8 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget

8.1 Konsekvenser for myndighetene

Lovforslaget innebærer en del nye forvaltningsoppgaver. Hovedtyngden av disse vil falle på NVE.

De nye forvaltningsoppgavene innebærer godkjenning av anlegg, kontroll med hvorvidt elsertifikatplikten oppfylles, ileggelse av overtredelsesgebyr og generell kontroll med elsertifikatordningen. NVE beregnet i 2004 at det er behov for ca. to årsverk til godkjenning av anlegg, samt omtrent 4-6 årsverk til kontroll av hvorvidt elsertifikatplikten er oppfylt. Departementet legger fortsatt disse beregningene til grunn. Det er lagt opp til å gebyrfinansiere godkjenninger av anlegg.

Det vil være behov for om lag 2-3 årsverk til drift av elsertifikatregisteret. Drift av elsertifikatregisteret forutsettes dekket gjennom gebyrer.

Elsertifikatordningen kan medføre flere konsesjonssøknader og dermed økte kostnader forbundet med ressursbruken knyttet til behandling. Det er ikke gjort noen vurdering av dette.

Noe avhengig av hvor mye produksjon som kommer på norsk side, og hva som skjer med elprisen, vil innføringen av et elsertifikatsystem i Norge medføre endringer i statens provenyinntekter på ulike vis. Staten vil få økte inntekter via avgift ved manglende annullering av elsertifikatene. I tillegg vil elsertifikatene kunne gi endringer i alminnelig inntekt både for elsertifikatberettigede og sluttbrukere. Finansdepartementet har i statsbudsjettet for 2011 foreslått at inntekt fra utstedte elsertifikater skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt for vannkraftverk. Det at inntekter fra elsertifikater foreslås tatt inn i grunnrenteinntekten vil ikke berøre kraftverk under 5 500 kVA.

8.2 Konsekvenser for ulike aktører

Elsertifikatsystemet regnes ikke som statsstøtte etter EØS-avtalens regler, men vil likevel ha mange av de samme egenskapene som en øremerket forbruksavgift på elektrisk energi for markedet. Private rettssubjekter som berøres av lovforslaget vil være de elsertifikatberettigede, elsertifikatpliktige, eksisterende kraftprodusenter, nettselskaper og sluttbrukere av elektrisk energi.

For de elsertifikatberettigede innebærer lovforslaget en støtteordning. De elsertifikatberettigede vil imidlertid pådras gebyrutgifter knyttet til søknad om anleggsgodkjennelse og knyttet til sine konti i elsertifikatregisteret.

Kostnaden av elsertifikatsystemet er avhengig av flere faktorer. Elsertifikatprisen vil påvirkes av elprisen og utbyggingskostnadene, herunder tilgangen på nye prosjekter. Elprisen påvirkes igjen av CO2-kvoteprisene, utbyggingen av overføringskapasitet, etterspørselsutvikling, nivået på fornybarsatsingen mv. Gjennomsnittsprisen i det svenske markedet for elsertifikater har i 2010 vært om lag SEK 29 øre/kWh ifølge Svenska Kraftnäts statistikk. Prisen har vært på over SEK 40 øre/kWh på en del handler med elsertifikater i 2010.

De elsertifikatpliktige vil først og fremst pådras kostnader ved kjøp av elsertifikater. Det vil også være noen kostnader knyttet til konti i elsertifikatregisteret og intern administrasjon.

Nettselskapene må holde rede på beregningsrelevant forbruk for elleverandører som opererer i nettområdet. De har plikt til å gi informasjonen til elleverandører og NVE. Dette vil være en ny administrasjonsbyrde for nettselskapene. Kostnaden for sluttbruker vil være avhengig av hvor mye leverandørene viderefører av innkjøpskostnadene til de sluttbrukerne som har beregningsrelevant forbruk. Dette vil få budsjettmessige konsekvenser for offentlige etater, virksomheter og kommuner. Dersom leverandøren overvelter alle kostnadene på sluttbrukerne vil den direkte kostnaden av elsertifikatene for en sluttbruker være:

kvoten*elsertifikatprisen

Tabell 8.1 illustrerer denne kostnaden for de ulike årene og elsertifikatkvotene, gitt at en antar en elsertifikatpris tilsvarende 25 øre per kWh.

Elsertifikatkvoten vil øke de første årene, og nye elsertifikatberettigede anlegg vil fases inn i systemet. Kostnaden ved elsertifikatplikten vil derfor være økende. Når eldre anlegg fases ut, synker kvoten. De nasjonale kvotene for Norge fremgår av loven § 17.

Økt produksjon som følge av elsertifikatmarkedet kan føre til at prisen på elektrisitet går ned i visse situasjoner. Dermed vil eksisterende kraftprodusenter som ikke får tildelt elsertifikater kunne komme til å være med på å dekke kostnadene ved å nå målet i et elsertifikatmarked. Det vil også være med å moderere kostnadene til sluttbrukere med beregningsrelevant forbruk, og for så vidt andre sluttbrukere.