4 Lokalpolitisk behandling
Bystyret i Trondheim kommune vedtok trinn 2 av Miljøpakka Trondheim 26. april 2012. Følgjande vedtak blei fatta (sak 12/8503):
«1. Trondheim kommune vedtar å søke om endring av innkrevingssystemet for å finansiere innholdet i Miljøpakkens trinn 2. Det forutsettes at brukerbetaling kommer i tillegg til statlige og ordinære kommunale og fylkeskommunale midler.
2. Miljøpakkens mål og styringssystem videreføres i Miljøpakkens trinn 2. Miljøpakkens hovedrammer med fordeling av halvparten av midlene til veger og den andre halvparten til kollektiv, sykkel, sikkerhet og miljøtiltak videreføres også. Det samme gjelder kravet om at minst 20 % av midlene benyttes til drift eller investeringer i kollektivtrafikk.
3. Innholdet i tilleggsutredningene tas til orientering. De viktigste vegprosjektene sikres finansiering for utbygging innen 2024. Her inngår en forenklet plan for realisering av E6 fram til Jaktøyen, byggingen av ny Sluppen bru og en ettløps tunell med rundkjøring i fjell mellom Sluppen og Munkvoll.
4. Det avsettes midler for å fornye trikketraseen mellom St. Olavs gate og Ila, samt utvidelse av Kollektivknutepunkt Prinsens gate til St. Olavs gate nærmest mulig Kongens gate for trikken.
5. Bominntektene kan benyttes til drift av kollektivtransport og gang- og sykkelveger når det kan dokumenteres at disse midlene kommer ut over dagens nivå på kommunale og fylkeskommunale bevilgninger.
6. Bystyret legger til grunn følgende økonomiske rammer og tidsplan for gjennomføring av Miljøpakkens trinn 2:
Tabell 4.1 Finansieringsplan (lokalt vedtak)
INNTEKTER Finanskilde/år 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Sum) Lokale midler (kom+fylkeskom) 15 15 15 15 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 280 Bomavgift 206 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 270 68 4054 NTP-midler 30 50 60 60 140 140 140 140 140 140 140 140 140 140 130 1730 Ekstra fylkesvegmidler 35 35 35 35 45 45 45 45 45 45 45 45 45 45 45 635 Miljøavgift/ utvidet innkrevingssystem 230 230 230 230 230 230 230 230 230 230 230 58 2588 Belønningsmidler/Statlige kollektivmidler 95 105 110 370 Sum brutto inntekt 381 475 490 380 705 705 705 705 705 705 705 705 705 705 695 125 9656 Tabell 4.2 Tidsplan for bruk av drifts-og investeringsmidler (lokalt vedtak)
KOSTNADER Prosjekt/år 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Sum E6 sør Tonstad - Senterv. 6 65 127 162 60 420 Sum E6 sør Sentervn - Sandmoen 4 9 10 60 130 130 47 390 E6 E6 sør Sandmoen - Klett 4 15 21 70 230 180 60 580 E6 sør Klettkrysset 40 80 100 80 300 E6 sør Tonstad - Sandmoen restarb 15 55 30 100 E6 sør Klett - Jaktøyen 40 70 90 50 250 E6 sør Gang/sykkelveg Kostnad under sykkel 0 2040 Marienborg - Stavne 11 25 109 95 240 Sum Sluppen bru - Stavne 30 30 60 Sluppen bru m/tilknytn 60 130 130 30 350 650 Byåsen tunnel 20 170 200 250 250 60 950 950 Elgeseter gate 30 100 100 70 300 Sum Forsøkslia Selsbakk 20 5 6 31 Lokal Brundalsforbindelsen 25 50 75 veg Johan Tillers veg 10 50 60 Øvrige lokalveger 20 20 486 Gatebrukstiltak Midtbyen 13 15 10 5 10 12 10 10 10 5 100 100 Hovedvegnett sykkel, inkl 130 mill drift 41,5 52 60 90 165 135 80 80 76,5 90 90 90 90 80 80 1300 1300 Nye gangveger 5 10 15 15 15 15 15 15 15 15 15 150 150 Trafikksikkerhet 8,5 30 30 35 35 35 40 40 40 40 40 35 35 35 21 500 500 Støytiltak 1 12 12 12 12 11 10 15 20 20 20 20 20 15 200 200 Kollektivtrafikk drift 71 59 60 60 65 65 65 65 65 65 65 65 65 65 65 1005 Sum Kollektivtiltak investering 77 109 60 60 65 66 65 65 65 65 65 65 65 65 65 1025 2030 a. Bystyret ber om at brukerbetalingen og de offentlige bidragene anvendes mest mulig kostnadseffektivt. Utgangspunktet er å få gjennomført flest mulig prosjekter raskest mulig. Det vil derfor i mange tilfeller være uaktuelt å velge de dyreste og mest omfattende løsningene. Det skal planlegges og bygges med sikte på å få anlegg med god standard som sikrer framkommelighet og høy trafikksikkerhet.
b. Bystyret viser til at kostnadsanslagene på E6 sør-utbyggingen har økt vesentlig siden Miljøpakke Trondheim ble vedtatt. Bystyret legger derfor en forenklet planløsning for E6 sør-utbyggingen jf. tabell 5 til grunn, og ber samtidig om at det vurderes ytterligere forenkling av Klettkrysset for å redusere kostnader. Miljøpakkens styringsgruppe tar endelig stilling til utforming av krysset når nye planer foreligger. Det er samtidig planlagt å lånefinansiere en forsert utbygging av prosjektet. Eventuelle besparelser kan bidra til å dekke rentekostnader ved forsering. Trafikksikkerhet og jordvern må vektlegges i det videre arbeidet med prosjektet.
c. Lånefinansiering er aktuelt også for andre prosjekter. Beslutningen tas etter en vurdering av nytte av tidligere ferdigstillelse, rentekostnader og besparelser ved mer rasjonell utbygging.
d. Sluppen bru med tilhørende kollektivknutepunkt må bygges så tidlig som mulig og prioriteres foran tilførselsveiene. Samtidig må Sluppen – Stavne utbedres som 2-felts vei etter en forenklet løsning. Brua må bygges slik at mest mulig av tilstøtende veinett kan brukes uten vesentlige ekstrakostnader.
e. Elgesetergata skal bygges ut til en effektiv og attraktiv kollektivgate med høye miljøstandarder. Bystyret vil vedta en plan for hvordan Elgeseter gate kan utvikles til en miljøgate uten dagens trafikk- og miljøproblemer. Utbyggingen skal muliggjøre langt tettere kontakt mellom øst- og veststsiden av gata. I saken vil mulig tunnelløsning for næringstransport og privatbiler på hele eller deler av strekningen Byporten – Lerkendal – Samfunnet vurderes sammen med mulig park&ride. Målet er å tilrettelegge for et urbant gate- og bomiljø med parklignende anlegg, småbutikker og restauranter på bakkenivå. Private interesser kan være aktuelle bidragsytere i dette prosjektet ved at eiendomsverdier øker.
Superbusstrase for kollektivtrafikk vil være en viktig del av Elgesetergate. Bystyret ønsker å framskynde arbeidet med dette og øker derfor avsetningene til formålet i miljøpakken. I tillegg til at rammen økes til om lag 300 millioner fra veibudsjettet, vil det være naturlig å bruke midler fra kollektivinvesteringer i pakken og mulig nye belønningsmidler. Midlene i miljøpakken framskynes slik at de kan disponeres med oppstart allerede i 2014. Dette med tanke på å få til en samfinansiering av tiltak med belønningsmidler. Bystyret åpner også for en femdoblet takst for tungtrafikk i Elgesetergate for å lede denne trafikken utenom området og redusere behov for avbøtende tiltak. Dette vil samlet bli et stort løft for miljøsituasjonen i en av byens mest belastede gater miljømessig.
f. Gatebruksplanens forutsetninger om stenging av Sandgata endres. Midlertidig tiltak med kollektivfelt vestover i Kongens gate gjøres permanent. Kongens gate og Sandgata beholdes som parvis envegsregulerte gater for biltrafikk med ett kjørefelt inn mot byen i Kongens gate og ett kjørefelt ut av byen i Sandgata.
g. Rammen for Brundalsforbindelsen reduseres til 75 mill. kr. Strekningen mellom Omkjøringsvegen og Yrkesskolevegen/ Hørlocks veg flyttes fram med byggestart i 2015. Vestre del av Johan Tillers veg mellom Industrivegen og Heimdalsvegen bygges ut i 2015. Ny vegforbindelse til Romolslia på Selsbakk tas ut av Miljøpakkens trinn 2.
h. Bystyret viser til at sykkel har en høy andel av transportarbeidet i Trondheim, 8% i 2009. Bystyret vil slå fast at det er et mål å øke andelen gående og syklende ytterligere, og øker rammen til sykkeltiltak ut over rådmannens forslag.
Bystyret vil behandle en samlet plan for sykkel- og gangtrafikken i Trondheim. Bystyret forutsetter at det er sykkelveinettet i Midtbyen og de bynære områder (eksempelvis i 5 km omkrets av sentrum) som i hovedsak prioriteres først. For gående er det Midtbyen og de bynære områdene innefor om lag 2 km omkrets som skal prioriteres. Det er stort behov for trafikksikkerhetstiltak for gående og syklister rundt skoler, spesielt på fv 707 og i området rundt universitet. Dette gis prioritet når enkeltprosjekter i planen skal bestemmes.
Det er ikke et prinsipp at vei og sykkelfelt må bygges i samme trase.
Ved å stenge enkelte boliggater for gjennomkjøring for biler, kan vi også oppnå bedre forhold for de syklende og gående. Byåsen tunnel vil åpne for å omdisponere trafikkareal fra vei til gang- og sykkel. Dette vil åpne for nye og bedre sykkelløsninger.
Det er positivt at midler fra belønningsordningen nå også kan benyttes til gang- og sykkeltiltak.
Tilleggsutredningen fokuserer sterk på økt vintervedlikehold. Bystyret ser behovet for bedret vintervedlikehold, men mener utvidelsen av sommersesongen for større brukergrupper også må tillegges stor vekt.
i. Andelen gående må økes for å nå Miljøpakkens mål. Spesielt i sentrumsnære områder må det planlegges tiltak både på investerings- og driftssiden. Tiltakene må legge til rette slik at folk kan gå til og fra arbeid og skolen. Trygghet, trivsel og framkommelighet er stikkord for utforming av gode tiltak for å øke denne transportformens andel.
j. En andel av pakkens støymidler vurderes overført til gangveier. Dette ses i forbindelse med Handlingsplanen mot støy som legges fram i 2013. Støyskjerming i forbindelse med de enkelte prosjektene må legges inn i og belastes det enkelte prosjektet.
k. Den positive utviklingen for kollektivtransporten må fortsette og kollektivandelen øke vesentlig også i kommende fireårsperiode. Pris, frekvens og reisetid må fastsettes slik at flest mulig velger å reise kollektivt.
Det blir viktig å sikre midler til å øke tilbudet slik at en kan møte økt etterspørsel. Miljøpakken skal bidra til dette. Det er viktig å opprettholde god komfort og lave priser, spesielt på flerreisekortene (periodekort).
For å redusere reisetiden er det viktig å fjerne flaskehalser for kollektivtransporten og etablere en enda sterkere prioritering av kollektivtransporten i kryssene. Stadig mindre billettsalg om bord bidrar til redusert holdeplassopphold og kortere reisetid. I den forbindelse vurderes kontantfrie bybusser.
Det opprettes kollektivknutepunkt med gode forhold for omstigning mellom sentrumsrettede kollektivruter og tverrforbindelser på Sluppen i sør og på Strindheim/ Rotvoll i øst. Dette vil åpne for bedre kollektivtilbud langs Omkjøringsveien, bedre sammenheng mellom ulike ruter og legge til rette for en fremtidig kollektivring. Byåsen tunnel vil åpne for en ytterligere utvidelse av kollektivtilbudet øst/vest.
l. For de større og mer langsiktige utviklingstiltakene for byens kollektivtransport, vises til bystyrets vedtak fra 19.05.2011.
Det viktigste elementet i kollektivsatsingen skal være et høystandard busstilbud med høy framkommelighet (Superbuss) og frekvens på hovedrutene, miljøvennlig og universelt utformet materiell, separat trase på sentrale deler av strekningen, oppgradering og universell utforming av holdeplasser rute for rute og ytterligere utvikling av informasjonsstandarden.
Utredning av ny trase for bane eller buss til Valentinlyst, Brøset og Dragvoll/Brundalen inkludert tunnel under Tyholt er igangsatt. Bystyret forventer en statlig medfinansieringsordning som muliggjør realisering av slike prosjekt.
7. Innkrevingssystemet utvides med bompunkter tillagt punkter på Byåsen jf. kartvedlegg med forklaring. Punktet på E6 Klett flyttes i retning Sandmoen, punktet Kroppan flyttes sørover mot Tonstad. Snittene blir da som følger:
Tidsrommene 7:00 – 9:00 og 15:00 – 17:00 (mandag – fredag) regnes som rushtid. Det legges til grunn uendret takstnivå for lette kjøretøy i dagens bompunkt, unntatt Kroppan. Det legges til grunn at takstnivået i nye bompunkt og Kroppan blir 8 kr uten rabatt i rushtidene og 8 kr med 20 % rabatt utenfor rushtidene. Takstnivået er i 2012-kr og forutsettes regulert årlig.
Trondheim kommune viser til henstilling fra Klæbu kommune om etablering av bompunkter på fv 885 og fv 704. Bystyret vedtar å etablere bompunkter på fv 885 og fv 704 som en del av Miljøpakkens innkrevingssystem. Bommenes plassering framgår av kart som følger saksframlegget. Bommene vil i første omgang hindre omkjøring i Åsvegen. Nettoinntektene fra disse to bompunktene skal gå som bidrag til finansiering av ny fv 704 fra det tidspunktet Klæbu kommune og fylkeskommunen har vedtatt finansieringen av prosjektet. Prosjektet er ikke en del av Miljøpakken, men bruken av bompengene rapporteres gjennom Miljøpakken. Taksten settes som for E6 sør og Være.
8. Følgende prinsipper legges til grunn for takstfastsettelsen:
a. Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager hele døgnet
b. Takstene tidsdifferensieres og er høyere i rushtidene enn ellers på dagen.
c. Tunge kjøretøy betaler dobbel takst i bompunktene Sluppen bru og Osloveien, tredobbel takst i alle øvrige bompunkter unntatt Holtermanns veg. I punktet Holtermanns veg betales femdobbel takst for tunge kjøretøy. Takstene fastsettes fortrinnsvis innenfor bompengeregelverket, alternativt innenfor vegprisingsregelverket dersom det er nødvendig. Hensikten er å oppnå takster for tungtrafikken som gir redusert behov for tiltak for å redusere miljøbelastinger i sentrumsområdet.
d. Det gis følgende rabatter:
10 % for trafikanter med autopassbrikke i eksisterende bompunkter unntatt Kroppan
20% for trafikanter med autopassbrikke som passerer nye bompunkter og Kroppan utenfor rushtidene.
Ved passering av flere bompunkter i samme innkrevingssnitt betales bare i første bompunkt.
Ved passering av både bomsnitt ved Sluppen og Kroppan, og tilsvarende for kombinasjonen Bøckmanns vei og Sluppen, betales bare for Sluppen.
9. Det innføres en maksimal grense for hvor mange passeringer av Miljøpakkens bompunkter det skal betales for. Maksimaltaket settes til 110 passeringer hver måned, likevel slik at nivået vurderes og fastlegges endelig sammen med takstene.
10. Ordningen med fritak for beboere på Være og Klett videreføres i Miljøpakken trinn 2.
11. Bystyret ber om at bomselskapet gis anledning til å prisjustere bomtakstene årlig. Det forutsettes at takstene reguleres årlig med KPI, minimum med 2,5%.
12. Bystyret ber om at det åpnes for låneopptak for bomselskapet på inntil 1 mrd kr for gjennomføring av prosjekter innenfor Miljøpakken, basert på garantier fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
13. Det detaljerte innholdet i Miljøpakken forutsettes justert ved rullering av 4-årige handlingsplaner. Miljøpakke 3 behandles i Trondheim kommune vinteren/våren 2016 i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.
14. Trondheim kommune initierer en avklaring av nasjonal politikk knyttet til å etablere bompunkter inn mot parkeringsplasser ved avlastningssentra der parkering er privatrettslig regulert, før neste rullering av Nasjonal transportplan.
15. Trondheim kommune ber om at statlige myndigheter vurderer muligheten for å endre regelverket slik at det blir mulig å innføre ulikt maksimaltak, målt i kroner, for lette og tunge kjøretøy.
16. I finansieringsplanen forutsettes økte bidrag fra kommunen, fylkeskommunen og staten. Bystyret vil framheve at alle parter i pakken må yte mer for å få realisert de mange viktige prosjektene og for å møte befolkningsutviklingen. Det blir spesielt viktig i en situasjon hvor bidraget fra brukerne av veinettet økes vesentlig. Det er avgjørende for å holde rentekostnadene nede, og framdriften for prosjektene oppe, at staten bidrar til pakkens prosjekter også tidlig i planperioden.»
Fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune behandla saka 25. april 2012 (sak 34/12). Det blei då fatta same vedtak som av kommunen med følgjande unntak:
«– I pkt. 6 har fylkeskommunen vedteke følgjande overskrift for den andre tabellen: «Tidsplan for bruk av drifts- og investeringsmidler – med forbehold om endringer i rekkefølge innenfor rammen»
– I pkt. 6 k) har fylkeskommunen i tillegg tatt inn følgjande: «Etablere terminal på Tiller for bedre korrespondanse mellom region- og bybuss og busser i Sørbyen.»
– I pkt. 12 har fylkeskommunen fatta følgjande vedtak: «Fylkestinget ber om at det åpnes for låneopptak inntil 1,5 mrd kroner for bomselskapet for gjennomføring av prosjekter innenfor Miljøpakken, basert på garantier fra Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkesting vedtar å stille garanti for inntil 1 – en – milliard kroner av et låneopptak begrenset oppad til 1,5 milliarder kroner.»
– I tillegg har fylkeskommunen fatta følgjande vedtak:
17. Framkommlighetstiltakene i rutestrukturprosjektet prioriteres opp, og sees også i sammenheng med nye belønningsmidler.
Dette gjelder spesielt:
Styrking av indre ringrutetrase; Lerkendal - Eberg - Strindheim - Bromstad- Lade.
Forlengelse av kollektivbuen fra Ila til Munkvoll og fra Sluppen til Tiller/Heimdal. I dette ligger kontinuerlig kollektivfelt til/fra Tillerterminalen for å tilrettelegge for en signatur Superbussrute. Vedlikeholdet av kollektivtraseene må prioriteres høyere, med særlig vekt på kollektivbuen.
18. Det må vurderes alternative planprosesser og organiseringer for å fremskynde viktige prosjekter, som for eksempel Sluppen bru.
19. Prosjektet Tonstad - Jaktøyen må søkes fremskyndet og utbygges i et helhetlig løp så effektivt som mulig.
20. Det må sees på muligheter for at Miljøpakken kan bidra til utvidelser og evt. etablering av flere Park & Ride-plasser i og utenfor Trondheim. Dette som et ledd i å ytterligere øke bruken av kollektivtilbudet i Trondheimsregionen.
21. Fylkestinget forventer at Staten bidrar i større grad med utbygging av E 6 Sør.
22. Fylkestinget finner det helt nødvendig med økt statlig medfinansiering av kollektivtrafikken i byområdene, og det må avklares hvordan belønningsordningen vil videreføres og hvordan den kan brukes til å finansiere deler av kollektivsatsingen i pakken.»
I nabokommunane Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Skaun og Stjørdal har det vore misnøye med dagens innkrevjingssystem. Misnøya er i hovudsak knytt til fordeling av den økonomiske belastninga mellom trafikantane i nabokommunane til Trondheim og trafikantane i Trondheim. Vidare er det misnøye med at endra køyremønster for å unngå å betale bompengar har ført til auka trafikk i nokre område, spesielt i Røddeområdet (Åsvegen i Melhus).
Noko av grunnen til dette er at innkrevjingssystemet for trinn 1 blei utforma med utgangspunkt i at det også var planlagt å innføre lokal avgift på omsetjing av drivstoff i Trondheim. Dette hadde innverknad på plasseringa av bomstasjonane og dermed også på fordeling av bompengebelastninga. I samband med utgreiinga av trinn 2 blei nabokommunane bedt om å komme med forslag til endringar. Det kom inn mange ulike forslag til endring av innkrevjingsopplegget, i tillegg til forslag om betring av kollektivtilbodet og framskunda utbygging av vegnettet.
Forslaget til revidert innkrevjingsopplegg som er vedtatt av bystyret og fylkestinget, kjem innvendingane frå nabokommunane i møte på ein del punkt. Mellom anna er det foreslått å etablere fleire bomstasjonar i Trondheim, noko som vil føre til at trafikantane i Trondheim vil betale bompengar i større omfang enn i dag.