4 Nærmere om samarbeidet med Sverige

Etableringen av et felles marked forutsetter at elsertifikatplikten i Sverige kan oppfylles ved hjelp av norske elsertifikater og omvendt. Det må vedtas uttrykkelige bestemmelser om dette i begge lands lovgivning. Rettsteknisk er det lagt opp til at dette gjennomføres ved at det fastsettes nærmere forskrift i medhold av lovforslaget, om anvendelse av utenlandske elsertifikater til oppfyllelse av elsertifikatplikten i Norge.

Lovforslaget avviker i sin form noe fra den svenske elsertifikatloven. Dette skyldes i hovedsak forskjellig lovgivningstradisjon. Innholdsmessig ligger forslaget nært opptil den svenske loven. For å kunne etablere et felles svensk-norsk elsertifikatmarked må flere elementer i det svenske og norske regelverket harmoniseres. Mye av dette forutsettes å kunne skje på forskriftsnivå, og lovutkastet er utformet med sikte på at departementet vil fastsette nærmere forskrifter. Samarbeidet med svenske myndigheter om blant annet harmoniserte regler pågår parallelt med arbeidet. I Sverige er det gjort et arbeid med å forenkle den svenske elsertifikatloven. Hensynet til harmoniserte lovbestemmelser kan tilsi at lovforslaget må endres på enkelte punkter senere.

Det legges opp til at loven først trer i kraft når de nødvendige avklaringene med Sverige foreligger. Lovforslaget legger opp til at dette kommer på plass slik at elsertifikatordningen kan tre i kraft 1. januar 2012. Dersom elsertifikatordningen settes i funksjon på et senere tidspunkt kan det bli nødvendig å justere noen av lovbestemmelsene.

I det felles markedet må en rekke elementer håndteres likt for at systemet skal fungere godt. Det gjelder premissene for markedet som landene er enige om. Disse er omtalt i kapittel 2.2. Men det gjelder også en rekke andre elementer. Generelt bør rammene for elsertifikatmarkedet være de samme i begge land. Forvaltningen av ordningen må for eksempel koordineres, slik at metoder, tidspunkter mv. stemmer overens. Det er naturlig at Norge på dette tidspunktet innretter seg etter det svenske markedet. Det er også viktig at alle aktører har tilgang på samme informasjon uansett om de henvender seg til myndighetene i Sverige eller Norge. Landene må også overvåke markedet i fellesskap.

I tillegg til elementene som må samordnes i det felles markedet, er det noen elementer som vil være nasjonale anliggende. Dette er elementer som beregningsrelevant mengde elektrisk energi, anvendelse av inntekt fra avgift for manglende annullering av elsertifikater, tilbakebetaling av tidligere tildelt investeringsstøtte og eventuell notifisering til EU/ESA utenom notifisering som gjelder under artikkel 11 i fornybardirektivet om samarbeidsmekanismen felles støttesystem.

I protokollen av 8. desember 2010 var det enighet om et felles råd bestående av energimyndighetene i landene for å drøfte utforming av regelverket for godkjennelse av elsertifikatberettigede anlegg. I rådet skal landene kunne samarbeide om harmoniserte bestemmelser for tildeling av elsertifikater ved opprusting og utvidelse av anlegg og i visse andre tilfeller som nevnt i protokollen kapittel 2.1.

Det kan i tillegg være behov for et felles samarbeidsforum mellom Norge og Sverige for å lette gjennomføringen av avtalen om det felles elsertifikatmarkedet. Det må blant annet tilrettelegges for planlegging og gjennomføring av kontrollstasjoner, holdes løpende oppsyn med utviklingen av markedet, utveksles informasjon og utarbeides en felles informasjonsstrategi. Det er også aktuelt å ha et forum å løse eventuelle tvistespørsmål uten at statene behøver å gjøre bruk av tvisteløsningsmekanismer.

Det felles elsertifikatmarkedet bør ikke ensidig kunne avsluttes av en av partene. Landene er enige om en finansieringsforpliktelse, men det er markedsaktørene selv som beslutter om, når og hvor de vil gjøre investeringene på grunnlag av blant annet langsiktige forventede inntekter fra elsertifikatsystemet. Elsertifikatmarkedet er ment å gi en langsiktig stabilitet for investorer, og gir en finansieringsforpliktelse av de elsertifikatberettigede anleggene i minst 15 år. Det bør kreves enighet mellom landene om det skulle bli aktuelt med tidligere avslutning av det felles markedet og om hvordan finansieringsforpliktelsen da skulle løses i lys av blant annet foretatte og planlagte investeringer.