for norsk regelverk. Samferdselsdepartementet understreker at de lovendringsforslag som nå fremlegges ikke er ment å skulle omfatte eventuelle lovendringer som måtte bli nødvendige som følge av EUs Review 1999. Dette vil en komme nærmere tilbake til i fremlegg til Stortinget når en ser resultatet av behandlingen av reguleringsforslagene i EU.

Utover dette har Samferdselsdepartementet nylig endret forskrift 05.12.1997 nr. 1259 om offentlig telenett og offentlig teletjeneste bl.a. for å sikre fullstendig gjennomføring i norsk rett av Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 2887/2000/EF om tilgang til det faste aksessnettet. Som ledd i det løpende regelverksarbeidet har Samferdselsdepartementet 14.02.2001 fastsatt forskrift om private telenett og forskrift om kabel-TV-nett.