7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Dublin III-forordningen

Dublin III-forordningen skal gjelde i hele samarbeidsområdet fra 1. januar 2014. Nye oppgaver, kortere frister og grundigere utredninger får konsekvenser for hele utlendingsforvaltningens ressursbruk. Det er stor usikkerhet knyttet til konsekvensene, da disse er avhengig av flere faktorer, bl.a. antall asylsøkere som kommer til Norge, hvilke land disse kommer fra og aldersfordelingen på søkerne. Ut fra dagens situasjon anslås det at UDI vil komme til å realitetsbehandle mellom 90 og 130 ekstra søknader pr. år som følge av Dublin III-forordningen. Det antas at omtrent 20 av disse sakene ville gjelde enslige, mindreårige asylsøkere.

Utgifter over statsbudsjettet på de direkte berørte områdene anslås på dette grunnlag å utgjøre om lag 273 millioner kroner per år. Utgiftene vil først realiseres fullt ut etter full innfasing av tilskudd til bosetting og integrering det femte året etter iverksetting av regelendringene. Utgiftene påløper som følge av endringer i sakstilførselen og saksbehandlingen, engangsinvesteringer i saksbehandlingsverktøyene, utgifter til mottakene og tilskudd til bosetting og integrering. Det forventes at 16 millioner kroner av totalbeløpet knytter seg til engangsinvesteringer og løpende utgifter i forvaltningen, 1 million kroner til uttransportering, 23 millioner kroner til mottaksdrift og 233 millioner kroner til forskjellige tilskudd til bosetting og integrering. Det vil også påløpe noe økte utgifter til representanter for enslige mindreårige asylsøkere og grunnskoleopplæring for barn i mottak. I tillegg kommer engangsinvesteringer knyttet til oppgradering av IT-systemer på fire millioner kroner, som er bevilget over 2013-budsjettet. Utgifter til saksbehandling i Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og politiet, og politiets utgifter til uttransporteringer, dekkes innenfor gjeldene budsjettrammer. Øvrige utgifter til mottak og diverse tilskudd til integreringstiltak vil bli håndtert ved innarbeidelse i prognosene som legges til grunn for de aktuelle budsjettforslag.

7.2 Eurodac-forordningen

Medlemsstatene dekker kostnadene til utvikling og drift av den sentrale Eurodac-løsningen. Disse påløper etterskuddsvis og fordeles etter en avtalt nøkkel. Per i dag er Norges andel 4,995 prosent av kostnadene, jf. tilknytningsavtalen artikkel 9. Gjennomføringsskostnadene som vil kunne bli fordelt på Norge anslås til 4 millioner kroner fordelt på 2015 og 2016. Det er svært vanskelig å anslå utgiftene fordi EUs IT-byrå ennå ikke har utarbeidet noen kravspesifikasjon eller kostnadsramme. Det forventes imidlertid ingen større økninger i de løpende driftskostnadene som deretter vil kunne bli fordelt på Norge.

Kripos og UDI vil også måtte foreta tilpasninger i nasjonale løsninger knyttet til kommunikasjon med Eurodac. Dette gjelder særlig politiets fingeravtrykksystem, Biometrica. Det anslås at merkostnadene i implementeringsperioden 2015-2016 kan komme opp i en størrelsesorden på 4 til 5 millioner kroner. Det vil også måtte foretas endringer i ulike prosedyrer som kan øke framtidige driftskostnader, ettersom det stilles strengere krav til personvern, informasjon til søker og kontroller av fingeravtrykkene.