4 Forhandlingsresultatet

4.1 Nye finansielle bidrag fra EØS/EFTA-statene til økonomisk og sosial utjevning i Europa

De forpliktelser som EØS/EFTA-statene påtar seg gjennom finansieringsavtalene, er fastsatt i euro. Totalt i femårsperioden vil EØS/EFTA-statene bidra med 1788,5 millioner euro, tilsvarende om lag 14,36 milliarder kroner, til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. De endelige utgiftene for Norge, målt i norske kroner, vil avhenge av valutakursen på det tidspunkt midlene blir utbetalt til ordningene.

I omregningen av euro til norske kroner i denne proposisjonen, er det for de to nye finansieringsordningene lagt til grunn samme valutakurs som i Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilginger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010, hvor det også ble gitt en orientering om EØS-finansieringsordningene for perioden 2009–2014 (1 euro = 8,029 kroner).

Formålet for begge de nye ordningene er, som for tidligere ordninger, å bidra til reduksjon av økonomiske og sosiale forskjeller i EØS. Innenfor de avtalte innsatsområdene vil støtte bli gitt til tiltak som er i tråd med EUs og mottakerstatenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling, og således bidra til å redusere skillelinjer i Europa og til å sikre en bærekraftig utvikling. Dette er i norsk interesse.

I tillegg er det nedfelt i avtalene at de nye ordningene også skal bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom mottakerstatene og EØS/EFTA-statene. Det er lagt opp til et bredt perspektiv på hva som vil fremme det bilaterale samarbeidet. Strategisk programsamarbeid mellom fagmyndigheter i Norge og i mottakerstatene vil bli etablert der dette er ønskelig. I tillegg vil en legge forholdene til rette for prosjektsamarbeid mellom fagmiljøer i Norge og mottakerstatene, uten at dette vil være et generelt krav. Norges generelle omdømme og profilering i mottakerstatene vil bli styrket gjennom at Norge bidrar til statenes sosiale og økonomiske utvikling innen viktige områder, og ved at Norge opptrer som en konstruktiv partner med stor vekt på dialog og åpenhet. Mottakerstatene vil være ansvarlige for gjennomføringen av avtalte program og prosjekt basert på en forvaltningsmodell som bidrar til samarbeid og sikrer en forsvarlig gjennomføring.

4.1.1 Ny EØS-finansieringsordning

4.1.1.1 Omfang

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 forplikter EØS/EFTA-statene seg til å stille til rådighet 988,5 millioner euro, tilsvarende om lag 7,94 milliarder kroner. Dette tilsvarer 197,7 millioner euro per år. I samsvar med den avtalte fordeling mellom EØS/EFTA-statene når det gjelder EØS-finansieringsordningen, vil den totale norske andelen være om lag 945 millioner euro, tilsvarende om lag 7,59 milliarder kroner.

Som følge av den finansielle krisen i Island, ble det under forhandlingene enighet om at Island ikke skal bidra med mer årlig under EØS-finansieringsordningen for perioden 2009–2014 enn det staten gjorde de to siste år under den forrige EØS-finansieringsordningen, dvs. etter EU-tiltredelsen for Bulgaria og Romania. Dette beløpet er beregnet til 6,795 millioner euro per år. Dersom Islands årlige andel overstiger dette beløpet, vil det overskytende fordeles forholdsmessig mellom Norge og Liechtenstein.

Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Bidraget fra EØS/EFTA-statene til det enkelte prosjektet skal normalt ikke overstige 85 prosent av kostnadene, men det kan gjøres unntak for frivillige organisasjoner og stipender til enkeltpersoner. Støtten skal være i samsvar med regler for statsstøtte og offentlige innkjøp i EØS. Kommisjonen skal vurdere om programmene er forenlige med EUs målsetninger. Ved utløpet av femårsperioden forplikter avtalepartene seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller innenfor EØS.

4.1.1.2 Mottakerstater

Mottakere vil være de samme statene som mottar støtte fra EØS-finansieringsordningen for perioden 2004–2009, dvs. Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Fordelingen av støtten er i utgangspunktet basert på EUs egen fordelingsnøkkel, men deler av støtten til Hellas, Portugal og Spania er omfordelt til de øvrige mottakerstatene, se tabell 4.1.

Spania faller utenfor fordelingsnøkkelen for EUs samhørighetsfond. For perioden 2007–2013 har Spania imidlertid en overgangsordning for tildeling fra samhørighetsfondet, som trappes ned og utfases i 2013. Tilsvarende vil Spania få en særskilt overgangsstøtte på 45,85 millioner euro under EØS-finansieringsordningen (4,64 % av støtten), som skal fordeles i perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

4.1.1.3 Innsatsområder

Miljøvern, klimatiltak og fornybar energi er prioriterte satsingsområder og hver stat skal indikativt benytte minst 30 prosent av sin tildeling under EØS-finansieringsordningen til slike tiltak. Utvikling av sivilt samfunn er også et prioritert område, og hver stat skal avsette minst 10 prosent av EØS-finansieringsordningen til dette. I tillegg kan støtte gis til kulturarv og til utvikling av menneskelige ressurser, herunder distriktstiltak, særskilte tiltak for utsatte barn, folkehelse, asyl- og migrasjonsspørsmål, likestilling, forskning og stipendordninger. De brede innsatsområdene skal deles inn i spesifikke programområder og gjennom dialog med statene vil midlene bli fordelt på programområder. Det er ventet at statene har ulike behov og at fordeling av midlene utover de fastsatte rammene vil variere mellom mottakerstatene.

4.1.2 Norsk finansieringsordning

4.1.2.1 Omfang

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 forplikter Norge seg til å stille til rådighet 800 millioner euro, tilsvarende om lag 6,42 milliarder kroner, det vil si 160 millioner euro per år, tilsvarende om lag 1,28 milliarder kroner.

Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Som for EØS-ordningen skal heller ikke det norske bidraget normalt overstige 85 prosent av programkostnadene, og støtten skal tildeles i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS.

4.1.2.2 Mottakerstater

Mottakere er de samme som for den norske finansieringsordningen for perioden 2004–2009 og de to bilaterale samarbeidsprogrammene fra 2007, dvs. Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. I motsetning til EØS-finansieringsordningen, omfattes ikke de statene som var medlem i EU før 2004. Fordelingen av støtten mellom mottakerstatene er lik fordelingen i den norske finansieringsordningen 2004–2009, se tabell 4.2.

4.1.2.3 Innsatsområder

Klimatiltak gjennom karbonfangst og -lagring er et prioritert satsingsområde, og målsetningen er at minst 20 prosent av den norske finansieringsordningen avsettes til dette. Innsats for anstendig arbeid og trepartssamarbeid gis også prioritet, og 1 prosent av tildelingen til hvert av de tolv mottakerstatene settes av til et fond for dette formål. Justistiltak er definert som et eget innsatsområde, inkludert kamp mot organisert kriminalitet og menneskehandel, kriminalomsorg, samt reform av domstolsapparatet. Forøvrig kan det gis støtte til grønn næringsutvikling, forskning og stipendordninger og sosial utvikling, herunder styrking av helsesystemer, utvikling av lokale og regionale offentlige institusjoner og likestillingstiltak.

4.2 Markedsadgang for fisk

Markedsadgang for fisk har vært en parallell, men integrert del av forhandlingene om nye finansielle bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EØS.

4.2.1 Hovedspørsmål i forhandlingene

Fra norsk side ble det krevd at de tollfrie kvotene som ble fremforhandlet ved EØS-utvidelsene i 2004 og 2007, ble videreført og gjort permanente. I tillegg ble det krevd ubegrenset tollfri adgang for fryste, pillede reker på EU-markedet. Dette er et svært viktig produkt for Norge, og markedsadgang i EU er avgjørende for å sikre den videre utviklingen i en vanskeligstilt næring. I tillegg ble det påpekt overfor EU at flere andre tredjeland har bedre markedsadgang for reker i EU. Videre ble det krevd en økning i den eksisterende tollfrie kvoten for bearbeidede sildeprodukter. De siste års eksport og interesse i næringen gjorde at dette ble et prioritert produkt i forhandlingene.

4.2.2 Resultatet fra forhandlingene om markedsadgang for fisk

De tollfrie kvotene som har vært gjenstand for forhandlingene mellom Norge og EU, ble gitt Norge som kompensasjon for tapt markedsadgang etter EFTA-frihandelsavtalenes bortfall ved EU-utvidelsene i 2004 og 2007. Dette inkluderer store tollfrie kvoter på fryst sild, fryst sildefilet og sildelapper, fryst makrell, fryst lodde, annen fryst fisk og fryste, pillede reker. Under forhandlingene ble det enighet om at alle disse kvotene skal videreføres på samme nivå i avtaleperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014.

Norge fikk ikke gjennomslag for sitt krav om ubegrenset tollfrihet på fryste, pillede reker til EU. Til tross for motstanden mot bedre markedsadgang for reker i EU, kom man imidlertid til enighet om en ytterligere økning i den årlige tollfrie kvoten på fryste, pillede reker på 2.500 tonn. Det innebærer at Norge får årlige totalkvoter på fryste, pillede reker på 12.500 tonn, hvorav 5.500 tonn er en permanent kvote som ble fremforhandlet i forbindelse med EU-utvidelsen i 1995. Dette gir bedret markedsadgang og konkurransevilkår på EU-markedet for et viktig produkt.

Løsningen på reker innebærer også at Norge, for den samme avtaleperioden, viderefører ordningen med transitt over norsk territorium for fisk fanget av EU-fartøy.

Norge fikk også gjennomslag for bedret markedsadgang for bearbeidede sildeprodukter. I dag har Norge en tollfri kvote på 3.000 tonn. Denne kvoten har de siste årene blitt brukt opp allerede i løpet av årets første uker. Gitt interessen for bedret markedsadgang for dette produktet i næringen, krevde Norge en betydelig økning i denne kvoten. Sluttresultatet innebærer etablering av en ny årlig tollfri kvote på bearbeidet sild i lake på 3.000 tonn. I tillegg vil EU gradvis over tre år øke denne kvoten med ytterligere 3.000 tonn. Ettersom det allerede eksisterer en tidligere kvote på 3.000 tonn, vil forhandlingsresultatet totalt sett gi norsk næring tollfrie kvoter for bearbeidede sildeprodukter på 9.000 tonn fra 2012.

Norge fikk ikke gjennomslag for å utvide produktdekningen i de eksisterende tollfrie kvotene til å omfatte flere produkter. Det ble heller ikke enighet om permanente kvoteordninger. Kommisjonen insisterte på å knytte disse til avtaleperioden for finansieringsordningene. Det ble imidlertid oppnådd enighet om at nivået på kvotene skal revurderes ved utgangen av avtaleperioden, idet alle interesser skal ivaretas. Fremforhandlede kvoter er gjengitt i tabell 4.3

På grunn av omfattende interne prosedyrer på EU-siden, vil ikke avtalen om markedsadgang for fisk midlertidig anvendes før i begynnelsen av 2011. Det er imidlertid enighet om at kvotevolumet som skulle vært tilgjengelig frem til tidspunktet for midlertidig anvendelse, skal fordeles på den resterende avtaleperioden.