§ 5 nr. 1 skal lyde:

Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser som gjelder på uttakstidspunktet for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene på uttakstidspunktet utgjør for

• – overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for

• – underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.

Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 9.

Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.

§ 5 nr. 3 skal lyde:

Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.

§ 28 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet i folketryden per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som overordnet. Satsene reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. § 5 nr. 3 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 29 nr. 1 første ledd skal lyde:

Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende fartstid før 1. januar 1967 får en ugradert alderspensjon fra folketrygden som beregnet ved 67 år før levealdersjustering og tillagt eventuelt forsørgingstillegg til alderspensjon etter folketrygdloven §§ 3-24, 3-25 og 3-26 er mindre enn det alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67 år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen.

§ 29 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at pensjonen reguleres, reduseres overgangstillegget med det overskytende.

§ 7 nr. 1 skal lyde:

Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal på uttakstidspunktet utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.

§ 7 nr. 2 skal lyde:

Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.

§ 11-4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

Dersom krav om arbeidsavklaringspenger settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet.

Vilkåret i tredje ledd skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikke

• a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller

• b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

§ 12-4 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

Dersom krav om uførepensjon settes fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (jf. § 12-10) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uførepensjonen er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.

Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke gjelde dersom medlemmet ikke

• a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minstepensjon etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller

• b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

§ 20-12 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, se § 20-13. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.

Det fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles delingstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes delingstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.

§ 20-18 tredje ledd første punktum skal lyde:

Satsene for garantipensjon, se § 20-9, reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.

§ 25-17 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdytelser.

§ 25-17 andre ledd første punktum skal lyde:

Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at Arbeids- og velferdsetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17, 19 og 20 prioriteres foran krav om andre ytelser.

§ 25-17 fjerde ledd skal lyde:

De forvaltningsmessige bestemmelsene i kapitlene 21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23 og 24 kan helt eller delvis settes til side ved Arbeids- og velferdsetatens behandling etter denne paragrafen.

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Med minste pensjonsnivå meiner ein i lova her minste pensjonsnivå etter folketrygdlova § 19-8 tredje til femte leddet for ein person med ugradert pensjon utan avkorting for trygdetid.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:

Det er eit vilkår for rett til supplerande stønad at stønadstakaren og ein eventuell ektemake over 67 år fullt ut nyttar retten sin til pensjon frå folketrygda eller andre norske eller utanlandske ordningar.

§ 5 første ledd skal lyde:

Full supplerande stønad skal svare til

• a) minste pensjonsnivå med høg sats for einslege stønadstakarar

• b) 125 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats for personar med ektemake under 67 år

• c) minste pensjonsnivå med ordinær sats for kvar av ektemakane når begge har fylt 67 år

§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:

Ytingane etter første leddet bokstavane a til c skal aukast med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høg sats per barn under 18 år som personen forsørgjer og bur saman med i eitt hushald.

§ 10 andre ledd skal lyde:

Ved endring i minste pensjonsnivå skal supplerande stønad regulerast i tråd med endringa. Frådrag i stønaden etter § 6 på grunn av alderspensjon frå folketrygda, samt ytingar som er direkte knytte til grunnbeløpet eller blir regulerte etter tilsvarande reglar som for alderspensjon frå folketrygda, skal regulerast i tråd med endringa i desse ytingane.

I endringen av § 19-6 skal tredje og fjerde ledd lyde:

Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall, se § 19-7. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholdstall fra et årskull til det neste for en gitt uttaksalder. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttaksaldre innen hvert årskull.

Det fastsettes forholdstall for hvert årskull fra og med 1943-kullet til og med 1962-kullet, som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn. Ved beregning av pensjon benyttes forholdstall for alderen ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra.

I endringen av § 19-8 skal første til femte, samt sjuende ledd lyde:

Det er et vilkår for rett til minste pensjonsnivå at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5. Fullt minste pensjonsnivå ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir minste pensjonsnivå tilsvarende mindre.

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon fastsettes i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon. Satsene for minste pensjonsnivå i paragrafen her gjelder uavhengig av når alderspensjon ble innvilget.

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19 sjette ledd.

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Det ytes også ordinær sats til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person

• a) som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, eller

• b) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd.

En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden har rett til et pensjonsnivå som nevnt i andre til sjette ledd uten hensyn til bestemmelsen i første ledd om trygdetid.

§ 19-14 tredje ledd første punktum skal lyde:

Satsene for minste pensjonsnivå, se § 19-8, reguleres i samsvar med lønnsveksten og justeres deretter for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.

I endringen av § 23 første ledd skal første punktum lyde:

Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, har han rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrense som gjelder for stillingen, dog tidligst fra hans fylte 65 år.

I endringen av § 24 skal andre ledd lyde:

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

I endringen av § 42 skal femte ledd lyde:

Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

§ 8 a andre ledd skal lyde:

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

§ 10 a andre ledd skal lyde:

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

I endringen av § 39 skal femte ledd lyde:

Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

Avsnitt I, II og IV trer i kraft 1. januar 2011. Avsnitt III, V og VI trer i kraft straks.

Endringene i avsnitt IV i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 5 trer likevel i kraft fra 1. mai 2011.