6 Oppretting og presisering av lovtekst

6.1 Opprettinger og presiseringer i folketrygdloven og endringslov til denne

6.1.1 Presisering av hvilket forholdstall/delingstall som skal benyttes

Levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden fra 2011 gjennomføres ved hjelp av forholdstall for dagens alderspensjon og delingstall for ny alderspensjon. Det fastsettes forholdstall og delingstall som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Videre fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år.

Alderspensjon utbetales som en månedlig ytelse. Det er dermed et spørsmål om hvilken (månedlig) alder man skal legge til grunn ved beregningen av pensjonen – den alderen man er før uttaket eller den alderen man fyller i løpet av uttaksmåneden.

Levealdersjusteringen er normert opp mot 1943-kullet «ved 67 år», noe som betyr at forholdstallet for personer født i 1943 tilsvarer 1 når de tar ut pensjon ved 67 år. I dag blir alderspensjonen tidligst utbetalt fra og med måneden etter fylte 67 år, dvs. den måneden man er 67 år og 0 mnd. ved inngangen av. Dette innebærer at det forholdstallet/delingstallet som gjelder for den alderen man er ved inngangen av den måneden man skal ha pensjon fra, legges til grunn for pensjonsberegningen. Departementet foreslår at dette presiseres i loven.

Det vises til forslag til endringer i lov 5. juni 2009 nr. 32 § 19-6 fjerde ledd og i folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd.

6.1.2 Nærmere presiseringer i bestemmelsene om minste pensjonsnivå

Reglene for minste pensjonsnivå som gjelder fra 2011 framgår av § 19-8 i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Minste pensjonsnivå erstatter ordningen med minstepensjon, som består av grunnpensjon og særtillegg. Grunnpensjon gis med forskjellige satser avhengig av blant annet sivilstand, samboerforhold og ektefelles/samboers inntekts- og pensjonsforhold. Særtillegget fastsettes med en ordinær sats og en minstesats. Særtillegget gis med ordinær sats til personer som lever alene eller i samboerforhold som ikke er likestilt med ekteskap i henhold til folketrygdloven § 1-5. For personer som er gift fastsettes satsen på bakgrunn av om ektefellen mottar tilleggspensjon og størrelsen på denne. Det er på denne bakgrunn fastsatt tre forskjellige satser for minste pensjonsnivå fra 2011 – lav, ordinær og høy. Samlet pensjon til ektefellene skal likevel, som i dag, minst tilsvare to ganger ordinær sats. Det er også videreført en særskilt sats for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år. Minste pensjonsnivå blir forholdsmessig redusert dersom vedkommende har mindre enn 40 års (full) trygdetid.

Departementet foreslo i Prop. 156 L (2009–2010) enkelte presiseringer i § 19-8 om minste pensjonsnivå, med sikte på å videreføre gjeldende regler. Hvilken sats som skal gjelde for alderspensjonister som har vært samboer i 12 av de 18 siste månedene og hvor samboeren mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17, ble imidlertid utelatt. I dag gis det i slike tilfeller pensjon tilsvarende ordinær sats, og departementet foreslår at dette videreføres.

Når samboeren mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, ytes det i dag pensjon tilsvarende ordinær sats, uavhengig av samboerens øvrige inntektsforhold. Det samme gjelder når samboeren mottar avtalefestet pensjon etter dagens regler fra privat eller offentlig sektor som det godskrives pensjonspoeng for, det vil si en folketrygdberegnet pensjon bestående av grunn- og tilleggspensjon.

Som nevnt ovenfor er reglene for særtillegg ulike for samboere og ektefeller. I Prop. 156 L (2009–2010) ble det likevel lagt til grunn at disse kategoriene likebehandles dersom ektefellen mottar avtalefestet pensjon fra en offentlig pensjonsordning. Dette gjelder imidlertid bare for tidsrom det ikke godskrives pensjonspoeng for. Det betyr at i perioder hvor det godskrives pensjonspoeng, ytes det i dag minstepensjon tilsvarende lav sats. Etter fylte 65 år godskrives det ikke pensjonspoeng.

Departementet foreslår derfor en justering i forhold til forslaget i Prop. 156 L (2009–2010) for å bringe dette i samsvar med gjeldende rett.

Det foreslås videre å omredigere § 19-8 tredje til femte ledd slik at man får uttømmende bestemmelser om hvilke satser som gjelder for de ulike gruppene.

Det framgår av andre ledd at satsene for minste pensjonsnivå ved 67 år skal fastsettes i forbindelse med de årlige reguleringene. I henhold til § 19-14 tredje ledd skal satsene reguleres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene i § 19-8 andre ledd gjelder imidlertid for alle alderspensjonister uavhengig av hvor gamle de er og av hvor lenge de har hatt en løpende alderspensjon. Departement foreslår derfor at uttrykket «ved 67 år» sløyfes fra ordlyden.

I tillegg foreslår departementet en språklig justering i første ledd for å bringe ordlyden i samsvar med ordlyden i folketrygdloven § 3-2 andre ledd og § 20-10 andre ledd som har tilsvarende bestemmelser. I sjuende ledd om pensjonsnivå til flyktninger foreslår departementet en presisering av at pensjonsnivåene som framgår av andre til sjette ledd ikke skal avkortes etter bestemmelsene i første ledd.

Lovforslaget slik det er formulert i proposisjonen her, tar utgangspunkt i det framsatte forslaget til endringer i § 19-8 i Prop. 156 L (2009–2010).

Det vises til forslag til endring i lov 5. juni 2009 nr. 32 § 19-8.

6.1.3 Regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon

Det framgår av § 19-14 tredje ledd i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven og § 20-18 tredje ledd i folketrygdloven at satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Den nærmere framgangsmåten for reguleringen er illustrert i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) boks 8.2. Det går her fram at satsene først reguleres med lønnsveksten og at de deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år ved å multiplisere med forholdet mellom delingstallene ved 67 år.

Departementet ser nå at ordlyden i §§ 19-14 og 20-18 kunne ha vært tydeligere formulert. Departementet foreslår derfor at det presiseres at satsene skal reguleres med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjustering.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 20-18 tredje ledd og i lov 5 juni 2009 nr. 32 § 19-14 tredje ledd.

6.1.4 Unntak fra folketrgydloven ved krise i freds- og krigstid

Det er gitt visse unntak fra de materielle reglene i folketrygdloven og unntak fra reglene om saksbehandling ved krise i freds- og krigstid i folketrygdloven § 25-17. Det framgår av første og andre ledd at ytelser til livsopphold, herunder alderspensjon etter kapittel 19, skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdeytelser.

Personer født fra og med 1954 vil få alderspensjonen sin helt eller delvis beregnet etter kapittel 20 Ny alderspensjon. Departementet foreslår derfor at det i § 25-17 første og andre ledd også vises til kapittel 20.

Kapittel 20 innholdt tidligere bestemmelser om administrative organer, men ble opphevet ved lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen. Kapitlet ble tilføyd igjen med ny overskrift og nytt innhold ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). I § 25-17 fjerde ledd er det fortsatt vist til de «forvaltningsmessige bestemmelser i kapitlene 20, 21 og 22…». Departementet foreslår at henvisningen til kapittel 20 tas ut av fjerde ledd.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 25-17.

6.2 Opprettinger og presiseringer i lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)

6.2.1 Oppsatt alderspensjon

I lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) er § 24 endret til § 23. Bestemmelsens første og andre ledd inneholder regler om oppsatt alderspensjon. I første ledd første punktum er det henvist til lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. (lov 11. juni 1993 nr. 64). Denne loven oppheves fra 1. januar 2011 og avløses av lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Departementet foreslår derfor i proposisjonen her å endre lovhenvisningen i § 23 første ledd første punktum til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det vises til lovforslaget.

6.2.2 Regulering av alderspensjon under utbetaling

Bestemmelsene om regulering av alderspensjon fra Statens pensjonskasse følger av lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) § 42. I § 42 femte ledd slås det fast at det ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til tredje ledd skal benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Også ved regulering av pensjonsgrunnlaget etter § 42 fjerde ledd skal samme reguleringsfaktorer som etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd benyttes. Henvisningen i § 42 femte ledd endres til første til fjerde ledd. Det samme gjelder endringen i lov om pensjonsordning for sykepleiere § 39 femte ledd. Det vises til lovforslaget.

6.2.3 Bruk av forholdstall ved levealdersjusteringen

Bestemmelsene om levealdersjustering og bruk av forholdstall følger av lov 25. juni 2010 nr. 29 om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) § 24. I § 24 andre ledd vises det til folketrygdloven § 19-7 når det gjelder hvilke forholdstall som skal legges til grunn ved gjennomføring av levealdersjusteringen, det vil si forholdstall som er fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. De nærmere reglene for levealdersjustering og nøytralt uttak framgår av lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) § 19-6.

Departementet foreslår at det også bør vises til denne bestemmelsen når det gjelder bruk av forholdstall i offentlige tjenestepensjonsordninger. Departementet foreslår derfor at § 24 andre ledd i lov om Statens Pensjonskasse også henviser til folketrygdloven § 19-6. Det samme gjelder lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv § 8 a andre ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a andre ledd. Det vises også til forslag til endring av lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) § 19-6 tredje ledd som beskrevet under punkt 6.1.1. Det vises til lovforslaget.

6.3 Ikraftsetting. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at endringene i dette kapitlet trer i kraft straks. Ingen av forslagene har økonomiske eller administrative konsekvenser.