7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Finansieringsordningene

Fordelingen av midler innen den enkelte stat vil bli basert på et fremforhandlet flerårig rammeprogram. Mottakerstatene vil deretter utarbeide detaljerte programmer for det enkelte innsatsområde, og disse skal godkjennes av giverne.

Frem til 2014 vil Norge årlig stille om lag 349 millioner euro til rådighet for de to finansieringsordningene. Dette tilsvarer om lag 2,8 milliarder kroner.

I samsvar med artikkel 8 nr 8 i avtalene om finansieringsordningene skal nærmere bestemmelser om gjennomføring av ordningene utferdiges etter samråd med mottakerstatene. Disse bestemmelsene vil fastsette sluttdato for påløpte prosjektkostnader, samt sluttdato for utbetalinger. Under tidligere finansieringsordninger er sluttdato for påløpte kostnader satt til to år etter avtaleperiodens utløp, og sluttdato for utbetalinger satt til to år og seks måneder etter avtaleperiodens utløp. Det legges til grunn at tilsvarende bestemmelser vil etableres under finansieringsordningene for perioden 2009–2014, og at utgiftene til utbetaling i stor grad vil falle i slutten av avtaleperioden, samt i de påfølgende 30 månedene etter avtaleperiodens utløp, dvs. frem til 30. oktober 2016.

De nye finansieringsordningene vil medføre omfattede arbeid i forbindelse med bilaterale MoU-forhandlinger med den enkelte mottakerstat, samt store administrative oppgaver i statsforvaltningen ved behandling av søknader om støtte og etterfølgende oppfølging og kontroll. Det eksisterende administrative apparatet i Utenriksdepartementet, ved utenriksstasjonene i de største mottakerstatene for norske bidrag, samt i Brussel (Financial Mechanism Office), må derfor opprettholdes.

Ved behandlingen av Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 bevilget Stortinget midler til administrasjon av EØS-finansieringsordningene for perioden 2009–2014. Stortinget bevilget 14,9 millioner kroner på kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, og 13 millioner kroner på kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014.

Administrative kostnader ved forvaltningen av den norske finansieringsordningen og EØS-finansieringsordningen vil dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen for ordningene.

Nærmere retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av EØS-finansieringsordningen vil bli utarbeidet i samarbeid med Island og Liechtenstein. Retningslinjer for gjennomføring og forvaltning av den norske finansieringsordningen vil bli utarbeidet av norske myndigheter.

7.2 Markedsadgang for fisk

Avtalen med EU om bedret markedsadgang for fisk innebærer en videreføring av de tollfrie kvotene som ble fremforhandlet ved EØS-utvidelsene i 2004 og 2007. Videre vil markedsadgangen bedres for fryste, pillede reker og bearbeidede sildeprodukter. Dette er av økonomisk betydning for fiskerinæringen siden EU er hovedmarkedet for norsk sjømateksport. I og med at en gjennom EØS-avtalen ikke har tollfrihet eller tollettelser på bl.a. sild, makrell og reker, betyr avtalen at man i stor grad oppnår tollfrihet inn til EU også i den neste avtaleperioden for disse produktene.