5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til endringer i markedsføringsloven vil få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, særlig for Forbrukerombudet. Ombudet vil få ansvar for et nytt felt, og vil måtte opparbeide og vedlikeholde kompetanse på flere forvaltningsområder. Videre vil ombudet få flere saker til behandling. Behandlingen av disse sakene vil være ressurskrevende og vil antakelig kreve to årsverk. Dette er imidlertid totalt sett billigere løsning enn at ansvaret for reglene fordeles på flere ulike forvaltningsorganer, jf. diskusjonen under punkt 4.3.5.
For det offentlige vil forslaget antakelig innebære større kostnader enn en alternativ løsning der domstolene tildeles kompetansen til å legge ned forbud, jf. punkt 4.3.5. Føres saken for retten, må partene selv bekoste prosessen, derunder et rettsgebyr. Noe tilsvarende gebyr for forvaltningsmyndighetenes rettshåndhevelse kreves ikke. I henhold til dagens rettstilstand vil videre et forvaltningsvedtak kunne bringes inn for domstolene. Staten vil i slike saker risikere å måtte bære kostnadene forbundet med den rettslige overprøvingen, inklusive kostnader til prosessfullmektig. I den enkelte sak kan dette dreie seg om betydelige beløp.
Forslaget gir mulighet til å gi offentlige myndigheter og private organisasjoner adgang til å bringe visse saker inn for utenlandske myndigheter eller domstoler. Å føre saker i utlandet kan være både kostnads- og tidkrevende. Norske institusjoner besitter bare unntaksvis nok kunnskap om rettssystemer i andre land, og i tillegg vil manglende språkkunnskaper gjøre det nødvendig å kjøpe utenlandsk kompetanse i forbindelse med en sak. Det er imidlertid umulig å anslå kostnader forbundet med å føre en sak i utlandet, og også i hvor stor grad muligheten vil bli brukt. I denne sammenheng kan det nevnes at man i den europeiske delen av International Marketing Supervision Network (IMSN Europe) som Forbrukerombudet er med i, vil se nærmere på muligheten for et system for gjensidig representasjon. Dette kan for eksempel legges opp slik at den danske Forbrukerombudsmannen fører en sak på vegne av det norske Forbrukerombudet. Departementet kjenner ikke til om det foreligger lignende samarbeid mellom tilsynsorganer på andre felt som er relevante etter forbudsdirektivet.
Forslaget til endringer i markedsføringsloven ventes ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning for private.