6 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalene
6.1 Avtale mellom Den europeiske union, Island, Fyrstedømmet Liechtenstein og Kongeriket Norge om EØS-finansieringsordningen 2009–2014
Avtalen om en ny EØS-finansieringsordning legger opp til endring av EØS-avtalens artikkel 117 ved at det skal tilføyes en ny protokoll 38B med et eget vedlegg som inneholder den nye EØS-finansieringsordningen 2009–2014. Avtalen består av en fortale, fire artikler og ett vedlegg.
Fortalen viser til de tidligere EØS-finansieringsordningene og konkluderer med at avtalepartene vil etablere en EØS-finansieringsordning for perioden 2009–2014, ettersom de anser at det fortsatt er behov for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
Avtalens fire artikler slår fast at EØS artikkel 117 skal endres slik at det også inntas en referanse til en ny protokoll, protokoll 38B, som er inntatt i vedlegget til avtalen. Videre slås fast at avtalen skal ratifiseres eller godkjennes av alle parter, og at ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumentene skal deponeres av EUs Rådssekretariat. Avtalen skal tre i kraft på den første dag i den andre måneden etter at siste ratifikasjons- eller godkjenningsinstrument er deponert. Videre er det inntatt en bestemmelse om at avtalen skal midlertidig anvendes fra og med den første dag i den første måned etter at siste underretning om midlertidig anvendelse er deponert.
Vedlegget til avtalen omfatter den nye protokollen til EØS-avtalen (protokoll 38B), og består av ni artikler.
Vedleggets artikkel 1 slår fast at Island, Liechtenstein og Norge, skal bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom finansielle tilskudd til de prioriterte sektorer nevnt i artikkel 3.
Vedleggets artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 988,5 millioner euro. Beløpet skal stilles til rådighet i årlige deler på 197,7 millioner euro i perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014.
Vedleggets artikkel 3 nr. 1 slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte sektorer:
Miljøvern og miljøforvaltning
Klimatiltak og fornybar energi
Sivilt samfunn
Utvikling av menneskelige ressurser
Kulturarv
Vedleggets artikkel 3 nr. 2 slår fast at akademisk forskning kan være berettiget til tilskudd såfremt forskningen er rettet mot én eller flere prioriterte sektorer.
Vedleggets artikkel 3 nr. 3 slår fast at det indikative målet for tildeling til hver mottakerstat er minst 30 prosent for prioritert sektor a) og b) samlet, og 10 prosent for prioritert sektor c). Det slås videre fast at de prioriterte sektorene skal velges, konsentreres og tilpasses på en fleksibel måte, i henhold til forskjellige behov i hver mottakerstat, og under hensyn til bidragets størrelse og beløp.
Vedleggets artikkel 4 slår fast at bidraget ikke skal overstige 85 prosent av programkostnadene, men at inntil 100 prosent kan dekkes i særlige tilfeller. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes, samt at Europakommisjonen skal undersøke om programforslagene er forenlige med EUs målsetninger. Det slås også fast at EØS/EFTA-statenes prosjektansvar er begrenset til å tilføre midler i samsvar med den fastsatte planen, og at EØS/EFTA-statene ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Vedleggets artikkel 5 slår fast at midlene skal stilles til rådighet for Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Spania, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Totalt skal 45,85 millioner euro fordeles til Spania som overgangsstøtte i perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013. De resterende midlene skal fordeles til de øvrige mottakerstatene som angitt i den etterfølgende tabellen.
Vedleggets artikkel 6 slår fast at vurderinger med sikte på omfordeling av midler som ikke er øremerket, skal foretas i november 2011 og i november 2013.
Vedleggets artikkel 7 slår fast at bidraget i EØS-finansieringsordningen skal nøye samordnes med det bilaterale bidraget som stilles til rådighet gjennom den norske finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at søknads- og gjennomføringsprosedyrene i hovedsak er de samme.
Vedleggets artikkel 8 slår fast mer detaljerte regler for gjennomføringen av EØS-finansieringsordningen. Gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og EØS/EFTA-statene. EØS/EFTA-statene skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene. Disse avtalene skal fastsette et flerårig rammeprogram samt oppsett for forvaltning og kontroll. Formålet vil være å sikre effektiv og målrettet gjennomføring, og at det tas hensyn til nasjonale prioriteringer. Når rammeavtalen er konkludert skal mottakerstaten levere programforslag som EØS/EFTA-statene skal vurdere og godkjenne. Det inngås avtaler om støtte med mottakerstatene for hvert program. Det slås fast at det er mottakerstatenes ansvar å gjennomføre avtalte program.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer, samt privat sektor, det sivile samfunnet og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og EØS/EFTA-statene. Ethvert prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og i EØS/EFTA-statene.
Kontrollsystemet for forvaltningen av EØS-finansieringsordningen skal sørge for at prinsippet om sunn økonomistyring blir fulgt. EØS/EFTA-statene kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon. Det slås også fast at EØS/EFTA-statene kan suspendere finansieringen og kreve tilbakebetalt midler i tilfelle uregelmessigheter.
EØS/EFTA-statenes forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2. EØS/EFTA-statene skal nedsette et utvalg som skal styre finansieringsordningen. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av finansieringsordningen i EØS vil bli utferdiget av EØS/EFTA-statene etter samråd med mottakerstatene. EØS/EFTA-statene skal søke å utferdige disse bestemmelsene før rammeavtalene undertegnes.
Vedleggets artikkel 9 slår fast at avtalepartene, ved utløpet av femårsperioden og med forbehold for partenes rettigheter og plikter etter EØS-avtalen, skal vurdere på nytt behovet for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS.
6.2 Avtale mellom Norge og Den europeiske union om en ny norsk finansieringsordning for perioden 2009–2014
Avtalen om en ny bilateral norsk finansieringsordning består av ti artikler.
Artikkel 1 slår fast at Norge, forplikter seg til å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS, og styrke sine forbindelser med mottakerstatene gjennom en egen norsk finansieringsordning innen de prioriterte sektorene nevnt i artikkel 3.
Artikkel 2 slår fast at bidraget nevnt i artikkel 1 skal til sammen være 800 millioner euro. Dette beløpet skal stilles til rådighet i årlige andeler på 160 millioner euro i perioden fra 1. mai 2009 til 30. april 2014.
Artikkel 3 første ledd slår fast at bidraget skal stilles til rådighet for følgende prioriterte sektorer:
Karbonfangst og -lagring
Grønn næringsutvikling
Forskning og stipend
Utvikling av menneskelige ressurser
Justis- og innenrikssaker
Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid
Målsettingen er at minst 20 prosent skal benyttes til karbonfangst og -lagring, og det skal tas hensyn til forskjellige behov i hver mottakerstat og til bidragets størrelse. Én prosent av tildelingen til hver stat skal settes av til et fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Dette fondet skal forvaltes av en enhet besluttet av Norge, og i tråd med fordelingsnøkkelen referert til i artikkel 5.
Artikkel 4 slår fast atbidraget ikke skal overstige 85 prosent av programkostnadene, men at inntil 100 prosent kan dekkes i særlige tilfeller. Videre presiseres det at gjeldende statsstøtteregler skal overholdes, samt at Europakommisjonen skal undersøke om programforslagene er forenlige med EUs målsetninger. Det slås også fast at Norges prosjektansvar er begrenset til å tilføre midler i samsvar med den fastsatte planen, og at Norge ikke har ansvar overfor eventuelle tredjeparter.
Artikkel 5 slår fast at midlene skal stilles til rådighet for de tolv nyeste EU-statene, dvs. Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovenia og Slovakia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn i samsvar med fordelingsnøkkelen angitt i den etterfølgende tabellen.
Artikkel 6 slår fast at vurderinger med sikte på omfordeling av midler som ikke er øremerket, skal foretas i november 2011 og i november 2013.
Artikkel 7 slår fast atbidraget i den norske finansieringsordningen skal nøye samordnes med det bidraget som stilles til rådighet gjennom EØS-finansieringsordningen, og at det særlig skal sikres at søknads- og gjennomføringsprosedyrene i hovedsak er de samme.
Artikkel 8 slår fast mer detaljerte regler for gjennomføringen av den norske finansieringsordningen. Gjennomføringen skal skje i nært samarbeid mellom mottakerstatene og Norge, og Norge skal inngå rammeavtale med hver av mottakerstatene. Disse avtalene skal fastsette et flerårig rammeprogram samt oppsett for forvaltning og kontroll. Formålet vil være å sikre effektiv og målrettet gjennomføring, og at det tas hensyn til nasjonale prioriteringer. Når rammeavtalen er konkludert skal mottakerstaten levere programforslag som Norge skal vurdere og godkjenne. Norge skal inngå avtale om støtte med mottakerstatene for hvert program. Det slås fast at det er mottakerstatens ansvar å gjennomføre avtalte program, men at Norge og mottakerstaten i særlige tilfeller kan bli enige om å utpeke en programforvalter.
Der det er hensiktsmessig skal forberedelse, gjennomføring, oppfølging og vurdering av det finansielle bidraget skje i partnerskap med blant annet lokale, regionale og nasjonale styringsnivåer, samt privat sektor, det sivile samfunnet og partene i arbeidslivet i mottakerstatene og Norge. Ethvert prosjekt kan gjennomføres i samarbeid mellom enheter i mottakerstatene og Norge.
Kontrollsystemet for forvaltningen av den norske finansieringsordningen skal sørge for at prinsippet om sunn økonomistyring blir fulgt. Norge kan utføre kontroller i henhold til sine interne krav, og mottakerstatene skal stille til rådighet all nødvendig bistand, informasjon og dokumentasjon. Norge kan suspendere finansieringen og kreve tilbakebetalt midler i tilfelle uregelmessigheter.
Norges forvaltningskostnader skal dekkes av det samlede beløpet som er angitt i artikkel 2. Norge skal være ansvarlig for den overordnede styringen av finansieringsordningen. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av finansieringsordningen vil bli utferdiget av Norge etter samråd med mottakerstatene. Norge skal søke å utferdige disse bestemmelsene før rammeavtalene undertegnes.
Artikkel 9 slår fast at avtalepartene skal ratifisere avtalen i henhold til egne prosedyrer, og at avtalen trer i kraft når den er ratifisert eller godkjent. Videre slås det fast at avtalen skal midlertidig anvendes fra og med den første dag i den første måned etter at siste underretning om midlertidig anvendelse er deponert.
6.3 Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk
Den bilaterale avtalen mellom EU og Norge om handel med fisk er utformet som en tilleggsprotokoll til den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap av 14. mai 1973.
Artikkel 1 slår fast at bestemmelsene som gjelder for innførsel til EU av visse fiskeslag og fiskevarer med opprinnelse i Norge, er fastsatt i protokollen, og at de årlige tollfrie kvotene, som skal gjelde fra 1. mai 2009 til 30. april 2014, er fastsatt i protokollens vedlegg. Videre slås det fast at størrelsen på kvotene skal vurderes på nytt ved utgangen femårsperioden, idet det tas hensyn til alle relevante interesser.
Artikkel 2 slår fast at tollkvotene som skulle ha vært gjort tilgjengelig fra 1. mai 2009 og frem til midlertidig ikrafttredelse av protokollen, skal deles i like deler og tildeles på årsbasis i den gjenværende delen av protokollens virketid.
Artikkel 3 slår fast at Norge skal videreføre forskriften som tillater fri transitt av fisk og fiskevarer gjennom Norge fra fartøy som fører flagg tilhørende en EU-stat. Forskriften skal gjelde så snart de årlige tollkvotene er midlertidig iverksatt og frem til 30. april 2014.
Artikkel 4 slår fast at opprinnelsesreglene som skal gjelde, er fastsatt i protokoll 3 til frihandelsavtalen mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Norge.
Artikkel 5 slår fast at protokollen skal ratifiseres eller godkjennes av avtalepartene, og at ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres i EUs Rådssekretariat. Protokollen trer i kraft den første dag i den andre måned etter at det siste ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentet er deponert. Videre fastslås at inntil protokollen trer i kraft, skal den anvendes midlertidig fra den første dag i den tredje måned etter siste underretning om midlertidig anvendelse er foretatt.
Artikkel 6 slår fast at protokollen, som er utarbeidet på alle avtaleparters offisielle språk, med samme gyldighet for hver av tekstene, skal deponeres av EUs Rådssekretariat, som skal sende en bekreftet kopi til hver avtalepart.
Protokollens vedlegg inneholder tabellen med de avtalte tollkvotene.