6 Post- og teletilsynet som meglingsmyndighet

Post- og teletilsynet skal etter forskrift 5. desember 1997 nr. 1259 § 4-8 bistå i forhandlinger mellom tilbydere av tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste. Plikten til å megle gjelder ved forhandlinger om spørsmål omhandlet i forskriften §§ 4-2 og 4-3 (samtrafikk), § 4-5 (avtale om spesiell nettilknytning), § 4-6 (avtale om bruk av annen tilbyders offentlige mobilkommunikasjonsnett) og § 4-7 (avtale om samlokalisering). Post- og teletilsynets behandling av en anmodning om megling kan få flere utfall. For det første kan tilsynet fatte en beslutning om å avslå anmodningen (§ 4-7). For det andre kan tilsynets medvirkning føre til at en avtale frivillig blir inngått eller endret (§ 4-8). For det tredje kan tilsynet gi pålegg om at avtale skal inngås mellom partene på de vilkår tilsynet setter dersom megling avsluttes uten at avtale kommer i stand (§ 4-9). Post- og teletilsynets oppgave som meglingsmyndighet vil være utøvelse av forvaltningsmyndighet slik dette er definert i forvaltningsloven § 1 og offentlighetsloven § 1. Tilsynet vil derfor også som meglingsmyndighet i utgangspunktet være underlagt bestemmelser om innsyn og offentlighet i forvaltningen.

Meglingssakene representerer et avgrenset saksfelt innenfor Post- og teletilsynets kompetanseområde. Det vil derfor klart fremgå når en sak åpnes som en meglingssak. Det samme vil være tilfelle når meglingssaken avsluttes, før tilsynet går over i en fase med utøvelse av ordinær forvaltningsvirksomhet og fatter vedtak med klagerett etter forvaltningsrettslige bestemmelser.

En adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet vil derfor kun komme til anvendelse i den klart avgrensede meglingsfasen av saksbehandlingen.

Megling innebærer at tilsynet vil få kjennskap til opplysninger om avtaleforhold og forretningsrelasjoner mellom to private parter. Skal megling kunne utføres på en hensiktsmessig måte i tråd med intensjonen i teleloven og forskriften, må partene blant annet ha tillit til at opplysninger som legges frem, f.eks. om forretningsstrategier og bedriftshemmeligheter, ikke blir kjent for andre aktører i markedet. Partene kan ha en beskyttelsesverdig interesse i at det ikke en gang blir kjent at det megles mellom to parter fordi det kan gi markedet informasjon om den ene eller begge aktørenes markedsstrategi.

Det er følgelig et stort behov for å unnta dokumentene i meglingssaker fra offentlighet. Det vil ikke være tilstrekkelig å unnta enkeltdokumenter fra offentlighet med hjemmel offentlighetsloven §§ 5, 5 a og 6. Det vil være tidkrevende og en lite hensiktsmessig fremgangsmåte i saker der et stort antall dokumenter vil måtte unntas, også fordi det ofte vil være ønskelig å kunne unnta saken som sådan fra offentlighet.

Post- og teletilsynet har i behandling av meglingssaker lagt til grunn at forskrift 14. februar 1986 nr. 0351 del V pkt. nr. 9, fastsatt med hjemmel i offentlighetsloven § 11 annet ledd gir tilsynet hjemmel for å unnta meglingssaker tilsynet behandler fra offentlighet. Bestemmelsen lyder:

«I medhold av offentlighetsloven § 11 annet ledd gis forskrift om at følgende kan unntas fra offentlighet:

9. Dokumenter som gjelder offentlige meklingsmyndigheters behandling av meklingssaker.»

Bestemmelsen ble fastsatt før forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste § 4-8, og synes først og fremst begrunnet i behovet for å unnta dokumenter fra offentlighet ved megling ved tariffforhandlinger mellom partene i arbeidslivet. I forarbeidene ble det blant annet vist til at offentlighetsloven passet dårlig på meglingssituasjonen. Det ble videre pekt på som en forutsetning fra partenes side, at meglingssituasjonen skulle være unntatt fra offentlighet og at partene selv ville ha muligheten til å praktisere offentlighet hvis det var ønskelig. Den samfunnsmessige betydningen av meglingen ble også fremholdt.

Det er vurdert å foreslå en særskilt hjemmel i teleloven for å unnta meglingssaker. Offentlighetsloven med forskrift antas imidlertid å gi tilstrekkelig hjemmel for Post- og teletilsynet på dette området. Hensynene bak del V pkt. nr. 9 begrunner på tilsvarende måte behovet for å unnta meglingssaker etter teleloven fra offentlighet. Selv om bestemmelsen opprinnelig er utformet for å ivareta behov ved tariffmeglinger, er den utformet så generelt at ordlyden klart dekker også meglingssaker etter forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste. Departementet viser til at ingen av høringsinstansene har hatt merknader og legger etter dette til grunn at den praksis Post- og teletilsynet har fulgt siden forskriften ble fastsatt i 1997 og som er akseptert av partene og som det ikke er reist innvendinger mot fra media eller andre, kan videreføres med hjemmel i offentlighetsloven som det her er redegjort for.