4 Hviletidsreglene i STCW-konvensjonen og Maritime Labour Convention (MLC), 2006

4.1 Hviletidsreglene i STCW-konvensjonen 2010

I 1995 ble bestemmelser om hviletid inntatt i STCW-koden 1995, som var en del av den reviderte STCW-konvensjonen 1995. Koden er forankret i konvensjonen, jf. kapittel VIII. Kodens del A er bindende, mens del B er retningsgivende. I kodens del A, Section A regel VIII/1, var det oppstilt et krav om 10 timers hvile i et hvilket som helst tidsrom på 24 timer som kunne inndeles i to perioder. Dette tilsvarte reglene i ILO konvensjon nr. 180, som ble fastsatt like etterpå. I motsetning til ILO konvensjon nr. 180, inneholdt STCW-koden en uttrykkelig unntaksadgang om å redusere hviletiden til 70 timer i løpet av en periode på 168 timer, og en reduksjon til 6 timer i en 24 timers periode (som kunne strekke seg over 48 timer). En annen forskjell var at mens ILO nr. 180 i utgangspunktet gjaldt alle sjøfolk, så gjaldt kravene i STCW-koden kun vaktgående personell.

I den reviderte STCW-koden fremgår bindende krav om ”fitness for duty” i Section A-VIII/1 (se vedlegg 1). Bestemmelsen er endret gjennom revisjonen og inneholder langt på vei parallelle bestemmelser til MLC. Unntak fra hviletid fremgår av punkt 9 i den nevnte bestemmelsen. Det er imidlertid grunn til å understreke at hovedregelen om daglig og ukentlig hvile er videreført i den reviderte STCW-koden.

Essensen i kompromisset som ble oppnådd i Manila er at man kan redusere den ukentlige hviletiden fra 77 timer til 70 timer. Dette kan skje i inntil to uker, men kan da ikke gjentas før det er gått fire uker. Den daglige hviletiden kan ikke unntas og skal dermed alltid være 10 timer. Mens hovedregelen innebærer at det skal være to hvileperioder (en på seks og en på fire timer), kan det som et unntak deles inn i tre hvileperioder, hvorav én skal være seks timers sammenhengende og ingen av de andre to periodene kan være mindre enn én time. Hvileperiodene kan således for eksempel deles opp i seks, tre og en time eller seks, to + to timer etc.

Personkretsen som omfattes av hviletidsbestemmelsene i STCW er utvidet. Mens reglene som nevnt tidligere kun gjaldt vaktgående personell, omfattes nå også personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning.

4.2 Hviletidsreglene i Maritime Labour Convention (MLC), 2006

Maritime Labour Convention (MLC), 2006 oppstiller regler om arbeids- og hviletid i Regulation 2.3 (se vedlegg 1). MLC viderefører i all hovedsak de tidligere reglene som gjaldt gjennom ILO konvensjon nr. 180, bl.a. hovedregelen om 10 timers hvile i et tidsrom på 24 timer og 77 timers hvile i en periode på 168 timer (tilsvarer én uke). I Regulation 2.3 punkt 13 er det fastsatt en adgang for flaggstaten til å tillate unntak i tariffavtale fra hovedreglene om hviletid. En mer detaljert tidsangivelse for slike unntak er ikke nærmere angitt i den nevnte bestemmelsen, men den slår fast at et unntak så langt som mulig bør følge hovedreglene, men at det kan tas hensyn til en praktisering av hyppigere eller lengre hvileperioder eller kompenserende hvile. I punkt 14 er det slått fast at skipsføreren kan pålegge sjøfolk å utføre arbeid som er nødvendig for å ivareta den umiddelbare sikkerheten til skipet og lasten eller bistå andre skip som er i havsnød.