2 Om endringene i bestemmelsene om lovens virkeområde, definisjoner og begrepsbruk m.v.

2.1 Lovens saklige virkeområde (§ 1-1)

2.1.1 Om forslagene

Paragraf 1-1 angir lovens saklige virkeområde. Loven omfatter all telekommunikasjonsvirksomhet, herunder radiokommunikasjon, og annen tilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger, utilsiktet utstråling fra telekommunikasjon og annen utstråling som kan forstyrre telekommunikasjon. Forvaltningen av det elektromagnetiske frekvensspekteret er også omfattet.

Telemyndigheten har ansvaret for frekvensforvaltningen i Norge. Dette innebærer frekvensplanlegging, harmonisering, nasjonal og internasjonal koordinering og administrasjon av tillatelser til bruk. Dette er påkrevet for å sikre hensiktsmessig bruk av frekvensressursene. Et sentralt hensyn ved planlegging av frekvensbruken og når det gis tillatelser til bruk av frekvenser er å forebygge forstyrrelser. Problemområdet betegnes som elektromagnetisk kompatibilitet (EMC). Slike forstyrrelser kan være uforutsette virkninger av planlagt bruk av utstyr som nyttes for telekommunikasjon, eller utilsiktet utstråling fra slikt utstyr eller fra annet utstyr. Eksempler på det siste er elektrisk utstyr og elektriske anlegg, kraftoverføring med linjer og utstyr, sporvogn og jernbane. I hvilken grad utilsiktet utstråling blir et problem, beror på samspillet mellom et utstyrs utstråling og et annet utstyrs immunitet. Med immunitet menes den beskyttelse et utstyr selv har mot å bli forstyrret.

Det vil ikke være mulig å forebygge alle forstyrrelser. Dette skyldes blant annet fysiske forhold, at det må foretas en avveining av hvor mye ressurser det er hensiktsmessig å bruke for å forebygge problemer og endringer i frekvensbruken på grunn av den tekniske og markedsmessige utvikling. Det er videre slik at forstyrrelser som følge av utilsiktet utstråling ofte oppstår der utstyr av ulik karakter brukes i nærheten av hverandre. Krav til utstyr som kan forstyrre annet utstyr og krav til bruken av dette, blir ikke fastsatt på grunnlag av en samlet vurdering av alle mulige virkninger ved sameksistens med annet utstyr, herunder utstyr for telekommunikasjon. Dette vil heller ikke være noe mål, fordi kostnaden ved generelle forhåndskrav ikke vil stå i forhold til gevinsten i de få tilfellene det vil oppstå forstyrrelser.

I St.prp. nr. 45 (1998-99) Om overføring av Radiostøykontrollen fra Telenor AS til Post- og teletilsynet s. 8 og 9 er det redegjort for de oppgavene Radiostøykontrollen i Telenor AS utførte vedrørende utilsiktet utstråling. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst.S. nr. 180 (1998-99) til at oppgavene mest hensiktsmessig kunne legges til Post- og teletilsynet idet det bl.a. ble pekt på at Post- og teletilsynet hadde kompetanse og erfaring med oppgaver med nært faglig slektskap. Overføringen skjedde pr. 1. juni 1999.

Radiostøykontrollens kontrollmyndighet var før overføringen regulert i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 9. Etter overføringen til Post- og teletilsynet er kontrollvirksomheten videreført som en integrert del av Post- og teletilsynets øvrige tilsynsarbeid.

2.1.2 Høringsinstansenes merknader

Telenor mener det er misvisende å bruke «radio- og telekommunikasjon» som likestilte begreper i § 1-1, idet det er slik at «radiokommunikasjon» omfattes av begrepet «telekommunikasjon». Det vil være mer korrekt å kun benytte «telekommunikasjon» i den senere omtalen. Telenor mener videre at formuleringen «loven gjelder ikke for programvirksomhet i kringkasting eller videresending av program i overføringsnett for kringkasting» ikke har ønsket klarhet og mener hensikten med loven er at den ikke skal gjelde for selve programvirksomheten/innholdet. Det pekes på den andre siden på at loven gjelder for tekniske forhold knyttet til overføringsnett for kringkasting. Det vises videre til at selve begrepet «overføringsnett for kringkasting» kan være noe uklart med dagens teknologi, samt at begrepet er foreslått endret i utkastet til forskrift om kabel-TV-nett § 6-5. Statens medieforvaltning og NORTIB (Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening) forutsetter at teleloven heller ikke vil gjelde for programvirksomhet i kringkasting. NORTIB er videre i tvil om hvordan begrepet «videresending av kringkasting» skal forstås, på bakgrunn av konvergensutviklingen. Telenorog Forbrukerrådetstøtter forslaget om at telemyndigheten skal kunne gripe inn mot all utilsiktet utstråling.

2.1.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig i Telenors merknad om at telekommunikasjon omfatter også radiokommunikasjon og foreslår å endre § 1-1 overenstemmende med dette. Det foreslås også en endring i § 7-4 hvor samme begrep er brukt. Departementet understreker at det følger av merknadene til § 1-1 i Ot.prp. nr. 36 (1994-95)Om lov om telekommunikasjon at teleloven ikke gjelder for programvirksomhet i kringkasting og at det ikke nå fremmes forslag som berører grensen mellom teleloven og kringkastingsloven. Departementet ser derfor ikke grunn til å fremme forslag om endring i § 1-1 i denne proposisjonen.

Utilsiktet utstråling vil først og fremst forstyrre radio- og telekommunikasjon fordi utstyr for slik kommunikasjon er konstruert for å ha stor følsomhet. For å gjennomføre oppgaven som nasjonal frekvensforvalter og fremme formålet med teleloven fastsatt i § 1-3 om oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon og effektiv bruk av ressursene, er det behov for at telemyndigheten kan gripe inn mot all utilsiktet utstråling som forstyrrer telekommunikasjon. Dette gjelder uavhengig av om den utilsiktede utstrålingen skyldes telekommunikasjon eller annen virksomhet. Gjeldende telelov gir telemyndigheten bare hjemmel for å gripe inn overfor utilsiktet utstråling fra utstyr for telekommunikasjon. På denne bakgrunn og med henvisning til Post- og teletilsynets utvidede ansvar for EMC-relaterte problemer, foreslås det en endring i § 1-1 som vil gjøre det klart at virkeområdet omfatter all utilsiktet utstråling som forstyrrer telekommunikasjon. Endringen i § 1-1 vil måtte følges opp av en særlig hjemmel i kap. 7 for å gripe inn. Det foreslås derfor et nytt ledd om dette i § 7-4.

2.2 Definisjoner (§ 1-6)

2.2.1 Om forslagene

Paragraf 1-6 inneholder lovens definisjoner.

Gjeldende lov definerer i § 1-6 b to brukerbegrep i ett, og dette er lite klargjørende. Etter departementets syn er det behov for å videreføre begrepet «sluttbruker». Det foreslås derfor å innta en definisjon av dette begrepet i § 1-6 b.

Når det gjelder «telenett» i § 1-6 c er det foreslått en endring for å klargjøre at nett kan realiseres ved hjelp av trådforbindelser eller elektromagnetiske bølger med utstyr i nettet. Endringene i definisjonen er gjort for å forebygge uklarheter om hvilke elementer som inngår i et nett.

Utstyrsdefinisjonene i § 1-6 g og h foreslås endret slik at de samsvarer med terminologien som nå nyttes på området i store deler av Europa. De nye begrepene vil bidra til å klargjøre reguleringen som ble gjennomført i norsk rett på bakgrunn av direktiv 1999/5/EF.

2.2.2 Høringsinstansenes merknader

Telenor, NORTIB og DND (Den Norske Dataforening) har merknader til forslagene om endringer i § 1-6 Definisjoner bokstav b «sluttbruker»: Telenormener at foreliggende utkast til nytt rammedirektivt i EU definerer flere brukerkategorier enn «sluttbruker» («enduser»). NORTIB peker på at dersom man skal nevne ulike komponenter i et telenett bør begrepet «formidlingsutstyr» tas med for å ta høyde for andre viktige typer utstyr som huber, rutere, konsentratorer, multipleksere, elektroniske meldingssentraler osv. Det bør dessuten presiseres at elektromagnetiske bølger inkluderer optiske bølger. DND mener at det er feil å kalle elektromagnetiske bølger en del av telenettet. All signalutbredelse i kabelen eller eteren skjer ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Til bokstav g «teleterminalutstyr»: NORTIBmener at begrepet «grensesnitt» er faglig sett feil formulert og foreslår teksten endret til «...som er beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til offentlig telenett over et koplingspunkt med angitt grensesnitt». Også Telenormener at begrepet bør defineres i loven . Forbrukerrådetønsker å beholde begrepet «programvare» i definisjonen av «teleutstyr» i § 1-6, for å hindre uklarhet om fjerningen vil innebære en materiell endring.

2.2.3 Departementets vurdering

Departementet ser det slik at det kun er sluttbrukerbegrepet som er aktuelt å definere i loven. På grunnlag av de fremsatte høringsmerknadene har departementet funnet grunn til å foreta noen justeringer i forslaget til definisjon av telenett i § 1-6 bokstav c. Departementet kan imidlertid ikke se at høringsmerknadene gir grunnlag for å foreta endringer i § 1-6 bokstav g og viser og til at begrepet «grensesnitt» er definert i forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste og forskrift om private telenett. Det samme gjelder «private telenett» som Telenormener bør defineres i loven. Departementet kan på teknologisk grunnlag heller ikke se at det lengre er behov for uttrykkelig å nevne «programvare» i definisjonen av teleutstyr som foreslått av Forbrukerrådet.

2.3 Begrepsbruk

2.3.1 Om forslagene

I tiden som er gått etter vedtagelse av loven og senere endringer er det ved konkret saksbehandling avdekket behov for å klargjøre en del av lovens begreper og det nærmere innholdet av disse. Det foreslås en del forenklinger når det gjelder ulike begreper for å sikre en mest mulig enhetlig og konsekvent språkbruk, noe som vil øke presisjonsnivået. I § 1-3 d, jf. §§ 2-3, 8-1, 8-2 og 9-2 foreslås i bokstav d at begrepet «tilgang til åpne telenett og teletjenester» erstattes med «tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste».

Det er i § 1-4 gitt bestemmelser om grunnleggende krav. Bestemmelsen angir hvilke hensyn som skal ivaretas ved regulering av tekniske forhold. Tillatelser og andre tildelinger kan nektes eller tilbakekalles når det følger av hensynet til grunnleggende krav. Tilsyn og kontroll skal sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. Paragraf 1-4 første ledd e og f bygger på en oversettelse av krav slik de er uttrykt i direktiv 1991/263/EØF (terminaldirektivet). Begrepsbruken både i europeisk og norsk sammenheng har utviklet seg betydelig siden disse punktene ble formulert. Det er blant annet derfor ønskelig å få klargjort de grunnleggende krav for tjenester i loven.

Hjemmelen for å gi forskrifter for å sikre grunnleggende krav følger av gjeldende § 6-2. Hjemmelen foreslås innarbeidet i § 1-4 annet ledd og § 6-2 foreslås opphevet.

I § 2-1 foreslås her at begrepet «tildeles» erstattes med begrepet «gis tillatelse til bruk av». Teleloven benytter flere ulike uttrykk for tillatelse uten at det gjenspeiler ulikt materielt innhold. Departementet legger vekt på å sikre en mest mulig ensartet språkbruk, og begrepet «tillatelse» ansees som mest dekkende.

I gjeldende lov benyttes de ulike begrepene «abonnent», «abonnement», «kunde» og «sluttbruker», uten at det anses å gjenspeile et regulatorisk behov for å skille de ulike begrepene. For å oppnå en enhetlig språkbruk vil det være klargjørende at teleloven, så langt den fastsetter rammer for tilbyderes frihet til å fastsette leveringsvilkår, bare benytter «sluttbruker», som også er foreslått definert i § 1-6.

Paragraf 2-3 om åpen tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste gir regler om at tilbyder med sterk markedsstilling for vedkommende nett og tjeneste skal tilby denne tjenesten uten å diskriminere noen, og at tjenesten skal bygge på saklige kriterier og være lett tilgjengelig for allmennheten.

Begrepet «åpne telenett og teletjenester» er et innarbeidet begrep som opprinnelig stammer fra EUs regelverk om Open Network Provisions (ONP), jf. § 2-3. Paragraf 2-3 fastsetter prinsippet nedfelt i ulike direktiv om at aktører med sterk markedsstilling plikter å gi allmennheten tilgang til nett, overføringskapasitet og telefontjeneste. Begrepet har i enkelte tilfeller skapt uklarhet. Det har vært reist spørsmål om hva begrepet «åpen» innebærer

Hovedregelen om at aktører med sterk markedsstilling skal gi allmennheten tilgang bør derfor fremgå klart og fastslås som et utgangspunkt. Det er videre viktig at det fremstår som klart hvordan denne tilgangen skal gis, dvs. at vilkårene for tilgang ikke skal diskriminere noen, og være saklige og lett tilgjengelige.

I lovens kap. 3 foreslås det enkelte endringer for å fremme større klarhet og hensiktsmessig bruk av begreper. Slike endringer er foreslått i § 3-2 om nummer og nummerplaner, § 3-3 om bruk av standarder og samvirke og § 3-4 om bestemmelser om tilbud om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste.

Det vises for øvrig til merknadene til de enkelte bestemmelsene i kap. 8.

2.3.2 Høringsinstansenes merknader

Telenormener det bør tas inn et nytt lovformål i § 1-3 om «teknologisk innovasjon på telekommunikasjonsområdet» og viser til konkurranse og innovasjon er viktige målsetninger. DND peker på at det bør være et formål for teleloven å påse at utbygging av telekommunikasjoner skjer med minst mulig inngrep i natur, privat eiendomsrett og offentlig ferdsel.

Telenorønsker at gjeldende tekst i § 1-4 annet ledd beholdes. NORTIBmener at samvirke mellom nett, både interkonnektivitet og interoperabilitet bør tydeliggjøres ved å ta dette inn i § 1-4 grunnleggende krav.

Telenormener at utkastets formulering i § 2-3 om at telenett skal tilbys til allmennheten kan skape uklarhet, og viser til at det i foreliggende utkastet til EU-direktiv om tilgang og samtrafikk fremgår «Access in this Directive does not refer to access by end-users».

Forbrukerrådet støtter forslaget om endringene i § 2-3 og ser det som positivt at det uttrykkes særskilt at leveringsvilkårene ikke skal diskriminere noen.

NBBL (A/L Norsk Boligbyggelags Landsforbund)peker i tilknytning til § 3-3 om bruk av standarder og samvirke på at leverandører av tjenester til brukereide nett velger ulike standarder som begrenser valgfrihet og reduserer konkurransen. NBBL ønsker derfor at dersom en leverandør velger en standard som fordyrer andre leverandørers og brukernes utnyttelse av eget nett, må leverandøren kunne pålegges å dekke ekstrakostnader de dermed påfører andre.

Telenor mener at utkastets forslag til endring i § 3-4 bokstav d er uklar og misvisende. Telenor antar at man med bestemmelsen har ment at det ikke skal føres register over de som kjøper nummeropplysning, men at det skal føres register som inneholder relevant informasjon til bruk for nummeropplysningsformål. Telenor forutsetter at den registreringsplikt det her siktes til er tilbyders plikt til å etablere kunderegister.

2.3.3 Departementets vurderinger

Departementet vil peke på at behovene som Telenor og DND tar opp vedrørende nytt lovformål § 1-3 antas å være tilstrekkelig ivaretatt i det som inngår under bokstav a og e i samme paragraf. Departementet mener at forslaget om endring i § 1-4 bokstav g dekker det behov som NORTIB gir uttrykk for. Når det gjelder Telenors forslag mener departementet at nytt § 1-4 annet ledd er bedre tilpasset blant annet endringene i bestemmelsene om teleterminalutstyr enn någjeldende formulering. Departementet mener at Telenors merknad til § 2-3 legger opp til en for snever fortolkning og finner ikke grunn til å gjøre endringer i uttkastet. Vedrørende NBBLs merknad til § 3-3 vil departementet vise til at det fremgår av bestemmelsen at telemyndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig teletjeneste å ta i bruk standarder eller på annen måte tilpasse tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett og teletjeneste. Dette vil bli fulgt opp i Post- og teletilsynets tilsynsvirksomhet, særlig i forbindelse med tilsynets oppgaver i forhold til forskrift om private telenett og forskrift om kabel-TV-nett. På bakgrunn av Telenors merknad foreslår departementet at høringsutkastets forslag vedrørende § 3-4 bokstav d endres samt at det foretas en endring i bokstav e for bedre å få frem meningen med bestemmelsen.