5 Foreløpig finansieringsopplegg for samlet utbygging av E18 på strekningen Gulli – Langåker og Bommestad – Langangen
Som omtalt i kap. 2, var det i St.prp. nr. 60 (2008-2009) lagt til grunn en samlet utbyggingskostnad på i størrelsesorden 5,9 mrd. 2009-kr. Kostnadene for strekningene Gulli – Langåker og Sky – Langangen var basert på godkjente reguleringsplaner. For strekningen Bommestad – Sky var det knyttet større usikkerhet til kostnadene, siden det ikke forelå godkjent kommunedel- og reguleringsplan. For denne strekningen var Statens vegvesens forslag til vegløsning lagt til grunn.
Det foreligger fremdeles ikke godkjente planer for strekningen Bommestad – Sky. Etter at det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av kostnadene for Gulli – Langåker, legger Statens vegvesen nå til grunn en samlet utbyggingskostnad i størrelsesorden 6,1 mrd. 2010-kr for delstrekningene Sky – Langangen, Gulli – Langåker og Bommestad – Sky. I kostnadene inngår også bomstasjoner og avbøtende tiltak på parallellvegnettet. Dette kostnadsoverslaget tilsvarer omtrent overslaget på 5,9 mrd. 2009-kr som var lagt til grunn i St.prp. nr. 60 (2008-2009).
5.1 Statlige midler
I tråd med St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 og tilhørende handlingsprogram er det lagt til grunn 1940 mill. kr i statlige midler til samlet utbygging, fordelt med 670 mill. kr i perioden 2010-2013 og 1270 mill. kr i perioden 2014-2019. I tillegg kommer 60 mill. kr i perioden 2006-2009.
Med totale kostnader i størrelsesorden 6,1 mrd. kr utgjør de statlige midlene om lag 32 pst. Dette tilsvarer omtrent den opprinnelige finansieringsplanen og bompengeandelen i St.prp. nr. 60 (2008-2009). Den statlige rammen er forutsatt å stå fast dersom det velges en dyrere løsning på strekningen Bommestad – Sky.
5.2 Bompengeopplegg
Det er lagt opp til etterskuddsinnkreving av bompenger i 7 automatiske bomstasjoner mellom Gulli og Langangen, jf. figur 2.1. Bomstasjonen på strekningen Langåker – Bommestad ble satt i drift sommeren 2009. På strekningen Gulli – Langåker blir det innkreving i bomstasjonene Ås nord, Holmene, Fokserød N og Klinestad. Innkrevingen starter etter hvert som parsellene ferdigstilles, med 15 års innkrevingstid i hver stasjon. Det er forutsatt lik takst pr. km i alle bompengesnitt. Det er ikke lagt opp til innkreving på parallellvegnettet med E18. Tidsrammen for utbyggingen medfører at det vil pågå innkreving i en eller flere bomstasjoner i om lag 21 år, avhengig av når innkrevingen i bomstasjonen på strekningen Bommestad – Sky startes opp. Det vises til nærmere omtale av bompengeopplegget i St.prp. nr. 60 (2008-2009).
I St.prp. nr. 60 (2008-2009) ble det lagt til grunn en samlet bomavgift for lette kjøretøy på 73 kr i 2009-kr, basert på en samlet utbyggingskostnad på 5,9 mrd. kr. Dette utgjør om lag 74 kr i 2010-prisnivå. I vedtakene fra 2007 aksepterte fylkeskommunene en samlet bomavgift for lette kjøretøy på inntil 68 kr i 2006-kr. Omregnet til 2010-prisnivå utgjør dette om lag 74 kr.
Nye beregninger av bomtakster basert på en samlet utbyggingskostnad på 6,1 mrd. 2010-kr og med litt oppjusterte driftskostnader for bomstasjonene viser at samlet bomavgift vil ligge på 77 kr i 2010-prisnivå. Det er fremdeles knyttet usikkerhet til endelig takstnivå. Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn et forventet, samlet takstnivå på 77 2010-kr og forutsetter at lokale myndigheter aksepterer denne økningen før anleggsstart på strekningen Gulli – Langåker. Tabell 5.1 viser forventet takstnivå for lette/tunge kjøretøy.
Tabell 5.1 Forventet takstnivå for lette/tunge kjøretøy
Delstrekning | Bomtakster, lette kjøretøy | Bomtakster, tunge kjøretøy |
---|---|---|
Ås nord (Gulli – Aulerød) | 6 | 12 |
Holmene (Aulerød – Tassebekk) | 17 | 34 |
Fokserød N (Tassebekk – Fokserød) | 7 | 14 |
Klinestad (Fokserød – Langåker) | 11 | 22 |
Ringdal N (Langåker – Bommestad) | 11 | 22 |
Solum (Sky – Langangen) | 10 | 20 |
Vestmarka (Bommestad – Sky) | 15 | 30 |
Sum Gulli – Langangen | 77 | 154 |
Det er lagt til grunn 10 pst rabatt ved bruk av brikke. Det er forutsatt at takstene reguleres i samsvar med prisutviklingen.
Basert på disse forutsetningene er det regnet med totalt om lag 8,9 mrd. kr i bompenger, fordelt på 4,10 mrd. kr til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 4,25 mrd. kr til å dekke renter, og 0,53 mrd. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader ved drift av bompengeselskapet.
I St.meld. nr. 17 (2006-2007) går Regjeringen inn for at det må være tilbud om anonyme løsninger ved passering av bomstasjoner, der det ikke er nødvendig å identifisere seg. Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på personvernutfordringene i helautomatiske bomstasjoner, og muligheten for å utvikle en anonym betalingsløsning som et supplement til dagens AutoPASS-løsning. Arbeidet pågår.
5.3 Foreløpig forslag til finansieringsplan
En foreløpig finansieringsplan for strekningene Gulli – Langåker og Bommestad – Langangen samlet, basert på Statens vegvesens løsning for strekningen Bommestad – Sky, er vist i tabell 5.2.
Tabell 5.2 Foreløpig finansieringsplan for samlet utbygging
Mill. 2010-kr | ||||
---|---|---|---|---|
2006-2009 | 2010-2013 | 2014-2019 | Sum | |
Statlige midler | 60 | 670 | 1270 | 2000 |
Bompenger | 220 | 3880 | 0 | 4100 |
Sum | 280 | 4550 | 1270 | 6100 |
Trafikkforutsetninger framgår av kap. 4. Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsanalysen:
Lånerente: 6,5 pst.
Årlig prisstigning: 2,5 pst.
Årlige innkrevingskostnader: 35 mill. kr.
Andel som bruker brikke: 65 pst.
Andelen som bruker brikke i bomstasjonen som ble satt i drift i 2009, er om lag 60 pst. Det ventes noe høyere andel brikkebrukere i framtiden. Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til 15 år i hver bomstasjon.
Det er også regnet på en situasjon med følgende pessimistiske forutsetninger:
Kostnadsøkning på 10 pst.
Årlig trafikkvekst redusert til 0,5 pst.
Ytterlige 5 pst. reduksjon i betalende trafikk i bomstasjonene.
Andel som bruker brikke: 80 pst. Dette reduserer gjennomsnittstaksten fordi flere oppnår rabatt, men medvirker samtidig til lavere innkrevingskostnader.
20 pst takstøkning etter to år.
Med disse endringene øker innkrevingstiden til nærmere 18 år. Dette viser at finansieringen av den samlede utbyggingen er robust i forhold til endringer i forutsetningene.