4 Foredling og omsetning

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruks­avtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regel­verk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for nærings­middelindustri og omsetning.

Produksjonsverdien i norsk matindustri var om lag 173 mrd. kroner i 2009, inkl. fiskevarer og dyrefôr. Økningen fra året før var på 4,3 pst.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av mat­­varer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste 13 årene. Hjemmemarkedsandelen (inkl. bearbeidet fisk og fiskevarer) er for 2009 anslått til 84 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. (NILF, Mat og industri 2009). Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Det siste året har den generelle prisveksten vært sterkere i Norge enn i EU, og mens matprisene er redusert i EU har de økt i Norge. Forbrukstrendene som de senere årene har gått i retning av produkter med høyere verdi, ble til dels overskygget av prisfokus etter hvert som økonomien ble strammet til i siste del av 2008 og i 2009. Norske forbrukere, i likhet med europeiske og amerikanske forbrukere, vendte seg til lavprisalternativer. Dette innebar bytte til billigere alternativer som egne merkevarer og lavpriskjeder. Totalt sett hadde dagligvarehandelen i Norge en omsetningsvekst i 2009.

4.2 Utviklingen i internasjonale ­matvaremarkeder

De internasjonale råvaremarkedene har vært turbulente de siste årene. Global befolkningsvekst, økonomisk vekst i fattige land, nedbygging av kornlagre, avlingssvikt, eksportrestriksjoner og økende bruk av jordbruksråvarer til produksjon av bioenergi, var blant årsakene til prisøkningene. Det var et brudd med den lange trenden med fallende priser etter 1972/73, selv om det også da var perioder med store svingninger i prisene enkelte år.

Fra juni 2008 falt prisene på de fleste råvarene kraftig grunnet gode avlinger og de globale økonomiske problemene. Gjennom 2009 steg prisene igjen med vel 20 pst., særlig drevet av prisene på sukker og meierivarer. Så langt i 2010 har prisene igjen falt noe, men er likevel i mars 60 pst. høyere enn gjennomsnittet av perioden 2002 til 2004. Figur 4.1 viser FAOs matprisindeks, som et samlet snitt.

Figur 4.2 viser FAOs prisindeks for grupper av matvarer. Prisene på kjøtt har, relativt sett, holdt seg nokså stabile i perioden.

Korn hadde en spesielt kraftig prisvekst i 2007 og tidlig i 2008, deretter har prisene falt og er nå ustabile. Samtidig er verdens kornproduksjon høyere enn noen gang, og sesongen 2008/2009 ga rekordstore kornavlinger. De store avlingene førte til økte kornlagre, og ved inngangen til 2009/2010 sesongen var lagrene igjen på nivå med situasjonen tidlig på 2000-tallet, jf. figur 4.3

Kilde: International Grains Council

Verdensmarkeds­prisene for hvete lå under råvarekrisen i 2007/2008 tidvis over norsk engrospris. Men store avlinger og økende lagre har gitt nytt prisfall. Figur 4.4 viser utviklingen siden 2007 for amerikansk og tysk hvete av sammenlignbar kvalitet med norsk vare. Norsk pris er engrospris, dvs. noterings­pris fratrukket prisnedskrivings­tilskudd, tillagt håndterings­kostnader. Alle priser er i norske kroner og er derfor også påvirket av valutakursendringer. Prisene på fôrkorn har i grove trekk fulgt prisutviklingen på hvete. Internasjonale kornpriser er også viktige fordi de er sentrale drivere i etterspørselen etter, og dermed prisene på, gjødsel.

Kilde: SLF, International Grains Council og Norske Felleskjøp.

I melkemarkedet førte fall i prisene til produsent, og prisene på meieriprodukter til krise i mange land i 2009. Fallet fra pristoppen høsten 2007 fortsatte gjennom hele 2008 og første halvår 2009. I EU ble eksportstøtte gjeninnført, og skummet melkpulver og smør ble kjøpt opp av det offentlige, gjennom intervensjonsordningen. Høsten 2009 steg prisene kraftig igjen (jf. figur 4.5), men markedet er fremdeles ustabilt. Usikkerheten om den videre prisutviklingen internasjonalt er stor.

Kilde: milkprices.nl

4.3 Prisutviklingen på matvarer

Matprisene i Norge var lenge mindre påvirket av prisøkningene inter­nasjonalt enn i våre naboland. Relativt betydelige økninger i målprisene i jordbruksavtalen i 2008 bidro til prisvekst også i Norge. De siste tolv månedene har prisene økt med 0,5 pst. i Norge, 1,1 pst. i Sverige, mens de er redusert med 2,1 pst. i Danmark, jf. figur 4.6. Siden starten på den internasjonale råvarekrisen har prisveksten vært om lag lik i Norge og Danmark, mens prisene har økt om lag 4 prosentpoeng mer i Sverige, målt i nasjonal valuta.

Kilde: NILF og SSB

Figur 4.7 viser prisutviklingen på grupper av matvarer i Norge siden juni 2008, altså før jordbruksavtalen i 2008 fikk virkning. Iflg. SSB/NILFs data har prisveksten vært markant størst på egg, mens kjøttprisene er lavere enn for to år siden.

Husholdningenes andel til utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. For 2007-2008 har mat og alkoholfrie drikkevarer en vekt på 11,2 pst. i konsumpris­indeksen. Matvarer alene har en vekt på 10,1 pst. Det er likevel et relativt høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønns­nivå, konkurr­anse­forhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene. Iflg. Eurostats prisnivåindekser for matvarer for 2008 var gjennomsnittsprisene i Sverige 24 pst. lavere, i Danmark 7 pst. lavere og i Finland 20 pst. lavere enn i Norge.

SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for vel 10 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2009.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Produksjonsøkningen har de siste årene vært spesielt stor innen fjørfe og svin. For andre sektorer som melk, storfe og sau har produksjonen vært mer stabil over flere år.

Over tid har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning. For noen sektorer har denne i betydelig grad blitt dekket gjennom økende import. Dette gjelder blant annet ost, storfekjøtt og lammekjøtt.

I 2009 ble det for første gang siden 2004 registrert en nedgang i importert kvantum av landbruksvarer. Kvantumet falt med 6,5 pst., mens importverdien økte med 0,5 pst. til 34 mrd. kroner. Nedgangen i kvantum skyldes redusert import av korn som følge av gode norske avlinger i 2008, men også redusert import av kjøttvarer og flere grøntprodukter. Importen av storfekjøtt var historisk stor i 2008, men falt med 3 000 tonn i 2009. Importen av svine- og lammekjøtt gikk også ned i 2009.

Figur 4.8 viser utviklingen i importen av landbruksvarer til Norge i perioden 2000 - 2009, målt i verdi og etter opprinnelse.

I 2009 var 69 pst. av landbruksvareimporten fra EU. Danmark og Sverige er Norges viktigste handelspartnere for landbruksvarer, målt i verdi. Importen fra disse landene hadde i 2009 en verdi på i underkant av 7 mrd. kroner til sammen.

Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 7 mrd. kroner i 2008, dvs. med rundt 10 pst. årlig. Fra 2008 til 2009 økte importen med 5 pst. til i underkant av 7,4 mrd. kroner. Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler på viktige importvarer. Norsk eksport av RÅK-varer har derimot vært relativt stabil rundt 0,9 mrd. kroner det siste tiåret.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Rundt 78 pst. av matkornet, 21 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 15 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

De ustabile råvareprisene internasjonalt og finanskrisen utfordrer norsk næringsmiddel­­industri. Parametrene som næringsmiddelindustrien har å forholde seg til er mer usikre enn på lenge. Fremtidig utvikling avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Prisutvikling råvarer

For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller også kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon).

Store prisvariasjoner på landbruksvarer internasjonalt har ført til at det er behov for å følge konkurransesituasjonen tett, og å åpne for jevnlige justeringer av prisnedskrivningssatsene for råvarer innenfor RÅK-ordningen.

RÅK-vareimporten til Norge skjer i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

4.5 Matpolitikk

4.5.1 Trygg mat av riktig kvalitet

Regjeringens matpolitikk er basert på at maten skal være trygg og oppleves som trygg, samt at den skal være av riktig kvalitet. Hovedmålet er å sikre trygg mat, fremme forbrukerhensyn, samt å fremme god plantehelse og god helse og velferd hos dyr. I tillegg vektlegges blant annet nyskaping, mangfold, matkultur, verdiskaping, langsiktig matforsyning og miljøvennlig produksjon.

eSporing er et prioritert matpolitisk satsingsområde. Prosjektet ble etablert i 2006 i samarbeid med matbransjen for å få i stand et bedre system for sporing av mat (e-sporingsprosjektet). Mål­settingen er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Prosjektet avsluttes sommeren 2011, og har nå gått inn i sin avslutningsfase. Prosjektet forventes å gi nyttige virkninger for norsk landbruk ved:

• å øke matkjedens evne til raskt å kunne identifisere uttrygg mat og fjerne denne fra markedet,

• å øke muligheten for å etterprøve påstander om matens opprinnelse,

• å redusere kostnader og senke terskelen for innføring av sporbarhet i matkjeden,

• å tilrettelegge for økt forbrukerinformasjon og verdiskaping.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er grunnleggende viktig for å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon. Det arbeides for å få KSL-standarden akseptert som bransjestandard for primærproduksjonen i landbruket og som bondens kontrollsystem. Bruk av KSL i primærleddet, og et helhetlig og dokumenterbart kvalitetssystem i de øvrige delene av verdikjeden, ligger også til grunn for utvikling av den nye merkeordningen Nyt Norge (se kapittel 4.5.2).

EUs reviderte hygiene- og kontrollregelverk har etter mange års forsinkelser blitt gjennomført i norsk regelverk. Forskriftene trådte i kraft 1. mars 2010. I denne forbindelse stilles det krav til at primærprodusenter overholder og sikrer de hygienekrav som følger av regelverket, samt på tilfredsstillende måte dokumenterer at disse over­holdes (egenkontroll). Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for god hygiene­praksis i et samarbeid mellom næringsaktører og myndigheter. Det er en dialog mellom Mattilsynet og KSL når det gjelder godkjenning av KSL-standarden som nasjonal retningslinje for primærproduksjonen.

4.5.2 Innovasjon og matmangfold

Norskprodusert mat består av et mangfold kjente merkevarer som produseres i relativt store volum, samt et stadig større utvalg matspesialiteter som, hver for seg, produseres i et mer begrenset omfang.

Den nye nasjonale merkeordningen Nyt Norge synliggjør mat med norske råvarer og skal bidra til å styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse. Nyt Norge vil særlig bli benyttet på produkter som produseres i større volum (se kapittel 3.11.1).

Det er et stort potensial for å øke omsetningen av norske matspesialiteter, som mat med lokal identitet og økologiske produkter. Verdiskapings­programmet for matproduksjon har siden oppstart i 2001 vært det viktigste økonomiske virkemiddelet for utvikling av småskala matproduksjon og nye markedskanaler for matspesialiteter (se kapittel 3.11.2).

I den perioden Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon har virket har antall småskala matprodusenter og mangfoldet av matspesialiteter økt betydelig. Det er etablert mange nye salgskanaler og et stort antall matfestivaler. Media og forbrukerne blir stadig mer opptatt av norske matspesialiteter og matkultur. Både dagligvarehandelen og reiselivet satser på å tilby matopplevelser til sine kunder.

Merkeordningen Beskyttede betegnelser er et sentralt virkemiddel for nærings­­utvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon (se kapittel 3.11.1). Merkeordningen omfatter alle næringsmidler som faller inn under matlovens virkeområde, bl.a. landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer. Merkeordningen skal bidra til å styrke konkurransekraften til norsk matproduksjon gjennom utvikling og synliggjøring av konkurransefortrinn basert på merkenavn, regionalt opphav og spesielle produkt­kvaliteter.

4.6 Utredning av styrkeforhold i ­verdikjeden for mat

I den politiske plattformen, jf. avsnittet om forbrukerpolitikk, vil Regjeringen:

«Gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll».

På denne bakgrunn har Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg med representanter fra forbrukerinteressene, konkurransepolitikk, varehandel, industri, sjømat og landbruk. Hovedmålet er å beskrive hvilke konsekvenser utviklingen innen matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. Utvalget skal legge til grunn effektiv ressursbruk som et overordnet formål for utredningen. Utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta:

• forbrukeres interesser med hensyn til pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet,

• mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Utvalget skal kunne foreslå tiltak på basis av en kartlegging av flere sentrale utviklingstrekk innenfor verdikjeden for mat, herunder integrasjonen fra dagligvarekjedene. Det er behov for kunnskap om hvilke kort- og langsiktige konsekvenser dette har for forbrukerne, industrien, primærprodusentene og for måloppnåelse i offentlig politikk. Det vil være naturlig at utredningen munner ut i forslag til tiltak som kan fremme konkurransen eller om særlige hensyn tilsier at det er nye behov for å gripe inn i markedet. Utvalget skal avgi rapport innen 01.11.2010. Utvalgets rapport vil også kunne danne grunnlag for relevante politikkområder i arbeidet med en ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.