2 Bakgrunnen for forslagene
Bakgrunnen for at departementet i 2001 igangsatte en utredning om den fremtidige organiseringen av de oppgavene fylkeskommunen etter gjeldende rett har ansvaret for på barnevernområdet og familievernområdet, var bl.a. at andre omfattende reformer hadde endret rammebetingelsene for disse tjenestene. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten, herunder barne- og ungdomspsykiatrien og deler av rusmiddelomsorgen, ble med virkning fra 1. januar 2002 overført fra fylkeskommunen til statlig eide helseforetak. Regjeringen fremmet den 11.oktober 2002 en odelstingsproposisjon med forslag om overføring av fylkeskommunens ansvar for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere som systematisk hører inn under spesialisthelsetjenesten, samt eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, til staten ved de regionale helseforetakene, jf. Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rumiddelmisbrukere).
Tradisjonelt har følgende prinsipper ligget til grunn for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene (jf. NOU 2000: 22):
Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.
Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.
Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar.
Staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.
Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater mot hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan.
Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan.
Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.
Barne- og familiedepartementet har tatt utgangspunkt i disse prinsippene, sett i forhold til de utfordringer og problemer som det fylkeskommunale barnevernet og familievernet står overfor. Hvert av disse hovedhensynene rommer forskjellige verdier, som kan trekke i ulik retning. De forskjellige verdiene må derfor vurderes opp mot hverandre og gis ulik prioritet når de skal anvendes som rettesnor for organisering av en konkret virksomhet.
En medvirkende årsak til at departementet ønsket å utrede alternative måter å organisere fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet på, er de problemer som er knyttet til en del av de oppgavene fylkeskommunen har ansvaret for etter dagens barnevernlov. Disse problemene er særlig knyttet til fylkeskommunens ansvar for barneverninstitusjonene. I mange fylker er institusjonstilbudet mangelfullt. Manglene er både knyttet til antallet institusjonsplasser og til kvaliteten på det tilbudet som finnes.
En organisatorisk reform som endrer oppgave- og ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, skal ikke medføre endringer overfor grupper som er gitt rettigheter etter barnevernloven og lov om familievernkontorer. Offentlige organer skal fortsatt være ansvarlige for at tjenestene finnes, og for regulering, finansiering, fordeling, kvalitet og kontroll av tjenestene. Det betyr ikke nødvendigvis at all tjenesteproduksjon må utføres av det offentlige. På samme måte som i dag vil den forvaltningsmyndigheten som har ansvar for å ivareta et lovpålagt tjenestetilbud ha anledning til å benytte private barneverninstitusjoner og private/kirkelige familievernkontor.
Departementet har hatt som utgangspunkt at både barnevernet og familievernet skal være det offentliges ansvar og bygge på velferdsstatens verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet. Det sentrale spørsmålet i vurderingen av fremtidig organisering er hvilket forvaltningsnivå som har de beste forutsetninger for å virkeliggjøre de målene som er knyttet til denne virksomheten og for å møte fremtidige utfordringer, blant annet for å etablere et likeverdig og godt tiltaksapparat i hele landet. Den organisasjonsløsningen som velges må være tilpasset oppgavenes karakter, samtidig som det tas hensyn til verdier og normer som skal ligge til grunn for utformingen av offentlig forvaltning. Organiseringen må bidra til å sikre borgernes rettssikkerhet, og at tjenestene er brukervennlige og har høy innholdsmessig kvalitet. Samtidig må ordningen ivareta hensynet til demokratisk innsyn, debatt, styring og kontroll av de offentlige velferdstiltakene. Et annet viktig hensyn er at den ordningen som velges fremmer administrativ produktivitet og samordning, så vel som evne til fornyelse og omstilling av virksomheten. Utfordringen består i å finne en rimelig balanse mellom ulike hensyn og verdier. Befolkningens tillit til de offentlige velferdsordningene vil være avhengig av at en slik balanse oppnås og opprettholdes.
På denne bakgrunn sendte Barne- og familiedepartementet 12. februar 2002 ut et høringsnotat der fire ulike alternative modeller for fremtidig organisering av fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet og familievernområdet ble drøftet. De modellene som ble drøftet var fortsatt fylkeskommunalt ansvar, samlet overføring av oppgavene til kommunene, samlet overføring av oppgavene til staten og deling av oppgavene mellom stat og kommune. De fire ulike modellene og høringsinstansenes syn på disse er nærmere omhandlet i kapittel 5.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Fylkesmennene
Fylkesnemndene for sosiale saker
Fylkeslegene
Helseregioner (5)
Sysselmannen på Svalbard
Riksrevisjonen
Datatilsynet
Statistisk sentralbyrå
Regjeringsadvokaten
Barne- og ungdomsforvaltningen
Barneombudet
UDI
Sivilombudsmannen
Likestillingsombudet
Forbrukerombudet
Sametinget
Statens råd for funksjonshemmede
Bispedømmerådene
Fylkeskommunene
Kommunene
Svalbard Samfunnsdrift AS
Oslo kommune etat for barn og familie
Nordhordaland interkomm. barnevakt
Kommunenes Sentralforbund
Barnevernets kompetansesentre
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
NOVA
Childwatch International - UiO
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Norges Teknisk naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Alta
Høgskolen i Stavanger
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Volda
Barnevernets utvikl.senter i Midt-Norge
Barnevernets utvikl.senter på Vestlandet
Barnevernets uvikl.senter i Nord-Norge
Norsk Psykologforening
Fellesorg. for barnevernped.,sos. og vernepl.
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Norges Juristforbund
Norsk Kommuneforbund
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk Lærerlag
Norsk Undervisningsforbund
LO
NHO
AF
Akademikerne
YS
Offentlige Familieverns organisasjon
Kirkens Familievern
Norsk Fosterhjemsforening
Barneverns inst. samarbeidsforum v/Toril Kveseth
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norges Kvinne- og Fam.forb.
Aleneforeldreforeningen
Foreningen 2 foreldre
Aksj.gr.for barns rett til samv. med foreldre & besteforeldre
Redd Barna
Redd Barnas Rettighetssenter
UNICEF-komiteen i Norge
Norges Røde Kors
Voksne for Barn
Landsforeningen for barnevern
Landsforeningen for Rettferd for taperne
Rettspolitisk forening
Barnevern Juridisk Forum
Juridisk Rådgivning for kvinner
Juss-Buss
Jussformidlingen
Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Barneverninstitusjoner
Familierådgivnings-/familievernkontorer
Høringsfristen var 5. april 2002.
Følgende høringsinstanser har avgitt høringsuttalelse:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Justisdepartementet
Sosialdepartementet
Helsedepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Statens ungdoms- og adopsjonskontor
Sosial- og helsedirektoratet
Datatilsynet
Utlendingsdirektoratet
Barneombudet
Sametinget
Sysselmannen på Svalbard
Statistisk sentralbyrå
Oslo og Akershus fylkesnemnd for sosiale saker
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fylkeslegen i Oslo
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag
Fylkeslegen i Aust-Agder
Fylkeslegen i Vestfold
Fylkeslegen i Hedmark
Fylkeslegen i Akershus
Nord-Norge HF, Universitetssykehuset
Helse Øst
Aust Agder fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Akershus fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Troms fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune.
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Finnmark fylkeskommune
Rygge kommune
Sørum kommune
Melhus kommune
Selbu kommune
Malvik kommune
Nord Odal kommune
Arendal kommune
Enebakk kommune
Time kommune
Verran kommune
Lier kommune
Re kommune
Skedsmo kommune
Bergen kommune
Nøtterøy kommune
Askvoll Fjaler og Hyllestad kommune
Nedre Eiker kommune
Sør-Odal kommune
Førde kommune
Meldal kommune
Grimstad kommune
Bærum kommune
Nes kommune
Stange kommune
Oslo kommune
Haugesund kommune
Tromsø kommune
Steinkjer kommune
Grue kommune
Alta kommune
Kongsvinger kommune
Sarpsborg kommune
Nesodden kommune
Ås kommune
Stavanger kommune
Fredrikstad kommune
Rennebu kommune
Ørsta kommune
Stjørdal kommune
Frogn kommune
Sandnes kommune
Fredrikstad kommune
Sandefjord kommune
Elverum kommune
Farsund kommune
Kristiansand kommune
Namdalseid kommune
Gol kommune
Drammen kommune
Meråker kommune
Hol kommune
Sørum kommune
Meland kommune
Notodden kommune
Oppegård kommune
Bardu kommune
Bokn kommune
Lindås kommune
Årdal kommune
Meland kommune
Fitjar kommune
Lindås kommune
Nordhordland interkommunale barnevernteam
Midt-Troms barnevernforum
Haugaland interkommunale barnevernsamarbeid
Midt-Troms regionråd
Sør Trøndelag familievernkontor
Romerike familevernkontor
Hamar - kirkens familekontor
Uranienborg kirkens familekontor
Stavanger - familievernkontoret
Follo - kirkens familiekontor
Hallingdal - kirkens familiekontor
Otta kirkens familierådgivning
Bjørgvin familierådgivningskontor
Grenland familiekontor
Biskopshavn kirkens familierådgivning
Offentlige famileievernkontorers organisasjon
Kirkens familievern
Agder bispedømme
Borg bispedømme
Nord-Hålogaland bispedømmeråd
Tunsberg bispedømmeråd
Den norske kirke - Møre bispedømmeråd
Sør Hålogaland bispedømmeråd
Kirkens sosialtjeneste
Kirkerådet
Kommunenes sentralforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Nasjonalt ressurssenter for misbrukte barn
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
Norges Juristforbund
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer
Norsk barnevernsamband
Kommunenes sentralforbund
Norges kvinne og familieforbund
Nord-Norge - barnevernets utviklingssenter -
Aksjonsgruppen barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre
YS
Norsk Helse og sosiallederlag
Utdanningsforbundet
Inst. For klinisk sexologi og terapi
Organisasjonen voksne for barn
Norsk fosterhjemsforening
Landsforeningen for barnevernsbarn
Sebbelows Stiftelse
Organisasjonen for foreldre og barn tilbak
Norsk Psykologforening
Stiftelsen Leon
Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for taperne
Sogn og Fjordane yrkesfaglige utvalg
Den norske Advokatforening
Samarbeidsforum for norsk kollektiv -
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Redd Barna
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Solhaugen miljøhjem og skole
Høgskolen i Agder
Universitetet i Bergen
Organisasjonen for private barneverntiltak -
Midt-Norge - barnevernets utviklingssenter -
Universitetet i Tromsø
Norsk Inst. For forskning om oppvekst, velferd og aldring
Folkepartiet