5 Vurdering av forhandlingsresultatet

5.1 Finansieringsordningene

Regjeringens vurdering er at de to nye finansieringsordningene vil sette Norge i en historisk god posisjon for å forsterke samarbeidet med EUs nyeste medlemsstater. Mange av disse statene sliter med høy ledighet og en vanskelig økonomisk situasjon. Det er Regjeringens syn at det er i Norges interesse å medvirke til økonomisk og sosial utvikling i disse statene.

Forhandlingene har vært lange og krevende, ikke minst på grunn av finanskrisen som rammet flere av de berørte statene hardt. Gjennom finansieringsordningene vil Norge årlig stille til rådighet om lag 349 millioner euro, tilsvarende om lag 2.8 milliarder kroner, til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i Europa i perioden 2009–2014.

Regjeringens vurdering er at nivået på EØS/EFTA-statenes samlede bidrag, 357,7 millioner euro per år, er høyt, men akseptabelt. Det innebærer en nominell økning for Norge i forhold til bidraget i 2008 på om lag 22 prosent. Totalt i femårsperioden vil EØS/EFTA-statene bidra med 1788,5 millioner euro til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

Basert på erfaringer fra tidligere ordninger, har man forhandlet frem ordninger som i større grad dekker områder som Norge prioriterer, blant annet miljø, klima, fornybar energi og samarbeid mellom arbeidslivets parter. Programområdene blir miljø og klima, helse, forskning, utdanning og kultur, arbeidsliv og sivilt samfunn, justis og menneskelige ressurser. Det har vært viktig for Regjeringen at støtten rettes mot områder hvor Norge kan utgjøre en forskjell, og som er i tråd med norske og felles europeiske interesser. Med sikte på å bidra til økt verdiskapning i mottakerstatene, er det utviklet et nytt programområde rettet mot grønn næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, også med deltakelse fra norske bedriftsmiljøer. Regjeringen vil legge opp til en tett dialog med norske fagmyndigheter i arbeidet med nye programmer og vil tilrettelegge for at norske aktører engasjerer seg i gjennomføringen av prosjekter med partnere i mottakerstatene.

Regjeringen er spesielt fornøyd med at klima skal være et tyngdepunkt i EØS-samarbeidet med de nyeste medlemsstatene i EU. Rundt en firedel av midlene skal benyttes til økt satsing på miljø og klima.

En viktig nysatsing i den norske finansieringsordningen er tiltak for et anstendig arbeidsliv. Åtte millioner euro avsettes til et fond for arbeidslivets parter. Dette er i tråd med ønsker fra arbeidslivets parter i Norge. Etter Regjeringens syn vil nysatsingen på sosial dialog og anstendig arbeidsliv bidra til forsterket politisk dialog med de nyeste EU-statene. Regjeringen verdsetter også at et betydelig beløp vil bli satt av for å videreføre innsatsen for å styrke det sivile samfunn. Det har også vært viktig for Regjeringen at man gjennom forhandlingene er blitt enig om forvaltningsmodeller som sikrer gode resultater både for Norge og for EU.

5.2 Markedsadgang for fisk

Regjeringen hadde ved forhandlingsstart som målsetting å få videreført fiskeriprotokollene fra 2004 og 2007, samt sikre en ytterligere bedring av markedsadgang for fisk. Etter innspill fra næringen var det en hovedprioritet å oppnå forbedring av markedsadgangen for fryste, pillede reker og bearbeidede sildeprodukter.

Norge fikk ikke gjennomslag for kravet om utvidet produktdekning og permanente kvoter, samt ubegrenset tollfrihet på fryste, pillede reker. Likevel anser regjeringen at man har fått en akseptabel løsning på et politisk sensitivt område. Selv om EU ved oppstart av forhandlingene var motvillig til å drøfte markedsadgang for fisk, fikk vi fra norsk side videreført eksisterende kvoter for en ny femårsperiode, samt gjennomslag for vår hovedprioritering om forbedret markedsadgang for fryste, pillede reker og bearbeidede sildeprodukter. Resultatet for disse produktene vil bidra til økte eksportmuligheter og verdiskapning for norsk fiskerinæring.