6 Diverse andre forslag
Høringsnotatet drøftet også enkelte problemstillinger hvor det ikke ble foreslått konkrete lovendringer. Departementet har også kommet til at enkelte lovendringsforslag som ble omtalt i høringsnotatet, ikke følges opp i denne proposisjonen.
6.1 Unntaksbestemmelse om aldersgrensen for selger
6.1.1 Gjeldende rett
Det er i tobakksskadeloven forbudt å selge tobakk til personer under 18 år. Samme aldersgrense gjelder i utgangspunktet også for den som selger tobakksvarer, men her finnes en unntaksregel i tobakksskadeloven § 11 annet ledd siste punktum:
«Salg av tobakksvarer til forbruker kan bare foretas av personer over 18 år. Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.»
Tobakkskonvensjonen artikkel 16 nr. 7 fastsetter at partene skal innføre effektive tiltak for å «forby at personer som er under en alder fastsatt av den lokale eller nasjonale lovgivning, eller som er under atten år, selger tobakksprodukter».
6.1.2 Bakgrunn
Tobakksskadeloven § 11 annet ledd siste punktum inneholder en unntaksbestemmelse fra hovedregelen om at selger av tobakksvarer skal være 18 år. Kravet er at en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. I merknadene til bestemmelsen fremkommer at «daglig tilsyn» ikke medfører at det er nødvendig med permanent tilstedeværelse, men at den som har tilsynet må sørge for at vedkommende selger under 18 år gjøres kjent med aldersgrensen for kjøp og at det i tvilstilfeller skal kreves legitimasjon.
I den svenske rapporten SOU 2009:23 Olovlig tobaksförsäljning framkommer det at selgers alder har stor betydning for overholdelsen av regelverket. Det vises bl.a. til en nasjonal testkjøpsundersøkelse fra 2004 hvor man fant at ansatte under 25 år i større grad solgte til mindreårige enn ansatte over 25 år. Det oppleves som problematisk når ungdom må håndheve en aldersgrense overfor personer som er eldre enn dem selv, da de synes det er vanskelig å nekte kjøp av tobakksvarer. Dette kan sees i sammenheng med at ulovlig salg til mindreårige oftere skjer i kiosker og mindre utsalgssteder, hvor unge og uerfarne selgere ofte forestår salget alene.
I en undersøkelse fra Irland (Office of Tobacco Control, 2008) var det den yngste aldersgruppen av selgere (16-25 år) som i minst grad overholdt aldersgrensen. I Canada gjennomfører helsedepartementet årlig en undersøkelse av utsalgsstedenes overholdelse av tobakksregelverket, hvor de benytter mindreårige til testkjøp. Også i disse undersøkelsene framkommer det at de yngste selgerne, som er omtrent på samme alder som testkjøperen, i langt mindre grad enn eldre selgere, overholder aldersgrensen.
På Island ble det i 2001 innført et totalforbud mot at personer under 18 år foretar salg av tobakksvarer. I dagligvareforretningene selges tobakksvarer i egne kasser som betjenes av personer over 18 år.
6.1.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes syn
Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve § 11 annet ledd siste setning, slik at kun personer som er 18 år eller eldre kan selge tobakksvarer. Mange høringsinstanser gir generell støtte til forslaget om at kun personer som er 18 år eller eldre kan selge tobakksvarer.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) uttaler:
«FFO mener det er uheldig å ha unntaksbestemmelsen som gir personer under 18 år lov til å selge tobakk dersom en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Denne bestemmelsen er et eksempel på at man har lagt forholdene praktisk til rette for bransjen uten at håndhevingen av 18-årsgrensen blir vektlagt. Det er positivt at departementet nå vektlegger Tobakkskonvensjonen som sier at mindreårige ikke skal forestå salg av tobakksvarer, og at man legger til grunn prinsippet om at man ikke skal kunne selge produkter man selv ikke er gammel nok til å kjøpe.»
En del handelsorganisasjoner uttaler seg negativt til forslaget. De begrunner dette hovedsakelig med at forslaget kan føre til begrensninger i sysselsettingen av ungdom.
Hovedorganisasjonen Virke uttaler:
«En fjerning av unntaket vil imidlertid ha betydelige konsekvenser for mindreåriges mulighet til å skaffe seg ekstrainntekter og yrkeserfaring. Tall fra Virke tilsier at rundt 5 % av ansatte i varehandel er 18 år eller yngre. Virke har ingen tilsvarende tall for servicehandelen, men det er grunn til å tro at tallet er en god del høyere der, blant annet som følge av at andel ikke fast ansatte i servicehandelen er større. Det er grunn til å forvente at arbeidsgivere vil være mer tilbakeholdne med å ansette ekstrahjelp under 18 år når denne personen ikke har lov til å betjene et sentralt produkt, og at man blir nødt til å innføre en ordning der tobakkskunder må betjenes i egen kasse.»
Bensinforhandlernes bransjeforening påpeker at bensinstasjoner er en populær arbeidsplass for ekstrajobb for ungdom og uttaler at:
«Det vil ikke være praktisk mulig å ha ansatte som ikke kan betjene kasse og salg av enkelte produkter på en gjennomsnittlig eller liten bensinstasjon. Konsekvensene av forslaget er derfor at det ikke vil være mulig å tilby arbeid til personer under 18 år på bensinstasjoner.»
6.1.4 Departementets vurderinger
Departementet har kommet til at det likevel ikke foreslås noen endringer i aldersgrensen for selger av tobakksvarer. Begrunnelsen for dette er at en del av høringsinstansene hevder at forslaget vil kunne få konsekvenser for ungdoms mulighet for deltidsjobb. Departementet legger imidlertid stor vekt på forpliktelsen i Tobakkskonvensjonen, og vil vurdere å utrede spørsmålet nærmere.
6.2 Plager fra naboers røyking
6.2.1 Gjeldende rett
Tobakksskadeloven regulerer i utgangspunktet ikke røyking utendørs eller i den private sfære.
Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) har generelle regler om hva som tillates når det gjelder bruken av eiendommen. Eierseksjonsloven § 19 første og annet ledd sier følgende om sameiers bruk av eiendommen:
«Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.
Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.»
Burettslagslova § 5-11 første ledd sier følgende om bruken av boligen og eiendommen:
«Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala. Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje påurimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar.»
Eierseksjonsloven § 19 sjette ledd første punktum og burettslagslova § 5-11 åpner for at det kan fastsettes ordensregler som konkretiserer hva som er tillatt og ikke tillatt på eiendommen. Reglene kan gjelde for innvendige så vel som utvendige arealer. I borettslag er det styret som kan fastsette slike ordensregler, mens det i sameier er sameiemøtet med alminnelig flertall. Det er vanlige ordensregler som kan fastsettes. Bestemmelsen angir ikke konkrete eksempler på hva slags ordensregler som kan gis.
6.2.2 Høringsnotatets forslag
Departementet viste i høringssnotatet til de mulighetene som kan brukes for å regulere røyking i ordensregler for borettslag og eierseksjoner og mener at disse så langt er å anse som tilfredsstillende. Departementet uttalte videre at eventuelle lovendringer på dette området vil kreve nærmere utredning.
6.2.3 Høringsinstansenes syn
Helsedirektoratet skriver at befolkningens økende kjennskap til at også passiv røyking er helseskadelig medfører at direktoratet mottar mange henvendelser fra personer som utsettes for passiv røyking fra sine naboer:
«Dette gjelder først og fremst tilfeller hvor røyk siver fra naboens balkonger eller åpne vinduer og inn i vinduer eller ventilasjonssystemer i leiligheter over eller ved siden av.
Henvendelsene kommer både fra foreldre som er bekymret for at deres barn utsettes for passiv røyking og fra personer med astma, allergi eller andre helseproblemer. Vi er enige med departementet at eventuelle lovendringer på dette området vil kreve nærmere utredning.»
Norges Astma- og Allergiforbund er ikke enig i at mulighetene for å regulere røyking i borettslag og lignende er tilfredsstillende. De mottar mange henvendelser om problemer som oppstår knyttet til naboers røyking og mener at:
«HOD snarlig må utrede evt. lovendringer på dette området.»
Sameiet F3 på Tjuvholmen viser i sin høringsuttalelse til beboere i sameiet som får sigarettrøyk fra gjester på uteserveringen i første etasje inn i leilighetens ventilasjonsanlegg og vinduer. Sameiet uttaler at:
«Beboerne er som følge av dette blitt såkalte «passive røykere» i eget hjem. … Styret er av den oppfatning av dagens lovgivning ikke i tilstrekkelig grad ivaretar beboernes interesser, og vil i den forbindelse foreslå enkelte endringer og tilføyelser i loven.»
Røykfrie buffersoner eller en skjønnsmessig hjemmel som gir grunnlag for å forby røyking alle steder hvor det kan være til skade, ulempe eller sjenanse, er etter sameiets oppfatning et nødvendig tiltak.
6.2.4 Departementets vurderinger
Departementet er kjent med at passiv røyking fra naboer er et økende problem for mange. Eventuelle lovendringer på dette området vil kreve ytterligere utredning.