8 Endringer i opplæringsloven
8.1 Gjeldende rett
Etter gjeldende rett skal fylkeskommunen oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring for klienter i sosiale institusjoner som fylkeskommunen har ansvaret for å drive, jf. opplæringsloven § 13-2. Dette ansvaret omfatter de barneverninstitusjonene som nå foreslås overført til staten.
8.2 Høringsinstansenes syn
Opplæringstilbudet for beboere ved barneverninstitusjonene ble ikke omtalt i høringsnotatet, og få høringsinstanser har derfor uttalt seg om dette. Akershus fylkeskommune påpeker imidlertid at opplæring er en viktig del av det totaltilbudet som gis. Det uttales:
«Beboerne ved barneverninstitusjonene må gis et opplæringstilbud som er mest mulig likeverdig med det som gis andre elever. Dette innebærer at opplæringsansvaret må legges til et forvaltningsnivå som gir opplæring for andre elevgrupper, og som kan gi et variert, pedagogisk tilbud. Disse kravene mener vi best kan ivaretas ved at opplæringsansvaret legges til fylkeskommunen.»
8.3 Departementets vurdering
Barne- og familiedepartementet vil i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet foreslå å opprettholde fylkeskommunens opplæringsansvar for barn og unge i barneverninstitusjoner. Det foreslås derfor å endre opplæringsloven § 13-2 slik at den pålegger fylkeskommunen å oppfylle opplæringsrettighetene etter opplæringsloven etter statlig overtakelse i henhold til forslaget i denne proposisjonen.
Departementet viser i den forbindelse til Utdannings- og forskningsdepartementets forslag og begrunnelse i Ot. prp. nr. 30 (2001-2002), der det ble foreslått at fylkeskommunen fortsatt skulle ha opplæringsansvaret for pasientene i de medisinske institusjonene etter statlig overtakelse 1. januar 2002. Stortinget vedtok lovforslaget 22. mars 2002.
Hovedbegrunnelsen for at fylkeskommunen fortsatt bør ha opplæringsansvaret etter statlig overtakelse av barneverninstitusjonene er den samme som ved statlig overtakelse av de medisinske institusjonene. Fylkeskommunen har lang erfaring med å ha ansvaret for opplæring ved barneverninstitusjonene. Fylkeskommunen har også ansvaret for videregående opplæring generelt, og dermed fagkompetanse på området. Fylkeskommunalt opplæringsansvar vil dessuten trolig gi større sammenheng mellom det opplæringstilbudet som blir gitt før, under og etter institusjonsoppholdet.
Opplæringsansvaret ved barneverninstitusjonene bør også ses i sammenheng med opplæringsansvaret ved de medisinske institusjonene. Flere fylkeskommuner har bygget opp en egen kompetanseenhet for institusjonsundervisning, med ansvar for opplæring av klienter i både de medisinske og sosiale institusjonene. Ved behandlingen av Ot. prp. nr. 30 (2001-2002) pekte flertallet i komitéen på at samme forvaltningsnivå bør ha ansvaret for opplæringen både i sosiale og medisinske institusjoner, fordi en del pasienter er elever begge steder, jf. Innst. O. nr. 27 (2001-2002).
I Ot. prp. nr. 30 ble det foreslått en gjennomgang av opplæringsvirksomheten ved de medisinske institusjonene. Flertallet i komiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 27 (2001-2002). Departementet viser til dette, og finner det naturlig at en slik gjennomgang også omfatter opplæringsansvaret ved barneverninstitusjoner etter statlig overtakelse. En slik gjennomgang bør imidlertid ikke foretas før det har gått en viss tid etter at de medisinske institusjonene og barneverninstitusjonene er overført til staten, slik at man kan få et reelt inntrykk av hvordan fylkeskommunens opplæringsansvar fungerer etter statlig overtakelse.
Etter forslaget om endring av barnevernloven § 5-1 vil statlig regional barnevernmyndighet bli ansvarlig for etablering og drift av barneverninstitusjoner, mens fylkeskommunen etter forslaget om endring av opplæringsloven § 13-2 fortsatt blir ansvarlig for opplæring av beboerne ved institusjonene. Opplæringsansvaret skal både omfatte beboerne ved statens egne institusjoner, jf. § 5-1, og beboerne ved private og kommunale institusjoner som er godkjent etter § 5-8. De fleste beboere på barneverninstitusjon vil få opplæring i vanlig skole i institusjonens lokalmiljø. I noen tilfelle vil dette imidlertid ikke være mulig, slik at barnet må motta opplæring i institusjonens lokaler. For å sikre at det skal bli praktisk mulig å foreta opplæring i institusjonene i disse tilfellene, mener departementet at det bør fremgå av opplæringsloven § 13-2 at statlig regional barnevernmyndighet plikter å stille de nødvendige lokaler til disposisjon for opplæringen.
Forslaget om fylkeskommunalt ansvar for opplæringsvirksomheten i barneverninstitusjonene etter statlig overtakelse vil ikke medføre økte utgifter for det offentlige. Forslaget er en videreføring av det opplæringsansvaret fylkeskommunene har i dag, og vil derfor heller ikke ha nevneverdige administrative konsekvenser.
Departementet foreslår etter dette at opplæringsloven § 13-2 endres i samsvar med ovenstående.