3 Tilpasning av lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011
3.1 Gjeldende pensjonsordninger for sjømenn og fiskere
3.1.1 Pensjonstrygden for sjømenn
Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn. Pensjonstrygden for sjømenn omfatter som hovedregel norske statsborgere og personer som er fast bosatt i Norge som er ansatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger i sjøen som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 bruttotonn. På fiske- og fangstfartøyer omfattes bare arbeidstakere ansatt i visse stillinger om bord, ikke fiskere. Per 31. desember 2009 omfattet pensjonsordningen ca. 28 000 yrkesaktive personer.
Pensjonsalderen er som hovedregel 60 år. Den er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968, og som har en opptjeningstid (pensjonsgivende fartstid) på mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Redusert alderspensjon kan tas ut fra fylte 55 år dersom summen av pensjonsgivende fartstid og alder er 80 år eller mer. Det er et vilkår for å få alderspensjon før 62 år at sjømannen har sluttet å tjene opp pensjonsgivende fartstid og ikke har tilsvarende tjeneste på utenlandsk skip. Ellers kan pensjonen fritt kombineres med arbeidsinntekt.
For å få full alderspensjon kreves det minst 360 pensjonsgivende fartsmåneder (30 år). Minste opptjeningstid som gir rett til alderspensjon er 150 pensjonsgivende fartsmåneder (12 ½ år). Ved mindre enn 360 pensjonsgivende fartsmåneder avkortes pensjonen forholdsmessig. For den som har minst 12 måneders pensjonsgivende fartstid i pensjonstrygden for sjømenn kan opptjeningstid i pensjonstrygden for fiskere medregnes for å oppfylle minstekravet for rett til pensjon. Tiden som fisker får ikke betydning for beregningen av alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn.
Pensjonens størrelse utgjør en andel av folketrygdens grunnbeløp (G), som fra 1. mai 2010 er 75 641 kroner. Både pensjoner under opptjening, oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling reguleres dermed årlig i takt med grunnbeløpet.
Årspensjonen for fartstid opptjent som overordnet sjømann er 0,91 prosent av grunnbeløpet per fartsmåned. Årspensjonen for fartstid som underordnet sjømann er 0,76 prosent av grunnbeløpet per fartsmåned når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. Det innebærer at full alderspensjon opptjent som overordnet er om lag 247 800 kroner per år. For underordnede er fullt opptjent pensjon fra om lag 177 000 kroner per år til om lag til 207 000 kroner per år (maksimal framtidig pensjon). Det ytes barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn under 18 år som pensjonisten forsørger.
Etter nærmere regler ytes det et inntektsprøvd tillegg til personer som har vært i yrket fram mot pensjonsalderen og har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Tillegget er midlertidig og gis til personer født til og med 1964. Størrelsen på tillegget trappes ned for framtidige årskull ettersom det bygges opp tariffestede pensjoner i størstedelen av næringen. For personer som er 60 år i inneværende år (født i 1950), er det inntektsprøvde tillegget 14 prosent av ordinær alderspensjon.
Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon.
Etter overgangsregler ytes det alderspensjon etter 67 år etter fastlåste pensjonssatser (nominelt fast) for fartstid opptjent før 1. januar 1967. Det er et krav at pensjonisten fylte 67 år før 1. januar 2001. Overgangsordningen omfatter også krigsfartstillegg og enkepensjon. I 2009 mottok 8217 alders- og enkepensjonister krigsfartstillegg.
Dersom alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var høyere enn en ugradert alderspensjon fra folketrygden ved 67 år, utbetaler pensjonstrygden differansen som et overgangstillegg til folketrygdytelsen. Visse ytelser holdes utenfor ved beregning av overgangstillegget, blant annet det inntektsprøvde tillegget. For rett til slikt overgangstillegg er det er krav om pensjonsgivende fartstid før 1967. Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at grunnbeløpet forhøyes, dvs. ordinær pensjonsregulering, reduseres overgangstillegget med det overskytende. Dersom uførepensjon fra folketrygden og visse andre ytelser er lavere enn sjømannspensjonen skal det også gis et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen.
Finansieringen av sjømannspensjonene skjer gjennom et utligningsprinsipp. Det vil si at de årlige pensjonsutgiftene i utgangspunktet dekkes løpende. Etter loven dekkes utgiftene til ytelsene og trygdens administrasjon ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og tilskudd fra staten. Det ordinære statstilskuddet dekker hovedsakelig tillegg for fartstid under andre verdenskrig. Trygden er garantert av staten som fra 2003 har bidratt med et garantitilskudd til ordningen. Dette skyldes at inntektene fra avgifter og fondsavkastning mv. i de senere årene ikke har vært store nok til å dekke pensjonsforpliktelsene. I 2008 var samlede utgifter i ordningen 1375 millioner kroner, og garantitilskuddet utgjorde om lag 467 millioner kroner. Det er forventet at ordningen vil være fullt ut selvfinansiert (uten statlig garantitilskudd) igjen fra 2017.
Pensjonstrygden for sjømenn administrerer pensjonsordningen for sjømenn. Om lag 7000 personer mottok i 2009 pensjon før fylte 67 år. Gjennomsnittlig pensjon i 2009 var vel 160 000 kroner, eller om lag 2,3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I tillegg mottok i underkant av 6000 personer pensjon etter fylte 67 år, og gjennomsnittlig årlig pensjon for denne gruppen var noe over 11 000 kroner. I overkant av 6000 personer mottok enkepensjoner, og gjennomsnittlig årlig pensjon for denne gruppen utgjorde vel 14 000 kroner. Antall mottakere av pensjon etter 67 år og enkepensjon reduseres betydelig hvert år, da disse ordningene er opphevet for nye tilfeller og fases ut.
3.1.2 Pensjonstrygden for fiskere
Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere. Pensjonstrygden for fiskere omfatter som utgangspunkt alle fiskere som er registrert på blad B i fiskermanntallet, dvs. personer som har fiske og fangst som heltidsyrke. Medlemskapet i ordningen er obligatorisk, også når medlemmet har tjent opp full pensjon i ordningen. Det gjelder enkelte unntak fra medlemsskapsplikten, bl.a. dersom personen er omfattet av pensjonstrygden for sjømenn. Per 14. januar 2010 var det registrert 10 210 personer på blad B. Av disse var det 5694 som innbetalte medlemspremie til Pensjonstrygden for fiskere. Resterende var unntatt fra trygdeplikt etter § 2 nr.1 i lov om pensjonstrygd for fiskere.
Pensjonstrygden for fiskere er en tidligpensjonsordning som yter alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Det ytes barnetillegg på 30 prosent av grunnbeløpet per barn under 18 år. Formålet med fiskerpensjonen er å være en nedtrappingspensjon. Den er ikke ment som en fulltids pensjonsordning, og pensjonen kan fritt kombineres med fortsatt arbeidsinntekt, også innenfor næringen.
Full alderspensjon tjenes opp etter 1560 premieuker (30 år). Minste opptjeningstid som gir rett til alderspensjon er 750 premieuker (14,4 år). Ved mindre enn 1560 premieuker avkortes pensjonen forholdsmessig. En fisker som har opptjent mer enn 75 premieuker, men mindre enn 750 premieuker ved fylte 60 år, og ikke mottar uførepensjon mv., kan få tilbakebetalt innbetalt premie etter nærmere regler.
Opptjening i pensjonstrygden for sjømenn kan medregnes for å oppfylle minstekravet for rett til pensjon når personen har opparbeidet minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder. Godskrevet opptjeningstid som sjømann vil ikke få betydning for beregningen av pensjonen utover å oppfylle kravet til minste opptjeningstid.
Pensjonens størrelse utgjør en andel av folketrygdens grunnbeløp. Pensjoner under opptjening, oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling reguleres dermed årlig i takt med grunnbeløpet. Full årlig alderspensjon utgjør 1,6 ganger grunnbeløpet.
Pensjonstrygden for fiskere finansieres av næringen selv gjennom et utligningssystem, der utgiftene i ett år i prinsippet skal dekkes av inntekter i det samme året. Finansieringskildene er medlemspremie og omsetningsavgift på fisk. Medlemspremien fastsettes årlig ved kongelig resolusjon. Det er bygget opp et likviditetsfond som fungerer som en buffer ved variasjoner i inntektene, og som i en del år har bidratt til å dekke deler av pensjonsforpliktelsene. Trygden er garantert av staten, men garantiansvaret er ikke utløst for ordningen. I 2008 var samlede utgifter i ordningen om lag 133 millioner kroner. Inntektene fra medlemspremie utgjorde om lag 27 millioner kroner og omsetningsavgift utgjorde 29 millioner kroner. Likviditetsfondet bidro med om lag 77 millioner kroner.
Garantikassen for fiskere administrerer pensjonstrygden for fiskere. I 2009 var det 2051 pensjonister i fiskerpensjonsordningen. Gjennomsnittlig pensjon utgjorde i underkant av folketrygdens grunnbeløp, og var således betydelig lavere enn 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør full pensjon. Årsaken er at mange fiskere ikke har full opptjeningstid. Antall pensjonister i pensjonstrygden for fiskere har økt i perioden 2003–2008. Gjennomsnittlig pensjon målt i folketrygdens grunnbeløp og gjennomsnittlig opptjeningstid har blitt noe redusert i de senere årene.
3.1.3 Samordning og tilpasning til andre pensjoner
Forholdet mellom alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn og alderspensjon fra pensjonstrygden for fiskere, og uførepensjon eller visse andre ytelser fra folketrygden, er regulert i lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere. For øvrig gjelder – med visse unntak – samordningsloven (lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser).
Det er bestemt i sjømannspensjonstrygdloven og fiskerpensjonsloven at alderspensjonen (sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen) faller bort når pensjonisten har uførepensjon, foreløpig uførestønad eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon (AFP). Dette gjelder i dag all AFP i privat sektor og AFP i offentlig sektor fram til 65 år. Fra 65 år skal AFP til arbeidstakere i offentlig sektor samordnes etter reglene for tjenestepensjoner. Da kommer samordningsloven § 7 til anvendelse.
Samordningsloven har bestemmelser som begrenser samlet pensjonsutbetaling når en person har pensjon samtidig fra flere pensjonsordninger som omfattes av loven, bl. a. folketrygden, lovfestede tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for offentlig ansatte, samt personskadetrygder (krigspensjoner og pensjon etter loven om yrkesskadetrygd fra 1958 eller tidligere ulykkestrygdlovgivning).
Det skal foretas samordningsfradrag i sjømannspensjonen eller fiskerpensjonen etter samordningsloven dersom pensjonisten også har etterlattepensjon fra folketrygden.
Samordningsloven gjelder også dersom pensjonisten har alderspensjon (eller uførepensjon) fra en annen tjenestepensjonsordning. Hovedregelen er da at summen av pensjonene ikke skal overstige full pensjon i den pensjonsordningen der pensjonen er sist opptjent. Overstiges dette taket settes pensjonen som er sist opptjent ned med det overskytende beløpet.
3.2 Høring – tilpasning av pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011
3.2.1 Høringsforslaget
Departementet sendte 5. juli 2010 på høring et forslag om midlertidige tilpasninger av pensjonsordningene for fiskere og sjømenn til endret alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011. Høringsfristen var 5. oktober 2010.
Departementet foreslo i i høringsnotatet at sjømannspensjon og fiskerpensjon kan ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden mellom 62 og 67 år. Som nevnt i kapittel 2 er uttaksreglene for alderspensjon fra folketrygden fra 1. januar 2011 nøytralt utformet. Det vil si at samlet pensjon over livsløpet blir den samme uavhengig av når pensjonen tas ut. Dersom en skulle innført samordning, ville de som tar ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år samtidig med sjømannspensjon eller fiskerpensjon, få mindre pensjon over livsløpet enn om alderspensjonen tas ut fra 67 år eller senere. Videre vises det til at pensjon fra tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere har vesentlige likhetstrekk med offentlig tjenestepensjon som tas ut før 67 år (særaldersgrensepensjon). For særaldersgrensepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger før 67 år er det vedtatt ved lov 25. juni 2010 nr. 29 at det ikke skal foretas samordning før pensjonisten fyller 67 år, jf. samordningsloven § 24. Etter departementets vurdering bør en kunne legge samme prinsipp for samordning til grunn også for sjømannspensjon og fiskerpensjon. Departementet foreslo på denne bakgrunn at det ikke skulle foretas samordning mellom fiskerpensjon og sjømannspensjon med alderspensjon fra folketrygden som tas ut før fylte 67 år.
Videre var departementets forslag i høringsnotatet at det ikke skal innføres levealdersjustering av sjømannspensjon og fiskerpensjon fra 2011. Ved levealdersjustering for alderspensjonen i folketrygden er det utarbeidet egne forholdstall og delingstall for beregningen. Levealdersjusteringen tar utgangspunkt i alderspensjonen ved 67 år for 1943-kullet. For senere årskull vil pensjonene justeres i tråd med endringene i levealderen. Forholdstall og delingstall som er fastsatt i folketrygden forutsetter livsvarig pensjon. Sjømannspensjon og fiskerpensjon er tidsbegrensede alderspensjoner som gis over perioden 60-66 år. Levealdersjustering av sjømannspensjon og fiskerpensjon vil innebære en justering på bakgrunn av endringene i levealder (redusert dødelighet) i den perioden pensjonene utbetales, det vil si fra 60 til 67 år. Det må i tilfelle utarbeides egne levealdersjusteringsfaktorer for disse to ordningene. Det bør også være mulig for den enkelte å kompensere for levealdersjusteringen ved å utsette uttaket noe.
Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å levealdersjustere sjømannspensjon og fiskerpensjon. Dette fordi det kun er små endringer i dødeligheten i årene før 67 år, og den økonomiske effekten av å levealdersjustere sjømannspensjon og fiskerpensjon vil være svært liten både for den enkelte pensjonist og for ordningene. Det vises til at det heller ikke vedtatt særlige bestemmelser om levealdersjustering av særaldersgrensepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger før 67 år.
I høringsnotatet foreslo departementet at sjømannspensjon og fiskerpensjon under opptjening, og oppsatte rettigheter, skal reguleres med lønnsveksten. Videre foreslo departementet i høringsnotatet at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Samtidig ble det foreslått at krigsfartstillegget, som ytes til sjømannspensjonister som har fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945 gjøres nominelt fra 1. januar 2011, ved at det settes til kroneverdien av grunnbeløpet per 1. mai 2010. Bakgrunnen for forslaget er at sjømannspensjon og fiskerpensjon i mange år har fulgt samme regulering som alderspensjon i folketrygden. Når denne reguleringen endres fra 2011, og også innføres for AFP og de alminnelige offentlige tjenestepensjonsordningene, er det etter departementets vurdering naturlig at også sjømannspensjon og fiskerpensjon får tilsvarende regulering. Når det ble foreslått å endre reguleringen av sjømannspensjonen, vil det heller ikke lenger være naturlig å regulere krigsfartstillegget i takt med utviklingen i grunnbeløpet.
Når det gjelder tilpasning av sjømannspensjon og fiskerpensjon til avtalefestet pensjon (AFP), la departementet til grunn i høringsnotatet at sjømannspensjon og fiskerpensjon fortsatt skal tilpasses AFP i offentlig sektor etter de særskilte bestemmelsene i sjømannspensjonstrygdloven og fiskerpensjonsloven før 65 år, og samordnes etter reglene i samordningsloven etter 65 år. Videre ble det foreslått at ny AFP i privat sektor fra 2011 kan ytes ved siden av sjømannspensjon og fiskerpensjon, mens de særskilte bestemmelsene i sjømannspensjonstrygdloven og fiskerpensjonsloven fortsatt skal gjelde for AFP som ytes etter gamle regler i privat sektor.
Til sist i høringsnotatet foreslo departementet enkelte tekniske endringer i beregningen av overgangstillegget som gis dersom alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var høyere enn en ugradert alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Slikt tillegg gis også dersom uførepensjon fra folketrygden og visse andre ytelser er lavere enn sjømannspensjonen.
3.2.2 Høringsinstanser
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Garantikassen for fiskere
Pensjonstrygden for sjømenn
Statens pensjonskasse
Statens Seniorråd
Det norske maskinistforbund
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Fiskebåtredernes forbund
Norges Fiskarlag
Norges Fiskarkvinnelag
Norges Rederiforbund
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Rederienes Landsforening
Følgende instanser har uttalt seg:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Garantikassen for fiskere
Pensjonstrygden for sjømenn
Fiskebåtredernes forbund
Norges Fiskarlag
Norges Rederiforbund
Rederienes Landsforening
Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat (Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjømannsforbund)
I tillegg har følgende instanser som ikke har fått høringsnotatet tilsendt avgitt merknader:
Felleskontoret for LO-NHO-ordningene
Nordland Fylkes Fiskarlag
Norges Kystfiskarlag
Sogn og Fjordane Fiskarlag
Følgende instanser uttaler at de ikke har merknader til forslaget:
Fiskeri- og kystdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Statens Pensjonskasse
Finansnæringens Fellesorganisasjon
3.2.3 Høringsinstansenes syn
Fleksibelt uttak av alderspensjon, forholdet til AFP i privat og offentlig sektor og levealdersjustering
Departementets forslag i høringsnotatet om at sjømannspensjon og fiskerpensjon skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden som tas ut før 67 år, har fått tilslutning fra de høringsinstansene som har uttalt seg om dette. Det gjelder blant annet sjømannsorganisasjonene (Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat som representerer Det norske maskinistforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Norsk Sjømannsforbund), Norges Fiskarlag og Norges Rederiforbund. Høringsinstansene slutter seg også til departementets forslag om at det ikke skal foretas levealdersjustering av sjømannspensjon og fiskerpensjon. Høringsinstansene er videre enig i departementets forslag om at dagens regler for tilpasning/samordning av sjømannspensjon og fiskerpensjon og AFP i offentlig sektor, eller AFP i privat sektor etter gamle regler, fortsatt skal gjelde.
De fleste instansene som har uttalt seg er også enige i at sjømannspensjon og fiskerpensjon ikke skal samordnes med ny AFP i privat sektor. Rederienes Landsforening støtter imidlertid ikke forslaget, og viser til at «ytelsen har funksjon av å være tidligpensjon.» Departementet vil peke på at ny AFP i privat sektor har nøytrale uttaksregler. Det vil si at samlet pensjon over livsløpet blir den samme uavhengig av når pensjonen tas ut. Dersom en skulle foretatt samordning, ville de som tar ut ny AFP i privat sektor før 67 år samtidig med sjømannspensjon eller fiskerpensjon, få mindre pensjon over livsløpet enn om ny AFP tas ut fra 67 år eller senere.
Regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon
Når det gjelder forslaget om at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal reguleres som alderspensjon i folketrygden fra 1. januar 2011, har mange av høringsinstansene innvendinger. Dette gjelder bl.a sjømannsforbundene, Norges Fiskarlag, Garantikassen for fiskere, Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening.Fiskebåtredernes Forbund gir uttrykk for at de støtter departementets forslag til ny regulering i det de viser til at det er naturlig at pensjonsordningene for sjømenn og fiskere omfattes av de samme endringer som de øvrige sektorer i næringslivet.
Både sjømannsforbundene og Norges Fiskarlag uttaler at pensjonstrygdene for sjømenn og fiskere er selvstendige ordninger som kan ha en egen regulering, uavhengig av den som gjelder for folketrygden og AFP i privat sektor. De samme instansene mener endret regulering fører til en svekket pensjonsytelse. Norges Fiskarlag uttaler:
«Ytelsene i ordningene er definert som en prosent av G, og departementets forslag vil føre til at ytelsene målt i andel av G vil bli gradvis lavere i årene pensjonen utbetales. Fiskarlaget ser på dette som en svekkelse av ordningene og som et uheldig brudd på forutsetningen om forutsigbarhet når det gjelder nivået på ytelsen.»
Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening er opptatt av forholdet mellom innbetalingene til ordningene og utbetalingene.
Norges Rederiforbund hevder at «innbetalingene som foretas av rederiene og deres ansatte er mer enn tilstrekkelig til å dekke de pensjonsrettigheter som opparbeides,» jf. punkt 3.2.4. Rederiforbundet mener da at «disse forhold gjør at de endringer som er besluttet for folketrygden ikke bør medføre begrensinger av noen art av de rettigheter som sjømenn hittil har opparbeidet i Pensjonstrygden for sjømenn.» Innvendingen gjelder også forslaget til endret regulering.
Rederienes Landsforening framholder at «dersom pensjonen etter uttakstidspunktet ikke skal reguleres med hele lønnsveksten, skal rederiene også få sin del av reduksjonen i forhold til innbetalingen.Slik forslaget er lagt opp, blir det bare staten som får mindre innbetalinger. Vi foreslår derfor at det gjennomføres beregninger på hvor mye rederiinnbetalingen kan reduseres.»
Flere av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget om å endre reguleringen av krigsfartstillegget i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 28. Sjømannsorganisasjonene går i mot forslaget, i det det vises til at dette er en ytelse som er i ferd med å fases ut. Det vises videre til at en reduksjon i denne ytelsen vil kunne oppfattes som en «frarøving av anerkjennelse for deres betydelige innsats.» Forbundene krever at krigsfartstillegget forblir slik reglene er i dag.
Pensjonstrygden for sjømenn anbefaler at krigsfartstillegget reguleres på samme måte som de øvrige pensjonene i pensjonstrygden for sjømenn.
Overgangstillegget i lov om pensjonstrygd for sjømenn
Enkelte av høringsinstansene har også innvendinger mot departementets forslag til tekniske endringer i beregningen av overgangstillegget som gis til sjømenn dersom sjømannspensjonen var høyere enn folketrygdytelsen. Sjømannsorganisasjonene er enig i at en ved vurdering av om det foreligger en reduksjon i pensjonsytelsen ved overgang fra sjømannspensjon til alderspensjon i folketrygden legger opptjente rettigheter ved 67 år til grunn, uavhengig av når folketrygden faktisk tas ut.
Pensjonstrygden for sjømenn påpeker i sin merknad at begrepet «ugradert» pensjon ikke er beholdt i lovteksten, og foreslår at begrepet tas inn igjen i lovforslaget, eller at det fremgår på annen måte av lovteksten at overgangstillegget vil reduseres forholdsmessig i samsvar med pensjonsuttaksgraden. Det bemerkes videre at for overgangstilleggene må beregningen foreas manuelt. Dette antas ikke å medføre noen stor belastning for administrasjonen, siden antall overgangstillegg utgjør mindre enn fem personer per måned, og at ordningen snart vil være faset ut.
Norges Rederiforbund har innvendinger mot departementets forslag. Rederiforbundet framholder at dersom pensjonen fra folketrygden øker ut over det som skyldes at pensjonene reguleres, så må overgangstillegget hjemlet i sjømannspensjonstrygdloven reduseres. Rederiforbundet anser på prinsipielt grunnlag at det må hensyntas til at sjømannspensjonen finansieres av partene i arbeidslivet, og det er derfor irrelevant hvilke ytelser som mottas fra folketrygden.
3.2.4 Videre arbeid med tilpasning av pensjonsordningene for sjømenn og for fiskere
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg er mest opptatt av at det langsiktige arbeidet med å tilpasse pensjonsordningene for sjømenn og fiskere til prinsippene i pensjonsreformen må komme i gang så raskt som mulig. I forbindelse med endringene i folketrygdens alderspensjon, er det forutsatt at departementet vil vurdere tilpasning av pensjonsordningene for sjømenn og fiskere til endringene i folketrygdens alderspensjon i samråd med rederienes, sjømennenes og fiskernes organisasjoner, og deretter legge fram forslag til endringer i de aktuelle lovene, jf. Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) under punkt 1.4.7. For å komme fram til en varig løsning for pensjonsordningene for sjømenn og fiskere, som er tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen, vil det være behov for en større gjennomgang av de to ordningene.
Det har ikke vært anledning til å foreta de grunnleggende vurderingene i samråd med sjømennenes og fiskernes organisasjoner før endringene i folketrygdens alderspensjon trer i kraft fra 1. januar 2011. Departementet forutsetter at forslaget til nødvendige tilpasninger fra 2011 ikke legger føringer eller bindinger for arbeidet med en varig løsning for de to ordningene.
Flere av høringsinstansene har uttalt seg om endringene i ordningene som bør vurderes på lang sikt. Norges Fiskarlag uttaler om dette:
«Fiskarlaget viser til at det er klare ulikheter mellom de to ordningene og legger til grunn at det vil bli en egen prosess for pensjonstrygden for fiskere. Fiskarlaget forutsetter at organisasjonen blir invitert til å delta aktivt i dette arbeidet fra starten av.
Norges Fiskarlag vil understreke at det er viktig at arbeidet med en varig løsning kommer i gang så snart som mulig. Fiskarlaget viser til at fiskerne har ventet svært lenge på å få til endringer i pensjonsforholdene, spesielt i forhold til den uholdbare samordningen mellom fiskerpensjon og uførepensjon.»
Også Sogn og Fjordane Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag mener samordningen av fiskerpensjon og uførepensjon må vurderes på nytt i forbindelse med gjennomgangen av pensjonstrygden for fiskere i lys av pensjonsreformen.
Norges Rederiforbund viser til Sjømannspensjonsutvalgets utredning i NOU 1999: 6 Sjømannspensjon, og en egen utredning «Utredning vedrørende en privat fondsoppbygget pensjonsordning for sjømenn» som ble utarbeidet i tilknytning til denne. I utredningen fremkommer det at dagens innbetalinger av lønn for den ansatte og for arbeidsgiver, til sammen 5,35 prosent av lønnsmassen, vil kunne finansiere en innskuddsbasert tjenestepensjonordning på om lag 60 prosent for en person med 35 års fartstid fra 25 til 60 år forutsatt 3 prosent årlig lønnsvekst og 6,5 prosent netto avkastning på pensjonsmidlene. Rederiforbundet hevder på denne bakgrunn at «innbetalingene som foretas av rederiene og deres ansatte er mer enn tilstrekkelig til å dekke de pensjonsrettigheter som opparbeides.» Rederiforbundet mener da at «disse forhold gjør at de endringer som er besluttet for folketrygden ikke bør medføre begrensninger av noe art av de rettigheter som sjømenn hittil har opparbeidet i Pensjonstrygden for sjømenn.»
Departementet vil bemerke at finansieringen av sjømannspensjonene skjer gjennom et utligningsprinsipp, der de årlige pensjonsutgiftene i utgangspunktet dekkes løpende, jf. punkt 3.1.1. Som det fremgår av Sjømannspensjonsutvalgets utredning gjorde finansiering gjennom et utligningsprinsipp det mulig å utbetale fulle pensjoner til sjømenn med lang fartstid allerede fra pensjonsordningen ble etablert. Videre anføres at en følge av denne finansieringsmåten, er at det i dag kan se ut som om det er et misforhold mellom dagens avgiftsnivå og ytelsene sammenliknet med et rent forsikringssystem. Forholdet mellom utbetalte pensjoner og innbetalte avgifter er en konsekvens av det opplegget som i sin tid ble valgt, og dette forholdet kan ikke bli balansert for det enkelte medlem uten en omlegging til et forsikringssystem. Sjømannspensjonsutvalget konkluderte ikke med at innbetalingene fra rederiene og yrkesaktive sjømenn er for høye innenfor dagens finansieringssystem, men antok som en rimelig forutsetning at avgiftsnivået ikke bør øke uten at pensjonene også økes. Finansieringen og størrelsen på ytelsene vil kunne vurderes i forbindelse med den brede gjennomgangen av ordningen.
For øvrig vil departementet bemerke at Pensjonstrygden for sjømenn har hatt årlig underskudd siden 2003. Staten har gjennom statsgarantien bidratt med om lag 2,8 milliarder kroner i tilskudd i perioden 2003- 2009 for å dekke de årlige underskuddene. Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens estimerte underskuddsgaranti per 1. januar 2010 som viser at med uendret antall medlemmer, 3 prosent økning i grunnbeløpet per år og 3 prosent realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien i underkant av 1,3 milliarder kroner for perioden 2010-2016. Med disse forutsetningene vil pensjonstrygden for sjømenn være i balanse fra 2017, og senere gå med øknede overskudd, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for budsjettåret 2011.
3.3 Departementets vurdering og forslag
3.3.1 Innledning
Departementets forslag i høringsnotatet om at sjømannspensjon og fiskerpensjon skal kunne ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden som tas ut før 67 år, har fått tilslutning fra de høringsinstansene som har uttalt seg om dette. Høringsinstansene er videre enig i departementets forslag om at dagens regler for tilpasning/samordning av sjømannspensjon og fiskerpensjon og avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor, eller AFP i privat sektor etter gamle regler, fortsatt skal gjelde. De fleste instansene som har uttalt seg er også enige i at sjømannspensjon og fiskerpensjon ikke skal samordnes med ny AFP i privat sektor. Høringsinstansene slutter seg også til departementets forslag om at det ikke skal foretas levealdersjustering av sjømannspensjon og fiskerpensjon.
Departementet opprettholder på denne bakgrunn disse forslagene. Forslagene innebærer at det ikke gjøres endringer i reglene for sjømannspensjon og fiskerpensjon. Forslagene kommenteres derfor ikke nærmere i proposisjonen.
Når det gjelder forslaget om at sjømannspensjon og fiskerpensjon skal gis ny regulering, har flere av høringsinstansene hatt motforestillinger til departementets forslag. Under punkt 3.3.2 er det redegjort nærmere for departementets forslag til regulering. Også overgangstillegget som gis i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 29, er kommentert av flere av høringsinstansene, og under punkt 3.3.3 er det redegjort nærmere for endringsforslaget.
3.3.2 Regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon
Sjømannspensjon og fiskerpensjon fastsettes som andel av folketrygdens grunnbeløp (G). Rettigheter under opptjening (pensjonsgivende fartstid/premieuker) og oppsatte rettigheter reguleres dermed årlig i takt med lønnsveksten. Departementet foreslo i høringsnotatet at denne reguleringen videreføres. Høringsinstansene er enig i dette.
Videre ble det foreslått i høringsnotatet at sjømannspensjon og fiskerpensjon under utbetaling skal gis ny regulering og reguleres som alderspensjon i folketrygden, det vil si med med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.
Departementet viser til redegjørelsen for hovedtrekkene ved pensjonsreformen i kapittel 2. Som det fremgår der, gjelder pensjonsreformen alle deler av pensjonssystemet, både i og utenfor folketrygden.
Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget, har motforestillinger til departementets forslag, se under punkt 3.2.3.
Opprinnelig var det ikke bestemmelser om regulering av sjømannspensjon i loven. Pensjonssatsene ble endret ved lovendring med ujevne mellomrom. I 1975 ble det bestemt i loven at spørsmålet om å forhøye pensjonstrygdens alderspensjoner skulle legges fram for Stortinget når grunnbeløpet i folketrygden forhøyes. Det framgår av lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 50 1974-75) at man ikke ønsket en automatisk regulering, men heller en ordning etter de prinsipper som pensjonene i staten ble regulert etter. Deretter ble det fremmet en odelstingsproposisjon hver gang grunnbeløpet i folketrygden ble forhøyet, med forslag til forhøyelse av pensjonene. I praksis ble da sjømannspensjon regulert i takt med utviklingen i grunnbeløpet, det vil si samme regulering som pensjonene fra folketrygden. Ved lov 13. juni 1997 nr. 58 ble det innført automatisk regulering av sjømannspensjon i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Bakgrunnen for lovendringen var et anmodningsvedtak fra Stortinget hvor en ba regjeringen fremme forslag til lovendring som sikret en automatisk G-regulering av sjømannspensjonene.
Heller ikke fiskerpensjonen hadde opprinnelig bestemmelser om automatisk regulering. For fiskerpensjonen ble automatisk regulering i takt med utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden innført ved lov 5. juni 1987 nr. 28.
Departementet viser til at sjømannspensjon og fiskerpensjon i en del år har blitt regulert på samme måte som pensjonene i folketrygden. Rent teknisk har pensjonen vært knyttet til folketrygdens grunnbeløp som til nå har vært reguleringsfaktoren for pensjonene i folketrygden. Dette systemet er nå lagt om slik at alderspensjonen i folketrygden skal reguleres med en faktor som fastsettes ved kongelig resolusjon med virkning fra 1. mai hvert år. Som det er redegjort for under punkt 2 skal reguleringen skje i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Denne reguleringsmåten forventes over tid å gi omtrent samme resultat som en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, og sikrer en stabil utvikling av pensjonene i forhold til de yrkesaktives lønnsutvikling. Den nye reguleringen bidrar til at mer bærekraftig pensjonssystem. Denne reguleringsmåten for alderspensjoner er nå vedtatt gjennomført for de ordinære lovfestede tjenestepensjoner i offentlig sektor, AFP i både privat og offentlig sektor og de kommunale tjenestepensjonsordningene.
Også pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere er lovfestede pensjonsordninger som yter tidligpensjon i form av alderspensjon fram til fylte 67 år. Begge ordningene finansieres av de respektive næringene, men er garantert av staten. For pensjonstrygden for sjømenn finansieres pensjonen delvis gjennom en fast avgift på rederiene som er fastsatt som en prosentandel av arbeidstakers bruttoinntekt, jf. lov om pensjonstrygden for sjømenn § 11.
For Pensjonstrygden for sjømenn har statsgarantien vært utløst siden 2003. I perioden 2003- 2009 har staten gitt om lag 2,8 milliarder kroner i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene. I hele denne perioden har arbeidsgivers avgift ligget fast. Departementet mener derfor merknaden fra Rederienes Landsforening om at avgiften må settes ned nå som ytelsene i ordningen reduseres ikke kan tas til følge.Når det gjelder Pensjonstrygden for fiskere er ikke statsgarantien utløst, men ordningen har i flere år gått med underskudd som dekkes av likviditetsfondet. Avkastningen har ikke vært tilstrekkelig til å dekke opp for dette, slik at kapitalen i likviditetsfondet de senere år har vært synkende
Mot denne bakgrunn ser ikke departementet at det er sterke grunner for at de to lovfestede pensjonsordningene for sjømenn og fiskere skal beholde en gunstigere regulering enn størsteparten av det øvrige pensjonssystemet. Likhetshensynet og hensynet til sammenheng i systemet taler etter departementets syn også for at ny regulering innføres for pensjonstrygdene for sjømenn og fiskere fra 1. januar 2011. Med forslaget til ny regulering vil pensjonistene fortsatt få en positiv utvikling i kjøpekraften, men økningen vil ikke bli like stor som om reguleringen fortsatt hadde vært direkte knyttet til grunnbeløpet i folketrygden. Dette er imidlertid i samsvar med de vedtatte reguleringsprinsippene i pensjonsreformen, som etter departementets oppfatning bør gjelde også her.
Alderpensjonister i pensjonstrygden for sjømenn som er omfattet av loven § 28 nr. 1, og som har fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945, har rett til et krigsfartstillegg. Krigsfartstillegget utmåles som en andel av folketrygdens grunnbeløp. Krigsfartstillegget reguleres dermed gjennom endringene i grunnbeløpet. Den beregnede delen av pensjonsutgiftene som skyldes krigsfartstillegget dekkes av staten etter loven § 15 første ledd. På bakgrunn av at reguleringen av sjømannspensjonen ble foreslått endret, foreslo departementet i høringsnotatet at også reguleringen av krigsfartstillegget ble endret, ved at det fra 1. januar 2011 gjøres nominelt og settes til kroneverdien av grunnbeløpet per 1. mai 2010.
Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget, går i mot departementets forslag, se under punkt 3.2.3.
Departementet viser til at krigsfartstillegget vil kunne være av en slik størrelse at det utgjør en betydelig del av pensjonen for noen pensjonister. Departementet mener krigsfartstillegget fra 2011 bør gis samme regulering som alderspensjon i pensjonstrygden for sjømenn, dvs. at tillegget reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.
Departementet foreslår at sjømannspensjon, herunder krigsfartstillegget, og fiskerpensjon under utbetaling skal gis ny regulering og reguleres som alderspensjon i folketrygden fra 2011. Endring av regulering av pensjoner under utbetaling vil også gjelde pensjoner som allerede er under utbetaling når ny regulering trer i kraft.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1, § 5 nr. 3 og § 28 nr. 1 tredje ledd og lov om pensjonstrygd for fiskere § 7 nr. 1 og § 7 nr. 2.
3.3.3 Beregningen av overgangstillegget for sjømannspensjon
I de tilfellene der folketrygdens alderspensjon utgjør en lavere ytelse enn sjømannspensjonen, blir det gitt et overgangstillegg tilsvarende differansen. Differanse som skyldes manglende trygdetid i folketrygden, bortfall av barnetillegg eller det behovsprøvde tillegget til sjømannspensjonen kompenseres ikke. For rett til overgangstillegg er det krav om opptjent fartstid før 1967. Utgangspunktet for beregningen av et eventuelt overgangstillegg er i dag ugradert alderspensjon fra folketrygden, det vil si alderspensjon før eventuell inntektsprøving etter de reglene som gjaldt helt eller delvis i alderen 67–69 år før 1. januar 2010. I alderspensjonen medregnes alle komponenter.
Departementet foreslo i høringsnotatet at beregningen av overgangstillegget tilpasses fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, ved at overgangstillegget ikke skal kompensere for lavere alderspensjon fra folketrygden som skyldes at pensjonisten har benyttet adgangen til å ta ut pensjon før 67 år. Ved vurderingen av om det foreligger en reduksjon i pensjonsytelsen ved overgang fra sjømannspensjon til alderspensjon fra folketrygden, foreslo departementet at en fortsatt bør legge til grunn opptjente rettigheter ved 67 år, uavhengig av når alderspensjon fra folketrygden faktisk tas ut.
I høringsnotatet foreslo departementet dessuten at overgangstillegget ikke skal kompensere for levealdersjusteringen av alderspensjonen fra folketrygden. Sammenligningen knyttes til ugradert alderspensjon fra folketrygden som beregnet ved 67 år før levealdersjustering og tillagt eventuelt forsørgingstillegg etter folketrygdloven §§ 3-24, 3-25 og 3-26. Forsørgingstillegget levealdersjusteres ikke, og kan derfor legges direkte til grunn.
Overgangstillegget skal reduseres med det overskytende dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at grunnbeløpet er forhøyet, jf. lov om pensjonstrygd for sjømenn § 29 nr. 1 tredje ledd. Når reguleringen av alderspensjonen løsrives fra grunnbeløpet, bør ordlyden i bestemmelsen justeres slik at det er økning utover det som skyldes reguleringen, som kan medføre reduksjon i overgangstillegget. Slik økning vil blant annet kunne foreligge ved fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter.
Høringsinstansene som har uttalt seg, støtter i hovedsak departementets forslag til tilpasninger i beregningen av overgangstillegget.
Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å foreta endringer i reglene for overgangstillegg, utover nødvendige tilpasninger til fleksibelt uttak og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det vises til at overgangstillegget er en ytelse som er i ferd med å fases ut, og det er nå svært få personer som mottar dette tillegget. Med forslaget videreføres prinsippet om at overgangstillegget reduseres med det overskytende dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes økning gjennom reguleringen.
Departementet foreslår at overgangstillegget ikke skal kompensere for lavere alderspensjon fra folketrygden som følge av uttak før 67 år, og at overgangstillegget heller ikke skal kompensere for levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden. Ved vurderingen av om pensjonisten har rett til overgangstillegg legges til grunn opptjente rettigheter ved 67 år, uavhengig av når alderspensjon fra folketrygden faktisk tas ut. Det må videre være en forutsetning at alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut. Departementet foreslår at overgangstillegget beregnes som foreslått i høringsnotatet.
Det vises til forslag til endring i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 29 nr. 1 første ledd og tredje ledd.
3.4 Ikraftsetting. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås at endringsforslagene trer i kraft fra 1. januar 2011.
Forslaget til ny regulering vil ha økonomiske konsekvenser både for den enkelte pensjonist og for ordningene. Pensjonistene vil kunne få redusert sine utbetalinger med i gjennomsnitt om lag 2,2 prosent målt i fast G over pensjonstiden 60-66 år, sammenliknet med om dagens regulering videreføres.
Forslaget til ny regulering vil også påvirke pensjonsutgiftene i Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere. Endret regulering vil få gradvis større effekt på utgiftene, inntil ny regulering er fullt innfaset etter seks år. Med utgangspunkt i pensjonsutgiftene i 2009, vil forslaget gi en årlig reduksjon i utgiftene på om lag 25 millioner kroner i Pensjonstrygden for sjømenn når endringen er fullt innfaset. Tilsvarende utgiftsreduksjon i Garantikassen for fiskere vil være om lag tre millioner kroner.
Forslaget til ny regulering vil ha visse administrative konsekvenser for Pensjonstrygden for sjømenn og Garantikassen for fiskere. En må påregne at det vil medføre noe ekstra kostnader å implementere ny regulering i de administrative systemene i de to ordningene.
Forslagene har for øvrig ikke nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.