2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 EØS-regler - direktiver om elektroniske penger
EØS-komiteen vedtok 31. januar 2001 å endre EØS-avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester, til også å omfatte europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/46/EF av 18. september 2000 om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet som utsteder av elektroniske penger og om tilsyn med slik virksomhet (heretter kalt e-pengedirektivet), og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/28/EF av 18. september 2000 om endring av direktiv 2000/12/EF om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (heretter kalt hhv. direktiv 2000/28/EF og bankdirektivet).
Beslutningene i EØS-komiteen ble forelagt Stortinget for godkjenning i St.prp. nr. 85 (2000-2001). Stortinget samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger i samsvar med finanskomiteens innstilling i Innst.S. nr. 323 (2000-2001). Fristen for å gjennomføre direktivet i norsk rett var 27. april 2002.
Formålet med de to direktivene er å samordne og harmonisere medlemslandenes lover og andre bestemmelser om adgangen til å starte og utøve virksomhet som utsteder av elektroniske penger og tilsyn med slik virksomhet. Slike bestemmelser i medlemslandene skal være grunnlaget for gjensidig anerkjennelse av tillatelser for og tilsyn med utstedere av elektroniske penger innen hele EU. Gjennom EØS-avtalen er dette utvidet til hele EØS-området. Dette gjør det mulig å gi en felles tillatelse som er anerkjent i hele EØS-området. Direktivbestemmelsene er utformet for å sikre at brukerne av elektroniske penger kan ha tillit til e-pengenes kjøpekraft og at prinsippet om hjemlandstilsyn kan få anvendelse.
Direktivet angir at bortsett fra de tilfeller der det er uttrykkelig fastsatt, skal referanser til begrepet «kredittinstitusjon» omfatte utstedere av elektroniske penger bare når referansen er å finne i hvitvaskingsdirektivet (91/308/EØF) og i bankdirektivet (2000/12/EF) unntatt del V kapittel 2. Bankdirektivets kapitalkrav gjelder ikke for utstedere av elektroniske penger, da disse pålegges en lavere startkapital (1 million euro). Det er videre gitt egne krav til soliditet, angitt som en prosentandel av utstedte e-penger, herunder til egenkapitalandel. Det er også fastsatt i direktivet at prinsippet om gjensidig anerkjennelse i bankdirektivet ikke skal gjelde for utstedere av elektroniske penger utover virksomheten med å utstede e-penger.
2.2 Høringsutkast utarbeidet av Kredittilsynet
Finansdepartementet ba i brev av 13. juni 2001 Kredittilsynet vurdere nødvendige lovendringer som følge av en innlemmelse av direktivene i norsk rett, samt utarbeide utkast til nødvendige lovendringer. Kredittilsynet oversendte høringsutkast med forslag til lovtekst til lov om utstedere av e-penger til Finansdepartementet i brev av 29. november 2001.
2.3 Høringsuttalelser
Kredittilsynets høringsutkast ble sendt på alminnelig høring ved Finansdepartementets brev av 13. desember 2001. I ettertid ble enkelte foretak som driver virksomhet som vil kunne berøres av forslaget satt opp på høringslisten. Høringsfristen ble satt til 15. februar 2002. Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringsutkastet:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (v/Konkurransetilsynet)
Den norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
ErgoExchange AS
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerrådet
Institutt for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo
Justisdepartementet
Kredittilsynet
NetCom GSM AS
Norges Bank
Nærings- og handelsdepartementet
Sparebankforeningen
Telenor
Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har avgitt felles høringsuttalelse. Høringsuttalelse fra Institutt for rettsinformatikk er utarbeidet av Peter Lenda, som er forsker ved instituttet. Departementet legger til grunn at høringsuttalelsen er avgitt på vegne av instituttet, og vil i det følgende referere til denne høringsuttalelsen som avgitt fra Institutt for rettsinformatikk. ErgoExchange AS er et datterselskap av ErgoGroup AS. Posten SDS AS gjennomførte i 2001 en fisjon og skiftet samtidig navn til ErgoGroup AS.
Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til høringsutkastet
Barne- og familiedepartementet
Finansieringsselskapenes Forening
Fiskeridepartementet
Forbrukerombudet
Forsvarsdepartementet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Landsforeningen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Riksadvokaten
Samferdselsdepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forbrukerombudet
Utenriksdepartementet