1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven), som skal erstatte lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker. Proposisjonen inneholder også forslag til enkelte andre endringer i lovgivningen om industrielt rettsvern. Til grunn for de fleste av forslagene i proposisjonen ligger utredningen Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II. Utredningen er publisert som NOU 2001: 8.

Forslaget til ny varemerkelov gjelder rettslig beskyttelse av tegn som angir den kommersielle opprinnelsen til varer eller tjenester. Vern for varemerke kan oppnås ved registrering etter søknad til Patentstyret, eller ved at varemerket tas i bruk og innarbeides. Beskyttelsen gir merkehaveren rett til å forby andre å bruke tegn som kan forveksles med varemerket i næringsvirksomhet.

Varemerkeretten er en kjennetegnsrett. Andre kjennetegnsrettigheter er rett til personnavn, foretaksnavn og geografiske betegnelser. Personnavn og foretaksnavn kan i dag registreres og innarbeides som varemerker på i utgangspunktet samme vilkår som andre tegn.

Lovforslaget i proposisjonen vil innebære en generell teknisk revisjon og modernisering av varemerkelovgivningen. Departementet har søkt å oppnå lovteknisk samsvar med designloven (lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design) på de punkter der dette har vært mulig. Videre innebærer lovforslaget en mer detaljert tilpasning av norske lovbestemmelser til blant annet EØS-avtalen vedlegg XVII nr. 4 (direktiv 89/104/EØF) om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker. I tillegg foreslås enkelte mindre justeringer. Samlet vil disse endringene gjøre regelverket lettere tilgjengelig for brukerne. Endringene som foreslås, vil også medføre at norsk rett vil oppfylle alle kravene etter Singapore Treaty on the Law of Trademarks 27. mars 2006, slik at Norge kan tiltre denne traktaten. Lovforslaget vil imidlertid i hovedsak ikke medføre vesentlige materielle endringer sammenlignet med gjeldende rett.

Enkelte hovedspørsmål som drøftes i proposisjonen, er om Patentstyret fortsatt av eget tiltak skal undersøke om varemerkesøknader kolliderer med eldre kjennetegnsrettigheter (kapittel 4). Etter forslaget foreslås dagens ordning der Patentstyret av eget tiltak undersøker om det foreligger eldre kolliderende rettigheter i hovedsak videreført. Det foreslås videre at EØS-regional konsumpsjon av varemerkerettigheter (kapittel 5) lovfestes, og at det innføres en ordning med administrativ overprøving av varemerkers gyldighet hos Patentstyret. Lovfesting av EØS-regional konsumpsjon avklarer en usikkerhet som har hersket, og gjør det klart at det gjelder samme konsumpsjonsregler i Norge som ellers i EØS-området. Ordningen med administrativ overprøving er et alternativ til domstolsbehandling og vil gjøre det enklere og billigere å få prøvet gyldigheten av registrerte varemerker

I kapittel 7 drøftes spørsmål knyttet til bruk av kjennetegn på Internett, mens det i kapittel 8 og 9 gjøres rede for forslag i Varemerkeutredningen II som allerede er fulgt opp med lovendringer. Det foreslås i tillegg i kapittel 9 en viss harmonisering av reglene om beskyttelse av varemerker og såkalte sekundære forretningskjennetegn.

I kapittel 10 foreslås endringer i reglene som krever at søkere og rettighetshavere innenfor industrielt rettsvern som er bosatt i utlandet, må ha en fullmektig med bopel eller sete i Norge. Fullmektigplikten foreslås erstattet med en regel om at meldinger mv. skal sendes til den adressen søkeren eller rettighetshaveren senest har registrert hos Patentstyret. I kapittel 11 omhandles enkelte andre spørsmål. I proposisjonen kapittel 12 foreslås enkelte mindre endringer i patentloven og designloven.

Lovforslaget i proposisjonen vil ikke medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser. Økonomiske og administrative konsekvenser er omtalt i kapittel 13.