7 Nærmere om viktige politikkområder

Politikkområdene som omtales i kapittel 7 vil kunne bli gjenstand for ny vurdering i forbindelse med arbeidet med ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, som planlegges fremlagt våren 2011.

7.1 Skadefondet for landbruks­produksjon

Ved inngangen til 2010 var fondskapitalen 76 mill. kroner. Dette er 10 mill. kroner mer enn året før. Dette skyldes lite klimaskader og forholdsvis lave utbetalinger i 2009 på ca. 20 mill. kroner. Utbetalingene fra fondet var 74 mill. kroner i 2008. I budsjett 2010 er bevilgningen til fondet fastsatt til 30 mill. kroner.

Statens landbruksforvaltning prognoserer med utbetalinger i 2010 tilsvarende 40,0 mill. kroner. Partene er enige om å videreføre bevilgningsnivået fra 2010 med 30 mill. kroner i 2011. Samtidig styrkes fondskapitalen gjennom å omdisponere 10 mill. kroner til fondet i 2010.

På oppdrag fra avtalepartene har SLF foretatt en utredning knyttet til erstatningsordningen for klimabetingede skader i planteproduksjonen. SLF ble bedt om å foreta en samlet vurdering både av prinsipielle sider ved ordningen og beregningstekniske sider i erstatningsutmålingen. Både hensynet til å få forvaltbare ordninger og likebehandling skulle vurderes. Avtalepartene har vært involvert i løpet av prosessen.

Et hovedmål for utredningen har vært forenkling av erstatningsberegningen og å styrke søkers mulighet til å forstå erstatningsberegningen og grunnlaget for erstatningsutmålingen. SLF har videre hatt som mål at erstatningsberegningen bør være så lik som mulig for alle vekstgruppene i ordningen.

Partene har sluttet seg til de anbefalinger SLF har kommet med. De viktigste endringene dreier seg om klarere regler for hvilke tap som dekkes, og et tydeligere og bedre grunnlag for beregning av erstatning. Det blir en enklere og lettere forvaltbar modell for erstatningsberegningene, som igjen gir økt mulighet for innsyn og større åpenhet i forvaltningen.

Partene er videre enige om at ordningen med gjeldende unntak bare skal gjelde avlingsskader knyttet til klimatiske forhold, og at det ikke er aktuelt å innlemme nye skadeårsaker i denne ordningen.

7.2 Landbrukets utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementets strategi Ta landet i bruk! fra januar 2007, utgjør den nasjonale strategien for næringsutvikling. Alle fylker har også utviklet egne strategier for arbeidet med næringsutvikling innen og i tilknytning til land­bruket.

Det er videre opprettet faglige møte­arenaer på områdene mat, tre, bioenergi, reiseliv, Inn på tunet og økologisk landbruk. Det er Innovasjon Norge som har ansvar for drift av de fem første møtearenaene, mens SLF har ansvar for faglig møtearena for økologisk landbruk.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31.12.2009 en egenkapital på 2 087,2 mill. kroner. Av kapitalen var 1 163,8 mill. kroner innestående i Norges Bank, 8,8 mill. kroner innestående i annen bank og 948,2 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapital­situasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet.

Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd. Ansvar var i 2009 på 2 033,4 mill. kroner og fremgår ikke av tabell 7.1. Ansvaret må sees i sammenheng med tallene for utvikling i egenkapital, ettersom ansvar i realiteten er gjeld fondet har knyttet til framtidige utbetalinger. LUF sitt totale ansvar har hatt en betydelig økning etter innføring av rentestøtteordningen. Mens de fleste tilsagn kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingstid på 15 år. De faktiske utbetalingene er imidlertid i betydelig grad også avhengig av det generelle rentenivået. Ordningen med investeringslån ble avviklet i 2003, og lånene betales tilbake over 15 år, jf. tabell 7.2. De siste lånene vil være tilbakebetalt i 2018. I 2009 har det totale ansvaret økt sammenlignet med 2008 som følge av at en stor del av de ekstraordinære investeringsmidlene bevilget i 2009 kommer til utbetaling først i 2010 og 2011.

LUF tilføres 98,6 mill. kroner i 2010 gjennom omdisponering av midler i 2010. Av disse benyttes 8,0 mill. kroner i 2010, jf. tabell 7.3.

Bevilgingen for 2011 øker med 31,9 mill. kroner. Økningen danner grunnlag for endring av tildelingsrammer til totalt 1 130,0 mill. kroner, ekskl. rentestøtte. I tillegg disponeres 5,0 mill. kroner av tilbakeførte reguleringsmidler.

Fondets resultat i 2010 forventes å bli på omkring -224,6 mill. kroner. Tabell 7.1 viser med dette utgangspunkt en endring i likviditeten for 2010 på -100,4 mill. kroner. En negativ utvikling i likviditeten forventes også i 2011 med -169,4 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at en stor del av de ekstraordinære bevilgningene i 2009 kommer til utbetaling i 2010 og 2011. Bevilgningene, sammen med omdisponerte midler i 2010 som tilføres LUF, er dermed ikke tilstrekkelige til å dekke de prognoserte utbetalingene.

Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditets­utviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn.

7.2.2 Innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tabell 7.3 viser innvilgningsramme for LUF i 2010 og 2011, omdisponerte midler i 2010, samt endring i innvilgningsramme fra 2010-2011.

7.3 Næringsutvikling

7.3.1 Stiftelsen KSL Matmerk

Stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver som er viktig for norsk matproduksjon generelt og økt verdiskaping på matområdet spesielt. Arbeidsoppgavene er knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet, utvikling av merkeordningen Nyt Norge, arbeid med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn, samt bidra til økt markeds­adgang for norsk mat. I tillegg har KSL Matmerk ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat og å forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL).

KSL er grunnleggende for arbeid med å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon, og for å sikre at forbrukerne har tillit til norskproduserte matvarer. Arbeidet med videreutvikling av KSL til et verktøy som dekker alle behov innenfor kvalitetssikring i landbruket og arbeidet med å bedre oppslutningen om HMS-arbeidet i landbruket, er prioriterte områder. Utvikling og bruk av HMS-standarden i KSL er i den sammenheng viktig. Stiftelsen KSL Matmerk skal bidra til at varemottakerne i større grad følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner og arbeidet med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL bør prioriteres.

Merkeordningen Beskyttede betegnelser eies av Landbruks- og matdepartementet og KSL Matmerk har ansvaret for informasjon og veiledning av søkere til merkeordningen, samt søknadsbehandlingen. Hovedmålet med merkeordningen er å bidra til næringsutvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon gjennom synliggjøring av produkters historie, geografiske opprinnelse og utvikling av produsentsamarbeid. Det må arbeides målrettet for å gjøre merket synlig i det norske matmarkedet og med å rekruttere nye merkebrukere.

Merkeordningen Nyt Norge skal bidra til økt verdiskaping for aktørene i matsektoren. Det må legges vekt på å formidle merkeordningen til forbruker. Kostnadene til markedsføring fordeles mellom jordbruksavtalen, Omsetningsrådet, dagligvarehandelen og KSL Matmerk. Dagligvarehandelens andel er 10 pst., 10 pst. dekkes over KSL Matmerks budsjett, mens de øvrige 80 pst. dekkes over jordbruksavtalen og Omsetningsrådet med en fordeling på 50/50 på hver. Ordinær drift av ordningen må dekkes som fellesfinansiering mellom merkebrukere og omsetningsavgiftsmidler.

I rapporten «VSP mat etter 2010? – virkemidler til innovasjon, verdiskaping og mangfold på matområdet» (se kapittel 7.3.3) anbefales det å etablere en tidsavgrenset satsing på Markeds­tjenester for lokalmatprodusenter i KSL Matmerk. Prosjektet vil være en del av Tilskuddsordning til kompetanse og regionale kompetansepunkt (K-punkt) i et nytt Utviklingsprogram for norske matspesialiteter. Det legges vekt på at prosjektet tilbyr spisskompetanse innen markedsarbeid og markedsadgang. Det må sikres en god koordinering opp mot kompetansesatsingen på matområdet. Prosjektet utvikles og gjennomføres i et samarbeid mellom Stiftelsen KSL Matmerk, Innovasjon Norge, Nofima Mat og Landbruks- og matdepartementet. Det avsettes 2 mill. kroner til arbeid med å øke kompetansen på markedsadgang innenfor bevilgningen til KSL Matmerk. KSL Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under økologisk jordbruk (jf. kapittel 7.5).

Total bevilgning på 46 mill. kroner til Stiftelsen KSL Matmerk videreføres. Bevilgningen inkluderer 2 mill. kroner til generisk markeds­føring av økologisk mat, 2 mill. kroner til etablering av kompetanseprosjektet Markedstjenester til lokalmatprodusenter og 8 mill. kroner til markedsføring av Nyt Norge i 2011. Til markedsføringen av Nyt Norge forutsettes det at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra fondene for omsetningsavgiftene.

Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Stiftelsen KSL Matmerk overtok forvaltningen av KIL fra 01.01.2007. Aktivitetene som støttes av KIL må sees i sammenheng med forvaltningsreformen og fylkes­kommunenes rolle i arbeidet med utdanning og kompetanse, jf. kapittel 7.3.2. Det settes av en ramme på 6 mill. kroner til KIL for 2011.

7.3.2 Rekruttering, likestilling og kompetanse

For ungdom som skal overta en landbrukseiendom, har både økonomiske og sosiale virkemidler påvirkning på valget som skal tas. Av de økonomiske virkemidlene, er BU-midlene innrettet bl.a. mot investeringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom og kvinner særlig prioritert gjennom deler av regelverket. Det kan bl.a. gis tilskudd til bedriftsutvikling for personer under 35 år, basert på en større andel av kostnads­­overslag enn hva den generelle regelen tillater. Dette innebærer at BU-midlene generelt har en god innretning mot ungdom. I tillegg gis det også støtte til organisasjonen Ungt entreprenørskap til etablering og drift av ungdomsbedrifter på matområdet. Prosjektet er forankret i et samarbeid mellom Ungt entreprenørskap og det regionale partnerskapet.

Strategi for likestilling i landbrukssektoren (Landbruks- og matdepartementet 2007) ligger til grunn for arbeid med likestilling i næringen. I de siste årene er det iverksatt en rekke tiltak på området, bl.a. i regi av Norges Bygdeungdomslag, etter finansiering over jordbruksavtalen. Gjennom å stimulere til entreprenørskap og utvikling av nye næringer, legges det videre til rette for å gjøre landbruket mer attraktivt for ungdom med høyere utdannelse å komme tilbake til bygda, og for kvinner å gå inn i landbruket. Regjeringens Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner ble lagt fram i 2008. Planen har som mål at andelen kvinner blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. Kvinner skal prioriteres som målgruppe, og det skal arbeides for en vesentlig økning i kvinneandelen innenfor aktuelle programmer og tjenester. Virkemiddelapparatet bes på egnet måte å arbeide for å øke kvinneandelen i styrer og ledelse for virksomheter som mottar støtte. Landbruks- og matdepartementet har bedt Innovasjon Norge følge opp dette.

Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene overført ansvar og virkemidler for å styrke innsatsen innenfor området rekruttering og kompetanseheving i landbruket. I jordbruksoppgjøret 2009 ble dette fulgt opp gjennom en avsatt ramme over Landbrukets utviklingsfond på 20 mill. kroner til formålet.

Det er et overordnet mål at ordningen skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere som kan ivareta og styrke verdiskapingen i landbruket regionalt. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving innen både tradisjonelt landbruk og nye næringer. Det skal legges til rette for et forpliktende samarbeid med næringen om innretningen av midlene. Ordningen videreføres med en økonomisk ramme på 20 mill. kroner for 2011.

Forsterket generasjonsskiftetilskudd/lån

Det innføres et forsterket generasjonsskiftetilskudd/lån til personer under 35 år innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene. Dette gjøres ved en sterkere prioritering av personer under 35 år innenfor tilskudd til investeringsstøtte, etablererstipend og tilskudd til bedriftsutvikling.

Rekruttering til utdanning og yrke – treårig prosjekt

Kunnskap og kompetanse er en nøkkelfaktor for landbrukets framtidige konkurranseevne, og det er behov for å bedre rekrutteringen til mange yrker innen grønn sektor. Dette underbygges av rapporten «Framtidig behov for landbruksakademikere» fra Landbrukets Utredningskontor som viser til at det på flere viktige felt er manglende samsvar mellom framtidig etterspørsel etter personer med høyere landbruksfaglig utdanning, og antallet nyutdannede fra utdanningsinstitusjonene. Rekrutteringsbehovet gjelder alt fra yrkesutdanning i videregående skole til doktorgrad. Rekruttering til «grønne» utdanninger er en felles utfordring for sektoren, og det er behov for en samlet innsats på dette området. Økt rekruttering inn til landbruksutdanningen er indirekte også et tiltak for å få rekruttert ungdom til landbruket.

Det avsettes til sammen 4,5 mill. kroner til et treårig nasjonalt prosjekt for å styrke rekrutteringen til landbruks­utdanning på alle nivå. Avtalepartene vil fram mot 2011, sammen med relevante aktører, utarbeide plan for prosjektet med tanke på organisering, innhold og gjennomføring. Prosjektet vil bli sett i sammenheng med øvrige midler til rekruttering og kompetanse i landbruket. Bevilgningen på 4,5 mill. kroner avsettes i 2010.

Den samlede satsingen for å fremme rekruttering til landbruket inneholder følgende elementer:

• økt tilskudd til generasjonsskifte til personer under 35 år,

• igangsetting av et treårig prosjekt på til sammen 4,5 mill. kroner for å styrke rekrutteringen til landbruksutdanning,

• fylkeskommunenes ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket videreføres med 20 mill. kroner i 2011,

• ungdom prioriteres ved kjøp av nyetableringskvote for melk.

7.3.3 Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk

Som en videreutvikling av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) etableres det et Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Det vises i den sammenheng til arbeidsgrupperapporten «VSP mat etter 2010? – virkemidler til innovasjon, verdiskaping og mangfold på matområdet», fra mars 2010. Anbefalingene i rapporten legges til grunn for arbeidet med å etablere utviklingsprogrammet.

Hovedmålet for en videre matsatsing er økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter. Målgruppen for utviklingsprogrammet skal være bønder (råvare­leverandører og gardsmatprodusenter), små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og forpliktende produsentsammenslutninger, samt reiselivsbedrifter som har utviklings­prosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. Utviklingsprogrammet vil være en målretting av virkemidlene til innovasjon og mangfold på matområdet. Programmet deles inn i tre tilskuddsordninger: Lokalmatprogrammet, Tilskudd til kompetanse og regionale kompetansepunkt (K-punkt) og tilskudd til omdømmebygging.

Det legges vekt på at utviklingsprogrammet innebærer:

• tydeligere rollefordeling mellom resultatområdene og virkemiddelaktører,

• bedre samordning av virkemidlene,

• større grad av regionalisering av virkemidlene og større regionalt ansvar,

• utvikling av virkemidler som er bedre tilpasset bedriftenes behov.

Lokalmatprogrammet

Lokalmatprogrammet er den delen av VSP mat som gir direkte støtte til bedriftene som produserer matspesialiteter (se målgruppebeskrivelse over). Lokalmatprogrammet omfatter støtte til bedrifter i alle utviklingsfaser, fra nyetablering av bedrifter til økonomisk støtte til utviklingsprosesser i små og mellomstore bedrifter. Støtte til vekstbedrifter er en sentral del av programmet. Programmet skal også tilby egne virkemidler til etablering og utvikle produsentsammenslutninger. Støtte til regionale produsentsammenslutninger gir blant annet skalafordeler som gjør det enklere for bedriftene å forholde seg til aktører som samvirkeorganisasjonene og dagligvarehandelen.

Tilskuddsordning til kompetanse og regionale kompetansepunkt (K-punkt)

Ordningen vil innebære en styrking av dagens kompetansenav ved blant annet en sterkere regional forankring, bedre koordinering av tjenestene og et utvidet tilbud til bedriftene. Dagens styringsstruktur for kompetansenavene videreføres. Det betyr at Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og andre regionale utviklingsaktører, næringsorganisasjonene i landbruket og andre aktører inngår i styringsgrupper til kompetansepunktene. Det etableres også et nytt tilbud om kompetanse innen markedstjenester. Tilbudet organiseres som et tidsavgrenset prosjekt i KSL Matmerk (se kapittel 7.3.1).

Tilskuddsordning for omdømmebygging (tidligere Offentlige strategier)

Midlene under Offentlige strategier har hittil blitt brukt til å profilere norsk mat og reiseliv nasjonalt og internasjonalt. Bedre samordning av midlene under Offentlige strategier med øvrige utviklings- og profileringsmidler under Landbrukets utviklingsfond, vil føre til en mer målrettet profilerings- og omdømmesatsing. Som et ledd i arbeidet med bedre samordning, er det behov for å videreutvikle en helhetlig strategi inkludert kriterier for bruk av midlene.

Det etableres en styringsgruppe for utviklingsprogrammet bestående av Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Støtte til Bondens marked, Internationale Grüne Woche (IGW) (se også kapittel 7.3.7) og Måltidets Hus i Stavanger avsettes innenfor ordningen. Disponibel ramme til arbeid med omdømmebygging fordeles av styringsgruppen. Det avsettes en ramme på 62 mill. kroner til Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk i 2011.

7.3.4 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

Formålet med BU-midlene er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskapning, samt desentralisert bosetting, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål; bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. NILF har i samarbeid med Bygdeforskning evaluert de fylkesvise, bedriftsrettede BU-midlene.

Evalueringen konkluderer med at BU-ordningen er et treffsikkert virkemiddel for å sikre tilstrekkelige investeringer. Svakheten er at målene i dag er utydelige, og det er behov for en bedre målretting av ordningen. Det foreslås derfor endringer som klargjør og forenkler målene, og skiller virkemiddelet i tre deler; investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk, utviklingsstøtte til tilleggsnæringer/nye landbruksbaserte næringer og innovasjonsstøtte. Evalueringen skisserer også endringer i organiseringen, blant annet for å sikre en bedre fordeling mellom sentralisert og desentralisert virkemiddelforvaltning.

Forslagene til endringer i utformingen av de fylkesvise BU-midlene vil bli sett i sammenheng med arbeidet med ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Inntil videre legges det opp til en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler), basert på den nasjonale næringsstrategien Ta landet i bruk! Det er fortsatt et stort behov for investeringer innenfor landbruket, både i nye driftsbygninger og i utbedringer av gamle bygg. Samtidig er det et stort potensial for videre utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. En satsing på nye næringer vil for landbruket som helhet bety et mer diversifisert landbruk med økt innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og bosetting i distriktene. For å få et taktskifte i utviklingen av nye næringer, er det behov for å øke tilgangen på investeringsmidler. Lønnsomhets­­vurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

Avsetningen til fylkesvise bygdeutviklingsmidler økes i 2011 med 26,5 mill. kroner til 444,5 mill. kroner, hvorav bevilgningen til bedriftsrettede midler er på 384,5 mill. kroner og utviklings- og tilretteleggingsmidlene er på 60 mill. kroner. Innenfor rammen av de bedriftsrettede midlene innføres det et forsterket generasjonsskiftetilskudd/lån til personer under 35 år. Dette gjøres ved en sterkere prioritering av personer under 35 år innenfor tilskudd til investeringsstøtte, etablererstipend og tilskudd til bedriftsutvikling.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn i store investeringsbehov i landbruket, videreføres utlånsrammen for lån med rentestøtte med en ramme på 1 000 mill. kroner også i 2011. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 4 pst.

Risikolån

Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

7.3.5 Sentrale bygdeutviklingsmidler

Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken, herunder støtte enkelte organisasjoner innenfor næringsutvikling.

Det legges til grunn at 1 mill. kroner til konflikt­forebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk trekkes ut av ordningen og bevilges over samme post som Sametingets midler til næringsformål. Rammen for de sentrale BU-midlene videreføres dermed i 2011 med 17 mill. kroner. Fordelingen av halvparten av de sentrale BU-midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene, etter tilsvarende praksis som tidligere år.

7.3.6 Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. I dag er det om lag 800 IPT-tilbydere og potensialet for vekst i næringen anses som betydelig. Handlingsplanen for Inn på tunet (2007) har lagt et viktig grunnlag for et systematisk arbeid med utvikling og kvalitetssikring av tilbudene. Inn på tunet-løftet skal, i tillegg til å stimulere til tjenesteutvikling på nasjonalt og regionalt nivå, styrke kommunal sektors kunnskap om og kjennskap til tjenestene og gi økt markedsadgang i kommunene. Inn på tunet-løftet er også et nasjonalt løft for å styrke lokale, regionale og nasjonale aktørers samarbeid.

I regjeringsplattformen ligger en klar ambisjon om økt innovasjon og tjenesteproduksjon gjennom Inn på tunet. Landbruks- og matdepartementet har derfor igangsatt arbeidet med en Nasjonal strategi for Inn på tunet. Strategien skal bidra til utvikling av tverrsektorielle mål for tjenesteutviklingen og forankring av Inn på tunet i andre fagsektorer og forvaltning. Dokumentasjon, forskning, utdanning, kompetanse, kvalitetssikring, økonomi og organisering vil være viktige temaer for det nasjonale strategiarbeidet. Det legges opp til en bred prosess med ferdigstillelse av strategien i 2011.

Avsetningen til Inn på tunet økes med 1 mill. kroner til 9 mill. kroner for 2011. Av dette avsettes det 4 mill. kroner til nasjonale og regionale utviklings­prosjekter og pilotprosjekter med nasjonal overføringsverdi i 2011. Det innføres en felles søknadsfrist for midlene. Avtalepartene gir føringer for prioritering av midlene til Innovasjon Norge som forvalter ordningen. Avsetningen til kommunesatsingen i Inn på tunet-løftet videreføres med 5 mill. kroner for 2011. Partene er enige om behovet for statistikk for Inn på tunet. Dette følges opp i arbeidet med ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

7.3.7 Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølging av Regjeringens reiselivsstrategi for økt verdiskaping og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål.

Grønt reiseliv er nå et etablert og positivt begrep, og omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter innenfor mat- og landbruksområdet. For å synliggjøre satsingen samles disse under hovedsatsingen Grønt reiseliv.

Landbruks- og matdepartementet har i tillegg flere reiselivsrelaterte satsinger, som Norges stand på Internationale Grüne Woche (IGW), utviklingsprogrammet for innlandsfiske, setersatsing, utvikling av verdensarvområdene og satsing på frukt og bær/kulturlanskap/ reiseliv på Vestlandet. Flere av disse programmene/satsingene har i tillegg andre viktige formål, men reiseliv utgjør en sentral dimensjon. Satsingen i verdensarvområdene er rettet mot et aktivt landbruk og kulturlandskapspleie, noe som er avgjørende for et autentisk reiselivsprodukt. Tabell 7.4 gir en oversikt over satsinger innenfor Grønt reiseliv.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv

Satsingen er et viktig bidrag for å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. De prioriterte arbeidsområdene er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid, nettverk og allianser.

Landbruket er en viktig samarbeidspart og virkemiddelaktør og samarbeider med andre departementer bl.a. om reiseliv i tilknytning til verneområder, om utforming av en fjellpolitikk, verdiskapingsprogrammene for naturarven og kulturarven og arbeidet med en nasjonal strategi for Pilegrimsleden. Konsepter for lokal- og regionalparker og arbeid med utvalgte kulturlandskap er under utvikling. Innovasjon Norge arbeider med en ny strategi og handlingsplan for temasatsinger som vil foreligge i juni 2010. På bakgrunn av dette videreføres utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv med 18 mill. kroner i 2011.

Mat langs nasjonale turistveger

I jordbruksoppgjøret 2009 ble det vedtatt å igangsette et treårig prosjekt kalt Mat langs Nasjonale turistveger med en totalramme på 6 mill. kroner. Prosjektet er nå etablert med en nasjonal styringsgruppe, og målet er å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs turistveiene. Det tas sikte på å utvikle en arbeidsmodell med overføringsverdi til de andre turistvegene. Samarbeidet med Statens vegvesen og de berørte kommuner og fylkeskommuner har utviklet seg positivt. For å sikre lokalt eierskap og engasjement har Fylkes­mannen i Oppland ansvaret for koordinering og økonomiforvaltning, mens det lokale arbeidet langs vegstrekningene vil bli ledet av en prosjektleder med kontor i en av de berørte kommunene. Satsingen videreføres med en ramme på 2 mill. kroner for 2011.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske tar sikte på å utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet og å gjøre tre verdikjeder til velfungerende næringer, herunder næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme. Tildelingen skjer i tråd med handlingsplanen for innlandsfiske. Programmet videreføres med 4 mill. kroner i 2011. Det legges til grunn en tett kobling til utviklingsprogrammet for grønt reiseliv gjennom Faglig møtearena reiseliv.

Verdensarvområdene

I markedsføringen av Norge som reisemål blir kulturlandskapet i verdensarvområdene aktivt profilert. Landbrukets skjøtsel og ivaretakelse av landbrukets kulturlandskap bidrar til viktige verdier i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Det er et mål å stimulere til drift og utvikling av områdene slik at det levende kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Det har vært satt av 3 mill. kroner i perioden 2008-2010. I jordbruksoppgjøret 2009 ble det bestemt at satsingen i jordbrukets kulturlandskap over Landbrukets utviklingsfond skulle evalueres i forkant av jordbruksoppgjøret 2010. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning fikk i oppdrag å evaluere satsingen. Hovedkonklusjonene er at den valgte forvaltningsmodellen for verdensarvsatsingen fungerer godt, både i forhold til å følge opp målsettinger i tiltaksplanene og med hensyn til praktisk forvaltning. Verdensarvsatsingen videreføres med et nytt femårig prosjekt etter nåværende modell, og med en bevilgning på 3 mill. kroner årlig. Satsingen ses i sammenheng med Miljø­vern­departementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene.

Frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet

Satsingen på frukt og bær/kulturlandskap og reiseliv på Vestlandet ble startet opp i 2008, og skal gå over fem år. Hovedmålet er å utvikle eller videreutvikle salgbare produkter og tjenester, særlig knyttet til reiseliv, med utgangspunkt i profesjonell frukt- og bærproduksjon. I tillegg til midler over jordbruksavtalen, satte Landbruks- og matdepartementet krav om 50 pst. medfinansiering regionalt. Det settes av 2 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2011.

Internationale Grüne Woche (IGW) – en inter­nasjonal arena for mat og reiseliv

Bevilgningen til IGW avsettes innenfor Profilering og omdømmebygging (tidligere Offentlige strategier), jf. omtale i kapittel 7.3.3. Målet med deltakelsen på IGW er å øke turiststrømmen til Norge, kjennskap og kunnskap om Norge og norsk matkvalitet både nasjonalt og internasjonalt. I samarbeid med avtalepartene er det skapt et aktivt samspill mellom mat- og reiselivsnæringen, som bidrar til å utvikle norske leverandører. IGW er i tillegg en viktig politisk arena. Statsrådens besøk, næringslivs­delegasjonens deltakelse, samt deltakelsen på ­politiske toppmøter om internasjonale landbrukspolitiske spørsmål, fungerer som en god profileringsarena for landbruket. Samtidig gir dette viktige politiske innspill og nye samarbeidsmuligheter for departementet på mat- og reiselivsområdet.

De årlige evalueringene av stand, medieomtale, samt utstillernes egne erfaringer, viser at den norske deltakelsen ved IGW bidrar til å profilere norsk mat og reiseliv på en god måte.

7.3.8 Skogbruk og bioenergi

I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er det dokumentert at det er betydelige muligheter for økt opptak av CO₂ i skog gjennom en aktiv forvaltning av skogressursene i et langsiktig perspektiv. I tillegg er det pekt på mulighetene for å oppnå klimagevinster ved økt bruk av treprodukter i byggesektoren og skogsvirke og annet råstoff fra landbruket til bioenergi. Delrapporten om skog i Klimakur 2020 som ble lagt fram i februar 2010, og som nå er på høring, vurderer bl.a. de klimatiltakene som er omtalt i St.meld. nr. 39. Klimakur 2020 skal danne basis for utarbeid­ingen av en ny melding til Stortinget om norsk klimapolitikk som skal legges fram i 2011.

Beregningene i St.meld. nr. 39 viser at klimatiltak i skog er billige og kostnadseffektive i et samfunnsøkonomisk perspektiv. For skogeierne er imidlertid slike klimamotiverte tiltak ikke nødvendigvis privatøkonomisk lønnsomme. En styrking av eksisterende eller nye virkemidler vil derfor kunne gi insentiver for skogeierne til å drive et skogbruk som gir de ønskede klimagevinstene. Dette vil samtidig bidra til å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping fra skogressursene for landbruket og distriktene. Tiltakene i St.meld. nr. 39 som gir størst effekt på lang sikt, er økt plantetetthet og planting på nye arealer. Gjødsling av skog er det tiltaket som gir størst gevinst på kort sikt, dvs. innen 2020. Videre viser analysen at skogplanteforedling kan gi betydelig effekt. En intensiv planteforedling har også den positive siden at det sikrer klimatilpasset forynging.

Det er viktig å stimulere til økt og bærekraftig forvaltning av skogressursene, herunder avvirkning, bl.a. fordi dette i kombinasjon med aktive skogkulturtiltak, gir økt opptak av CO₂ i skog på lang sikt. Et viktig virkemiddel i denne sammenhengen er investeringer i infrastruktur slik at tilgjengeligheten til skogressursene bedres. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, slår fast at klimamotiverte tiltak og virkemidler skal utformes innenfor rammer som sikrer ivaretakelse av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier på området. St.meld. nr. 39 slår fast at klimatiltakene skal ha «positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier». Om lag halv­parten av artene på «Rødlista» er knyttet til skog, og skogbruk er vurdert å være en viktig påvirkningsfaktor. Det forutsettes derfor at slike miljøhensyn blir ivaretatt. På denne bakgrunn er det viktig å sikre tilstrekkelige rammer til å foreta miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen, samt til tiltak for å sikre miljøhensyn i det praktiske skogbruket.

Direktoratet for naturforvaltning og SLF har hatt et oppdrag med å klargjøre kunnskapsgrunnlaget for gode avveininger mellom skogbrukets behov for veibygging og behovet for ivaretakelse av INON-områder. Rapporten forelå i slutten av april 2010, og Miljøvern­departementet og Landbruks- og matdepartementet vil følge opp dette arbeidet med sikte på å sende en ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier på høring høsten 2010. Miljøverndepartementet skal i tillegg, på en egnet måte, legge fram en sak for Stortinget om inngrepsfrie naturområder.

Kystskogfylkene har betydelige skogressurser og høy tilvekst. Samtidig har disse fylkene liten skogbruksvirksomhet og særskilte utfordringer, først og fremst vanskelig tilgang til skogressursene som følge av dårlig infrastruktur. Det er viktig å videreutvikle og styrke skogbruksmiljøet i disse fylkene gjennom kompetansetiltak, forbedret infrastruktur og andre kapasitetstiltak for å kunne nyttiggjøre disse ressursene. Den særskilte bevilgningen til kystskogbruket videreføres derfor i 2011. Det legges for øvrig opp til å styrke de ordinære virkemidlene rettet mot skogbruket, herunder bl.a. skogkulturtiltak.

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av biovarme fra landbruket vil gi økt verdiskaping og bidra til å nå regjeringens mål i klima- og energipolitikken. Landbruket har en viktig rolle i å sikre råstoff i takt med veksten i utbyggingen av bioenergi. Videre er det et mål å få økt bruken av fornybar energi internt i landbruket. Aktiviteten under Bioenergiprogrammet er stadig økende, og fikk et ekstra løft gjennom bevilgninger fra tiltakspakkemidler i 2009. Fra 2010 er regelverket for investeringsstøtte til gårdsanlegg med betydelig energibehov i næring endret, slik at det blir mulig å inkludere varmeleveranse til våningshus på bruket. Dette vil bidra til raskere konvertering til fornybar energi internt i landbruket.

Biogassproduksjon basert på matavfall og husdyrgjødsel er i tillegg til å produsere energi, et godt tiltak for å redusere metanutslipp fra gjødsellager. En studie fra Østlandsforskning og Universitet for miljø og biovitenskap viser at det tekniske potensialet for biogass er på nærmere 6 TWh, hvor husdyrgjødsel utgjør 40 pst. Sammen med andre avfallsprodukter fra jordbruket, blir potensialet over 50 pst. Det er behov for betydelig teknologiutvikling og kompetansebygging når det gjelder biogassanlegg. Innenfor Bioenergiprogrammet er derfor investeringsstøtte til pilotanlegg for biogass prioritert. Denne støtten skal for øvrig samordnes med utviklingsprosjekter innen temaet under Utviklingsprogrammet for klimatiltak. Innovasjon Norge viser til at 28 biogassprosjekter er under planlegging, hvorav 8 anlegg er i en drifts- eller oppstartsfase.

Skogressursene er viktige i klimasammenheng. Bevilgningen økes med 10 mill. kroner til 228 mill. kroner i 2011. Med denne økningen vil det være mulig å styrke bevilgningen til klimarelaterte tiltak som skogkultur og bioenergi. Fordelingen av midlene vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene slik det er blitt gjort de siste åra, og i tråd med føringene omtalt ovenfor.

7.3.9 Utviklingstiltak for geit/Friskere geiter

Målet med prosjektet er å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd og bedre produkter. Styringsgruppa har i tråd med bestillingen i jordbruksoppgjøret 2009 lagt fram statusrapport og forslag om videreføring av saneringsprosjektet. Etter 2010 vil det i følge styringsgruppa gjenstå om lag 150 melkegeitbesetninger og 570 ammegeitbesetninger.

En videreføring betinger tiltak som reduserer mulighet for resmitte av sanerte besetninger, og behov for nødvendige regelverksendringer skal derfor vurderes av Mattilsynet. Varemottaker (meieri/slakteri) forutsettes å støtte opp om prosjektet gjennom differensiering av produktpris fra sanerte og dokumentert friske besetninger. Konsekvenser av ikke å gjennomføre saneringsprogrammet tydeliggjøres fra myndighetene og varemottakere (restriksjoner, melkepris, kjøttpris). I avtaler om sanering bør rådgivning og testing i 5 år etter fullført sanering videreføres. Kostnadene ved dette er stipulert til om lag 20 mill. kroner til sammen i 5-årsperioden.

Prosjektet videreføres i en del III med mål om å fullføre sanering for hele geitebestanden i Norge (melkegeit og ammegeit). Det settes av 15 mill. kroner i 2011.

7.3.10 Forskning

Landbrukssektoren har et omfattende kunnskapsbehov. Bevilgningen til forskning økes med 4 mill. kroner til 48 mill. kroner for 2011. Oppfølging av prioriterte områder for forskning i St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, skal ha særlig prioritet. Disse er reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord, matsikkerhet, mattrygghet, utnyttelse av mulighetsrommet innenfor endret klima og utvikling av fornybar energi fra landbruket. Andre prioriterte områder er økologisk produksjon, HMS (jf. kapittel 7.12.2), og økt forskningsbasert kunnskap på områder som prioriteres i rapporten Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet (UMB 2008).

Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (JA) må ses i sammenheng med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Norges forskningsråd sine programmer, slik at forskningsinnsatsen for landbruket skjer innenfor en omfor­ent rolle- og ansvarsdeling mellom forsknings­finansierende aktører.

7.3.11 E-sporing

Målet med eSporingsprosjektet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonkjeden. I 2010 og 2011 skal resultatene i prosjektet realiseres. Staten har i stor grad tilrettelagt og finansiert utviklingsarbeidet, og forventer at alle aktører i matkjeden nå bidrar til å sikre at det som er utviklet tas i bruk. Det forventes en fortsatt aktiv deltagelse fra alle ledd i verdikjeden i den beslutningsprosess som styringsgruppa i prosjektet har fastlagt.

Et robust system som bidrar til å sikre god sporing gjennom hele verdikjeden vil være et viktig bidrag for å bygge opp under opprinnelsesmerkeordningen, «Nyt Norge». På oppdrag fra eSporingsprosjektet gjennomførte Nofima i 2009 en sporingsundersøkelse som viste at kun 47 pst. av matproduktene i handelen lot seg spore tilbake til primærproduksjonen. Undersøkelsen vil bli fulgt opp etter at eSporingsprosjektet avsluttes, og det forventes at aktørene vil kunne dokumentere en forbedring i forhold til Nofimas funn i 2009.

eSporingsprosjektet er planlagt avsluttet 1.7.2011. Statens engasjement vil da fases ut, og det legges opp til at den utviklede løsningen skal forvaltes og driftes av brukerne.

Pilotfinansiering

Myndighetene har finansiert utvikling av løsningen, mens næringen selv har hatt ansvar for drift av fagpilotene. Fagpilotene har mottatt støtte gjennom virkemiddelapparatet, blant annet som følge av avsatte midler over jordbruksavtalen.

Det pågår et godt og viktig arbeid i fire bransjepiloter for eSporing; hhv. melk, kjøtt, frukt og grønt og korn. Pilotprosjektene står for avgjørende bidrag inn mot eSporingsprosjektet; kartlegging av bransjenes behov, utvikling av bransjestandarder, kvalitetssikring og testing, samt utvikling og implementering av e-sporingsløsningen i bransjer og bedrifter. Også i avslutningsfasen av eSporingsprosjektet og den tidlige driftsfasen vil pilotene ha en sentral rolle. Pilotprosjektene vil fortsette sitt arbeid ut 2011.

Det settes av 2 mill. kroner til finansiering av pilotprosjekter i 2011.

Ny identifikator i primærnæringen

For å lykkes med eSporing er det viktig at aktørene i matkjeden så langt det er mulig bruker felles grunndata, eller kan relatere ulike grunndata til hverandre på en god måte. PrimærIdent-prosjektet er et delprosjekt under grunndataprosjektet, som avga sin innstilling i mars 2009. Prosjektet har lagt frem forslag til hvordan arbeidet med innføringen av felles identifikatorer for primærproduksjon kan gjennomføres og forvaltes.

I 2010 planlegges det å sende et forslag på høring om å opprette et nytt og mer generelt matprodusentnummer for plante- og husdyrbruk til erstatning for dagens produsentnummer, som ikke gir en unik identifisering av det enkelte bruk.

Samordning av dataregistre i primærnæringene.

Det er mange ulike registre som samler viktig dokumentasjon om kvaliteten på landbruksproduktene, og registrene eies og forvaltes av ulike aktører. I eSporingsprosjektet er det påpekt et samordnings- og effektiviseringspotensial, men det er ikke iverksatt spesifikke tiltak.

7.3.12 Nasjonalt beiteprosjekt

Målet med prosjektet er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Tap av sau og lam på beite ligger generelt på et for høyt nivå, og dokumentasjon om tap og andre forhold knyttet til utmarksbeiteperioden må bli bedre. Erfaringer fra tilsyns- og beiteprosjektet (2007-2009) tilsier at et mer målrettet tilsyn koblet med bruk av elektronisk overvåking, effektiviserer tilsynet og nødvendige tiltak kan dermed settes inn tidligere.

Styringsgruppa for Beiteprosjektet mener radiobjella fungerer godt på voksen sau i områder med mobildekning, mens det ikke er utviklet god nok løsning for lam og områder uten mobildekning. Gruppa anbefaler at det stimuleres til økt og målrettet bruk av radiobjeller i områder med store tap og god mobildekning, gjennom bruk av avtalemidler og Miljøverndepartementets midler til forebyggende tiltak mot rovvilt (FKT). Dette må kombineres med systematisk innsamling av erfaringsdata i flere fylker.

Bevilgningen til Nasjonalt beiteprosjekt settes til 5 mill. kroner i 2011, inkludert en videreføring av arbeidet med beiterelaterte sjukdommer. Det tas sikte på å avslutte prosjektet i 2012.

7.3.13 Sametingets midler til næringsformål og konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift

Overføringen til Sametingets midler til næringsformål i 2011 holdes på samme nivå som i 2010, det vil si 2 mill. kroner. Det forutsettes at samarbeidet og koordineringen mellom Sametingets midler til næringsformål, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms videreutvikles for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene. Det avsettes også 1 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift.

7.3.14 Tilbakeførte reguleringsmidler

I jordbruksoppgjørene 2007 og 2008 ble det enighet om å tilføre LUF til sammen 56,5 mill. kroner av tilbakebetalte investeringsmidler fra reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Dette skulle kombineres med å etablere et utviklingsprogram for frukt og grønt under den ordinære innvilgningsrammen for LUF.

Det disponeres 5 mill. kroner av de tilbakebetalte reguleringsmidlene i 2011, i tråd med satsingsområder lagt i jordbruksoppgjøret 2007, jf. tabell 7.5. Ut fra denne innvilgningsrammen vil det gjenstå 4 mill. kroner av de tilbakebetalte reguleringsmidlene etter 2011. Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap omtales i kapittel 7.4.7.

7.4 Miljø

7.4.1 Miljømål i jordbruket

Regjeringen har miljømål på en rekke områder som berører jordbruket. I lys av jordbrukets sektoransvar har Landbruks- og matdepartementet laget en egen miljøstrategi for perioden 2008-2015 som synliggjør mål, strategier og tiltak.

7.4.2 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.6, angir virkemidlene på jordbruksavtalen på miljø­området. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er generelle ordninger som er bærebjelker for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De andre ordningene er innrettet for spesielle miljøutfordringer. Teksten videre i dette kapitlet omhandler ordninger der miljø er hovedformålet.

7.4.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljø­arbeidet i jord­bruket, og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljø­progr­am er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap. Det skal videre sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlig verdifulle biotoper og kulturmiljøer, ivare­tas og skjøttes. Programmet skal bidra til at jordbruksproduksjonen medfører minst mulig foru­rensning og tap av nærings­stoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virke­middel­pakke bestå­ende av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK-tilskuddet), tilskudd til øko­logisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, generelt tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, informasjons- og utviklingstiltaks­midler samt miljøplan­krav.

Genetiske ressurser

Bevaring av genetiske ressurser er en del av nasjonalt miljøprogram. Landbruket har ansvar for bevaring av genetisk variasjon hos husdyr som en del av ansvaret med å opprettholde biologisk mangfold. Antallet gårder med bevaringsverdige storferaser og antallet dyr har økt jevnt siden 1990, med sterkere økning etter år 2000 da tilskuddet ble innført. Imidlertid regnes rasene fortsatt som truet etter FAOs definisjon (færre enn 1 000 hunndyr i avl). Det er viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg oppe. Satsen på 1300 kroner per dyr videreføres, noe som gir en samlet utbetaling på omlag 3,25 mill. kroner på ordningen.

7.4.4 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014)

Evalueringen av «Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008)», viser at målsetningene i forrige planperiode ikke ble nådd. Den nye handlingsplanen viderefører målsetningene om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevern­midler i norsk landbruk, og redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler. Forventede klimaendringer vil trolig føre til større problemer med skadegjørere. Det er i dag problemer med resistensutvikling innen noen kulturer, og det er derfor viktig å styrke innsatsen med å finne alternativer til kjemiske plantevernmidler og andre tiltak som bidrar til å redusere bruken av slike midler.

I tillegg til utfordringene knyttet til å redusere risiko ved bruk av plantevern­midler, er det en utfordring for næringen at det i enkelte små kulturer er liten tilgang på plantevernmidler. Dette kommer blant annet av at Norge er et lite marked for spesifikke plantevernmidler. Dermed blir ikke søknad om norsk godkjenning av midler prioritert. Utover tiltak som skal fremme målsettingene i handlingsplanen, er det derfor behov for å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle å benytte i småkulturer.

Det settes av 9 mill. kroner på post 77.15. Innenfor bevilgningen kan det brukes inntil 1,5 mill. kroner til utprøving av plantevernmidler i småkulturer. Forslag til fordeling av midler skjer i den partssammensatte arbeidsgruppen som følger opp handlingsplanen. Brukerrettet forskning knyttet til metoder og tiltak som kan redusere risiko ved bruk av plantevernmidler, og utvikling av alternativer til kjemiske plantevernmidler, blir også viktig for å kunne nå målsetningene.

7.4.5 EUs rammedirektiv for vann

Norge implementerte i 2006 EUs rammedirektiv for vann. Formålet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer og legger forpliktelser på det offentlige om å fastsette miljømål og sikre gjennomføring av tiltak for å beskytte og legge til rette for bærekraftig bruk av vann.

Oppfølgingen av direktivet i Norge blir todelt. Det er tatt ut 29 vannområder fordelt på 11 vannregioner der tiltaksgjennomføringen starter i 2010. Det er utarbeidet forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for disse områdene, og det arbeides nå for godkjenning av forvaltningsplanene gjennom kongelige resolusjoner. Utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de øvrige vannområdene vil starte opp i 2010-2011. Det er lagt opp til at målet om god vannkvalitet skal nås i hhv 2015 og 2021. Vanndirektivet blir krevende for landbruket for å oppnå tilstrekkelig vannkvalitet innen de gitte tidsfrister i områder med erosjon og i områder med omfattende husdyrhold. Det skal sendes rapport til ESA i 2012 om status for arbeidet.

De regionale forvaltningsplanene skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vann­regionene. Vedtak om oppfølgende tiltak skal skje med hjemmel i sektorlovverket. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede aktuelle tiltak og virkemidler, samt å medvirke til gjennomføring av forvaltningsplanen. Forvaltningsplanene viser at det er behov for å videreutvikle virkemidlene innen jordbruket. Dette gjelder bl.a. for gjødsling, herunder bruk av husdyrgjødsel og slam. Det er satt i gang et utredningsarbeid om dette, jf. jordbruksoppgjøret i 2009. Redusert eller endret jordarbeid har vist seg å være et effektivt tiltak. Videreutvikling av aktuelle tiltak vil bli vurdert bl.a. innenfor RMP og av fylkesmennene.

Hovedutfordringen for jordbruket er å redusere utslippet av fosfor. Gjennomgangen av tilstanden i vannforekomstene har tydeliggjort jordbrukets påvirkning. Videre er god kunnskap om prosesser i naturen av grunnleggende betydning for å få gjennomført tiltak på en effektiv måte. Det er derfor behov for mer kunnskap om betydning av gjødsling, jordarbeiding og annen aktuell driftspraksis, samt om kostnadseffektive virkemidler. Løsningene på forurensningene må finnes lokalt og virkemidlene må målrettes. Dette innebærer blant annet klarere hjemler for regionale og lokale bestemmelser i regelverket, og et samspill mellom bruk av juridiske virkemidler og økonomiske virkemidler over jordbruksavtalen.

De administrative kostnader som faller på det offentlige blir dekket over ordinære budsjetter. Det samme gjelder kostnader til basisovervåkning. For overvåkning av effekter av diffuse avrenninger (avrenning fra arealer) er det klarlagt at jordbruket ikke skal dekke slike kostnader. Kostnader for tiltak for å begrense forurensningene skal bæres av den som forurenser i samsvar med «forurenseren skal betale» prinsippet.

7.4.6 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljø­innsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne progr­am i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturland­skap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduk­sjon av næringssaltavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene. Tilskuddene betales ut direkte til bønder som oppfyller vilkårene for de ulike ordningene. Målgruppen er altså den samme som for produksjonstilskudd, og hovedvekten av ordningene utbetales per areal eller per beitedyr.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Bevilgningen til regionale miljøprogram videre­føres med en ramme på 410 mill. kroner i 2011. Fordeling av rammen framgår av tabell 7.7.

Sentrale føringer til regionale miljøprogram

Rulleringen av de regionale miljøprogrammene i fjor ga noen uheldige forskjeller i ordninger mellom fylker. Det er derfor behov for å foreta en viss harmonisering mellom fylker med ellers like miljøutfordringer, slik at det ikke er store forskjeller i utmåling av miljøtilskudd for samme miljøutfordring. Konkret innebærer dette at tilskudd til bratt areal blir gjeninnført i de fylkene som har fjernet denne ordningen og som har disse landskapsutfordringene. SLF får i oppgave å tilse at dette gjennomføres.

Det har videre vært noe ulik praksis for hvordan beslutningene har blitt tatt når de regionale miljøprogrammene skulle fastsettes. Beslutningene bør foregå på samme måte i alle fylker gjennom at fylkesmannen fastsetter disse etter samråd med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i et eget møte. Programmene planlegges for fire år av gangen, og endelig godkjenning av programmene foretas sentralt i møte mellom avtalepartene.

Partene er enige om å igangsette et prosjekt for lage en ny elektronisk løsning for RMP. Det avsettes 7,1 mill. kroner av udisponerte midler for oppstart av prosjektet høsten 2010. SLF gis fullmakt til å belaste post 74 for videre finansiering for 2011.

Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel utgjør ca. 25 pst. av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanlig bredspredning forsvinner mye av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Ammoniakktapene fører også indirekte til økt utslipp av lystgass. I tillegg vil tiltak som reduserer tapet av ammoniakk, redusere behovet for nitrogengjødsling fra mineral­gjødsel, og dermed gi et vesentlig bidrag til å redusere lystgasstapene. Dagens spredemåte av husdyrgjødsel bidrar også til lokal luftforurensning i form av lukt.

Det er nødvendig å få til en raskere omlegging til miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel, og å øke andelen av gjød­sel som blir spredt med en mer miljøvennlig spredeteknologi og/eller at gjødsla raskt blir ned­moldet.

I 2010 ble det avsatt 11,9 mill. kroner for søknadsåret 2009. I tråd med fjorårets jordbruksavtale avsettes 14 mill. kroner til prosjektet for utbetaling i 2011.

Pilotordningen har pågått siden 2008, og det er nå behov for å evaluere effekten av tiltaket og avslutte pilotordningen. SLF får i oppdrag å evaluere prosjektet. Evalueringen bør inneholde en vurdering av miljøeffekten, samt en vurdering av de reelle kostnadene ved tiltakene. Evalueringen bør så langt som mulig prøve å komme fram til en rensekostnad, altså hvor mye det koster å redusere utslippene av nitrogen til vann og luft. Andre miljøeffekter bør også beskrives, så langt som mulig kvantifiseres og tas med i beregningene av en samlet miljøeffekt. Dette gjelder for eksempel redusert avrenning av fosfor og reduserte luktulemper. Det bør også vurderes om det er andre tiltak som kan gi tilsvarende resultat og hvilken kostnad slike tiltak eventuelt har.

Evalueringen skal munne ut i en anbefaling om ordningen bør gjøres allment tilgjengelig eller avvikles. Dersom det foreslås en videreføring av ordningen, bør også aktuelle satser og totalkostnader vurderes. Frist for evalueringen settes til 15.02.2011. Dersom SLF har behov for kjøp av tjenester knyttet til evalueringen, foreslås dette finansiert over posten for Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket.

Det bør legges opp til at pilotordningen gjelder neste vår, slik at den ikke opphører før beslutning om videreføring eller avvikling er tatt. Det innebærer at det i jordbruksoppgjøret 2011 må avsettes midler for aktivitetsåret 2011 med utbetaling i 2012. Det foreslås at ordningen da videreføres på samme nivå som foreslått for 2010/2011

7.4.7 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Evalueringen av SMIL-ordningen fra 2009 viste at ordningen i hovedsak har gitt gode resultater, og at organiseringen virker etter hensikten. Det legges opp til en revidering av forskriften i løpet av 2010 i tråd med føringene fra St.prp. nr. 75 (2008-2009) om jordbruksoppgjøret 2009.

Det er gjennom SMIL-ordningen mulighet til å gi støtte til skjøtsel av de biologisk mest verdifulle arealene, både gjennom istandsetting/rydding og i form av flerårige skjøtselsavtaler. I tillegg kan det gis støtte til ivaretakelse av verneverdige bygninger, til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som reduserer forurensning av vass­drag. Ordningen åpner også for andre søkere enn foretak som søker produksjonstilskudd. Mer enn 75 pst. av utbetalingene går likevel til foretak som søker produksjonstilskudd. En betydelig andel av det resterende går til grupper av bønder som søker om tiltak i fellesskap.

Kommunene har et stort ansvar for å allokere tilskuddene til de viktigste miljøutfordringene. Herunder bør kommunene arbeide for å koble aktive jordbruksforetak og eiere av viktige miljøverdier hvor driften har opphørt, slik at også slike verdifulle arealer kan bli skjøttet. Fylkesmannen har ansvar for å kanalisere midlene, slik at de målrettes for størst miljønytte. SLF har ansvar for å fordele midler til fylkene ut fra resultatoppnåelsen. Bevilgningen til SMIL-ordningen settes til 115 mill. kroner for 2011.

Investeringsstøtte til organisert beitebruk

Investeringsstøtte til organisert beitebruk er fra 2010 en egen ordning som forvaltes av fylkesmannen. Midlene kan, i tillegg til tradisjonelle fellestiltak i beitelagene, gå til støtte til innkjøp av radio­bjeller til beitelag med store rovvilttap dersom disse har en helhetlig strategi for å redusere tap til rovvilt. Avsetningen til investeringstøtte til organisert beitebruk økes med 5 mill. kroner til 11 mill. kroner i 2011. I tillegg avsettes 2 mill. kroner ekstra i 2010, jf. tabell 7.3.

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø

Det er store forvaltningsutfordringer knyttet til å få best mulig samsvar mellom de miljø­messig mest verdifulle arealene og de som faktisk skjøttes og beites. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å informere komm­uner, grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan miljøverdiene kan ivaretas. Alle som driver jordbruks­foretak må aktivt bidra til å gjøre nødvendige miljø­tiltak for å redusere forurensning.

Det er nødvendig å bidra til at kunnskap fra forsk­ning, bl.a. relatert til erosjon og næringssaltavrenning, blir fulgt opp gjennom informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når bøndene. Det er også behov for å styrke samfunnets kunnskap om miljøverdiene som jordbruket forvalter.

Det er spesielle utfordringer med bevaring og bruk innen små husdyrpopulasjoner (raser) og av plantemateriale som ikke er oppført på offisiell sortsliste. For å styrke bærekraftig utnyttelse av dette biologiske mangfoldet i jordbruket, er det behov for tiltak og kunnskaps­utvikling om driftsmåter og produksjon som bidrar til å sikre den genetiske basen. Dette kan gjøres gjennom økt bruk av det genetiske mangfoldet av husdyrraser og kulturplanter.

Bevilgningen til informasjons- og utviklingstiltak videreføres med 10 mill. kroner.

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak ble startet i 2008 og har i 2010 en bevilgning på 6 mill. kroner. Jordbruket er en del av naturens naturlige kretsløp, samtidig som et høyproduktivt jordbruk også bidrar til klimagassutslipp. Temaområdet er stort og komplekst. Det er behov for utredninger blant annet knyttet til lagring og bruk av husdyrgjødsel, biogass, metanutslipp fra drøvtyggere og lagring av karbon i jord. Det er videre behov for formidling av kunnskap fra forskningsmiljøer og sentral forvaltning til lokal forvaltning, veiledningsapparat og næringsutøvere. Bevilgningen videreføres med 6 mill. kroner for 2011.

Utvalgte kulturlandskap

Det er pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med omfattende kulturhistoriske og biologiske verdier, og bevilgningen er til sammen 14 mill. kroner i 2010, hvorav 8 mill. kroner fra jordbruksavtalen. Landskapene er kilder til kunnskap og opplevelse av vår felles natur og kultur, og kommuner og grunneiere er nøkkelspillere i synliggjøring og verdiskaping. Å stanse tap av biologisk mangfold innebærer aktiv og målrettet skjøtsel av landskapene, da disse områdene inneholder særegne og artsrike naturtyper. 38 pst. av rødlisteartene finnes i kulturlandskapet, og flertallet av disse er truet på grunn av opphør av skjøtsel. I Naturmangfoldåret vil det bli vurdert to nye områder. Det er behov for å videreføre beregningen på 8 mill. kroner for å sikre skjøtsel og drift av de utrangerte områdene. Bevilgningen videreføres med 8 mill. kroner. Det forutsettes samtidig at Miljøverndepartementet samfinansierer ordningen innenfor rammen av de årlige budsjetter.

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2007 enige om at det er behov for mer infor­masjon og kunnskap om utform­ing og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturland­skaps­verdiene blir ivaretatt, og slik at foretak og offentlig forval­t­ning har bedre grunn­lag når beslutn­­inger skal tas. I tillegg ble avtalepartene enige om at det gjennom programmet også skal gjennomføres en kartlegging av tilstanden til kulturhistorisk viktige landbruks­bygg.

Prosjektet er organisert med styringsgruppe og tre arbeidsgrupper, én for hvert av temaene. Arbeidsgruppe 1 (Nye bygninger i kulturlandskapet) har plukket ut fem pilotbruk hvor ny driftsbygning er tenkt fullprosjektert, forutsatt en ekstrabevilging til prosjektet på 1,5 mill. kroner i 2010. Programmet med total ramme på 10 mill. kroner skal gjennomføres i løpet av 5 år og siste bevilgningsår er 2012. Det avsettes 2 mill. kroner til prosjektet for 2011. I tillegg avsettes 1,5 mill. kroner ekstra i 2010, jf. tabellene 7.3 og 7.5.

Beiteareal for gås

Ordningen med tilskudd for tilrettelegging for beitearealer for gås (kortnebbgås og kvitkinngås) har nå fungert i fire år. Det rapporteres at ordningen fungerer etter hensikten, men at utfordringene øker noe på grunn av økende bestander. Miljøverndepartementet støtter opp om ordningen gjennom overvåking og tilrettelegging av kunnskap. Det er igangsatt et overvåkningsprogram som gjennomføres i samarbeid med blant annet Danmark, hvor trekkruter og hekkeplasser registreres. Overvåkningen gir godt grunnlag for å målrette jordbrukstiltakene. Bevilgningen til ordningen økes med 1 mill. kroner til 3,5 mill. kroner.

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020, jf. Regjeringens politiske plattform.

Markedsutvikling

Mens utviklingen fram til 2008 har vist en betydelig vekst i etterspørsel etter økologiske matvarer, gikk etterspørselen ned i 2009, målt i volum. På den andre siden har prisen på økologiske produkter økt, slik at det også i 2009 har vært økt omsetning av økologiske varer målt i kroner.

Den norske økologiske produksjonen har økt mer enn avsetningen i markedet, og det medfører at økologiske produkter også må selges som konvensjonell vare.

Handlingsplanen for å nå 15 pst.-målet, «Økonomisk, agronomisk – økologisk!», legger vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må skje ut fra hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

Et bedre utbud av økologiske produkter er avhengig av et fungerende samarbeid mellom de ulike leddene i verdikjeden. Erfaringene fra 2009 tyder på at økt innsats i siste leddet av verdikjeden synes nødvendig for å motvirke en ytterligere ubalanse mellom økologisk produksjon og omsetning.

Areal og husdyr

Selv med en kraftig vekst i økologiske arealer innen korn og oljevekster de siste ti årene, utgjør ikke disse arealene mer enn 2 pst. av det totale kornarealet. Samtidig har under halvparten av de økologiske driftsenhetene økologiske dyr. Debio registrerer en rekke gårder med konvensjonelt husdyrhold som har økologisk planteproduksjon. Dette tyder på at en del produsenter ser seg tjent med kun å legge om planteproduksjonen til økologisk grovfôr uten at husdyrproduksjonen er lagt om.

Økonomien i økologisk produksjon

Dekningsbidragskalkyler fra Bioforsk, samt NILFs driftsgranskninger, viser at økonomien for de ulike økologiske produksjonene er relativt god sammenlignet med tilsvarende konvensjonell produksjon. Økonomien for enkelte økologiske produksjoner er imidlertid blitt mindre gunstig i 2009 på grunn av reduksjon i merprisen for flere økologiske råvarer. For å sikre en ønsket rekruttering av primærprodusenter med økologisk drift, er det viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet i priser og tilskuddsordninger rettet mot primærprodusentene.

En videreføring av eksisterende satser for omleggings-, areal- og husdyrtilskudd, innebærer som en konsekvens av vekst i økologisk drevet areal og husdyr, en økning i posten for direkte tilskudd. I tilegg kommer avsetninger for den økologiske kornkampanjen. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2011 er på 185,5 mill. kroner (se tabell 7.8). Videre er anslått beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 9 mill. kroner for kornåret 2010-2011.

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en av de største utfordringene for den videre utviklingen av den økologiske sektoren. Over 70 pst. av kornet som ble benyttet i økologisk kraftfôr i 2009 ble importert. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er dermed en vesentlig årsak til at prisene på økologisk kraftfôr blir høye. En økning av norsk økologisk kornproduksjon vil bidra til å imøtekomme etterspørselen etter økologisk fôrkorn og matkorn.

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn. Kampanjen består av veilednings- og informasjonsinnsats, og et økonomisk insitament for 2011 og 2012 på inntil 100 kroner ekstra utbetalt per daa for ferdig omlagt økologisk kornareal. Motivasjonsprosjektet for økologisk kornproduksjon styrkes ved at det også settes av midler til dette arbeidet fra utviklingsmidlene.

For 2011 anslås merkostnadene på arealtilskuddet knyttet til det tidsbegrensede tillegget å ligge på 7,5 mill. kroner.

Høyt arealtilskudd kan imidlertid gi uønskede tilpasninger med omlegging til økologisk kornproduksjon på arealer som ikke har nødvendige klimatiske forutsetninger. For å unngå uønsket tilskuddstilpasning, er partene enige om at det økologiske kornarealet kontrolleres opp mot avling (solgt og egen bruk). Forslag til retningslinjer for en slik kontroll utarbeides av Debio og vil gjelde fra 2011.

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

Ordningen har som mål å stimulere slakte- og foredlingsbedrifter til å ta imot økologisk slakt, samt å medvirke til at de økologiske kjøttproduktene når fram til forbruker. Ordningen gjelder i tre år per kjøttslag for de bedrifter som var med i ordningen. Salgspremien er 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret og foredlet vare. Produksjonen av økologisk kjøtt økte i 2009 med 24 pst., samtidig som omsetningen hadde en kraftig tilbakegang i 2009 på 23 pst. målt i volum. Tilbakegangen i omsatt volum tyder på at ordningen ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til å få frem økologiske kjøttprodukter til forbruker. Videre tyder reduksjonen i merpris til produsenter med økologisk kjøttproduksjon på at ordningen ikke har kommet produsentene til gode. En videreføring av premieringsordningen for kjøtt forutsetter en større måloppnåelse. Bedrifter i ordningen og ordningen som helhet vil bli vurdert på basis av omsetningstallene for 2010. Det avsettes 2,5 mill. kroner til en videreføring av ordningen for 2011.

7.5.3 Kumelkkvoter

Nedgangen i omsatt volum av økologiske meierivarer fortsatte i 2009, selv om reduksjonen var mindre enn i 2008. Samtidig øker verdien av salget. Undersøkelser viser da også at melkeliteren prises høyere og at salget av rømme, smør og yoghurt har økt samtidig som salget av økologisk ost er stabilt. Salget var bedre i siste halvdel av 2009 sammenlignet med første halvdel.

På landsbasis ble det i 2009 innveid 38,9 mill. liter økologisk melk hos Tine. Dette er en økning på 16 pst. fra 2008. Samtidig registrerte Tine en nedgang i salget av økologisk drikkemelk, og anvendelses­graden gikk ned fra 65 til 47 pst. Utfordringene i markedet bør løses før det kan avsettes nye kvoter for økologisk melkeproduksjon.

7.5.4 Generisk markedsføring av økologiske produkter

Ansvaret for generisk markedsføring knyttet til økologisk mat er lagt til KSL Matmerk. KSL Matmerk skal ha en koordinerende og supplerende rolle når det gjelder øvrig markedsaktivitet på økologisk mat. KSL Matmerk skal i tillegg løse sine oppgaver basert på en dialog med SLF om forvaltningen av utviklingsmidlene.

I en periode med ny usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet, også for å sikre at markedsarbeid følger opp produktutvikling.

Det avsettes 2 mill. kroner over KSL Matmerks bevilgning over LUF til arbeidet med generisk markedsføring i 2011. Medfinansiering fra Omsetningsrådet og egen aktivitet fra markedsaktørene legges til grunn for det markedsrettede arbeidet.

7.5.5 Utviklingsmidler

Økologisk jordbruk skal bidra til å fremme arbeidet med miljø og dyrevelferd i hele landbruket. For å sikre en slik funksjon, er det avgjørende med kompetansebygging om økologisk drift i landbruket generelt, samtidig som kompetansen innen de ulike økologiske produksjoner styrkes og systematiseres. Dette skal det legges vekt på i veilednings- og informasjonstiltak rettet mot produsenter. Slik kompetansebygging fordrer et godt samarbeid mellom ulike produsentmiljøer og rådgivningstjenesten, og mellom ulike forvaltnings- og forskningsmiljøer. Det er også en målsetning at det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker bidrar til å heve kompetansen.

Mye tyder på at sosiale og kollegiale nettverk er viktige for å øke omleggingen. Fylkene skal i større grad målrette sitt arbeid for å styrke en slik naboeffekt. Ut fra SLFs vurdering av de fylkesvise handlingsplanene for utvikling av økologisk landbruk, virker det som innrettingen og oppfølgingen er effektiv. De fylker som kan vise til godt målrettet arbeid, tildeles midler til oppfølging av tiltak i regionale handlingsplaner.

For å målrette utviklingsarbeidet ytterligere, ble det i 2009 opprettet økologiske foregangsfylker som har et særskilt ansvar for utviklingen innen egne innsatsområder av økologisk produksjon og forbruk. Foregangsfylkene skal fremskaffe og formidle kunnskap om sitt innsatsområde, slik at denne kan overføres til resten av landet.

Økt markedsaktivitet og samarbeid i verdikjeden prioriteres

Utviklingen i markedet i 2009 tyder på at samarbeidet mellom de ulike ledd i verdikjeden ikke fungerer godt nok. I denne sammenheng har helkjedeavtaler tidligere vist seg å være et godt virkemiddel. Økt markedsaktivitet og økt bruk av målrettede helkjedeavtaler prioriteres fra utviklingsmidlene for å styrke markedsutviklingen.

Endring i krav om bindingstid

Prosjektet «Økobonden skal lykkes » skal se på mulighetene for en samordnet veiledning og oppfølging av produsenter før og etter innmelding i kontrollordningen, samt videreutvikle verktøy for samordnet planlegging og rapportering til ulike formål. Partene i prosjektet, Debio, Norsk Landbruksrådgivning og KSL Matmerk, skal utarbeide et opplegg for en gjennomføringsmodell innen høsten 2010, der det stilles krav om at driftsbeskrivelse utarbeides før førstegangs inspeksjon.

I løpet av 2011 vil det bli stilt krav om driftsbe­skrivelse som grunnlag for å søke omleggingstilskudd. Som en konsekvens av dette opphører kravet om bindingstid knyttet til tilskuddet.

Aktuelle nivåer for kontrollavgiften, tilpasset opplegget som trer i kraft fra 2011, utredes sommeren og høsten 2010. For 2011 skal kostnader i forbindelse med etablering av den nye ordningen dekkes av utviklingsmidlene.

Bevilgning til utviklingstiltak

Midlene til utviklingstiltak økes med 1 mill. kroner til 44 mill. kroner. Midlene skal gå til ordningen om krav til driftsbeskrivelse før førstegangs inspeksjon, til veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt, og til kornkampanjen 2011 spesielt. I tillegg skal det prioriteres å få fram treffsikre helkjedeprosjekter.

Partene er enige om en samlet økning på økologisk jordbruk på om lag 20 mill. kroner. For å sikre forutsigbarhet og stabilitet, legger partene vekt på å videreføre ordningene på eksisterende nivå. Samlet avsetning til økologisk jordbruk for 2011 blir dermed på 185,5 mill. kroner. Midler avsatt til prisnedskrivning for økologisk korn og tilskudd til frakt av økologisk korn kommer i tillegg.

7.6 Korn

Markedssituasjonen

Kornavlingene varierer betydelig fra år til år. Etter en relativt høy kornproduksjon i 2008 på 1 317 000 tonn, falt produksjonen med nesten 30 pst. i 2009. Prognosen for tilgang på norsk korn i sesongen 2009-2010 er 947 000 tonn, som er 370 000 tonn lavere enn i foregående sesong. Dette er den laveste kornavlingen på 15 år. Tilgangen på hvete er nesten halvert sammenlignet med året før. Dette skyldes dels redusert areal, men først og fremst lav dekaravling. Som følge av det dårlige kornåret i 2009, blir det behov for store importkvoter av både matkorn og fôrkorn inneværende sesong.

Den vanskelige vekst- og innhøstingssesongen i 2009 har også medført redusert kvalitet på kornet. Mye hvete av dårlig kvalitet har blitt nedklassifisert fra mat til fôr. Norskprodusert mathvete vil i inneværende sesong utgjøre 35 pst. av det totale forbruket av mathvete. Normalen fra tidligere år har variert fra 69 til 77 pst., med unntak av sesongen 2008-2009, som også ga lite mathvete. De siste to årene har det vært et tiltakende problem med kvalitetsforringelse av kornet, i første rekke havre, som følge av mykotoksiner (soppgifter).

Opplegget for kornsesongen 2010-2011

Avtalen innebærer at målprisene for hvete, rug, bygg og oljevekster videreføres uendret. Målprisen for havre reduseres med 3 øre per kg fra 01.07.2010. Partene er enige om at Felleskjøpet Agris anlegg i Trondheim også blir målprisanlegg. Satsene for prisnedskrivingstilskudd for norsk korn og tilskudd til matkorn videreføres uendret. Partene er enige om noen justeringer i satsene for arealtilskudd korn, jf. Vedlegg 1.

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller i kraftfôrpris. Partene er enige om en økning i bevilgningen til stedfrakttilskudd for kraftfôr med 8 mill. kroner.

Som nevnt ovenfor er mykotoksiner et økende problem i norsk kornproduksjon, særlig ved dyrking av havre. Årsakene er sammensatte, men antas bl.a. å ha sammenheng med fuktig vær i deler av vekstsesongen. Det er viktig med et bedre kunnskapsgrunnlag om mykotoksiner for å løse de utfordringer som har oppstått. Flere forskningsprosjekter er igangsatt for å øke kompetansen. Det er viktig at kornprodusentene og den øvrige kornbransjen tar tak i utfordringene med mykotoksiner. Flere tiltak kan settes i verk basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag. Det vil bl.a. være viktig at bransjen utvikler kontroll- og prissystemer som stimulerer til god agronomi. Utfordringene med mykotoksiner de to siste sesongene har gitt en betydelig reduksjon i etterspørselen etter havre fra fôrindustrien. På kort sikt er det derfor nødvendig å dreie produksjonen over på andre kornarter, jf. en reduksjon av målprisen på havre med 3 øre per kg fra 01.07.2010.

7.7 Melk

7.7.1 Prioritering av melkeproduksjonen

Partene er enige om at det er behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen. Dette bl.a. ut fra det store behovet for inve­steringer i drifts­bygninger som følge av nye krav til dyrevelferd, moderni­ser­ing i forbindelse med rekruttering til næringen og nye driftsformer.

Driftstilskudd i melkeproduksjon er i dag inndelt i tre soner, henholdsvis Oslofjorden, Nord-Norge og «rest» Sør-Norge. Dette er en lite målrettet inndeling i forhold til de distriktsmessige utfordringer man har innenfor melkeproduksjonen. Partene er derfor enige om at den geografiske differensieringen av driftstilskuddet endres på en slik måte at fylkene i Nord-Norge fortsatt er én sone, som gis høyeste sats. Jærkommunene skilles ut som en egen sone og gis laveste sats, mens resten av Sør-Norge gis en noe høyere sats, jf. tabell 7.9. Alle soner gis imidlertid en økning i driftstilskudd melkeproduksjon i forhold til gjeldende satser, men på en slik måte at de områder der utviklingen er dårligst får de høyeste tilleggene. Enkeltbruk og samdrifter får med disse endringene likt driftstilskudd i de enkelte sonene.

Videre er partene enige om å:

• øke tilskudd husdyr for melkekyr,

• øke beitetilskuddet for storfe for å bidra til økt beitebruk i grovfôrbasert husdyrhold,

• styrke satsene for avløsertil­skudd ferie og fritid for både melkekyr og ammekyr,

• heve satsene for arealtilskudd grovfôr i enkelte soner.

Det vises til fordelings­skjemaet for mer informasjon om satsendringene for de ulike tilskuddsordningene.

7.7.2 Kvoteordningen for melk

Partene er enige om å videreføre ordningen med nyetablering for produksjon av kumelk, som ble innført i jordbruksoppgjøret i 2008. På grunn av fallende kvotesalg de siste årene, foreslås det avsatt 3 mill. liter til ordningen, 2 mill. liter mindre enn i fjor. For øvrig foreslås ordningen videreført uendret. Det er ikke grunnlag for å sette av kvote til nyetablering av geitmelkforetak.

7.7.3 Prisutjevningsordningen for melk – høring av satser

SLF har sendt forslag til satser i prisutjevnings­ordningen for melk for kommende avtaleperiode på høring. Effekten av høringsforslaget er at råvarekostnaden økes med 8 øre i prisgruppene tørrmelk og kasein (prisgruppe 7) og flytende produkter til industri (prisgruppe 8). Råvarekostnadene i de andre prisgruppene øker med 4 øre. For biproduktgruppen «fløte til kremfløte, dagligvare» økes satsen med 4 øre. For biprodukt­gruppene «fløte til smør, dagligvare» (biproduktgruppe B2) og «fløte til smør industri» (biproduktgruppe B3) økes råvarekostnadene med 15 øre. For de andre biproduktgruppene er det ingen endringer. SLF foreslår også å justere satsene for spesiell kapitalgodtgjørelse og innfrakt.

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av SLF etter ordinære forvaltningsmessige prose­dyrer, men avtale­partene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Partene har ikke merknader til høringsforslaget.

Prisuttak

For å realisere tilsiktet prisuttak for ulike grupper av meierivarer økes avgiftene i prisutjevningsordningen for gruppe 2 (ikke smakstilsatt melk, dagligvare) og B2 (fløte til kremfløteprodukter, dagligvare). Denne økningen i avgifter finansierer reduserte avgifter/økte tilskudd i andre grupper slik at økt råvarekostnad i disse gruppene ikke blir større enn om lag 5 øre per liter melk, som en følge av jordbruksoppgjøret 2010.

7.8 Kjøtt og egg

7.8.1 Tiltak for grovfôrbasert husdyr­produksjon

Ved årets jordbruksoppgjør er det lagt vekt på å styrke lønnsomheten i grovfôrbasert husdyrhold gjennom prioritering av produksjon av melk og kjøttproduksjon med storfe og sau/lam. Det vises til kapittel 7.7 når det gjelder melk.

Målprisen for sau/lam økes med 1,40 kroner per kg fra 01.07.2010. Satsene for husdyrtilskudd til melkekyr, ammekyr og sau over 1 år heves. Videre økes satsene for både beitetilskuddet og tilskuddet til dyr på utmarksbeite. Arealtilskudd grovfôr heves i flere soner. Maksimalbeløpet og satsene for tilskudd til avløsning til ferie og fritid blir også økt. De nye satsene for ordningene framgår av Vedlegg 1.

7.8.2 Distriktstilskudd for produksjon av gris og fjørfekjøtt

Økt innfrakttilskudd for slakt vil bedre grunnlaget for inntektsutjevning mellom produsentene og gi større sikkerhet for markeds­tilgang for produsenter som har lang avstand til slakteri. Dette reduserer behovet for distriktstilskuddene. Det vises til kapittel 7.8.3 om Innfrakttilskudd slakt.

Etableringen av Gilde-konsernet, nå Nortura, og Felleskjøpet Agri gir grunnlag for mindre forskjeller mellom regionene i Norge når det gjelder lønnsomheten i svine-, egg- og fjørfekjøttproduksjonen. Videre har distriktstilskuddene forholdsvis store sprang i satsnivå over sonegrensene. Dette kan medføre uheldige tilpasninger i produksjonsfordelingen både mellom områder som er berettiget ulike satser av tilskuddet, og i forhold til naboregioner hvor produksjonen ikke er tilskudds­berettiget.

I kraftfôrbasert husdyrhold, hvor det er få reguleringer over jordbruksavtalesystemet og prisfastsettelsen i stor grad er overlatt til markedet, kan spesifikke tilskudd knyttet til pris i utvalgte områder eller grupper, skape et uheldig prispress i ­markedet.

Distriktstilskudd gris

I Nord-Norge er satsen for distriktstilskudd gris på 5,40 kroner per kg. Nordland fylke har hatt den største relative økningen i Norge i slaktegris­produksjon i perioden 2003-2009 på +46 pst. Det kan videre pekes på at rasjonaliseringen av slakteri­anlegg spesielt i Nordland fylke, reduserer skalaulempene på dette leddet i verdikjeden. Nivået for distriktstilskudd gris på Vestlandet (ekskl. Rogaland) og i Agder er vesentlig lavere med 1,10 kroner per kg. Ellers i landet gis det ikke slike distriktstilskudd.

Partene er enige om en reduksjon på 0,30 ­kroner per kg av distriktstilskudd for gris i sone 4 for 2011. Tilskuddssatsen videreføres uendret for sone 5.

Distriktstilskudd fjørfeslakt

Tilskuddet utbetales med 0,40 kroner per kg for Agder, Trøndelag og Vestlandet (ekskl. Rogaland). Tilskuddet har bidratt til en stor økning i produksjonen av slaktekylling og kalkun i Trøndelag. Av samlet tilskuddsutbetaling i 2009 på 11,3 mill. ­kroner ble 93,8 pst., dvs. nær 10,6 mill. kroner, utbetalt til produsenter i Trøndelag.

Partene er enige om å avvikle distriktstilskuddet for fjørfeslakt i Trøndelag, og om en reduksjon på 0,20 kroner per kg for de øvrige tilskuddsberettigede områder.

7.8.3 Frakttilskudd kjøtt

Rapport fra arbeidsgruppe

Ved jordbruksoppgjøret i 2009 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede frakttilskudd for slakt, som omfatter slakt av de viktigste husdyr­slagene, ekskl. fjørfe. Gruppen fikk følgende mandat:

«....Partene er videre enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede innfrakttilskudd slakt til neste års jordbruks­for­hand­linger. Utgangspunkt for utredningen er gjennomgang av behovet for utjevning av innfraktkostnadene vurdert i en distrikts­politisk sammen­heng. Utredningen skal også omfatte miljømessige sider ved tilskuddet. Arbeidsgruppen skal vurdere alternative former for finansiering av fraktordningen for slakt. Aktørene i kjøttsektoren skal involveres i arbeidet. Jord­bruket som avtalepart skal bistå i sekretariatsarbeidet.»

Grunnlaget for utredningen var at slakteristrukturen er endret, innfraktkostnadene har økt, som igjen har gitt større avstands­ulemper for utkantprodusenter. Tilskudd til inn­frakt av dyr til slakt gir bedre grunnlag for alle slakteriaktører til å hente dyr lenger unna i forhold til der slakteanleggene til enhver tid er lokal­isert. Hovedformålet med innfraktordningen er å virke utjevnende på pris til ­produsent, knyttet til transporten av husdyr fra produsent til slakteri. Men, gitt hovedformålet ble det i mandatet vektlagt at ordningen ikke må fjerne insentiv for effektiv og miljøvennlig inntransport.

Det er betydelig regional variasjon i nivået på kostnadsdekningen i gjeldende ordning, bl.a. fordi gjennomsnittlig fraktavstand har økt. Arbeids­gruppen var enig om at tilskuddsordning­en bør gjøres mer målrettet, men det ble gjort ulike vurderinger av hvordan en ny ordning bør utformes.

Ny innfraktordning

Partene er enige om følgende hovedmodell for ny innfraktordning for slakt:

1. at innfrakttilskuddet fortsatt skal betales til slakteriene,

2. at ordningen målrettes ved å flytte midler til de lange innfraktene,

3. at den nye innfraktordningen baseres på at kun transporten til nærmeste aktuelle slakteri ­regnet fra produsent, skal være tilskudds­berettiget,

4. at anlegg med mindre slaktevolum enn 1 500 tonn per år defineres som små slakterier og ­behandles særskilt i innfraktordningen,

5. utvidelse fra 10 til 50 km av «nullsonen» rundt slakterianleggene som ikke gir grunnlag for tilskudd,

6. at kompensasjon gis for opplastingskostnader knyttet til innfrakten,

7. at ny ordning gjennomføres fra 01.01.2011.

8. at det gjennomføres en evaluering av effektene av endringene i ordningen til jordbruksopp­gjøret i 2013.

Partene er enige om en økning av bevilgningen på 60 mill. kroner til 131,5 mill. kroner for finansiering av den nye ordningen i 2011.

7.8.4 Strukturtillegg knyttet til størrelsen på leveranse av dyr til slakt

Slakteriforetakene har ulike tillegg som varierer i størrelse knyttet til antall dyr som leveres til slakt. Spesielt betyr puljetillegg mye innen svineproduksjon. Nortura iverksatte nye leveringsbetingelser fra 01.01.2010. Den fastsatte differensieringen av puljetillegget for gris, er vesentlig større enn det som er knyttet til objektive kostnadsforskjeller i håndteringen av leveranser av små/store puljer. Strukturinnretningen på slike puljetillegg kan bidra til småskalaulemper og motvirke struktur­tiltak over jordbruksavtalen som skal prioritere små og middels store besetninger.

Nortura er markedsregulator for gris og har forpliktelser i denne sammenheng. Det er viktig at interessene til både store og små produsenter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Partene er enige om å foreta en gjennomgang av markedsregulatorrollen, med hovedvekt på innholdet i mottaksplikten. Gjennomgangen skal omfatte alle jordbrukssektorer med markedsregulering. Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som framlegger rapport til jordbruks­oppgjøret 2011.

7.8.5 Kompensasjon for kostnadsøkning i konsumeggproduksjon

Det er fastsatt offentlige krav om omlegging av konsumeggproduksjon til nye driftssystemer, som medfører store investeringer og høyere produksjonskostnader. For å gjenspeile kostnadene knyttet til omleggingen av drifts­systemer i egg­produksjonen, økes målprisen for egg med 0,70 kroner per kg.

7.9 Frukt, grønt og poteter

7.9.1 Tilskudd og målpriser for grønt­sektoren

Målpriser og målprisordningen

Partene er enige om at målprisen for potet økes med 15 øre per kg og at gjennomsnittlig målpris for grønnsaker og frukt økes med 3,1 pst.

Partene er videre enige om at noteringsgrunnlaget for representantvaren for matpoteter knyttes til 8 feilenheter istedenfor 12. Partene er enige om å endre noteringsgrunnlaget for rosenkål og knollselleri. Partene er videre enige om at pærer tas ut av dagens målprisordning. Landbruksmyndig­hetene vil heretter benytte den ordinære tollsatsen for pærer i perioden 11. august – 30. november, med åpning for tollnedsettelse til minstesats når sesongen for norske epler er over.

Tilskudd til frukt og bær

Satsene i distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt og bær endres med 10 pst., tilsvarende en samlet økning i bevilgningen til ordningen på 6,3 mill. ­kroner. Arealtilskuddet økes for potet, grønnsaker, frukt og bær, jf. Vedlegg 1. Tilskuddet til fruktlager økes med 1 mill. kroner.

7.9.2 Gjennomgang av avrensindustrien for poteter

Høsten 2009 ble det besluttet å foreta en helhetlig gjennomgang av dagens avrensindustri for poteter. Gjennomgangen skulle resultere i forslag til tiltak for en mer målrettet virkemiddelbruk overfor produksjonen av potetsprit, glukose og stivelse, innenfor dagens samlede bevilgningsramme. I tillegg skulle en vurdere andre finansieringsmuligheter, som innføring av omsetningsavgift på matpoteter.

Utredningen

Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Arbeidsgruppen pekte i utredningen på betydningen avrensindustrien har i å bidra til oppnåelse av landbrukspolitiske mål for norsk potetproduksjon. Industrien har en sentral funksjon i å redusere smittepress og spredning av potetsykdommer, samt å begrense prissvingninger i potetmarkedet. I tillegg ble ressursutnytting vektlagt. For at avrensindustrien skal kunne opprettholde sin konkurransekraft og fortsatt være avtaker av avrens fra norsk potetproduksjon, ble det fremmet tiltak for å imøtekomme utfordringene i industrien. Det har spesielt vært faren for et betydelig fall i norsk etterspørsel etter stivelse som gruppa har fokusert på i sine forslag til tiltak.

Forslag

I jordbruksoppgjøret i 2008 ble det besluttet å avvikle eksportstøtteordningen for glukose fra 2014. Partene er enige om at eksportstøtte til glukose avvikles fra 1. januar 2011. Det forutsetter at glukose til eksport fra samme tidspunkt erstattes av importert glukose, og at prisnedskrivingstilskudd (PNS) på dette volumet bortfaller. Partene er videre enige om at det innføres et pristilskudd for salg av potetstivelse og videreforedlet potetstivelse til industrien på 2,50 kroner per kg stivelse innenfor en bevilgningsramme på 16 mill. kroner. Tilskuddet utbetales til produsent av stivelse etter mal fra prisnedskrivingstilskuddet for rektifisert potetsprit. Et pristilskudd vil kunne redusere eller stoppe fallet i etterspørselen etter norsk potetstivelse. Pristilskuddet hjemles i forskrift og iverksettes fra 1. januar 2011.

Partene er enige om at avrensprisen reduseres med 10 øre per kg, fra 55 øre per kg til 45 øre per kg. Endringen i avrenspris blir iverksatt fra 01.07.2010. Dette innebærer at avrensprisen endres i den treårige perioden som ligger til grunn for gjeldende forskrift. På denne bakgrunn må matpotetgrossistene få mulighet til å reforhandle kontraktskvantumet for avrensårene 2010/2011 og 2011/2012 med HOFF Norske Potetindustrier. Partenes vurdering er at reduksjonen i avrenspris ikke vil påvirke avrenskvantumet vesentlig i ­negativ retning, fordi alternativ anvendelse vil måtte antas å bli dyrere for matpotetgrossistene.

7.9.3 Avvikle tilskudd til produsentsammenslutninger

Ordningen med tilskudd til produsentsammenslutninger ble satt i verk 01.01.2000. Målet med ordningen er å styrke produsentmiljøene og bedre for­utsetningene for å få avsatt produktene fra potet- og grønnsaksprodusentene. Etter regelverket som gjelder for ordningen, kan det gis tilskudd til ­produsentsammenslutninger i inntil 3 år etter ­etablering. Ordningen gjelder hele landet. Bevilg­ningen til ordningen for 2010 er på 0,8 mill. kroner.

Deltakelsen i ordningen de senere år har vært for liten til at en kan forvente tilfredsstillende målopp­nåelse for tilskuddet. Partene er derfor enige om å avvikle ordningen med tilskudd til produsentsammenslutninger. Det vil ikke bli gitt tilskudd til nye sammenslutninger fra 2011.

7.10 Produksjonstilskudd

7.10.1 Satsing på grovfôrbasert husdyrhold

Det vises til omtale av økning av produksjonstilskudd rettet mot grovfôrbasert husdyrhold under kapittel 7.7.1 for melk og kapittel 7.8.1 for kjøtt­produksjon med storfe og sau/lam. Partene er enige om at laveste intervall for arealtilskudd grovfôr utvides med 50 daa til 0 – 250 daa i sonene 1-6, og at laveste intervall for arealtilskudd for grønnsaker utvides med 20 daa til 0-80 daa i sonene 1-7.

7.10.2 Endringer i fordelingen av svine­produksjonen i Norge - tilskudd husdyr

I perioden 1998 til 2009 er antall avlspurker redusert med 8,4 pst. på landsbasis. I samme periode er antall avlspurker i Rogaland økt med 6,3 pst. ­Rogaland fylke har per 2009 en andel på 25 pst. av totalt antall avlspurker i landet. I samme periode har Rogaland og Jæren økt sin andel av norsk slaktegrisproduksjon, og hadde i 2009 respektive 27,4 og 17,1 pst. av landstotal.

Kraftfôrbasert husdyrproduksjon er i mindre grad avhenging av arealressurser enn grovfôr­basert husdyrhold. Fôrgrunnlaget for svineproduksjonen er innkjøpt kraftfôr, og det er ikke krav til beite­areal. Behovet for spredeareal for husdyrgjødsel kan dekkes gjennom leie av areal til dette formålet. I Rogaland er det etablert firma som driver gjødseltransport over lengre avstander og spredning av gjødsla i utmark.

Konsentrasjonen av svineholdet i Rogaland er stor, spesielt i kommunene på Jæren. Det er behov for å bremse denne utviklingen, for å bidra til ­geografisk spredning av svineproduksjon i landet. Satsen for tilskudd husdyr for avlsgris og slaktegris i AK-sone 2, som omfatter Jærkommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og ­Randaberg reduseres derfor mer enn den ­generelle satsreduksjonen for landet forøvrig.

7.10.3 Digitalt markslagskart (DMK)

Ved jordbruksoppgjøret i 2009 var partene enige om behovet for å opprettholde kvaliteten på det nye DMK/AR5-kartgrunnlaget gjennom et framtidig ajourhold. Det bevilges 7 mill. kroner til ajourhold av dette kartgrunnlaget i 2011, tilsvarende bevilgningen for 2010.

Det vil også være behov for bevilgninger til DMK/AR5-vedlikehold i årene framover. Det vil imidlertid ikke være hensiktsmessig å ha en årlig gjennomgang av oppfølgingen av dette vedlike­holdet ved jordbruksoppgjørene. Det gjennom­føres derfor en rammeover­føring på 7 mill. kroner fra kapittel 1150 - underpost 74.17 til kapittel 1139 Genressurser, miljø og ressursregistreringer - Post 70 Tilskott til miljø og ressurstiltak. Forutset­ninger for denne rammeoverføringen er at det ikke lenger skal avsettes midler til dette formålet over underpost 74.17 og at jordbruket fortsatt får rett til gratis kartdata innenfor samme rammer som ­tidligere.

7.10.4 Pilot for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd

Ved jordbruks­oppgjøret 2008 la SLF og Mattilsynet fram en felles framdriftsplan for implementering av Husdyrregisteret i forvaltningen av tilskudd husdyr. Det ble etablert et delprosjekt knyttet til utbetalingene av produksjonstilskudd i 2010. Dette for å identifisere årsaker til avvik i dyretall for storfe mellom registreringer knyttet til produksjons­tilskudd og Husdyr­registeret. Prosjektet utvides til også å omfatte kommunene som dekkes av Mat­tilsynets distriktskontor for Valdres- og Gjøvik-regionen.

7.11 Velferdsordninger

7.11.1 Tilskudd til avløsning ferie og fritid

Det er viktig å ha gode ordninger med kostnads­effektive rutiner for utbetaling av avløsertilskudd ferie og fritid. Partene er derfor enige om å øke satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med 5 pst. Maksimalbeløpet for tilskuddsordningen økes tilsvarende med 3 000 kroner til 64 000 kroner per foretak. Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2010, slik at økningene får effekt på ­utbetalingene av tilskuddet i 2011.

Partene er videre enige om å gjennomgå ­juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på å innføre en ekstra delutbetaling av avløsertilskudd ferie og fritid.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom

Som et ledd i å styrke velferdsordningene økes maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 200 til 1 250 kroner. Det vises til kapittel 7.11.3 om betydningen av dette tiltaket for landbruksvikarordningen.

7.11.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Avløserlagene er tillagt ansvaret for den lands­dekkende landbruksvikarordningen. Heving av den maksimale dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom, vil bidra til å styrke finansieringen av produsentenes bruk av landbruks­vikarordningen ved alvorlig skade/sykdom.

7.11.4 HMS i landbruket

Landbrukssektoren har vært belastet med mange ulykker, også sett i forhold til andre næringer der fysisk arbeid er en forutsetning. For å redusere risikoen for arbeidsulykker har det over mange år blitt brukt betydelige ressurser på å bedre HMS-arbeidet i landbruket. Likevel har ikke dette bidratt til noen dokumenterbar nedgang i det relative antallet ulykker. Ved jordbruksoppgjøret 2009 var det derfor enighet om å igangsette et arbeid med å gjennomgå organisering og arbeidsmetoder i landbrukets HMS-aktivitet. Det ble etablert en arbeidsgruppe som har bestått av Landbruks- og mat­departementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbrukets HMS-tjeneste og Stiftelsen KSL Matmerk. Arbeidsgruppen anbe­faler i sin rapport «Helse, miljø og sikkerhet i landbruket - Organisering og arbeidsformer»:

• Det etableres et forpliktende nasjonalt sam­arbeidsforum for HMS i landbruket for å ­gjennomgå utviklingen på HMS-området, ­vurdere effekten av gjennomførte tiltak og fremme forslag til nye tiltak, koordinere aktiviteten på området og sikre et godt samarbeid mellom aktørene.

• Forskning på HMS i landbruket prioriteres innenfor rammen av jordbruksavtalens ­forskningsmidler.

• Stiftelsen KSL Matmerk bør bidra til at ­varemottakerne i større grad følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner og prioritere å formidle bruk av HMS-­standarden i KSL.

Partene er enige om å følge opp forslagene i arbeidsgrupperapporten. Partene er videre enige om at det etableres et nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket fra høsten 2010. For å oppnå en klar forbedring på dette viktige innsatsområdet er det viktig at mange aktører tar et større ansvar og at arbeidet på området koordineres gjennom dette forumet.

Det er behov for å øke forskningsinnsatsen på området. Partene er derfor enige om at det bør ­prioriteres midler til forskning på HMS-relaterte temaer i landbruket innenfor rammen av jordbruksavtalens forskningsmidler.

Partene er enige om en reduksjon av bevilgningen til Land­brukets HMS-tjeneste med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner i 2011. Dette er knyttet til økt omsetning i stiftelsen Landbrukets HMS-tjeneste, og at det i tillegg foreslås å prioritere midler til ­forskning på dette området.

7.11.5 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Formålet med tidligpensjon for jordbrukere er å bidra til å lette generasjonsoverganger innen næringen. Fra 2011 innføres det rett til å ta ut fleksibel alderspensjon etter Folketrygden fra 62 år, og en kan tjene så mye en vil i tillegg til denne pensjonen uten avkorting. En kombinasjon av både tidligpensjon og fleksibel alderspensjon fra Folke­trygden kan bidra til å fremme formålet knyttet til generasjonsskifte i jordbruket.

Ut fra gjeldende forskrift for tidligpensjonsordningen for jordbrukere, kan imidlertid ikke tidligpensjonen utbetales i kombina­sjon med utbetalinger fra Folke­trygden. Partene er derfor enige om å endre forskriften for ordningen, slik at mottaker av tidligpensjon samtidig kan motta fleksibel alderspensjon etter Folketrygden.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Norsk landbruksrådgiving

Norsk landbruksrådgivning (NLR) driver faglig utvikling og rådgiving i landbruket gjennom 44 lokale rådgivingsenheter (forsøksringer). Råd­givingsenhetene er faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvik­ling, driftsøkonomi og miljøtiltak. Det bevilges 39 mill. kroner til dette arbeidet i 2011.

NLR overtok fra 01.01.2010 ansvaret for bygningsteknisk rådgiving og planlegging i landbruket. Det lå tidligere hos Fylkesmannen. For å finansiere NLRs arbeid på dette området bevilges 7 mill. kroner for 2011.

Det kjøpes årlig maskiner i Norge for 3 ­milliarder kroner og landbruket vil ha behov for en nøytral rådgivingstjeneste på fagområdet. Maskinteknisk rådgiving har i Norge gradvis blitt nedbygd. Det gjøres mye testing og utviklingsarbeid i Sverige og Danmark som norsk jordbruk kan dra nytte av, men resultatene må tilpasses norske forhold. Dette vil være en naturlig oppgave for NLR. For etablering av tjenesten regionalt, i Trøndelag, på Vestlandet og på Østlandet, bevilges 1,5 mill. kroner for 2011. Tilskuddet trappes gradvis ned over 5 år til arbeidet er selvfinansierende gjennom salg av tjenesten.

Total bevilgning til Norsk landbruksrådgiving blir 47,5 mill. kroner for 2011.

7.12.2 Finansiering av opplysningskontorene for egg og kjøtt

Ved jordbruksoppgjøret i 2009 var avtalepartene enige om finansieringen av opplysnings­kontorene for kjøtt og hvitt kjøtt og egg, jf. Vedlegg 1 til St.prp. nr. 75 (2008-2009):

«For å sikre en effektiv, nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet for kjøtt og egg, legger avtalepartene til grunn at kjøtt- og eggsektoren bør bidra med en begrenset egenfinansiering til den generiske markedsføringen som gjennomføres av kontorene. Partene ­henstiller til Omsetningsrådet å lage en finansieringsmodell som sikrer at omsetningsavgiften maksimalt dekker 95 pst. av Opplysnings­kontorenes utgifter til generisk markedsføring, fra og med budsjettåret 2010.»

Omsetningsrådet har imidlertid enda ikke truffet vedtak som har realisert den modellen som avtalepartene forutsatte. Det har vært vanskelig å samle hele bransjen om den aktuelle modellen. For å sikre en effektiv, nøktern og kritisk bruk av midler til opplysnings­virksomhet for kjøtt og egg, er ­partene enige om at bevilgningen til generisk ­markedsføring for 2010 bør settes lik 85 pst. av 2009-nivået. Dersom bransjen ønsker at aktiviteten skal være større, vil det kunne sikres gjennom direkte bidrag fra markeds­aktørene.

7.12.3 Tilskudd til dyreavl mm.

Tilskudd til dyreavl mm. omfatter tre delordninger, hhv. tilskudd til veterinærreiser, tilskudd til ut­jevning av seminkostnader og tilskudd til avlsorganisa­sjoner. For 2010 er samlet bevilgning på 86,57 mill. kroner, med en fordeling til de tre tiltakene på hhv. 43,3, 30,0 og 13,27 mill. kroner.

Bevilgningen for tilskudd til veterinærreiser økes med 0,7 mill. kroner i 2011. For de to andre delordningene foreslås uendret bevilgning, slik at samlet bevilgning til underposten i 2011 blir 87,27 mill. kroner.