Ot.prp. nr. 91 (2000-2001)

Om lov om endringer i markedsføringsloven

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for forslaget

2.1 Direktivet

Bakgrunnen for det foreliggende forslaget er Norges forpliktelse etter EØS-avtalen til å gjennomføre direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukerinteresser i norsk rett.

Direktivet nødvendiggjør endringer i norsk lovgivning for å sikre at visse institusjoner fra andre EØS-stater kan reise sak i Norge, med sikte på at det nedlegges forbud mot grenseoverskridende handlinger foretatt av norske næringsdrivende.

2.2 Utredning og høring

2.2.1 Utredning

Referansegruppe

Forbudsdirektivet berører regelverk som i Norge ligger under flere departementers ansvarsområder. I 1999 kontaktet Barne- og familiedepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Justisdepartementet med tanke på å opprette en referansegruppe der de instansene som berøres av direktivet var representert. Det ble avholdt ett møte og Barne- og familiedepartementet mottok skriftlige innspill fra deltakerne i gruppen. Barne- og familiedepartementets forslag til gjennomføringsmodell ble så forelagt disse institusjonene før det ble sendt på alminnelig høring.

Nordisk samarbeid

I 1998 besluttet Juridisk styringsgruppe under Nordisk ministerråds embedsmannsgruppe for forbrukerspørsmål å opprette en nordisk samarbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av forbudsdirektivet og å diskutere gjennomføringen av direktivet i de nordiske land. Det ble avholdt fire møter der representanter for de instanser som har ansvaret for gjennomføringen i Danmark, Finland, Sverige og Norge deltok.

2.2.2 Høring

Barne- og familiedepartementet sendte forslag til endringer i markedsføringsloven ut på høring 14. november 2000 med høringsfrist 12. januar 2001. Av informasjonshensyn ble høringsnotatet sendt et stort antall institusjoner og organisasjoner:

  • Annonsørforeningen

  • Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund

  • Bilimportørenes Landsforening

  • Dagligvareleverandørenes forening

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

  • De norske Bokklubbene AS

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske Bankforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske Reisebransjeforening

  • Departementene

  • EL & IT-forbundet

  • Elektronikk Importør Foreningen

  • Elektronikkforbundet

  • Energiforsyningens Fellesorganisasjon

  • Farmasiforbundet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertvistutvalget

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Hobby- og Leketøyhandlernes Forening

  • Håndverksbedriftenes landsforening

  • IKT-Norge

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Legemiddelparallellimportørforeningen

  • Markedsrådet

  • Norges Apotekerforening

  • Norges Automobilforbund

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Båtbransjeforbund

  • Norges Eksportråd

  • Norges Farmaceutiske forening

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kooperative Landsforening

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norges Markedsføringsforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Direkte Markedsføringsforening

  • Norsk Forbund for Lokal-TV

  • Norsk Rikskringkasting

  • Norske Avisers Landsforening

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Byggvareprodusenters Forening

  • Norske Elektroleverandørers Landsforening

  • Norske Inkassobyråers Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

  • Regjeringsadvokaten

  • Reklamebyråforeningen

  • Riksadvokaten

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for folkehelse

  • Statens institutt for forbruksforskning

  • Statens legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk)

  • Statens medieforvaltning

  • Statens næringsmiddeltilsyn

  • Stiftelsen eforum

  • Teknologibedriftenes Landsforening

  • TV Norge

  • TV2

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Av høringsinstansene som svarte, hadde disse ingen merknader:

  • EL & IT Forbundet

  • Fiskeridepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Legemiddelindustriforeningen

  • Miljøverndepartementet

  • Norges Rederiforbund

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Olje- og energidepartementet

  • Riksadvokaten

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for folkehelse

  • Statens legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk)

Følgende instanser hadde merknader til høringsnotatet:

  • Annonsørforeningen

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Den norske Advokatforening

  • Finansdepartementet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Finansnæringens Hovedorganisasjon

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landbruksdepartementet

  • Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet

  • Konkurransetilsynet

  • Kredittilsynet

  • Kulturdepartementet

  • Norges Automobil-Forbund

  • Norges Eksportråd

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets Servicekontor for Markedsrett

  • Regjeringsadvokaten

  • Reklamebyråforeningen

  • Samferdselsdepartementet

  • Statens næringsmiddeltilsyn

  • Stiftelsen eforum

  • Utenriksdepartementet

Departementet gjør nærmere rede for høringsinstansenes syn i de alminnelige merknadene i proposisjonen og i de spesielle merknadene til de enkelte paragrafene i kapittel 6.

Forslaget er utformet i nært samarbeid med Justisdepartementet, og deres synspunkter er innarbeidet i forslaget uten å være særskilt angitt som høringsuttalelser.

2.2.3 Gjennomføring i andre nordiske land

Danmark

«Lov om forbud til beskyttelse av forbrugernes interesser» ble vedtatt 20. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven gir domstolene kompetanse til å nedlegge forbud mot handlinger som strider mot forbrukerbeskyttelsesdirektivene. I Danmark blir også andre saker etter markedsføringsloven behandlet for de ordinære domstoler. Erhvervsministeren har kompetanse til å utpeke de danske myndigheter og organisasjoner som kan anlegge søksmål med påstand om forbud i andre medlemsstater. Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er opptatt på EU-kommisjonens liste kan anlegge søksmål i Danmark etter rettsplejelovens bestemmelser. I tillegg kan Erhvervsministeren bemyndige danske myndigheter til å føre saker på vegne av utenlandske myndigheter og organisasjoner.

Sverige

«Lag om talerätt för vissa utländska konsumentmyndigheter och konsumentorganisationer» ble vedtatt 7. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven gir som hovedregel Marknadsdomstolen kompetanse til å behandle sakene etter forbudsdirektivet. Utenlandske myndigheter eller organisasjoner som er med på EU-kommisjonens liste kan anlegge sak i Sverige. Det er ikke gitt bestemmelser om hvilke svenske organer eller organisasjoner som kan reise sak i andre EØS-stater.

Finland

«Lag om gränsöverskridande förbudsförfarande» ble vedtatt 21. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. I bestemmelsen som angir lovens virkeområde er det tatt inn en liste over hvilke direktiver som i henhold til forbudsdirektivet beskytter forbrukernes kollektive interesser. Det er i hovedsak Marknadsdomstolen som kan forby en næringsdrivende å fortsette virksomhet som strider mot de aktuelle direktivene. I tillegg kan den næringsdrivende pålegges å rette opp det lovstridige tiltaket.

Utenlandske organer eller organisasjoner som står på EU-kommisjonens liste kan reise sak. I tillegg kan Konsumentombudsmannen representere dem i saker for Marknadsdomstolen.

De offentlige organer som skal ha adgang til å reise sak i utlandet er listet opp. Bare hvis Konsumentombudsmannen ikke vil gå til sak på sitt område har en «finländsk registrerad förening med uppgift att bevaka konsumenternas intressen rätt att anhängiggöra ärendet.»

Til forsiden