9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Samfunnsøkonomiske forhold

Banklovkommisjonen har i sin utredning NOU 1996:24 på s. 64 en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens lovforslag. Det vises der blant annet til at de eksisterende betalingssystemer i all hovedsak er basert på selvregulering, og at forslaget til lovregulering representerer et viktig supplement til denne. Lovforslaget vil videre være et viktig bidrag for sikre og effektive betalingskanaler. Departementet slutter seg til denne vurderingen.

Forholdet til det offentlige

Lovforslaget innebærer at Norges Bank og Kredittilsynet får økte konsesjons- og tilsynsoppgaver. Norges Bank skal etter lovforslaget gis myndighet til å gi konsesjon til interbanksystemer, og gis også tilsynsoppgaver på dette området. Norges Bank gis også ansvaret for å melde norske systemer til EFTAs overvåkingsorgan. Kredittilsynet skal etter lovforslaget ta imot meldinger om systemer for betalingstjenester og gi pålegg dersom systemene ikke blir innrettet eller drevet i samsvar med regelverket. Kredittilsynet gis også myndighet til å godkjenne verdipapiroppgjørssystemer. Både Norges Bank og Kredittilsynet gis også myndighet til å fastsette regelverk på nærmere angitte områder.

Departementet viser til Banklovkommisjonens vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens lovforslag i NOU 1996:24 på s. 64. Banklovkommisjonen viser til at søknader om interbanksystemer vil dreie seg om et meget begrenset antall saker. Det vises videre til at Norges Bank allerede i dag utfører en rekke oppgaver på området for interbanksystemer. Kommisjonen antar at Norges Bank har tilstrekkelige ressurser til å påta seg tilsynsansvaret mv., men at det kan være behov for en viss intern omfordeling av ressursene for å styrke kompetansen på dette området. På bakgrunn av at Norges Bank etter departementets forslag er tillagt mer omfattende oppgaver enn i Banklovkommisjonens forslag, antar departementet at lovforslaget vil medføre noe økt ressursbruk fra Norges Banks side.

Når det gjelder Kredittilsynet, vurderer Banklovkommisjonen det slik at den raske utviklingen på området for betalingssystemer vil kunne gi Kredittilsynet noe økt arbeidsmengde i fremtiden. Kredittilsynets oppgaver i forhold til systemer for betalingstjenester er etter lovforslaget redusert i forhold til Banklovkommisjonens forslag. På den annen side er Kredittilsynet foreslått tillagt nye oppgaver i forhold til verdipapiroppgjørssystemene. Selv om dette i likhet med interbanksystemene må antas å utgjøre et begrenset antall saker, antar departementet at lovforslaget vil kunne medføre noe økt ressursbruk i Kredittilsynet.

Forholdet til private

Banklovkommisjonen har i NOU 1996:24 på s. 64 også en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvenser i forholdet til private. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det både for deltakerne i interbanksystemene og i systemene for betalingstjenester vil være slik at merarbeid knyttet til konsesjon eller meldeplikt, vil bli oppveid av de fordeler som lovreguleringen gir deltakerne i form av redusert risiko. Som påpekt av Banklovkommisjonen, vil dette også være til fordel for brukerne av systemet.