3 Gjeldende rett

§ 24 første ledd angir hviletidens lengde i forhold til ulike tidsintervaller, og er basert på ILO konvensjon nr. 180 artikkel 5 nr. 1 og 2, som er videreført i MLC 2006 regel 2.3 og den utfyllende standard A 2.3 punkt 5 (b) og 6. Bestemmelsen har en parallell i den reviderte STCW-koden Section A-VIII/1 nr. 2 og 3. Med mindre annet til fjerde ledd gir adgang til å unnta fra disse kravene, skal de oppstilte tidsintervallene følges. Første ledd annet punktum fastslår at hviletiden, slik den fremgår av første punktum, kan deles inn i to perioder, hvorav en skal være på minst 6 timer. Av tredje punktum fremgår at intervallet mellom fortløpende hvileperioder ikke skal overstige 14 timer.

§ 24 annet ledd er en unntaksbestemmelse for vaktgående personell som gir adgang til å unnta fra hviletidsbestemmelsene i nødssituasjoner og ved øvelser, samt ved andre overordnede driftsforhold. Unntaksregelen kommer til anvendelse både ved nødssituasjoner på eget skip og nødssituasjoner som gjelder andre havarister og hvor mannskapet deltar i hjelpearbeidet.

Uttrykket ”andre overordnede driftsforhold” fremgår ikke av MLC, men fremgikk av STCW-koden Section A-VIII/1 punkt 4, slik den lød før endringene i Manila. Den reviderte koden har videreført den samme formuleringen i punkt 4. Se for øvrig STCW-kodens del B (ikke bindende) Avsnitt B-VIII/1 hvor det nærmere er beskrevet hva som skal anses som ”overordnede driftsforhold”.

Tredje ledd er en unntaksbestemmelse som tar utgangspunkt i STCW-koden 1995 Section A regel VIII/1 punkt 4. ILO konvensjon nr. 180 artikkel 5 nr. 6 inneholder imidlertid en bestemmelse som slår fast at det kan foretas unntak fra hovedregelen om hviletid (jf. første ledd) dersom dette er fastsatt i tariffavtale. Regelen er videreført i MLC 2006 standard A 2.3 nr. 13, men i motsetning til STCW-koden angir ikke ILO reglene noen minimumsstandard for daglig og ukentlig hvile når unntak skal anvendes. STCW-koden har ikke noen henvisning til vilkåret om at unntaket skal være fastsatt i en bindende tariffavtale, noe heller ikke den reviderte STCW har. I tredje ledd er det likevel slått fast at unntak skal skje ved tariffavtale. Unntak fra første ledd forutsetter at den aktuelle tariffavtalen er bindende for vedkommende sjømann. Det er likevel vanlig praksis at tariffavtaler også legges til grunn for ikke-organiserte arbeidstakere til sjøs.

Annet punktum setter grenser for adgangen til å unnta fra de alminnelige hviletidsbestemmelsene i tariffavtaler. For personer som inngår i bro- eller maskinvakt, skal unntak i tariffavtale være begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning av at ingen slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 timer og at hviletiden er på minst 70 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Bestemmelsen må forstås slik at hviletiden gjennom tariffavtale kan reduseres fra 10 til 6 timer i en 24 timers periode, men at disse 6 timene skal være sammenhengende. Reduksjonen fra 10 til 6 timer kan ikke strekke seg over en lengre periode enn 48 timer. Det fremgår ikke av MLC eller annet ledd hvor langt tidsintervall det kan være før unntaket kan anvendes på nytt. Som nevnt ovenfor, er dette nå fastsatt i den reviderte STCW-konvensjonen.

I fjerde ledd gis departementet fullmakt til å gi nærmere forskrifter om hviletid. Fjerde ledd nr. 1 slår fast at hovedregelen i første ledd i forskrift kan unntas på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart etter at de berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner er hørt, mens nr. 2 gjelder fiskefartøy. I arbeids- og hviletidsloven av 1977, som for øvrig inneholdt langt mer detaljerte bestemmelser enn skipssikkerhetsloven §§ 23 og 24, var det bl.a. nedfelt en bestemmelse om at departementet kunne innvilge unntak for passasjerskip med skiftordninger i innenriks fart etter at de berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner var hørt. Dette unntaket ble videreført i forskrift fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i forbindelse med ikrafttredelse av skipssikkerhetsloven.

Utfyllende regler om hviletid for sjøfolk på passasjer- og lasteskip fremgår av forskrift 26. juni 2007 nr. 705 om arbeids- og hviletid på norske passasjer- og lasteskip mv. For fiskere gjelder forskrift 25. juni 2003 nr. 787 om arbeids- og hviletid på fiske- og fangstfartøy. Som kjent er fiskere verken omfattet av STCW-konvensjonen eller MLC.