7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Bestemmelsene om kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg er tatt inn som forslag til §§ 1 og 2. §§ 3-6 i forslaget tilsvarer §§ 1-4 i dagens lov om vass- og kloakkavgifter. I disse bestemmelsene er det bare gjort endringer i begrepsbruken, se merknadene til de enkelte bestemmelsene.

Til § 1 Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Første ledd første punktm oppstiller hovedregelen om at alle nye vann- og avløpsanlegg skal være eid av kommunen. Private anlegg som er etablert ved lovens ikrafttredelse kan drives videre. Andre punktum oppstiller imidlertid et forbud mot salg av private anlegg til andre enn kommuner. Salgsforbudet gjelder også for kommunale anlegg. Forbudet er ikke til hinder for at private andelslag eid av brukerne kan slå seg sammen med andre andelslag. Det følger av tredje punktum at vesentlige utvidelser eller sammenslåinger av eksisterende anlegg bare kan skje etter tillatelse fra kommunen, se nærmere om dette nedenfor i merknaden til § 2.

Med «eigd» menes at kommunen skal ha kontroll med selskapet, enten direkte eller via annen selskapsform. Dette innebærer for eksempel at organisering i form av et interkommunalt selskap (IKS) etter lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper vil være tillatt. Selskaper opprettet i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og kommunale og interkommunale aksjeselskaper der kommunen har aksjemajoriteten, er eksempler på andre selskapsformer som sikrer kommunal kontroll og styring. Loven åpner også for delt eierskap mellom kommuner og private andelslag, så lenge kommunen eier over halvparten av andelene.

Med «kommunar» i andre punktum skal forstås de selskaps- og eierformer som er tillatt etter første punktum, forutsatt at kommunen er medeier i selskapet. Med uttrykket «på annen måte» siktes det til at bestemmelsen ikke skal kunne omgås ved at man i stedet kaller overdragelsen for bortleie, bortfeste, leasing eller lignende.

Kravet om at anleggene bare kan selges til kommunen medfører ingen tilsvarende kjøpeplikt for kommunen.

For å klargjøre hva som menes med vann- og avløpsanlegg er det i andre ledd inntatt en definisjon av dette. Bestemmelsen tar sikte på å fange opp behandlingsanlegg for vann og renseanlegg for avløp, hovedledninger for vann og avløp, pumpestasjoner, høydebasseng, trykkforsterkningsanlegg mv. som er nødvendige for å levere vann- og avløpstjenester innenfor den enkelte kommunes forsyningsområde.

Begrepet avløpsanlegg skal være sammenfallende med definisjonen i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 21. Avløpsanlegg er der definert som anlegg for transport og behandling av avløpsvann, dvs. sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Definisjonen er utdypet i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11-3 bokstav f) til å omfatte ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning.

Hva som er å anse som et vannanlegg er ikke like tydelig definert i eksisterende lovverk. Departementet legger likevel til grunn definisjonen som er gitt i forskrift til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven). Det følger av forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) § 3 nr. 3 at det i et vannforsyningssystem inngår et eller flere av følgende elementer: vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutiner. Systemet omfatter også vann.

Definisjonen i andre ledd omfatter ikke private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegger som er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. Inn under dette går også den enkeltes sanitærinstallasjoner, som er definert som rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegger som er tilknyttet vann- og avløpsanlegg. Lovforslaget medfører ingen endring i rettstilstanden når det gjelder grensesnittet mellom kommunalt eide hovedledninger og private stikkledninger.

Med mindre vann- og avløpsanlegg i tredje ledd menes separate avløpsanlegg som er mindre enn 50 pe (personekvivalenter), og som ikke er tilknyttet offentlig nett, jf. forurensningsforskriften § 12-1. Videre omfattes mindre behandlingsanlegg for drikkevann der vannforsyningssystemet forsyner mindre enn 20 husstander/hytter, eller mindre enn 50 personer eller tilsvarende.

Unntaket innebærer at mindre anlegg ikke er underlagt salgsforbudet til andre enn kommuner i første ledd. Dersom et eksisterende anlegg utvides slik at det ikke lenger faller inn under definisjonen av mindre anlegg, må det søkes om tillatelse til utvidelse etter § 2. Ved oppføring av nye bygg skal det være sikret adgang til drikkevann og bortledning av avløpsvann i tråd med plan- og bygningsloven §§ 27-1 og 27-2.

I henhold til fjerde ledd gjelder loven heller ikke for vann- og avløpsanlegg eid av annet offentlig organ, herunder statlige anlegg etablert for Forsvaret og anlegg etablert av fylkeskommunene. Intensjonen og formålet bak lovforslaget om kommunalt eierskap for vann- og avløpsanlegg kan ikke sies å gjelde her. Loven gjelder heller ikke for næringsvirksomhet o.l. som har egne vann- og avløpsanlegg som ikke er tilkoblet kommunale anlegg. Uten denne tilføyelsen ville reglene om kommunalt eierskap også omfatte nyetableringer og vesentlige utvidelser av industrianlegg o.l. som har egen vannforsyning og egne utslippsanordninger, og som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Spesielt langs kysten vil det kunne være industrivirksomhet for eksempel innen fiskeforedling og lignende, som har og som også i fremtiden vil ha behov for egne vann- og avløpsanlegg. Det samme gjelder for eksempel campingplasser og turistbedrifter i innlandet. Det synes ikke å være noe behov for at reglene om kommunalt eierskap også skal omfatte disse. Heller ikke her kan intensjonen og formålet bak lovforslaget om kommunalt eierskap for vann- og avløpsanlegg i særlig grad sies å gjelde. Med o.l. menes for eksempel ideelle stiftelser som sykehjem osv.

Unntaket innebærer at nyetablering og utvidelse av anlegg for annen offentlig myndighet ikke omfattes av søknadsplikten i § 2. Tilsvarende vil gjelde for næringsvirksomhet o.l. Et anlegg tilknyttet næringsvirksomhet som ikke utelukkende betjener virksomheten, men som også har tilknyttet boliger eller hytter, vil imidlertid omfattes av loven, og må ha tillatelse fra kommunen før vesentlig utvidelse eller ved nyetablering. Søknadsplikten etter § 2 gjelder også dersom et eksisterende anlegg for næringsvirksomhet ønsker å knytte til seg boliger og hytter.

Til § 2 Kommunalt løyve til privat vass- og avløpsanlegg

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Første ledd innfører en søknadsplikt til kommunen for nyetableringer av private vann- og avløpsanlegg. Søknadsplikten gjelder også ved sammenslåing eller vesentlig utvidelse av eksisterende private anlegg, også andelslag eid av brukerne. Hva som skal anses som «vesentlig» må vurderes konkret, men departementet legger til grunn at en økning på om lag 25 prosent i antall brukere vil være en veiledende grense. Et mindre anlegg etter § 1 tredje ledd vil omfattes av søknadsplikten dersom det utvides slik at det ikke lenger omfattes av unntaket.

Dersom det er ønskelig å knytte boliger eller hytter til et anlegg for næringsvirksomhet som omfattes av § 1 fjerde ledd, må det søkes om tillatelse etter § 2.

Bakgrunnen for kravet om tillatelse er ønsket om at kommunen gjennom søknadsbehandlingen skal ha mulighet til å styre hvorvidt det er ønskelig med en nyetablering eller utvidelse av det private anlegget, eller om kommunen i stedet gjennom egen utbygging skal betjene det aktuelle området. Dette er særlig knyttet opp mot den adgangen kommunen har etter plan- og bygningsloven til å stille krav om tilknytning til offentlige hovedledninger for vann og avløp for ny og eksisterende bebyggelse som ligger i nærliggende område, eller der det ikke vil medføre uforholdsmessig store kostnader å kreve en slik tilknytning.

Det fremgår av andre ledd første punktum at nye anlegg skal etableres som andelslag eid av brukerne. Begrunnelsen for kravet til eierform er at eierne av slike andelslag i de fleste tilfeller vil ha en egeninteresse i å sikre at hensynet til kvalitet, sikkerhet og langsiktighet for tjenesten blir ivaretatt. De vil også normalt unngå å ta ut utbytte til seg selv fordi det vil medføre en tilsvarende økning i vann- og avløpsgebyrene som de som brukere selv må betale.

Kommunen har etter annet punktum også anledning til å stille særlige vilkår i tillatelsen. Det kan for eksempel være aktuelt å stille vilkår om drift i samsvar med selvkostprinsippet og at andelslaget organiseres i tråd med samvirkeloven, herunder blir registrert i Foretaksregisteret. De fleste eksisterende private andelslagene omfattes av lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova), og plikter i henhold til § 163 å tilpasse vedtektene til lovens krav innen 1. januar 2013.

Av tredje ledd fremgår det at kommunen også ved sammenslåing eller vesentlig utvidelse av anlegg kan kreve at selskapet omdannes til andelslag eid av brukerne. Kommunen avgjør også om det skal stilles særlige vilkår for tillatelsen. Krav om endring i eierform kan skape ufordringer knyttet til fordeling av kostnader og øvrige problemstillinger som det kan være vanskelig å overskue konsekvensene av. Departementet mener derfor at et slikt krav bare skal kunne stilles dersom særlige hensyn taler for det, se annet punktum. I vurderingen av om særlige hensyn foreligger må kommunen vurdere om det er et reelt behov for å kreve at virksomheten for fremtiden skal være eid av brukerne, eller om den private vann- og avløpsvirksomheten fungerer godt med den eierformen den har. Den private vann- og avløpsvirksomhetens prissetting av sine tjenester overfor brukerne i området vil være et moment i helhetsvurderingen kommunen må foreta i den forbindelse. Er prissettingen svært høy og på grensen mot å måtte anses urimelig, vil dette være noe kommunene har anledning til å vektlegge i sin vurdering. Kommunen bør i størst mulig grad forsøke å stille vilkår i tillatelsen som kan avhjelpe problemene fremfor å kreve omdanning til andelslag.

I en tillatelse etter § 2 tredje ledd bør eventuelle vilkår om tilknytning være like for alle brukerne.

Kommunens vedtak etter § 2 vedrørende etablering, sammenslåing eller utvidelse av vann- og avløpsanlegg, kan påklages etter de alminnelige reglene i forvaltningslovens § 28 annet ledd. Overordnet departement for vann- og avløpsanlegg er henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Til § 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 1. Bestemmelsen har fått overskift. I tillegg er begrepene kloakk og avgift erstattet med avløp og gebyr, som er i tråd med den terminologi som er benyttet i forurensningsforskriften kapittel 16. Dette medfører ingen realitetsendring.

Til § 4 Ramma for kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg og hovudreglane for fastsetjing av vass- og avløpsgebyr

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 2. Bestemmelsen har fått overskrift. I tillegg er begrepet avgift erstattet med gebyr, jf. merknadene til § 3. Begrepet innkreving er erstattet av innkrevjing, for å sikre enhetlig språkbruk i loven.

Gjennom de nye bestemmelsene i §§ 1 og 2 utvides virkeområdet for forskriftshjemmelen slik at det kan gis nærmere regler om offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene.

Myndighet til å gi forskrifter er i gjeldende lov lagt til Kongen. I kgl. res. 6. september 1974 delegeres kongens myndighet til Miljøverndepartementet. Departementet foreslår derfor at myndigheten i den nye loven legges direkte til departementet.

Til § 5 Lokale forskrifter

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 3. Bestemmelsen har fått overskrift. I tillegg er begrepet avgift erstattet med gebyr, jf. merknadene til § 3. Begrepet innkreving er erstattet med innkrevjing, for å sikre enhetlig språkbruk i loven.

Til § 6 Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 4. Bestemmelsen har fått overskrift. I tillegg er begrepet avgift erstattet med gebyr, jf. merknadene til § 3.

Til § 7 Ikraftsetjing

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet har vurdert det som unødvendig å fastsette overgangsbestemmelser i loven. Kommunen kan med hjemmel i § 2 gi tillatelse til nyetablering, sammenslåing og utvidelse av private anlegg, og bør tillate dette dersom et anlegg er under etablering ved tidspunktet for ikrafttredelse av loven.

Forskrifter som er fastsatt med hjemmel i vass- og kloakkavgiftslova gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.