1 Proposisjonens hovedinnhold

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i denne proposisjonen en rekke lovendringer. Bakgrunnen er dels at departementet har foretatt en etterkontroll av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), og dels at departementet har foretatt en gjennomgang av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven). De fleste forslagene til lovendringer gjelder deltakerloven og fiskeriforbudsloven, men det foreslås også enkelte endringer i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (soneloven), samt oppdatering av en lovhenvisning i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven).

I proposisjonens kapittel 2 omtales bakgrunnen for lovproposisjonen, herunder hvorfor departementet har foretatt en etterkontroll av deltakerloven og en gjennomgang av fiskeriforbudsloven. Det gis også en omtale av høringsrundene og generelle merknader fra høringsinstansene.

I proposisjonens kapittel 3 omtales forslagene til endringer i deltakerloven. Disse er hovedsakelig et resultat av etterkontrollen og påfølgende høringsrunde.

I virkeområdebestemmelsen i deltakerloven § 2 foreslås for det første å presisere at høsting av anadrome laksefisker ikke er omfattet av deltakerloven da denne aktiviteten reguleres i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk m.v. For det andre foreslås det å åpne for at det i forskrift kan gjøres unntak fra deltakerloven for høsting av arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr. Det tradisjonelle fiskeriregelverket passer ikke uten videre like godt for høsting av slike arter, og det kan derfor være behov for å vurdere konkrete unntak fra deltakerloven.

Det foreslås videre å flytte definisjonen av hvem som skal anses likestilt med norsk statsborger fra fiskeriforbudsloven til deltakerloven § 5, for at definisjonen skal stå i samme bestemmelse som kravet om norsk nasjonalitet for å drive ervervsmessig fiske og fangst. Det foreslås samtidig at kravet om bosted for mannskap på norske fiskefartøy flyttes fra fiskeriforbudsloven til en ny § 5 a i deltakerloven, hvor den mer naturlig hører hjemme. Dette medfører at bostedskravets virkeområde utvides til å gjelde for alle norske fiskefartøy, og ikke bare for fartøy som fisker i farvann underlagt norsk fiskerijurisdiksjon unntatt ved Svalbard. Det foreslås at det i forskrift kan gjøres unntak fra bostedskravet for fartøy som fisker utenfor norsk eller annen stats jurisdiksjon.

Det foreslås å innføre en hjemmel til å fastsette i forskrift når søknad om ervervstillatelse kan avslås ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig, jf. deltakerloven § 7 første ledd bokstav a. Forvaltningen har over tid utviklet en omfattende praksis for når søknader skal avslås ut fra slike hensyn. Det vil være en fordel om forvaltningen gis anledning til å forskriftsfeste denne praksisen, både av hensyn til forutsigbarhet og regelverkets tilgjengelighet for fiskerne.

Departementet foreslår å presisere at alle aktører som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan tildeles midlertidig ervervstillatelse ved tvangssalg og konkurs uten hensyn til nasjonalitetskravet for å drive ervervsmessig fiske og fangst, jf. deltakerloven § 7 tredje ledd.

Det foreslås å endre anvendelsesområdet til kravet om spesiell tillatelse (konsesjon). I dag gjelder kravet om konsesjon for fiske med bestemte redskap (trål, reketrål, ringnot), mens forslaget går ut på at konsesjonskravet i stedet skal gjelde for fiske med havfiskefartøy, jf. deltakerloven § 12. Forvaltningens adgang til i forskrift både å utvide og innskrenke konsesjonskravet foreslås videreført. Forslaget vil bidra til at konsesjonskravet tilpasses den allerede pågående utviklingen mot større redskapsfleksibilitet for rederiene. Forslaget vil ikke få noen direkte betydning for enkeltaktører da det ikke legges opp til samtidige endringer i forskriftene som regulerer konsesjonsgruppene og valg av redskap.

Det foreslås å endre deltakerlovens bestemmelser om overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straff, og innføre en egen bestemmelse om straffeprosessuell inndragning, jf. deltakerloven §§ 28, 29 og 31, samt forslag til ny § 31 a. Hovedformålet med disse endringene er å oppdatere bestemmelsene i forhold til tilsvarende bestemmelser i havressursloven.

Det foreslås å tydeliggjøre at ikke bare enkeltpersoner, men også foretak, kan ilegges overtredelsesgebyr etter § 28. Det foreslås derimot ikke å videreføre bestemmelsen om at overtredelsesgebyr kan ilegges i medhold av deltakerloven for overtredelse av annet fiskeriregelverk. Dette forslaget innebærer at overtredelsesgebyr for brudd på annet fiskeriregelverk bare kan ilegges hvis hjemmelsloven selv åpner for det.

Det foreslås å heve strafferammen i deltakerlovens straffebestemmelse, § 31, fra tre til seks år, samt å presisere at det ved vurderingen av om en lovovertredelse er grov, skal tas hensyn til om lovbruddet er av grenseoverskridende karakter. Forslaget tilsvarer en foreslått endring i havressursloven, nærmere omtalt i kapittel 5.

I proposisjonens kapittel 4 omtales departementets forslag til lovendringer i fiskeriforbudsloven. Noen av de foreslåtte endringene består i å flytte enkeltbestemmelser fra fiskeriforbudsloven til deltakerloven eller havressursloven. I den grad bestemmelser foreslås flyttet til deltakerloven omtales dette i proposisjonens kapittel 3 om endringer i deltakerloven, mens forslag om å flytte bestemmelser til havressursloven omtales i kapittel 4 om gjennomgang av fiskeriforbudsloven.

Tre sett av regler foreslås flyttet fra fiskeriforbudsloven til havressursloven: Dette gjelder for det første reglene om redskapsbegrensninger for utenlandske fiskere som ikke bor i Norge. Disse reglene hører naturlig hjemme sammen med redskapsbegrensningene for sports- og rekreasjonsfiskere i havressursloven § 22. For det andre gjelder det forbudet mot tilvirking eller pakking av fisk mv. om bord på utenlandsk fartøy, og mot omlasting av fisk mv. til utenlandsk fartøy. Disse reglene hører naturlig hjemme i havressursloven fordi denne loven allerede har regler om omlasting av viltlevende marine ressurser. For det tredje dreier det seg om regler om fiskerioppsyn i fiskeriforbudsloven § 7.

Det foreslås flere materielle justeringer i forbudet mot tilvirking, pakking og omlasting som flyttes til havressursloven. For det første utvides forbudets saklige virkeområde fra å gjelde fisk, krepsdyr og bløtdyr, til å gjelde alle viltlevende marine ressurser, slik at det saklige virkeområdet blir sammenfallende med havressursloven. For det andre foreslås det å liberalisere dispensasjonsadgangen for omlasting mellom utenlandske fartøy. Tidligere kunne slik dispensasjon bare gis ved havari eller liknende, mens forslaget åpner for at dispensasjon kan gis ved særlige tilfeller, dvs. selv om det ikke foreligger havari eller liknende. Det foreslås videre at loven presiserer hvilke former for tilvirking og pakking som er omfattet av forbudet, i tråd med den praksis som tidligere er lagt til grunn av departementet. Havressursloven har et videre geografisk virkeområde enn fiskeriforbudsloven. Det legges likevel ikke opp til at forbudets geografiske virkeområde endres, dvs. at det i den nye bestemmelsen gjøres uttrykkelig oppmerksom på at forbudet ikke gjelder i fiskevernsonen eller territorialfarvannet ved Svalbard.

Det foreslås å oppheve fiskeriforbudsloven § 8 som gir hjemmel til å forby ilandføring av utenlandsk fangst når hensynet til pris- og avsetningsforholdene tilsier det. Bestemmelsen anses uaktuell, både fordi overkapasitet ved norske landanlegg ikke lenger er et praktisk problem, og fordi det er tatt inn i havressursloven en hjemmel for å forby ilandføring av utenlandsk fangst for å hindre ulovlig fiske mv.

I proposisjonens kapittel 5 beskrives forslag til endringer i havressursloven som ikke er en konsekvens av departementets gjennomgang av fiskeriforbudsloven.

Departementet foreslår å ta inn i havressursloven en hjemmel til å stille krav til utstyr mv. for å sikre trygg atkomst til fartøy for kontrollører (for eksempel krav til losleidere). Forslaget innebærer at det kan fastsettes felles krav i én forskrift for alle fartøy som er omfattet av havressursloven. I dag er regelverket på dette området svært fragmentarisk, med ulike hjemmelslover og ulike regler avhengig av blant annet størrelse på fartøyet, og hvor kontrollen faktisk skjer.

Det foreslås å tydeliggjøre at ikke bare enkeltpersoner, men også foretak, kan ilegges overtredelsesgebyr (lovbrotsgebyr) etter havressursloven, tilsvarende det som foreslås i deltakerloven.

Det foreslås å heve strafferammen i havressurslovens straffebestemmelse fra tre til seks år, samt å presisere at det ved vurderingen av om en lovovertredelse er grov, skal tas hensyn til om lovbruddet er av en grenseoverskridende karakter. Forslaget vil legge bedre til rette for at Norge kan delta i internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet innenfor rammene av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

I proposisjonens kapittel 6 omtales forslag til endringer i soneloven og Svalbardloven. Det viktigste forslaget er å ta inn egne bestemmelser om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i soneloven. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å oppheve deltakerlovens hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for overtredelse av annet fiskeriregelverk enn deltakerloven.

I proposisjonens kapittel 7 omtales ulike saksfelt som departementet har vurdert nærmere under arbeidet med etterkontrollen, men som ikke har resultert i forslag til lovendringer.

Det første saksfeltet dreier seg om bruk av leiefartøy i ervervsmessig fiske. Bruk av leiefartøy er i utgangspunktet forbudt, selv om dispensasjon kan gis ved havari eller forlis. Departementet vurderer det slik at det bør kunne åpnes for bruk av leiefartøy også ved kontrahering av nybygget fartøy, for å legge bedre til rette for fornyelse av fiskeflåten. Dette medfører ikke behov for lovendring, men forutsetter at det gjennomføres forskriftsendringer etter egen høring.

Det andre saksfeltet dreier seg om deltakerlovens krav om at aktiv fisker må eie mer enn 50 % av fartøy som skal benyttes i ervervsmessig fiske og ha tilsvarende kontroll over virksomheten (aktivitetskravet). Departementet foreslår ingen endringer i kravet til aktiv fiskers eierandel.

Det tredje saksfeltet gjelder deltakerloven § 21 som bestemmer at regler som begrenser adgangen til å delta i fiskerier som ikke er underlagt konsesjon, bare kan fastsettes for ett år av gangen. Departementet foreslår ingen endringer i regelen om at adgangsbegrensninger bare kan gis for ett år av gangen i denne lovproposisjonen.