2 Bakgrunn for lovforslaget
I brev til Finansdepartementet av 22. mars 2001 viste Kredittilsynet til at eiendomsmeglingsloven ble vedtatt 16. juni 1989 og trådte i kraft 1. april 1990. Etter vedtagelsen i 1989 er loven endret ved ulike anledninger. Etter Kredittilsynets oppfatning har tiden vist at det nå er behov for ytterligere endringer.
Kredittilsynet foreslo ut fra dette følgende endringer i loven:
Det inntas en bestemmelse om egnethet for eiere av eiendomsmeglingsforetak.
Kredittilsynet gis hjemmel til å gi forskrift om innholdet av faglig leders plikter og ansvar.
Bestemmelsen som gir Kredittilsynet hjemmel til å føre tilsyn med foretak som er fratatt retten til å drive eiendomsmegling endres slik at det kan føres tilsyn med alle som har hatt rett til å drive eiendomsmegling.
Det foretas endring/presisering av reglene om plikt for foretaket og de ansatte til å gi opplysninger til Kredittilsynet. Reglene må utformes slik at det ikke kan være tvil om at det omfattes av straffeansvar å bevisst gi uriktige opplysninger.
Forbudet mot annen næringsvirksomhet i § 2-6 annet ledd utvides til å omfatte alle ansatte i eiendomsmeglingsforetak.
Det gis hjemmel til å gi forskrift om innsynsrett i budrunder.
I tillegg til disse forslagene har Kredittilsynet i brev til Finansdepartementet av 27. november 2000 og 12. mars 2001 foreslått en endring i eiendomsmeglingsloven slik at denne, i motsetning til etter gjeldende rett, ikke skal gjelde for eiendommer eller tidsparter med beliggenhet utenfor Norge. Unntak fra dette skal ifølge Kredittilsynets forslag kunne fastsettes av Kongen i forskrift. Kredittilsynet legger til grunn at personer eller foretak med rett til å drive virksomhet som omfattes av eiendomsmeglingsloven, i tillegg til slik virksomhet, skal kunne drive virksomhet knyttet til eiendommer i utlandet (det vil si virksomhet som etter det ovenfornevnte forslaget skal tas ut av eiendomsmeglingsloven). På denne bakgrunn foreslår tilsynet at departementet i forskrift skal kunne gi nærmere regler for virksomhet knyttet til omsetning av eiendommer utenfor Norge som drives av personer eller foretak med rett til å drive eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 1-2. I slike bestemmelser skal det etter Kredittilsynets forslag blant annet kunne fastsettes at bestemmelser i eiendomsmeglingsloven helt eller delvis skal få anvendelse på slik virksomhet. Også bestemmelser om opplysningsplikt, blant annet om hva tjenesten går ut på, herunder at tjenesten vil være forskjellig fra andre eiendomsmeglingstjenester og om hvilke regler i eiendomsmeglingsloven som kommer til anvendelse, trekkes frem av Kredittilsynet som eksempel på hvilke bestemmelser som kan fastsettes i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen.
Forbrukerrådet har i brev til Finansdepartementet av 7. november 2001 foreslått en endring i eiendomsmeglingsloven for å sikre at alle forbrukere gis adgang til en utenrettslig og gratis tvisteløsning når det oppstår tvister med den som har meglet eiendommen. Forbrukerrådet uttaler at rådet «ønsker således at det skal stilles krav til at alle som megler fast eiendom til forbrukere må være tilknyttet en utenrettslig klagenemnd. Klagenemnda må være godkjent av myndighetene og det må stilles krav til at nemnda er sammensatt av en nøytral formann samt med lik representasjon fra bransjesiden og fra forbrukersiden.» Med hensyn til den nærmere utformingen av lovbestemmelser om dette viser Forbrukerrådet til en endring som er foreslått i lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) vedrørende tvisteløsningsorgan for foretak med inkassobevilling. Forslaget til endring i inkassoloven på dette punkt har vært på høring og er til behandling i Justisdepartementet.
Forslagene fra Kredittilsynet og Forbrukerrådet ble sendt på høring ved departementets brev av 19. november 2001. Forslagene følger som utrykte vedlegg. Høringsfristen ble satt til 15. januar 2002.
Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Notar AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
OBOS
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
ØKOKRIM
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringsforslaget:
Barne- og familiedepartementet
Den norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Notar AS ved Codex Advokat AS
Nærings- og handelsdepartementet
Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Bedriftsforbundet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Fiskeridepartementet
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Konkurransetilsynet
Landbruksdepartementet
Norges Bank
Skattedirektoratet
Sosial- og helsedepartementet
Statistisk Sentralbyrå
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høringsuttalelsene følger som utrykte vedlegg. Blant annet på bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser anser departementet at en del av de forslag som er fremmet av Kredittilsynet og Forbrukerrådet, og som ble sendt på høring ved departementets brev av 19. november 2001, bør utredes nærmere før en fremmer eventuelle forslag til endring i eiendomsmeglingsloven på disse punktene. Dette gjelder forslaget om utvidelse av forbudet mot annen næringsvirksomhet, forslaget om at megling av fast eiendom og tidsparter med beliggenhet i utlandet skal tas ut av eiendomsmeglingsloven, samt forslaget vedrørende et tvisteløsningsorgan for eiendomsmeglingstjenester. Kredittilsynet har i brev til Finansdepartementet av 22. april 2002 påpekt at utviklingen i eiendomsmeglingsbransjen, både på det forbrukerpolitiske området, det profesjonelle næringseiendomsmarkedet, samt når det gjelder innføringen av nye lover og offentligrettslige påbud som har betydning for eiendomsmeglernes virksomhet, aktualiserer spørsmålet om loven også bør gjennomgås grundig på andre områder. Etter Kredittilsynets oppfatning kan det også være aktuelt ved en eventuell lovrevisjon å vurdere den gjeldende tilsynsordningen. Departementet vil blant annet på denne bakgrunn vurdere å nedsette et lovutvalg med sikte på en mer generell revisjon av eiendomsmeglingsloven. De spørsmål som er nevnt ovenfor vil i tilfelle kunne vurderes av et slikt utvalg.