Prop. 172 S (2012–2013)

Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn 2

Til innhaldsliste

8 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Finansieringa av Miljøpakke Trondheim trinn 1 er basert på innkrevjing av bompengar og statlege, fylkeskommunale og kommunale midlar. Det er lagt til grunn same finansiering av trinn 2. Då arbeidet med miljøpakka starta opp, var det ønske om å ta i bruk lokal avgift på omsetjing av drivstoff for å finansiere tiltak i miljøpakka. Kommunane rundt Trondheim har ikkje gått inn for ei slik ordning. I tillegg vil inntektene frå ei slik ordning i Trondheim åleine bli låge. Det er derfor valt å ikkje gå vidare med dette.

8.1 Lokalt forslag til finansieringsplan

Ved den lokalpolitiske behandlinga av trinn 2 vart det lagt til grunn samla finansieringsramme for Miljøpakke Trondheim trinn 1 og 2 omrekna til 2013-prisnivå som vist i tabell 8.1. Tala inkluderer ikkje kompensasjon for auka meirverdiavgift som følgje av oppheving av vegfritaket frå 1. januar 2013.

Tabell 8.1 Mill. 2013-kr

før 2014

2014-2017

etter 2018

sum

Statlege midlar

200

580

990

1 770

Fylkeskommunale/kommunale midlar

200

270

470

940

Bompengar1

1 040

2 040

3 710

6 790

Belønningsmidlar

380

380

Sum

1 820

2 890

5 170

9 880

1 Ekskl. nettoinntekter frå bomstasjonane mot Klæbu kommune.

Finansieringa så langt (før 2014) har vore om lag som føresett ved den lokalpolitiske behandlinga.

8.2 Statlege midlar

I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 er det lagt til grunn til saman 1 630 mill. 2013-kr i statlege midlar til delfinansiering av prosjekta E6 Sentervegen – Tonstad, E6 Jaktøya – Sentervegen og rv 706 Sluppen – Stavne, fordelt med 910 mill. kr i perioden 2014-2017 og 720 mill. kr i perioden 2018-2023. Inkl. statlege løyvingar før 2014 gir dette eit samla statleg bidrag til Miljøpakke Trondheim på om lag 1 830 mill. 2013-kr. Dette er inkl. om lag 520 mill. kr i kompensasjon for auka meirverdiavgift som følgje av oppheving av vegfritaket frå 1. januar 2013.

I tillegg kjem statlege midlar til tiltak innafor programområda. Omfanget av slike tiltak i perioden 2014-2017 vil bli nærare avklart gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. Vidare kan det bli aktuelt med midlar innafor ramma til heilskaplege bymiljøavtalar og frå belønningsordninga. Samferdselsdepartementet må derfor komme tilbake til det statlege bidraget til Miljøpakke Trondheim når det ligg føre nærare avklaringar. Den statlege kompensasjonen for auka meirverdiavgift er dessutan avhengig av omfanget på bompengar til riksveginvesteringar.

8.3 Fylkeskommunale og kommunale midlar

Dei lokalpolitiske vedtaka inneber at Trondheim kommune og Sør Trøndelag fylkeskommune vil bidra med til saman 940 mill. 2013-kr til miljøpakka. Dette er ein vesentleg auke samanlikna med det som blei lagt til grunn i trinn 1. Det meste av auken er fylkeskommunale midlar.

8.4 Bompengar og bompengeopplegg

Eksisterande innkrevjingssystem omfattar 7 bomstasjonar som er plasserte i tre ulike snitt i Trondheim; søndre, midtre og nordre/austre snitt. Alle stasjonane har innkrevjing heile døgnet og i begge retningar. Ved passering av fleire bomstasjonar i same innkrevjingssnitt skal det berre betalast i første bomstasjon. I stasjonen på Kroppanbrua på E6 er det flat takst på 5 kr for lette køyretøy. I dei andre stasjonane er takstane 20 kr i rushtida og 10 kr resten av døgnet. Rushtida er to timar om morgonen (kl. 07-09) og to timar om ettermiddagen (kl. 15-17). Tunge køyretøy betalar dobbel takst. Vidare er det timesregel for reiser innafor det enkelte snitt, med unntak av i stasjonen på Kroppanbrua. I stasjonen på Kroppanbrua blir det heller ikkje gitt rabatt ved bruk av brikke. I dei andre stasjonane er det 20 pst rabatt ved bruk av brikke.

Plassering av bomstasjonar

Det er lagt opp til at det skal etablerast 16 nye bomstasjonar. Eksisterande bomstasjonar blir oppretthaldne, men to av stasjonane vil bli flytta. Det nye systemet vidarefører prinsippet i eksisterande innkrevjingssystem med eitt snitt i sør, eitt i midt og eitt i nord/aust. Snittet i sør blir utvida med to ny stasjonar medan det midtre snittet blir utvida med 14 nye stasjonar. Figur 8.1 gir ei samla oversikt over plasseringa av dei 23 bomstasjonane:

  • 1 Malvikvegen (Være)

  • 2 Rv 706 Sluppen bru

  • 3 Rv 706 Osloveien, Sluppen bru sør

  • 4 Fv 901 Leirfossen (Fossestuvegen)

  • 5 E6 Klett

  • 6 Fv 707 Klett

  • 7 Ranheimsvegen ved Rotvoll

  • 8 E6/rv 706 vest for Omkjøringsvegen

  • 9 Haakon VIIs gate vest for Omkjøringsvegen

  • 10 Landbruksvegen ved IKEA

  • 11 Tungavegen sør for Bromstadvegen

  • 12 Brøsetvegen nord for Jonsvannsveien

  • 13 Jonsvannsveien vest for Omkjøringsvegen

  • 14 Torbjørn Bratts veg nord for Omkjøringsvegen

  • 15 Bratsbergvegen nord for Omkjøringsvegen

  • 16 Tempevegen nord for Sluppenvegen

  • 17 Holtermannsvegen nord for Omkjøringsvegen

  • 18 Bøckmans veg nord for Svalevegen

  • 19 Byåsvegen sør for Havstadvegen

  • 20 Gamle Oslovei nord for Skavlandsveg

  • 21 Fv 885 ved Tillerbrua

  • 22 Fv 704 Torgård

  • 23 E6 Tonstad

Flytting av eksisterande bomstasjon på E6 ved Klett mot sør (nr. 5) og etableringa av den eine nye bomstasjonen i sør mot nabokommunen Klæbu (nr. 22) har som formål å hindre uønska trafikk i Åsvegen i Melhus kommune. Stasjonane på Byåsen (nr. 18, 19 og 20) vil føre til at det ikkje lenger blir mogeleg å unngå å betale bompengar ved å køyre fv 812 via Granåsen.

Nettoinntektene frå dei to bomstasjonane mot Klæbu (nr. 21 og 22) er føresett å inngå som dele av finansieringa av ny fylkesveg tyil Klæbu.

Forholdet til andre bompengeprosjekt i Trondheimsområdet

Det er i dag bompengeinnkrevjing på E39 i Skaun knytt til OPS-prosjektet E39 Øysand – Thamnshavn, som vart opna for trafikk i 2005. Dei nye bomstasjonane knytt til miljøpakka vil ikkje påverke E39-prosjektet sidan det berre blir ei mindre takstjustering i eksisterande bomstasjon på E6 på Klett (nr. 5).

Vidare er det bompengeinnkrevjing på E6 ved Ranheim knytt til prosjektet E6 Trondheim – Stjørdal som mellom anna omfattar pågåande utbygging på strekninga Nidelvbru – Grillstad. Det kjem ein ny bomstasjon på E6/rv 706 mellom Omkøyringsvegen og Gildheim (nr. 8), men dette vil ikkje påverke E6-prosjektet. Trafikantar som passerer begge stasjonane, får imidlertid auka kostnader.

Figur 8.1 Miljøpakke Trondheim trinn 2 – forslag til plassering av bomstasjonar

Figur 8.1 Miljøpakke Trondheim trinn 2 – forslag til plassering av bomstasjonar

Takst- og rabattsystem

Som i trinn 1 er det er lagt til grunn parallellinnkrevjing i automatiske, ubemanna bomstasjonar med innkrevjing heile døgnet og i begge retningar. Bomstasjonane er baserte på Autopass-systemet og vil ha tilsvarande teknologiske løysingar som eksisterande bomstasjonar. Betaling av bompengar vil skje gjennom bruk av elektronisk brikke eller ved etterskottsvis fakturering.

I tråd med vedtaka i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er det lagt til grunn følgjande takst- og rabattsystem:

  • I 6 av dei eksisterande bomstasjonane (nr. 1-6) og dei to nye bomstasjonane mot Klæbu (nr. 21 og 22) er det føresett takstar på 20 kr for lette køyretøy i rushtida og 10 kr resten av døgnet. Trafikantar med brikke får 10 pst rabatt heile døgnet. I dei to nye bomstasjonane mot Klæbu er det føresett 20 pst rabatt utanom rushtida.

  • I eksisterande bomstasjon på E6 på Kroppanbrua, som skal flyttast til Tonstad (nr. 23), og dei 14 andre nye bomstasjonane (nr. 7-20) er det føresett takstar på 8 kr for lette køyretøy heile døgnet. I rushtida blir det ikkje gitt rabatt ved bruk av brikke. Resten av døgnet får trafikantar med brikke 20 pst rabatt.

  • Tunge køyretøy betalar som hovudregel tredobbel takst. I bomstasjonane på Sluppen bru og i Oslovegen (nr. 2 og 3) er det imidlertid føresett dobbel takst, medan det i bomstasjonen i Holtermannsvegen (nr. 17) er det føresett femdobbel takst.

  • Det er lagt til grunn at det skal betalast for maksimum 110 passeringar per månad.

  • Ved passering av fleire bomstasjonar i same innkrevjingssnitt skal det berre betalast i første bomstasjon.

  • Ordninga med fritak for bebuarane på Være og Klett blir vidareført. Ordninga omfattar i dag 234 husstandar på Være og 65 på Klett. Totalt er det fritak for 490 køyretøy, noko som gir eit årleg inntektsbortfall på om lag 2 mill. kr.

I lokalpolitiske vedtak er det lagt til grunn at takstane blir regulerte årleg i tråd med konsumprisindeksen, men minimum med 2,5 pst. Samferdselsdepartementet føreset at justeringar i bompengetakstane ikkje skal overstige prisstiginga, i tråd med takstretningslinjene.

Det foreslåtte takst- og rabattsystemet er svært komplekst. Forslaget er imidlertid ein viktig føresetnad for lokal semje om eit opplegg som er venta å ha store positive effektar i forhold til både trafikk og miljø. I tillegg vil det kunne gi nyttige erfaringar i forhold til det arbeidet som er varsla i Meld. St. 26 (2012-2013) om eit nytt felles regelverk for trafikkbetaling i by.

Trafikkgrunnlag

Innleiingsvis i arbeidet med trinn 1 av miljøpakka blei det gjennomført transportmodellutrekningar. Same modell er tidlegare brukt i liknande analyser for Trondheim. Dei utrekna trafikkstraumane avveik noko frå registrerte trafikktal og erfaringar med verknadane av bomstasjonane i den tidlegare Trondheimspakka. Resultata blei derfor primært nytta til å vurdere faren for trafikklekkasje og omkøyring langs alternative ruter.

Trafikk- og inntektsprognosane for trinn 2 tek utgangspunkt i trafikktal, takstar og rabattar i dei aktuelle bomstasjonane. Basert på erfaringsdata for trafikkavvising som funksjon av effektiv passeringskostnad, er det lagt til grunn 2 pst reduksjon per takstkrone for takstar mellom 1 og 5 kr og 1 pst reduksjon per takstkrone for takstar over 5 kr. Dette samsvarar godt med verknaden av bomstasjonane i den tidlegare Trondheimspakka. Vidare er data henta frå tidlegare bomringsystem, trafikkteljingar og reisevaneundersøkingar. Dei trafikk- og inntektsutrekningane som er gjort, samsvarar totalt sett godt med faktiske resultat etter at bomstasjonane i trinn 1 blei sette i drift i 2010.

Det er ikkje lagt til grunn trafikkvekst i innkrevjingsperioden. Dette er i samsvar med målet om at den delen av trafikken som reiser med privatbil, skal reduserast.

Andre føresetnader

Følgjande basisføresetnader er elles lagt til grunn for vurdering av bompengepotensialet:

  • Innkrevjingsperiode: 15 år rekna frå 2010.

  • Gjennomsnittleg inntekt per passering: 7,10 kr.

  • Trafikkgrunnlag: ÅDT på om lag 230 000 køyretøy etter etablering av dei nye bomstasjonane.

  • Årleg trafikkvekst: 0 pst.

  • Årleg prisstigning: 2,5 pst.

  • Lånerente: 6,5 pst.

  • Innskotsrente: 2,5 pst.

  • Årlege innkrevjingskostnader: om lag 55 mill. kr etter etablering av dei nye bomstasjonane.

Basert på føresetnadene i denne proposisjonen er dei samla bompengeinntektene berekna til om lag 7,9 mrd. kr i 2013-prisnivå. Takstane som er lagt til grunn er i tråd med dei lokalpolitiske vedtaka (herunder rabattar og fritaksordningar). Trafikkvurderingane som er gjort i etterkant er, saman med det faktum at ein lokalt har operert med ei blanding av brutto- og nettotal, hovudårsaka til at potensialet for bompengeinntektene i denne proposisjonen er høgare enn det som ligg til grunn for dei lokalpolitiske vedtaka. For perioden 2010 – 2013 er dei faktiske bompengeinntektene lagt til grunn (2013 er stipulert som for 2012). I tråd med dei lokalpolitiske vedtaka er om lag 200 mill. kr føresett å inngå som del av finansieringa av ny fylkesveg til Klæbu, som kjem i tillegg til pakka. Vidare er det rekna med om lag 100 mill. kr til etablering av nye bomstasjonar og nytt innkrevjingsutstyr, om lag 350 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 750 mill. kr til å dekke innkrevjingskostnader og drift av bompengeselskapet. Denne føresetnaden inneber at om lag 6,5 mrd. kr av dei pårekna bompengemidlane kan nyttast til investeringar og drift av kollektivtransporten knytt til Miljøpakke Trondheim.

På grunn av det komplekse takst- og rabattsystemet er det knytt uvisse til overslaget for innkrevjingskostnader.

Som følgje av målet om å redusere personbiltrafikken, er det ikkje lagt til grunn trafikkvekst. Dette inneber at trafikkvurderinga blir vurdert som relativt robust. Bompengepakker er dessutan meir fleksible enn enkeltprosjekt, og omfanget av utbygginga må tilpassast dei økonomiske rammene, jf. også kapittel 7.

Det tek noko tid å lage spesifikasjonar av eit så komplekst bompengeopplegg som det er gjort framlegg om i denne saka. Det tek også noko tid frå leverandørane er valt til alt utstyret er levert, montert og testa. Innkrevjinga er føresett starta opp så snart det er praktisk mogeleg å få innkrevjingsutstyret på plass.