1 Innledning

I denne lovproposisjonen legger Regjeringen fram et forslag til innretning av et elsertifikatmarked som skal kunne kobles sammen med det svenske elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012. Målet er at det felles elsertifikatmarkedet skal gi 26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder i Norge og Sverige i 2020. Det tas sikte på at det felles systemet skal vare fra 2012 til 2036 og vil legge viktige føringer for energipolitikken i Norge i denne perioden.

Et elsertifikatmarked er et konstruert marked i den forstand at etterspørselen etter elsertifikater blir skapt på grunnlag av en lovbestemt plikt til å kjøpe elsertifikater. Det vil bli etterspurt elsertifikater som representerer 26,4 TWh produksjon i 2020. Det vil i loven bli bestemt hvem som skal få tildelt elsertifikater. Det vil danne seg en pris på elsertifikater, og investorene får inntekt både fra salg av elsertifikater og elektrisitet.

I lovforslaget er det lagt inn en rekke reguleringer som er nødvendige for å få markedet til å fungere. Forslaget er godt harmonisert med det svenske markedet som har fungert siden 2003. Det er lagt opp til at anlegg må settes i drift innen utgangen av 2020 for å bli godkjent for tildeling av elsertifikater. Anleggene tildeles elsertifikater i 15 år, og det siste anlegget som godkjennes vil gå ut av elsertifikatmarkedet først ved utgangen av 2035. Etter lovforslaget kan elsertifikatmarkedet avvikles etter det.

Elsertifikatmarkedet er en langsiktig satsing som krever stabile rammer i mange år framover, og lovforslaget er preget av det. Det er høye kostnader knyttet til investeringer i fornybar energiproduksjon og dette må dekkes inn over driften gjennom mange år. Investorene må selv lage seg langsiktige forventninger om pris på elektrisitet og elsertifikater som grunnlag for sine investeringsbeslutninger.

Et felles elsertifikatmarked vil binde landene sammen i et langsiktig og tett samarbeid. I tillegg til denne lovproposisjonen vil det senere bli lagt fram en proposisjon om innhenting av Stortingets samtykke til en bindende avtale mellom Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater.

Samarbeidet med Sverige vil forutsette at Norge gjennomfører direktiv 2009/28/EC (fornybardirektivet). Etter dette direktivet skal landene ha bindende mål for hvor stor del av energiforbruket som skal dekkes opp med fornybar energi i 2020. Direktivet åpner for å benytte samarbeidsmekanismer slik at et land kan finansiere utbygging i andre land for å nå fornybarandelen. Det felles elsertifikatmarkedet er et eksempel på en slik samarbeidsmekanisme, men den kan bare benyttes mellom land som har forpliktet seg etter fornybardirektivet. Lovforslaget her fastsetter elsertifikatkvoter som bygger opp mot at norske forbrukere skal etterspørre 13,2 TWh elsertifikater i 2020. Dette vil Norge kunne rapportere til EU som et element i regnestykket som redegjør for fornybarandelen.

Fram til nå har det blitt gitt investeringsstøtte til vindkraft i Norge. Ordningen har vært forvaltet av Enova SF siden 2002. Denne ordningen blir avviklet, og dette påvirker Enovas virkeområde. I denne proposisjonen redegjøres det for status for Enovas arbeid og det trekkes opp perspektiver for utviklingen framover.