1 Proposisjonens hovedinnhold
Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om ny lov om e-pengeforetak. Forslaget omfatter adgangen til å starte og utøve virksomhet som består i å utstede elektroniske penger (e-penger) og tilsynet med foretak som driver slik virksomhet (e-pengeforetak). Forslaget vil gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2000/46/EF om adgangen til å starte og utøve virksomhet som e-pengeinstitusjon og tilsyn med slik virksomhet (e-pengedirektivet).
Elektroniske penger er forhåndsbetalt kjøpekraft, i form av en lagret pengeverdi på en elektronisk innretning. Hensikten med elektroniske penger er å tilby et kostnadseffektivt alternativ til tradisjonelle betalingsmåter som bruk av kontokort og kontanter. Elektroniske penger tar primært sikte på å erstatte småbetalinger med kontanter. Pengeverdien lagres på en elektronisk innretning. Dette kan være for eksempel et kort eller en pc. Pengeverdien lagres direkte på den elektroniske innretningen, og ikke på en konto. Dette betyr at det ikke er behov for en sentral oppgjørsenhet som ved bruk av kontobaserte kort. Administrasjonskostnadene vil derfor reduseres i forhold til bruk av slike kort. Videre vil ikke innbetalinger til e-penger være rentebærende. E-penger er altså kontanter i elektronisk form. Dette tilsier at de lagrede verdiene ikke vil representere større beløp.
Bruk av e-penger vil involvere tre parter: utsteder (av e-penger), bruker og brukersted. Bruker betaler inn en pengeverdi til utsteder. Utsteder lagrer denne pengeverdien på den elektroniske innretningen. Brukeren vil ha anledning til å benytte den elektroniske innretningen som betalingsmiddel hos de brukerstedene som aksepterer de aktuelle e-penger som betalingsmiddel. E-penger er ikke et tvungent betalingsmiddel, og det vil derfor være opp til hvert enkelt brukersted om de vil akseptere brukers e-penger som betalingsmiddel for varer og tjenester. Brukerstedene får oppgjør for de mottatte e-pengene hos utsteder. Videre er det slik at det kan variere fra brukersted til brukersted hva slags e-penger de aksepterer.
Bruker skal ha rett til å innløse ubrukte e-penger hos utsteder. Innløsning skal skje til pålydende verdi. Innløsningsretten innebærer ikke at e-penger skal anses som innskudd.
Lovforslaget regulerer virksomhet og tilsyn med slik virksomhet. E-pengeforetak er foretak som har tillatelse til å drive virksomhet som består i å utstede elektroniske penger. Lovforslaget skal ikke gjelde banker og andre kredittinstitusjoner, selv om disse også kan drive virksomhet som består i å utstede elektroniske penger. Dette følger av e-pengedirektivet. Banker og andre kredittinstitusjoner er underlagt finansieringsvirksomhetsloven. Finansieringsvirksomhetsloven gjennomfører reglene i bankdirektivet, som bl.a. regulerer adgangen til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon og pålegger myndighetene å føre tilsyn med kredittinstitusjoner. Banker og andre kredittinstitusjoners virksomhet er dermed allerede underlagt regulering og tilsyn, og anvendelse av lov om e-pengeforetak på banker og andre kredittinstitusjoner ville medført en dobbeltregulering.
Med dette lovforslaget vil Norge oppfylle EØS-reglene som svarer til direktiv 2000/46/EF om adgangen til å starte og utøve virksomhet som e-pengeinstitusjon og tilsyn med slik virksomhet (e-pengedirektivet). E-pengedirektivet bygger på direktiv 2000/28/EF som endrer definisjonen av «kredittinstitusjon» i direktivet 2000/12/EF (bankdirektivet). Som en følge av dette får flere av bankdirektivets regler anvendelse på e-pengeinstitusjoner. Lovforslaget gjennomfører Norges EØS-forpliktelser også på disse direktivenes områder.
Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering for virksomhet som består i utstedelse av elektroniske penger, men virksomheten vil etter omstendighetene kunne omfattes av annen lovgivning.
I proposisjonens kapittel 4 behandles lovens virkeområde og forholdet til andre lovregler. Lovforslaget inneholder en definisjon av e-penger og e-pengeforetak, slik at foretak som faller inn under definisjonen, omfattes av lovforslaget. Det er i lovforslaget tatt inn en unntaksbestemmelse for foretak som driver begrenset virksomhet. Når det gjelder forholdet til andre lovregler, er det i lovforslaget tatt med forslag til både tekniske presiseringer og materielle endringer i andre lover.
I kapittel 5 behandles oppstart og avvikling av e-pengeforetak. Det foreslås at e-pengeforetak må organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Videre foreslås det et krav om tillatelse fra departementet for å kunne drive virksomhet som e-pengeforetak. Lovforslaget inneholder også regler om tilbakekall av tillatelse i nærmere bestemte tilfeller. Det foreslås å gjennomføre EØS-reglene om gjensidig anerkjennelse av utenlandske utstedere av e-penger som har tillatelse fra en annen EØS-stat. Det foreslås også at foretak hjemmehørende utenfor EØS, skal ha adgang til etter nærmere regler å starte og drive virksomhet gjennom filial eller datterselskap i Norge. Datterselskap må ha tillatelse etter de alminnelige regler. I lovforslaget er det regler om konsesjonsplikt for erverv av e-pengeforetak. Ved avvikling er det i visse tilfeller foreslått meldeplikt og krav om godkjenning av avviklingen fra Kredittilsynet.
I kapittel 6 behandles virksomhetsregler for e-pengeforetak. Det foreslås å gjennomføre e-pengedirektivets krav til startkapital og løpende ansvarlig kapital. Videre inneholder lovforslaget regler om virksomhetsbegrensning for e-pengeforetak og regler for plassering av e-pengeforetaks midler. Det foreslås at e-pengeforetak skal være underlagt tilsyn. Dersom e-pengeforetak er unntatt fra deler av eller hele loven, pålegges foretaket en rapporteringsplikt overfor Kredittilsynet. Videre inneholder lovforslaget en bestemmelse om at e-pengeforetak skal være gjenstand for en sunn og forsvarlig drift. Det foreslås en bestemmelse om taushetsplikt for tillits- og tjenestemenn i e-pengeforetak. For å sikre at e-penger gir tilstrekkelig tillit, foreslås det at bruker har rett til å innløse e-pengene mot kontanter eller ved vanlig overføring til konto. Lovforslaget inneholder videre bestemmelse om at norske e-pengeforetak som vil starte virksomhet i utlandet, må melde fra til Kredittilsynet.
I kapittel 7 behandles straff. Det foreslås at forsettelig eller uaktsom overtredelse av lovens pliktbestemmelser skal straffes med bøter.