2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 27. april. Statens tilbud ble lagt fram 7. mai. Den 15. mai ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag om en jordbruksavtale for 2010-2011.

2.1 Jordbrukets krav

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 27. april fram krav med en ramme på 1865 mill. kroner. De la til grunn at den utviklingen jordbruket har hatt på inntektssiden de siste fire årene skulle forsterkes i inneværende regjeringsperiode, og at forsterkingen måtte gjelde fra første forhandlingsår.

Jordbruket krevde målprisøkninger tilsvarende 620 mill. kroner. Av dette var 340 mill. kroner knyttet til krav om overgang til prosenttoll for meierivarer fra 1. juli 2010. De krevde 1140 mill. kroner i økte bevilgninger over kapittel 1150 i 2011, pluss evt. 340 mill. kroner dersom ikke kravet om prosenttoll på meierivarer ble imøtekommet. Resten av rammen ble finansiert med 60 mill. kroner i ledige midler fra 2009 og økt verdi av jordbruksfradraget ved ligningen.

Iflg. Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet legge til rette for en inntektsvekst i 2011 på 28 000 kroner per årsverk, eller knapt 12 pst., i forhold til inntekts­nivået i 2010, før oppgjøret. Som følge av kravet ville også inntekten i 2010 øke med ca. 6 000 kroner per årsverk. Opplegget skulle legge til rette for lik kronemessig utvikling som andre grupper, pluss en nivåheving på 10 000 kroner per årsverk.

Innenfor kravet om inntektsvekst hadde kravet 6 hovedprioriteringer:

1. Styrking av melk- og storfekjøttproduksjonen

2. Overgang fra krone- til prosenttoll melk

3. Sikre en utvikling av distriktsjordbruket, bl.a. gjennom en styrking av fraktordningene

4. Høyere verdsetting og mer bruk av beiteressursene i inn- og utmark

5. Rekruttering av ungdom til jordbruket

6. Målretting av virkemidler for å møte klima- og miljøutfordringer

Utenfor rammen krevde Jordbrukets forhandlingsutvalg også en ekstraordinær invest­erings­pakke for mindre driftsbygninger innen gras­basert husdyrhold på 100 mill. kroner pr år i 4 år, og en fondsordning med skattefordel knyttet til investeringer i miljø og dyrevel­ferd. Jordbrukets forhandlingsutvalg ba også om at det gjeninnføres en ordning med beredskapslagring av korn finansiert over statsbudsjettet, utenfor jordbruks­avtalen.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 7. mai. Tilbudet hadde en ramme på 750 mill. kroner. Tilbudet var finansiert med 280 mill. kroner i økte målpriser med virkning fra 1.7.10, 330 mill. kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruks­avtalen (kapittel 1150 og 4150) og 60 mill. kroner i ledige midler fra 2009. Økt utnytting av jordbruksfradraget ved ligningen var forutsatt å utgjøre 80 mill. kroner. Statens forhandlingsutvalg viste til at bl.a. importvernet for melk lå utenfor rammen av jordbruks­avtalen.

Tilbudet skulle gi grunnlag for en inntektsvekst på 3,4 pst., om lag 8 000 kroner per årsverk i 2011, i forhold til 2010 før oppgjør, når verdien av jordbruksfradraget var inkludert. Samtidig viste Statens forhandlingsutvalg til at jordbruket har hatt en større inntektsvekst de siste årene enn lagt til grunn ved forhandlingene i 2009.

Statens tilbud prioriterte, i likhet med jordbrukets krav, det grasbaserte distriktsjordbruket. Tilbudet imøtekom langt på vei jordbrukets krav til styrking av fraktordningene. Opplegget for omlegging av innfraktordningene for kjøtt ble imøtekommet, men med en lavere bevilgningsøkning. Statens tilbud så de distriktsdifferensierte tilskuddene og fraktordningene i sammenheng, med sikte på å øke målrettingen og bedre vilkårene for produsenter uavhengig av geografi.

Det ble foreslått en moderat reduksjon i kornprisene, en viss reduksjon i distriktstilskudd til kraftfôrkrevende produksjoner og endring i geografisk differensiering av tilskudd til husdyr og driftstilskudd i melkeproduksjon. Beitetilskuddene ble foreslått styrket og laveste satsintervall i arealtilskudd for grovfôrproduksjon ble økt fra 200 til 250 dekar.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 10. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg samlet tilbake at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Partene gikk gjennom krav og tilbud i plenums­møter 11. og 12. mai. Deretter ble det gjennomført sonderinger på lederplan.

I utvidet ledermøte torsdag 13.05 kl. 19:30 la staten fram en sonderingsskisse om hovedspørs­målene med sikte på forhandlingsløsning. På lederplan ble det også gjort klart for organisa­sjonene at overgang fra kronetoll til prosenttoll for flytende melkeprodukter ville kunne inngå i premissene for en forhandlingsløsning, gjennom et brev fra Finans­departe­mentet.

I plenumsmøte 14.05 kl. 15:30 melde organisasjonene at de ikke lenger var i stand til å opptre samlet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene om ny jordbruksavtale og overleverte en ensidig dagsprotokoll som vedlegges referatet, gjengitt i vedlegg 2 til proposisjonen. Norges Bondelag meldte at de ønsket videre forhandlinger.

Finansdepartementet sendte 14.05 et brev stilet til Jordbrukets forhandlingsutvalg. Brevet var undertegnet av finansministeren og hadde følgende innhold:

«Jeg vil med dette orientere partene i jordbruksoppgjøret om at Finansdepartementet er innstilt på å fremme forslag om overgang fra kronetoll til prosenttoll (verditoll) på flytende melkeprodukter (kap. 0401 i tolltariffen) i budsjettproposisjonen for 2011. Jeg legger til grunn at dette vil inngå i premissene for en forhandlingsløsning i jordbruksoppgjøret 2010.

Finansdepartementet forutsetter at forslaget er forenlig med EØS- og WTO-regelverket.»

I plenumsmøte 15.05 viste statens forhandlingsleder til brevet fra Finansdepartementet og at brevet inngikk i premissene for forhandlingene. Partene gikk gjennom protokoll fra forhandlingene og ­statens forhandlingsleder konstaterte at det var inngått ny jord­bruks­avtale mellom staten og Norges Bondelag.

Sluttprotokollen fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1. Norges Bondelag har i brev meddelt at organisasjonens styre har godkjent avtalen.