11 Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser

11.1 Innledning

I dette kapittelet behandles et forslag om å bytte ut begrepet ”rikets sikkerhet” med ”grunnleggende nasjonale interesser” i statsborgerloven.

11.2 Bakgrunn og gjeldende rett

I gjeldende statsborgerlov anvendes begrepene ”rikets sikkerhet” og ”utenrikspolitiske hensyn” i to bestemmelser. En søker har ikke rett til norsk statsborgerskap etter søknad dersom hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn taler mot, jf. statsborgerloven § 7 annet ledd. Videre har departementet en utvidet instruksjonsmyndighet i saker der hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende, jf. statsborgerloven § 28 annet ledd. Begrepet ”rikets sikkerhet” er en rettslig standard som kaller på en bred, sammensatt helhetsvurdering. Uttrykket har blitt brukt i en rekke forskjellige lover, men det rettslige innholdet kan variere avhengig av på hvilket område det er brukt. Hvordan begrepet skal tolkes kan også variere mellom ulike bestemmelser i én og samme lov.

I gammel utlendingslov ble begrepene ”rikets sikkerhet”, ”tvingende samfunnsmessige hensyn” og ”utenrikspolitiske hensyn” brukt i en rekke forskjellige bestemmelser. Sentralt var blant annet bestemmelsen i gammel utlendingslov § 43 som ga adgang til å nekte innreise og opphold på grunn av slike hensyn. I gammel utlendingsloven §§ 29 og 30 var videre hensynet til rikets sikkerhet angitt som grunnlag for utvisning, og i § 38 var det fastsatt at departementet kunne instruere i enkeltsaker som gjaldt rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn.

Begrepene ”rikets sikkerhet” og ”tvingende samfunnsmessige hensyn» er i gjeldende utlendingslov erstattet med begrepet «grunnleggende nasjonale interesser». Også i straffeloven 2005 er begrepet ”rikets sikkerhet” erstattet med begrepet ”grunnleggende nasjonale interesser”.

11.3 Høringsforslaget

I høringen foreslo departementet at begrepet rikets sikkerhet skulle byttes ut med ”grunnleggende nasjonale interesser”

11.4 Høringsinstansenes syn

Norsk organisasjon for asylsøkere forutsetter at innvandringsregulerende hensyn i denne sammenheng ikke vil kunne anses som ”grunnleggende nasjonale interesser”.

Advokatforeningen støtter forslaget i høringsbrevet.

11.5 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder forslaget om å erstatte begrepet ”rikets sikkerhet” med ”grunnleggende nasjonale interesser”. Departementet mener at den nære sammenhengen mellom utlendingsloven og statsborgerloven tilsier at de samme begrepene bør anvendes i statsborgerloven som i ny utlendingslov. Begrepet ”grunnleggende nasjonale interesser” er et mer dekkende begrep som klarere reflekterer hvilke interesser man ønsker å beskytte. Begrepet ”rikets sikkerhet” er, hvis det tolkes i snever forstand, noe utdatert ut fra den senere tids utvikling, særlig når det gjelder terrorvirksomhet, der hensikten ikke alltid er å ramme rikets sikkerhet som sådan, men like mye å skape frykt i sivilbefolkningen, eller å inspirere eller motivere til ekstremistiske handlinger, uten at konkrete handlinger er begått. Begrepet ”grunnleggende nasjonale interesser” må tolkes i lys av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i det internasjonale trusselbildet, og har en dynamisk karakter. Begrepet vil omfatte både norske og utenlandske interesser i Norge, samt trusler mot norske interesser i utlandet. Videre kan begrepet omfatte hensynet til Norges alliansepartnere. En avgrensing av begrepet vil bero på en sammensatt vurdering, og må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Departementets forslag er tatt inn i utkast til § 7 annet ledd og § 28 annet ledd.