8 Vurdering

Det er ønskelig at Norge knytter seg til Dublin III-forordningen og Eurodac-forordningen av 2013. Norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet er svært viktig for norsk asylpolitikk, og er en forutsetning for norsk deltakelse i Schengen-samarbeidet. Gjennom Dublin-forordningen sikres personer som kommer til Europa for å søke beskyttelse å få søknaden behandlet i en medlemsstat, og statene unngår å bruke ressurser på personer som allerede har fått søknaden behandlet. Den nye forordningen gir søkerne flere prosessuelle rettigheter og effektiviserer samarbeidet mellom medlemsstatene.

I likhet med Dublin II-forordningen bygger Dublin III-forordningen på at ansvaret for behandlingen av en asylsøknad påhviler den stat som har spilt den største rollen ved asylsøkerens innreise eller opphold på medlemsstatenes område. Heller ikke Dublin III-forordningen regulerer vilkårene for å innvilge beskyttelse i Norge. Norsk rett samt internasjonale forpliktelser vil således fortsatt regulere hvem som skal gis beskyttelse i Norge. Eurodac-forordningen av 2013 løser utfordringer knyttet til ineffektivitet og tilgang til relevant informasjon, og er en forutsetning for et effektivt og fungerende Dublin-samarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av forordning nr. 604/2013 (Dublin III-forordningen) og forordning nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.