1 Proposisjonens hovedinnhold

Ved behandlingen av dokument 8:91 (2006-2007) vedtok Stortinget å be Regjeringen om å legge fram forslag om endring av eksisterende lovverk som sikrer at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir heleid av det offentlige. Lovgivningen skal gjøre unntak fra kravet om offentlig eie for de vann- og avløpsvirksomheter som i dag er organisert som ikke-kommersielle private andelslag eid av abonnentene, slik at dagens eierorganisering for disse kan videreføres.

Bestemmelser om offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur er foreslått slått sammen med bestemmelsene i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Som følge av at virkeområdet utvides og at det gjøres endringer i samtlige bestemmelser i gjeldene lov, har departementet funnet det mest hensiktsmessig å foreslå en ny lov fremfor en endringslov.

Det er foreslått å benytte ordene «kommunalt» og «vann- og avløpsanlegg» istedenfor «offentlig» og «vann- og avløpsinfrastruktur». Grunnen til dette er at det i praksis i all hovedsak vil være snakk om kommunalt eide anlegg og at vann- og avløpsanlegg er mest benyttet i annen lovgivning.

Eksisterende vann- og avløpsanlegg kan etter forslaget bare selges eller overdras til kommuner. Videre foreslås det at alle nye anlegg som etableres over en bestemt størrelse skal være i kommunalt eie. Forslaget er ikke gitt tilbakevirkende kraft, og vil derfor ikke endre på dagens eierstruktur.

Ved vesentlig utvidelse av eksisterende private anlegg er det foreslått en skjønnsmessig adgang for den enkelte kommune til å gi tillatelse til dette, og til å stille vilkår for slik utvidelse. Nye anlegg må også ha tillatelse fra kommunen, og det stilles i disse tilfellene et absolutt krav om at anlegget skal etableres som andelslag eid av brukerne.

De fysiske og juridiske grensene for det kommunale eierskapet er foreslått avgrenset mot råvannskilden og mot det private stikkledningsnettet.

Som følge av at forslaget til lovendringer ikke endrer på dagens eierstruktur, vil det ikke få noen umiddelbare konsekvenser verken for eiere av vann- og avløpsanlegg eller mottakere av vann- og avløpstjenester. Det er i forslaget lagt vekt på fleksibilitet ved at det legges til rette for framtidige fornuftige løsninger hvor avgjørelser er overlatt til det kommunale selvstyret og kommunal skjønnsutøvelse. Investeringer i vann- og avløpsanlegg er svært kostbart, og etablering av konkurrerende tjenestetilbud vil neppe være praktisk mulig eller samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Det foreslås ingen endringer i kommunenes adgang til å sette ut anleggs- og driftsoppgaver til private aktører.