5 Rett til fortsatt ytelse i en overgangsperiode etter at pleie av barn er avsluttet

5.1 Innledning

Den som har pleiet et sykt barn og mottatt ytelser fra folketrygden, vil kunne oppleve å stå uten inntekt umiddelbart etter at stønadsforholdet har opphørt. Pleieyteren vil kunne trenge en periode med reorientering mot arbeid. Departementet foreslår derfor at pleieytere som har pleiet barnet i minst tre år fortsatt skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode på tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt fordi barnet dør.

5.2 Gjeldende rett

Hjelpestønad til pleiemottaker og pleiepenger til pleieyter gis i dag så lenge pleiebehovet varer. Bestemmelsene regulerer ikke varigheten av ytelsene på annen måte enn at de er knyttet til pleie­behovet og for pleiepenger at de er avgrenset til barnet fyller 18 år.

Etter folketrygdloven § 6-4 ytes hjelpestønad til den som «på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie», og forhøyet hjelpestønad etter § 6-5 til den som har vesentlig større behov for pleie eller annen hjelp. Forhøyet hjelpestønad kan gis med sats 2, 3 eller 4. Det er vilkår for å få stønad med forhøyet sats stønaden gir pleiemottaker bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet.

Etter folketrygdloven § 9-10 og § 9-11 ytes pleiepenger til den som har omsorg for barn som «trenger kontinuerlig tilsyn og pleie» etter behandling i sykehus eller innleggelse i helseinstitusjon eller «har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade».

5.3 Departementets forslag og høringsinstansenes syn

I høringsbrevet foreslo departementet en overgangsordning hvor den som har fått fulle pleiepenger eller hjelpestønad med høyeste sats i minst tre år, får rett til ytelse i inntil tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt ved barnets død.

De høringsinstanser som uttrykker standpunkt eller har realitetsmerknader til forslaget støtter dette.

KS støtter forslaget og mener det er hensiktsmessig at det offentlige kan gi arbeidstakere i en slik situasjon en noe utvidet inntektssikring.

HSH mener forslaget er fornuftig idet det gir pleiende foreldre sikring av inntekt i en periode også hvor foreldrenes fokus naturlig vil være helt andre steder enn på arbeidslivet.

Akademikerne støtter forslaget.

Unio støtter en fortsatt ytelse i en periode etter at pleie av barn er opphørt.

Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget om en overgangsperiode for både pleiepenger og hjelpestønad på inntil tre måneder og er også enig i departementets forslag om å avgrense rettigheten til de tilfeller der pleieyter har mottatt pleiepenger i minst tre år og det er oppebåret fulle pleiepenger. NSF viser til at man da treffer den målgruppen som har stått utenfor ordinært arbeidsliv så lenge at man ikke har opptjent rett til dagpenger.

Universitetet i Bergen mener at en tre måneders overgangsordning er et positivt tiltak som trolig vil fungere konstruktivt særlig overfor kvinner som har hatt tunge og langvarige omsorgsoppgaver og som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget og viser bl.a. til at det å komme inn arbeidslivet igjen kan være en prosess som krever både omstilling og det kan være behov for inntekt i en slik periode.

Noen av høringsinstansene mener at en overgangsordning ikke bør avgrenses til de tilfellene hvor barnet dør.

Helsedirektoratet mener at ordningen også bør være aktuell hvor pleieforholdet opphører fordi barnet kommer i barnebolig.

Frambu senter for sjeldne funksjonshemningerpåpeker at barn som flytter permanent inn i barnebolig utgjør en svært liten gruppe. Selv om flytting normalt vil skje etter en lengre prosess slik at det blir mulig for foreldrene å tilpasse seg den nye situasjonen, vil det likevel være krevende. Frambu viser også til at for personer med en sjelden diagnose er kunnskapsoverføring fra foreldre til fagpersoner særlig viktig.

LO mener at en overgangsordning også må gjelde der pleieforholdet opphører fordi barnet blir 18 år eller friskt.

Flere av høringsinstansene tar også til orde for at ordningen også skal omfatte tilfeller den forutgående pleieperioden er kortere enn tre år.

LO mener at ordningen må gjelde også dem som har kortere fravær fra arbeidslivet enn 3 år og at disse også vil ha et stort behov for en tremåneders overgangsperiode med fortsatte ytelser etter barnets dødsfall.

Frambu foreslår at opptjeningstiden både for pleiepenger og forhøyet hjelpestønad settes til to år ettersom foreldre som har mottatt 100 pst. pleiepenger må antas å ha hatt store omsorgsbelastninger allerede etter denne tiden.

Kreftforeningen mener at et krav om tre år er unødig strengt og at kostnadene ikke vil være store ved å utvide kretsen idet langvarig sykdom hos barn omfatter ikke mange per år.

Buskerud fylkeskommune viser til at foreldre i en slik situasjon kan være utslitt og ha behov for ytelse selv om pleien har vart i en mye kortere periode enn tre år.

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede mener at ordningen bør omfatte pleieforhold av kortere varighet dersom man reserverer overgangsordningen for de tilfellene som avsluttes fordi barnet dør og der man samtidig har mottatt hjelpestønad etter høyeste sats.

Enkelte høringsinstanser mener også at en overgangsperiode på tre måneder vil være for kort.

Bergen kommune ber om at det vurderes om det skal gis anledning til utvidelse etter tre måneder for foreldre som har særlige vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet igjen.

Helsedirektoratet mener at forslaget om en overgangsperiode på tre måneder ofte kan være svært knapp tid og viser til at de situasjonene der denne overgangsordningen er aktuell, dreier seg om alvorlige livskriser i barnefamilien hvor sykmelding av omsorgsytere vil være alternativet. Direktoratet framholder at en forlengelse av den ytelsen vil kunne gi familien mer ro i reorienteringsfasen og «bekrefte at velferdsordningene også kan ta høyde for enkelte livskrisesituasjoner». Direktoratet uttaler at dette vil kunne skape økt tillit til og respekt for regelverket og at det er viktig med informasjon om ordningen.

Statenes råd for likestilling av funksjonshemmedeviser til at foreldre med barn som fyller vilkårene for hjelpestønad sats 4 har hatt tungt pleieansvar, slik at det er usikkert om tre måneders omstillingsperiode er tilstrekkelig.

Frambu ønsker primært at varigheten avgjøres etter en individuell vurdering av behovet, men foreslår at overgangsperioden uansett utvides til 6 måneder for pleiepenger og mener at det er grunn til å anta at de fleste foreldre vil kunne være tilbake i yrkesaktivt arbeid i løpet av en 6-måneders periode. Frambu mener at det er tilstrekkelig med en overgangsperiode på tre måneder for forhøyet hjelpestønad.

Norges handikapforbund mener at overgangsperioden bør være inntil seks måneder.

LOviser til at det vil variere med arbeidsmarkedet og hvilken kompetanse den enkelte har hvor lang tid det tar å få seg jobb etter fravær.

Noen høringsinstanser mener at en overgangsordning med forhøyet hjelpestønad ikke bør avgrenses til dem som har mottatt stønad med høyeste sats (sats 4).

Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at behovet for fortsatt hjelpestønad i en overgangsperiode tilsier at denne bør gis uavhengig av om stønaden har vært forhøyet.

Frambu, Norges Handikapforbund og Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at opptjeningsgrunnlaget for å kunne beholde hjelpestønad i en overgangsfase også skal omfatte forhøyet hjelpestønad med sats 3 og viser til at de som mottar hjelpestønad med sats 3 ofte har et omfattende bistandsbehov. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det ikke blir riktig å benytte uttrykket «fortsatt ytelse», slik som foreslått i høringsbrevet, idet hjelpestønaden ytes barnet, ikke foreldrene. Direktoratet foreslår derfor at lovteksten i stedet angir at man « gisrett til hjelpestønad etter samme sats».

5.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om en overgangsordning, men slik at rett til fortsatt hjelpestønad gis på bakgrunn av alle pleieforhold som har utløst forhøyet stønad (sats 2, 3 eller 4) til barnet, ikke bare tilfeller med forhøyet stønad med høyeste sats (sats 4), som angitt i lovforslaget i høringsbrevet.

Det er ønskelig å støtte oppunder foreldre som, når pleieforholdet opphører, opplever at de plutselig står uten inntekt etter i lang tid å ha mottatt ytelser fra folketrygden ved pleie av sykt barn. Det kan etter en slik periode ta tid å reorientere seg til arbeid.

I de tilfellene barnet blir friskt, vil det som regel skje gradvis, slik at pleieyter i større grad har mulighet til å tilpasse seg en ny situasjon. Opphør av pleiepenger og forhøyet hjelpestønad ved fylte 18 år er også en situasjon som pleieyter vil ha mulighet til å tilpasse seg. Det er imidlertid normalt usikkert hvor lenge pleiebehovet vil vare når barnets tilstand forverrer seg og barnet dør. Departementet mener at det i de sistnevnte tilfellene kan være særlig grunn til å opprettholde hjelpestønad og eventuelle pleiepenger i en periode. Muligheten til å tilpasse seg den nye situasjonen og inntektsbortfallet vil være begrenset. I høringsbrevet nevnte departementet ikke de tilfeller hvor pleieforholdet opphører hvor barnet kommer i barnebolig. Noen av høringsinstansene har påpekt at en overgangsordning bør være aktuell også i disse tilfellene. Departementet vil bemerke at overføring til barnebolig normalt vil skje etter en lengre prosess og at tidspunktet for overgangen til en situasjon uten ytelse vil være mindre upåregnelig enn når pleieforholdet avsluttes fordi barnet dør.

Selv om retten til hjelpestønad er knyttet til barnet, vil foreldre som utøver tilsyn og pleie reelt disponere stønaden. Som departementet påpekte i høringsbrevet, vil rett til «fortsatt» stønad etter at pleieforholdet er opphørt derfor formelt måtte knyttes til foreldrene. Departementet er imidlertid enig i Arbeids- og velferdsdirektoratets merknad om at det blir noe misvisende å benytte «fortsatt stønad» i lovteksten og tiltrer direktoratets forslag til presisering.

Departementet opprettholder forslaget om en fast overgangsperiode på inntil tre måneder. Selv om enkelte vil ha behov for en lengre overgangsperiode, mener departementet at det vil være lite hensiktsmessig å skulle regulere overgangsperioden på bakgrunn skjønnsmessige vurderinger. Dette ville være vanskelige å praktisere. Etter departementets oppfatning vil en slik avgrenset periode også kunne medvirke til at foreldrene kommer raskere tilbake i yrkesaktivitet. Departementet mener at en overgangsperiode på tre måneder vil kunne dekke behovet for tilpasning i de aller fleste tilfeller. Foranlediget av Helsedirektoratets merknad om at en utvidelse av denne perioden utover tre måneder «ville bekrefte at velferdsordningene også kan ta høyde for enkelte livskrisesituasjoner» vil departementet bemerke at en ordning med fortsatt ytelse etter at pleieforholdet er avsluttet er knyttet til behovet for inntektssikring etter en lengre periode utenfor arbeidslivet pga. pleieoppgaver.

Departementet opprettholder forslaget om at en overgangsordning skal gjelde for tilfeller med minst tre års forutgående pleieperiode. Tilknytningen til arbeidslivet vil være mindre og tilpasningen til ytelse vil være større desto lenger pleieforholdet har vart. I den forbindelse vises det også til at man kun kan opptjene dagpenger på grunnlag av arbeidsinntekt siste tre avsluttede kalenderår forut for kravtidspunktet. Den som har ytt fulltids omsorg og pleie i minst tre år, og som står uten arbeid, har vært avskåret fra å opptjene rett til dagpenger i perioden. Departementet mener at hensynet til tilpasning til ytelsen også tilsier at det oppstilles krav om forutgående ytelse i tre år for rett til fortsatt hjelpestønad i en overgangsperiode.

De hensyn som begrunner en overgangsordning tilsier at retten til fortsatte pleiepenger avgrenses til de tilfellene det er gitt fulle pleiepenger (ikke gradert). Når det gjelder hjelpestønad, viser departementet til uttalelsene fra Helsedirektoratet og Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger. Departementet mener at en overgangsperiode bør gjelde alle tilfeller det er gitt hjelpestønad med forhøyet sats. Utkastet til lovtekst i høringsbrevet, «høyeste sats», er derfor misvisende. Satsen avhenger riktignok av den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleieoppgaven, herunder hvor omfattende pleieoppgaven er og hvor mye den binder den som gjør arbeidet. Den som får høyeste sats har derfor forutsetningsvis større byrde, men departementet er enig i at de hensynene som begrunner behovet for en overgangsperiode ikke bare gjelder i tilfeller det er gitt høyeste sats.

Når pleieyter igjen får inntekt, faller behovet for ytelse i en overgangsperiode bort. Formålet med pleiepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt, og de beregnes etter reglene for sykepenger. Det er her naturlig at pleiepengene avkortes mot inntekt ved at det ytes graderte pleie­penger. Forhøyet hjelpestønad gis ved satser og er kompensasjon for særskilt, privat tilsyn eller pleie, ikke for bortfall av inntekt. I noen tilfeller kan avvikling av privat ansettelsesforhold medføre en viss oppsigelsestid som man må betale for. Departementet mener at det derfor ikke bør gis noen regel om avkorting mot inntekt når det gjelder forhøyet hjelpestønad. Pleieforholdet kan også medføre et praktisk ansvar for eventuelle ekstrautgifter når hjelpemidler tilbakeføres til hjelpemiddelsentralen.

Departementet mener at rett til ytelse i en overgangsperiode bør avgrenses til de tilfellene pleieforholdet varer helt til tidspunktet for barnets død. Forutsetningen om at en overgangsordning skal dekke behovet for tilpasning til en ny situasjon tilsier en avgrensning til pleieforhold som vedvarer helt til dette tidspunktet. En slik avgrensning kan virke tilfeldig f.eks. der pleieforholdet avsluttes fordi en pleieyter som mottar pleiepenger blir syk, men vedkommende vil da ha krav på sykepenger. Hjelpestønad er en ytelse som gis til den som trenger pleie, slik at det ikke blir noe spørsmål om behov for avgrensning i forhold til tidspunktet for opphør av pleieforholdet mellom pleieyter og pleiemottaker.

5.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at dersom pleiepenger var blitt utbetalt i ytterligere tre måneder for alle tilfeller hvor pleiepenger opphører etter tre år, ville merutgiftene bli på om lag 3 mill. kroner. Ettersom dette tallet også kan omfatte tilfeller hvor pleieforholdet ikke ble avsluttet ved dødsfall, vil den totale kostnaden ved å utvide retten til pleiepenger slik som foreslått kunne være noe lavere. Dersom hjelpestønad med forhøyet sats blir utbetalt i ytterligere tre måneder til pårørende til barn som dør, vil merutgiftene utgjøre om lag 0,5 mill. kroner.

Ut fra dette kan det anslås at forslaget innbærer merutgifter på om lag 3,5 mill. kroner.