1 Proposisjonens hovedinnhold
Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om ny lov om betalingssystemer m.v. Forslaget omfatter systemer for avregning, oppgjør og overføringer av penger mellom banker (interbanksystemer). Med interbanksystemer menes de systemer som er organisert mellom bankene for å gjennomføre betalingsoppdrag mellom kunder som har konti i ulike banker. Videre omfatter forslaget systemer for betalingstjenester som banker og finansieringsforetak tilbyr kundene når overføringene bygger på kundenes bruk av betalingskort, tallkoder eller annen selvstendig brukerlegitimasjon. Forslaget omfatter også regler om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler i interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer.
Grunnlaget for departementets behandling av lovforslaget er Banklovkommisjonens utredning nr. 3 «Betalingssystemer m.v.». Utredningen er trykket som NOU 1996:24. Med dette lovforslaget vil Norge også oppfylle EØS-reglene som svarer til Rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (oppgjørsdirektivet).
Begrepet «betalingssystemer» brukes i denne proposisjonen som fellesbetegnelse for interbanksystemer og systemer for betalingstjenester. Denne begrepsbruken er også benyttet av Banklovkommisjonen.
Det finnes i dag ingen særskilt lovregulering av betalingssystemene i Norge. Betalingssystemene reguleres hovedsakelig av avtaler mellom deltakerne i betalingssystemene. De to bankforeningene (Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge) har hatt en sentral stilling både ved utviklingen av dagens betalingssystemer og ved etableringen av avtaleverket for systemene.
Dagens avtalebaserte systemer har i all hovedsak fungert tilfredsstillende, og avtalene mellom deltakerne i systemene vil fortsatt være helt nødvendige og sentrale i oppbyggingen og driften av betalingssystemene. Forslaget til lovgivning på området innebærer således ikke at lovgivningen er ment å erstatte dagens selvregulering. Den foreslåtte lovgivning skal være et supplement til dagens avtalebaserte systemer.
Betalingssystemer utgjør et komplisert og sammensatt område hvor utviklingen skjer raskt. Det er i de senere år blitt en økende oppmerksomhet om risiki i betalingssystemene, særlig med hensyn til avregning og oppgjør i interbanksystemene. Interbanksystemene utgjør en viktig del av det finansielle system og det er derfor av samfunnsmessig betydning at systemene fungerer tilfredsstillende. Det er særlig viktig at likviditets- eller soliditetsproblemer i enkeltinstitusjoner i systemet ikke forplanter seg videre til andre aktører eller til finansmarkedet generelt.
For systemer for betalingstjenester er det sentralt at systemene innrettes og drives slik at hensynet til sikker og effektiv betalingsoverføring og rasjonell og samordnet utførelse av betalingstjenester sikres.
I kapittel 4 behandles interbanksystemer. I lovforslaget foreslås konsesjonsplikt for etablering og drift av interbanksystemer. Det foreslås at konsesjonsmyndigheten legges til Norges Bank. Norges Bank skal kunne fastsette nærmere krav til virksomheten. Det foreslås nærmere regler om hva søknaden om konsesjon skal inneholde. Søknaden skal blant annet være vedlagt avtaleverket for interbanksystemet, som skal angi hvilke rettigheter og plikter deltakerne skal ha overfor hverandre. Endring av eierforhold m.v. skal meldes til Norges Bank. Det foreslås at Norges Bank kan gi pålegg om retting dersom virksomheten ikke drives i samsvar med regelverket. Norges Bank skal også ha adgang til å kreve at det utpekes ny ansvarlig operatør for virksomheten.
I kapittel 5 behandles systemer for betalingstjenester. Lovforslaget foreslås å omfatte etablering og drift av systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti i banker og finansieringsforetak når overføringene bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets. Det foreslås at det skal gis melding til Kredittilsynet om etablering og drift av slike systemer. Meldingen skal bl.a. opplyse om avtalene mellom de deltakende institusjonene om overføring eller uttak av betalingsmidler.
I kapittel 6 behandles reglene om rettsvern og sikkerhet for avregnings- og oppgjørsavtaler. Forslaget innebærer bl.a. en utvidelse av motregningsadgangen for enkelte avregnings- og oppgjørsavtaler. Lovforslaget medfører at oppgjør i interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer vil kunne gjennomføres selv om en deltaker i systemet kommer under insolvensbehandling. Reglene bygger på bestemmelser som følger av Rdir. 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (oppgjørsdirektivet). Direktivet er med forbehold om Stortingets samtykke tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 30. april 1999.
I kapittel 7 behandles forslag til enkelte endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven). Departementet foreslår lovregler som åpner for at Norges Bank kan eie foretak for produksjon av sedler og mynter og annen forretningsmessig virksomhet. Departementet har ikke med dette tatt stilling til om virksomhet i Norges Bank skal skilles ut i egne foretak. Departementet foreslår videre en presisering i sentralbankloven for å gjøre det klart at loven ikke er til hinder for at Norges Bank bruker gjenkjøpsavtaler i sine markedsoperasjoner også med andre enn banker. Endelig foreslår departementet en lovregel som åpner for at Norges Bank kan delta i arbeidsgiversammenslutninger som innenfor sammenslutningens område kan treffe beslutninger som er bindende for banken.
I kapittel 8 behandles forslag om opphevelse av lov om midlertidig tillegg til finansieringsvirksomhetsloven (tilleggsloven). Dessuten behandles visse tekniske endringer i enkelte andre lover.