3 Evaluering av stortingsvalget i 2009

3.1 Innledning

I etterkant av stortingsvalget har departementet evaluert gjennomføringen av valget ved å foreta en bred spørreundersøkelse til kommuner og fylkeskommuner. 15 av 18 fylkeskommuner, det vil si 83 prosent, besvarte spørreskjemaet til fylkeskommuner, mens 314 av 430 kommuner, det vil si 73 prosent, besvarte skjemaet til kommunene. OSSE (Organisasjon for samarbeid og sikkerhet i Europa) gjennomførte en begrenset valgobservasjon ved valget. Deres rapport omtales i kapittel 4.

Resultatet av evalueringen omtales i dette kapittel.

I 2009 ble for første gang kirkevalg og stortingsvalg avholdt samtidig. Kirken er selv ansvarlig for gjennomføring av kirkevalget, og valget er grundig evaluert av kirken selv. Kirkevalget omtales her kort der dette har betydning for gjennomføring av stortingsvalget.

Ved stortingsvalget 2009 prøvde departementet ut en designløsning for nytt valgutstyr i valglokalene i fire kommuner, mens nye stemmesedler ble prøvd ut i ett fylke. Formålet med designløsningen er å gi velgerne en helhetlig, gjenkjennelig, funksjonell og tiltalende fysisk ramme rundt stemmegivningen. Forsøket ble evaluert av velgere og valgmedarbeidere under valgtinget og i etterkant av valggjennomføringen. Resultatet av denne evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 3.8.

Stortingets fullmaktskomité, omtalte i sin innstilling til Stortinget om godkjenning av valget (Innst.1 S (2009-2010)) noen problemområder rundt valggjennomføringen. Disse omtales og drøftes ulike steder i proposisjonen.

3.2 Statistikk

3.2.1 Valgdeltakelse

I høringsnotatet redegjorde departementet for den offisielle valgstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Denne viser en liten nedgang i valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2009 i forhold til 2005, men den var høyere enn i 2001.

Valgdeltakelsen for førstegangsvelgerne gikk noe opp i 2009 sammenlignet med både 2001 og 2005. For gruppen 22-25 år har imidlertid deltakelsen falt, sammenlignet med forrige stortingsvalg.

Ved stortingsvalget 2009 var valgdeltakelsen til innvandrere med norsk statsborgerskap, det vil si innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 24 prosentpoeng lavere enn den generelle valgdeltakelsen på 76,4 prosent. Valgdeltakelsen har holdt seg stabil på dette nivået ved de siste valg, bortsett fra i 1997 da den var på 63 prosent. Forskjellene mellom deltakelsen for kvinner (52 prosent) og menn (52,4 prosent) har jevnet seg ut. Det er lavest deltakelse fra stemmeberettigede med bakgrunn fra Asia (50 prosent), Europa og Afrika (53 prosent), østeuropeiske land (44 prosent) og fra Tyrkia (42 prosent). Sammenlignet med stortingsvalget 2005 har stemmeberettigede med afrikansk bakgrunn økt sin valgdeltakelse med 7 prosentpoeng. Kun velgere med europeisk bakgrunn har en nedgang i valgdeltakelsen med 4 prosentpoeng, sammenlignet med stortingsvalget 2005. Det var flest som stemte blant dem som har bodd lengst i Norge.

Når det gjelder enkeltland, hadde innvandrere med bakgrunn fra Sverige og Danmark totalt sett den høyeste deltakelsen av alle innvandrergrupper ved valget siste høst, respektive 81 og 79 prosent. Dette er en liten økning fra valget i 2005 da disse to landene også lå på topp. Velgere med bakgrunn fra Kosovo, Makedonia og Vietnam hadde den laveste deltakelsen med henholdsvis 25, 31 og 36 prosent. Deltakelsen for de to sistnevnte gikk ned med henholdsvis 7 og 5 prosentpoeng, sammenliknet med valget i 2005.

Alderssammensetning og botid er viktige forklaringsfaktorer på deltakelsen. Generelt øker deltakelsen med alder og botid. Ved fjorårets stortingsvalg hadde de tre eldste aldersgruppene den høyeste valgdeltakelsen, med 65 prosent for gruppen over 60 år. De tre eldste aldersgruppene utgjorde 55 prosent av alle stemmeberettigede innvandrere. De yngste aldersgruppene hadde lavest frammøteprosent, og gruppen 26-29 år hadde den aller laveste med 39 prosent.

På oppdrag fra daværende Arbeids- og inkluderingsdepartement (AID) utarbeidet Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport om valgdeltakelse ved stortingsvalget 2009 blant personer med innvandrerbakgrunn. Det var fjerde gangen SSB undersøkte slik valgdeltakelse. SSBs undersøkelse viste at valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn var høyere i 1997 enn ved de siste valg. Dette skyldes delvis at innvandrergruppens sammensetning har endret seg, dvs. at grupper som i liten grad stemmer ved valg, som innvandrere fra Balkan, i 1997 utgjorde en mindre andel av innvandrere med stemmerett. Men det var også flere landgrupper som hadde høyere valgdeltakelse i 1997 enn ved senere valg (Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Chile).

Departementet vil peke på at valgdeltakelse varierer sterkt mellom de ulike innvandrergruppene. Innvandrere fra Balkan, som har svært lav valgdeltakelse, skårer imidlertid relativt høyt på andre levekårsindikatorer og integrasjonsindikatorer som sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt, noe som viser at valgdeltakelse nødvendigvis ikke bare henger sammen med slike bakgrunnsvariabler.

Valgdeltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre ble undersøkt for første gang i 2009. 51 prosent av disse stemte. Dette er en lavere deltakelse enn blant unge i hele befolkningen, men samme deltakelse som for alle velgere med innvandrerbakgrunn, uansett alder. Norskfødte velgere med innvandrerforeldre deltok i større grad enn de med innvandrerbakgrunn i alderen 18 – 26 år (40 prosent). Valgdeltakelse blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 22 – 25 år var på 39,6 prosent mot 42 prosent blant den tilsvarende gruppen menn.

3.2.2 Mottatte forhåndsstemmer

Ved stortingsvalget i 2009 ble det godkjent 653 939 forhåndsstemmer. Ca 6500 av forhåndsstemmene ble avgitt som ”tidligstemmer”, det vil si mellom 1. juli og til ordinær forhåndsstemmegivning startet 10. august. Antallet utgjør knapt en prosent av forhåndsstemmene. Dette var en ny ordning ved stortingsvalget i 2009.

Ved valgene i 1997 og 2001 hadde Posten ansvar for mottak av forhåndsstemmer. Etter omorganisering i Posten ble antall postkontorer redusert betydelig, og fra kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 fikk kommunene igjen ansvaret for forhåndsstemmemottak. Utviklingen i antall forhåndsstemmer ved de fire siste stortingsvalg vises i tabell 3.3. Antall forhåndsstemmegivninger utgjorde vel 24 prosent av det totale antall avgitte stemmer ved stortingsvalget 2009. I 2009 var det fare for pandemi (influensa) og velgerne ble offentlig oppfordret til å stemme tidlig. Dette kan være noe av forklaringen på det høye antallet.

3.2.3 Forkastede stemmer

Regelverket for godkjenning og forkasting av stemmegivninger og stemmesedler ble endret da den nye valgloven kom i 2003. Utgangspunktet for endringene var at færrest mulige forhold skulle føre til forkastelse. Svært mange av tidligere valglovs forkastelsesregler ble opphevet, og regelverket ble forenklet og lettere å praktisere. Valgloven og valgforskriften inneholder mange prosedyreregler som skal følges ved stemmegivningen. Tidligere var brudd på prosedyrer i de fleste tilfellene grunn til forkasting. I gjeldende valglov er mange av disse grunnene til forkastelse tatt bort.

Antall forkastede stemmer i 2009 viser en liten økning i forhold til stortingsvalget i 2005, men tallet er totalt sett lavt.

Ved stortingsvalget i 2005 ble det forkastet 2012 stemmesedler og avgitt 9545 blanke stemmesedler, mot henholdsvis 2048 forkastede sedler og 11 684 blanke ved valget i 2009.

3.2.4 Høringsinstansene

Flere av kommunene sier i sine høringssvar at de ser departementets evaluering som et erfaringsgrunnlag som kan benyttes ved opplæringen i forkant av kommende valg.

Valgstyret i Odda kommune uttaler dette:

”Høyringsdokumentet er ei grundig gjennomgang av valordninga slik den fungerer i dag med beskriving av praktiske og juridiske forhold, drøfting og konklusjonar – punkt for punkt – og er slik sett eit godt utgangspunkt for å setja seg inn i vitale deler av valordninga i riket.”

Sarpsborg kommune sier dette:

”Departementet har hatt en grundig evaluering av valget og gjort vurderinger på alle valgets faser. Evalueringen gir en god gjennomgang, som vil være nyttig som erfaringslæring for senere valg.”

Fylkestinget i Østfold fylkeskommune uttaler følgende:

”Notatet gir en meget grundig og god evaluering av valget 2009. Gjennom evalueringen viser departementet vilje til å ta på alvor kommentarer og innspill fra så vel kommuner som fra internasjonale observatører. Det er nødvendig dersom norsk valgordning og valggjennomføring også i framtida skal ha høy tillit blant velgerne. ”

Norsk Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo sier dette om evalueringen:

”Departementet har foretatt en meget grundig og nyttig gjennomgang av 2009-valget. Gjennomgangen viser at valget stort sett ble gjennomført uten vesentlige problemer. Statistikken viser en svært lav prosent forkastede stemmer og det rapporteres om få problemer med manntallet (to områder som internasjonalt ofte er problematiske).”

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede anmoder om at det ved fremtidige evalueringer foretas målinger basert på bruk av tilgjengelighetsindikatorer, for eksempel ved å plukke ut et utvalg valglokaler over hele landet og foreta målinger på de samme sjekkpunktene ut fra standarder for tilgjengelighet/universell utforming. Sjekkpunktene kan knyttes opp til veilederen fra Deltasenteret ”Tilgjengelighet til valg. Veileder til kommunene”.

3.2.5 Departementets merknader

Evaluering av gjennomføringen av valg er et meget nyttig instrument når det skal vurderes eventuelle endringer i regelverket. Evalueringen gir gode svar på hva som eventuelt ikke fungerer like bra. Departementet ser det også som svært positivt at funn fra evalueringen benyttes aktivt i kommunene. Det er viktig at den enkelte kommune tar seg tid til å evaluere egen gjennomføring. Dette gir et godt erfaringsmateriale. Funn fra evalueringen vil også bli benyttet i opplæringsøyemed i forkant av neste valg.

Tilgjengelighet til valglokalene er et særskilt tema ved valget i 2011. Departementet viser til at den nye diskrimineringsloven er iverksatt og stiller krav til aktiv tilrettelegging i offentlige lokaler. I tillegg til den generelle evalueringen vil departementet ved neste valg særskilt ta sikte på å evaluere tilrettelegging og tilgjengelighet til valglokaler.

3.3 Tidligstemmeordningen

3.3.1 Gjeldende rett

Valgloven fikk ved valget i 2009 en ny bestemmelse i § 8-1 (4) om at velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i ordinær periode for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og fram til forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Kommunen skal kunngjøre at velgere har denne muligheten, jf. valgforskriften § 24. Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha ferdig opptrykte stemmesedler til ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august, jf. valgloven § 7-1 (1) og (2).

3.3.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet redegjorde departementet for resultatene av evalueringen, som blant annet viste at tidligstemmeordningen ble benyttet i varierende grad av velgerne. Vel 90 prosent av kommunene som besvarte evalueringsskjemaet, meldte om mottak av tidligstemmer. Antallet stemmer fra den nye ordningen utgjorde i underkant av 1 prosent av det totale antall forhåndsstemmer. Velgerne hadde ulike motiver for å benytte seg av ordningen, som for eksempel ferie, reise, skolegang, utenlandsstudier, planlagt sykehusinnleggelse, frykt for svineinfluensa, for å unngå kø, helsemessige årsaker, problemer med å oppholde seg i rom der mange er samlet, hyre på båt, jobb, offshore, fiske og bevegelseshemming.

Evalueringen viste at ordningen ble mottatt positivt av velgerne, mens valgmedarbeiderne var litt mer reserverte i sin oppfatning av behovet for og nytten av en slik ordning. Departementet gav i høringsnotatet uttrykk for at formålet med ordningen var å bidra til å gjøre valget så tilgjengelig som mulig for ulike type velgere, og pekte på viktigheten av å ha gode rutiner ved mottak av stemmer, oppbevaring, prøving og telling av disse stemmene.

3.3.3 Høringsinstansene

Et fåtall høringsinstanser har kommentert tidligstemmeordningen. Noen er imot ordningen og mener den er å anse som en utvidelse av ordinær forhåndsstemmeperiode, og at den på sikt vil bli mer ressurskrevende etter hvert som den blir mer kjent blant velgerne. Enkelte kommuner mener det er et problem at det ikke foreligger ordinære stemmesedler per 1. juli når tidligstemmeordningen starter.

Andre kommuner mener det er en grei og fleksibel ordning. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mener muligheten for tidligstemmegivning er enkel og ubyråkratisk både for velger og valgarrangør, og at den er særlig viktig for borteboende elever og studenter. LNU peker også på at det er viktig at ordningen gjøres godt kjent.

3.3.4 Departementets merknader

Formålet med tidligstemmeordningen er på en enkel måte å tilrettelegge for valg for enkelte grupper som ellers ikke ville fått stemt. Departementet mener ikke det er hensiktsmessig å innføre en fullskalaordning for forhåndsstemmegivning fra 1. juli innenriks. I Norge tilrettelegges det for en relativt omfattende forhåndsstemmegivning sammenlignet med andre land.

Velgere som ønsker å tidligstemme, må henvende seg til kommunen og avtale tid for å avgi stemme, mens det ved ordinære forhåndsstemmemottak fra 10. august er muligheter til å stemme ved ett eller flere godt organiserte forhåndsstemmemottak på ulike steder i kommunen. Ordinær forhåndsstemmegivning gir et mye mer omfattende tilbud, både med hensyn til åpningstider og antallet stemmesteder, enn det tidligstemmeordningen gjør.

Noen av høringsinstansene har pekt på at det kompliserer tidligstemmeordningen at det ikke foreligger ordinære stemmesedler med kandidatnavn per 1. juli. Departementet ser imidlertid ikke dette som et stort problem. Inntil de ordinære stemmesedlene foreligger, skal velgerne benytte departementets generelle stemmeseddel. Velgere som ønsker å gi personstemmer kan eventuelt benytte utskrifter av godkjente valglister, for eksempel fra Internett. Alle valglister skal være ferdig godkjent innen 1. juni. For øvrig vil departementet peke på at det er kommunene eller fylkeskommunene selv som skaffer ordinære stemmesedler og dermed har mulighet til å påvirke når disse skal være ferdige.

Vefsn kommune og LNU kommenterte mangelfull informasjon om tidligstemmeordning. Departementet peker på at kommunene har plikt til å kunngjøre ordningen, på lik linje med ordinær forhåndsstemmegivning, jf. valgforskriften § 24 og § 24a (3).

Tidligstemmeordningen er ny, og det bør høstes ytterligere erfaringer fra hvordan ordningen virker ved valget i 2011. For å sikre en god gjennomføring vil departementet sørge for at tidligstemmeordningen blir tema også under opplæringen i forkant av neste valg.

3.4 Forhåndsstemmegivningen

3.4.1 Gjeldende rett

Valgloven § 8-3 bestemmer at forhåndsstemmegivningen skal foregå i egnede lokaler. Innenriks skal stemmegivning gjennomføres på samtlige helse- og sosialinstitusjoner i kommunen og ellers der valgstyret har bestemt. Som helse- og sosialinstitusjoner regnes sykehus, pleiehjem, etterbehandlingshjem mv. Det er ikke adgang til å vedta at det bare skal avholdes forhåndsstemmegivning på enkelte helse- og sosialinstitusjoner. Det skal avholdes forhåndsstemmegivning minst en dag ved alle institusjonene.

Valgforskriften § 25 bestemmer at det ved stemmemottak på helse- og sosialinstitusjoner også kan tas imot stemmer hjemme hos personer som oppholder seg i trygde- og omsorgsboliger når disse befinner seg i umiddelbar tilknytning til institusjonen.

Ifølge valgforskriften § 26 skal valglokalene være lett tilgjengelige, slik at alle velgere skal kunne ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Blinde og svaksynte skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 har i tillegg all offentlig virksomhet plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming av bygninger. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging på slik måte at alle kan bruke de løsninger det legges opp til, uavhengig av enkeltpersoners funksjonsgrad. Bestemmelser om plikten til å ivareta prinsippet om universell utforming i nye bygg er i tillegg inntatt i gjeldende plan- og bygningslov, sist endret 8.5.2009, med iverksettelse per 1.7.2010.

Etter søknad fra syke og uføre skal kommunene i tillegg motta forhåndsstemmer hjemme hos velgere (ambulerende stemmegivning), jf. valgloven § 8-3 (6).

3.4.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet redegjorde departementet for hvordan kommunene hadde organisert sin forhåndsstemmegivning. En oversikt over de mest benyttede stedene for forhåndsstemmegivning er inntatt i tabell 3.4.

Evalueringen viser at det er stor variasjon når det gjelder hvilke steder kommunene bruker til forhåndstemmegivning. I tillegg til steder nevnt i tabellen hadde kommunene etablert forhåndsstemmemottak ved fengsler, eldresenter, bank, nærmiljøkontor, kurbad, næringspark, på en større bedrift, nærbutikk, kino, forsamlingslokaler, svømmehall, privat institusjon, misjonsskole, blindesenter, psykiatrisk senter, opptreningssenter, oppvekstsenter, borettslag, helsesportssenter, folkehøyskole, valgbåt, grendehus, barne- og ungdomsskoler, valgbuss og NAV-kontor.

I evalueringen ble de kommuner som hadde videregående skoler, universitet og høgskoler, men som ikke tilrettela for forhåndsstemmegivning der, spurt om hva som var grunnen til dette. Kommunenes begrunnelser er samlet i tabell 3.5.

3.4.3 Høringsinstansene

Et flertall av høringsinstansene mener at lokale forhold må være avgjørende for tilrettelegging for forhåndsstemmegivning, og de gir tilslutning til departementets vurderinger i høringsnotatet. Bergen kommune peker på at mangfoldet i typen institusjoner er stort, og at det i en del tilfeller er vanskelig å trekke grensen mellom helse- og sosialinstitusjoner og andre typer kollektive boformer. Bergen kommune uttaler:

”Forventningene til hvor kommunene skal avholde forhåndstemming er stort. I Bergen er for eksempel etterspørselen om tilrettelegging for institusjonsstemmegivning fra eldre som bor i samlokaliserte leiligheter i ordinær boligblokk og lignende økende.”

Vefsn kommune har positive erfaringer med forhåndsstemmegivning på videregående skole, mens elever ved folkehøgskolen etter særskilt avtale har kommet til rådhuset for å stemme. Vefsn kommune ønsker å ha et fleksibelt regelverk ved fastsetting av steder for forhåndsstemmegivning. Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) mener det er positivt med tilrettelegging for forhåndsstemmegivning på alle utdanningsinstitusjoner og ønsker at det inntas bestemmelse i valgforskriften om at valgstyret plikter å gjøre det mulig å forhåndsstemme på videregående skoler, folkehøgskoler og universitet/høgskoler dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

Flere høringsinstanser mener det er positivt med forhåndsstemmemottak på kjøpesentre og på forsamlingshus for ulike trossamfunn. En kommune uttaler at det er viktig at et forhåndsstemmemottak på kjøpesenter må holdes klart adskilt fra områder der det drives valgkamp.

3.4.4 Departementets merknader

Ved forrige valg pekte departementet på at det ved valg av forhåndsstemmested særlig må vurderes hvordan man når ungdom. Valgstyrene ble derfor oppfordret til å vurdere stemmegivning på videregående skoler, folkehøgskoler og universiteter/høyskoler.

Evalueringen viser at vel 20 prosent av kommunene har hatt tilbud på universitet og videregående skoler. Departementet mener dette er bra. Generelt gis det imidlertid tilbakemeldinger på at slike steder ikke alltid er egnet for stemmemottak. Noen oppgir at få stemmer mottas, andre at stedet er lite sentralt og at andre lokaler dermed er bedre egnet. Tilsvarende vurderinger gjøres når det gjelder sykehus.

I Kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. 69 S (2010–2011) ber komiteen

”departementet leggja til rette for å utvida ordninga med bemanna stemmelokale på universitet og høgskular ved framtidige val.”

Som det fremgår av tabell 3.2 er det kun i underkant av 20 prosent som ikke har vurdert tilrettelegging for stemmegivning på videregående skoler. Enkelte av disse sier at spørsmålet vil bli vurdert ved neste valg. Tallene viser etter departementets vurdering at lokale forhold må være utslagsgivende for om det tilrettelegges for stemmegivning på disse stedene. Kommunene bør derfor ikke pålegges å tilrettelegge for stemmegivning på videregående skoler, universitet og høgskoler. Departementet oppfordrer imidlertid kommuner som ikke har vurdert slik stemmegivning om å gjøre det i forkant av neste valg.

Departementet mener det heller ikke er grunn til å pålegge forhåndsstemmegivning på andre særskilte steder utover det som alt følger av loven. Kommunene må foreta sine egne vurderinger ut fra kravet til best mulig tilrettelegging basert på de lokale forholdene.

I tillegg til det som er sagt om tilrettelegging på videregående skoler, universitet og høgskoler, vil departementet peke på to forhold som bør vies mer oppmerksomhet foran neste valg; bruk av rådhus og kjøpesenter som sted for stemmegivning.

Tradisjonelt tilrettelegger svært mange kommuner forhåndsstemmemottak i rådhus og/eller servicetorg, noen ganger som eneste sted. Departementet mener kommunene bør vurdere om dette faktisk sikrer best mulig tilgjengelighet og tilrettelegging. Det er viktig å sikre god deltakelse ved valg og dermed å legge stemmegivning til steder der velgerne ferdes. Evalueringen viser at det gis gode tilbakemeldinger på forhåndsstemmemottak på kjøpesenter. Det er i dag god infrastruktur i tilknytning til kjøpesenter, samtidig som kjøpesentre normalt har god tilgjengelighet og er godt tilrettelagt for alle, uavhengig funksjonsevne.

Departementet vil oppfordre det enkelte valgstyre til en grundig gjennomgang av sted for forhåndsstemmegivning med tanke på hvordan det best kan tilrettelegges for valg og ut fra best mulig tilgjengelighet for velgere.

Dette temaet vil bli viet særlig oppmerksomhet ved opplæring i forkant av neste valg. Departementet vil også omtale i valghåndboken hvordan stemmegivning best kan tilrettelegges på kjøpesenter.

3.5 Gjennomføring av stemmegivning på valgting

3.5.1 Gjeldende rett

Det følger av valgloven § 9-1 (1) at valgdagen fastsettes til en mandag. Etter lovens hovedregel i § 9-2 (2) kan kommunestyret selv, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Bestemmelsen om mindretallets rett til å vedta todagers valg var ny ved stortingsvalget 2009. Siden dette gjaldt første gang ved valget i 2009, måtte vedtaket være fattet senest 1. juni 2009. Ved kommende valg bestemmer loven at vedtaket må treffes senest ved behandling av budsjettet for det året valget skal holdes.

3.5.2 Høringsnotatet

Departementet redegjorde i høringsnotatet for kommunenes tilbakemeldinger om valgting over en eller to dager. Av de 314 kommunene som besvarte evalueringsskjemaene var det bare fire kommuner som oppga at vedtaket om todagers valg ble truffet med hjemmel i valgloven § 9-2 (2), det vil si at et mindretall stod bak vedtaket. Begrunnelsen for todagers valg var den samme for disse fire kommunene som øvrige kommuner med valg over to dager, hvilket hovedsakelig var å øke valgdeltakelsen og å tilgjengeliggjøre valget på en bedre måte. I høringsnotatet pekte departementet på at lokale forhold sammen med kommunestyrets avveininger og prioriteringer måtte være avgjørende i spørsmålet om valg skal organiseres med valgting over to dager, og at todagers valg vil kreve ekstra ressurser, både personalmessig, organisatorisk og økonomisk.

Utviklingen i antall kommuner med todagers valg ved de fire siste valg vises i tabellen nedenfor.

3.5.3 Høringsinstansene

Til bestemmelsen i § 9-2-(2) andre ledd om at vedtak om todagers valg kan gjøres av et mindretall i kommunestyret, uttaler Jevnaker kommune:

”Prinsippet i det demokratiske systemet er at flertallets stemmer er det som gjelder. Dette prinsippet bør man verne om. Jevnaker kommune stiller seg undrende til at det er innført en lovendring som betyr at det er mindretallsvedtaket (dersom det får minimum 1/3 av stemmene) som gjelder.”

Ingen andre høringsinstanser har kommentert ordningen.

3.5.4 Departementets merknader

Departementet viser til resultatet av evalueringen av stortingsvalget 2009 og mener at den uttrykker at det er lokale forhold som er avgjørende for tilrettelegging for valg, totalt sett for hele forhåndsstemmeperioden og for hensiktsmessigheten av todagers valgting. Departementet vil peke på viktigheten av god tilrettelegging og tilgjengelighet, slik at velgerne gis de beste muligheter til å delta ved valg.

3.6 Åpningstider på valgtinget

3.6.1 Gjeldende rett

Kommunestyret, eventuelt valgstyret etter delegert myndighet, avgjør etter valgloven § 9-3 (1) hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i og dermed hvor mange valglokaler kommunen har på valgdagen.

Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå i stemmekretsene og fastsetter også tiden for stemmegivning. Valglokalene kan senest stenge kl. 21.00, jf. valgloven § 9-3. Nytt ved stortingsvalget 2009 var at bestemmelsen fikk et tillegg som gir kommunestyret, med tilslutning fra minst 1/3 av kommunestyrerepresentantene, en rett til å vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det som er bestemt av valgstyret. Det betyr at et mindretall kan bestemme utvidet åpningstid.

Valgstyret plikter å kunngjøre når og hvor stemmegivningen foregår, jf. valgloven § 9-3 (3). På valgkortene, som valgstyrene er pålagt å sende alle velgere (valgloven § 2-3 (3)), påtrykkes i hvilket valglokale velger skal avgi stemme på valgdagen og valglokalets åpningstid.

3.6.2 Høringsnotatet

Evalueringen viste at antallet åpne lokaler og åpningstidene på søndag varierer. Det var 9 prosent av kommunene som bare hadde ett valglokale åpent søndag og 10 prosent som hadde to åpne valglokaler. I et flertall av kommunene hadde det vært mellom to og fem åpne valglokaler, mens ca 10 prosent (32) hadde mellom seks og 10 åpne valglokaler. 11 kommuner hadde mer enn 10 valglokaler åpne denne dagen.

Når det gjelder valglokalenes åpningstider pekte kommunene på at lokale forhold var bestemmende for åpningstiden. Et flertall av kommunene åpnet valglokalene søndag kl. 16.00 (34 prosent av kommunene eller 47 kommuner) og stengte valglokalene mellom kl. 18.00 og 20.00.

Tidligste åpningstid valgdagen var kl. 07.00 (2 kommuner). 35 prosent (109 kommuner) åpnet kl. 09.00, mens 35 prosent (110) av kommunene åpnet sine valglokaler kl. 10.00. Åpningstiden varierte ellers med en times mellomrom fra kl. 7.00 og fram til kl. 15.00 (en kommune åpnet valglokalet på valgdagen kl 15). I underkant av 50 prosent (155 av 314 kommuner) stengte kl. 20.00, mens 29 prosent (91 kommuner) oppgir å ha stengt valglokalene kl. 21.00.

Variasjoner finnes innenfor disse tidspunktene avhengig av kommunens størrelse.

Enkelte kommuner mente det er uheldig med ulike åpningstider, og viser til at media forholder seg til kl. 21.00 som siste frist for å avgi stemme valgdagen, selv om mange kommuner stenger sine valglokaler tidligere en dette.

Evalueringen viste at ca 58 prosent av kommunene ikke opplevde køer i valglokalene. Tendens til køer oppstår først og fremst rundt lunsjtider og ved arbeidstidens slutt. Noen kommuner opplevde litt kø i de største kretsene, andre ved åpning av valglokalene søndag (tradisjon å være til stede under åpning). Kommuner som opplevde køer ved forrige valg, svarte at de hadde økt antallet avlukker i valglokalene for å unngå køer.

Noen kommuner kommenterte overfor departementet at de mente det var uheldig at åpningstiden valgdagen var endret til kl. 21.00. Departementet viste i høringsnotatet til at det ikke kunne se at dette hadde skapt nevneverdige problemer, verken for valggjennomføringen eller for velgerne.

Departementet gav i høringsnotatet uttrykk for at det vil be kommunene om å forsterke sin informasjon til velgere om valglokalenes åpningstider på valgdagen (valgdagene), og at kommunene bør bruke flere informasjonskilder for å nå ulike velgergrupper. Når det gjaldt tidspunkt for stenging av valglokaler konkluderte departementet med at det ikke er aktuelt å ha samme tidspunkt i alle kommuner for stenging av valglokaler. Lokale forhold må være avgjørende for hva som er mest hensiktsmessig.

3.6.3 Høringsinstansene

Flere av høringsinstansene slutter seg til departementets syn på at lokale forhold må være avgjørende for valglokalenes åpningstider. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) sier i sin høringsuttalelse at:

”SMR har forståelse for at åpningstidene for valglokalene til en vis grad tilpasses lokale forhold. Dette må sees i sammenheng med kommunenes ansvar for å informere velgerne om gjennomføringen av valget. Det er etter SMRs mening avgjørende at informasjon om de ulike åpningstidene når ut til velgerne, slik at muligheten til å stemme ivaretas.”

3.6.4 Departementets merknader

Det er ikke krav i loven til minimum åpningstid i valglokalene. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig med slike regler. Siden antallet velgere som hører til hvert valglokale varierer sterkt, vil også behovet for når lokalet skal åpne og stenge, samt hvor lenge det er åpent, variere sterkt fra kommune til kommune. Dette er forhold som best kan vurderes av det enkelte valgstyre lokalt. Behovet for kveldsåpne valglokaler er særlig fremtredende i større kommuner og i såkalte pendlerkommuner. Det er derfor naturlig at valglokalene rundt om i landet vil stenge til ulike tidspunkter.

Departementet ser at det er en utfordring for landets valgstyrer å nå ut til velgerne med informasjon om valglokalenes ulike åpningstider. I dag gis valginformasjon via ulike medier, som for eksempel på valgkort til alle velgere, ved husstandsbrosjyrer, ved kunngjøringer i aviser, på kommunenes nettsider og via radio og fjernsyn. Det er viktig at kommunene informerer godt lokalt om valglokalenes åpningstider.

3.7 Logistikk i valglokalene på valgdagen

3.7.1 Gjeldende rett

Valgforskriften §§ 26 og 30 bestemmer at valglokalene skal være lett tilgjengelige og at alle velgere skal kunne ta seg inn uten hjelp. Valgforskriften har bestemmelser om gangen i stemmegivning for velgere som ikke er innført i manntallet, for velgere som allerede er avkrysset i manntallet og for de velgerne som ikke kan ta seg inn i valglokalet, men må avgi stemmen umiddelbart utenfor valglokalet. Valglovgivningen har ellers ingen bestemmelser om hvordan et valglokale skal settes opp eller organiseres fysisk (logistikken). Det er således opp til valgstyrene å bestemme hvordan og i hvilken rekkefølge velgeren skal ledes gjennom ulike trinn i stemmegivningen.

Departementet har i valghåndboken gitt veiledning om tilrettelegging av valglokaler. Helsedirektoratet ved Deltasenteret har i tillegg utarbeidet en veileder for valgstyrer og valgmedarbeidere ”Tilgjengelighet til valg. Veileder til kommunene”.

Møteprotokollene, fastsatt av departementet med hjemmel i valgloven, krever at både stemmestyret og valgstyret protokollerer stemmegivningen og opptellingen.

3.7.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til Fullmaktskomiteens innstilling (Innst. 1 S (2009-2010)) som kommenterte forhold som at det enkelte steder var registrert flere stemmesedler i urnen enn kryss i manntallet, at noen velgere hadde brukt blank stemmeseddel som ”omslag” og at velgere hadde lagt stemmeseddel i urnen uten at den var stemplet.

Komiteen pekte på at et mulig tiltak kunne være å gjøre noe med logistikken i valglokalene og organisering av stemmegivningen. Komiteen ba departementet vurdere om det kunne trenges mer presise regler eller retningslinjer på dette området.

I høringsnotatet pekte departementet på at avvik mellom antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnen ikke skal forekomme. Departementet sa videre:

”Stemmestyret skal kontrollere velgere mot manntallet, og sette kryss før velgeren får legge stemmeseddel i urnen. Alle stemmesedler som legges i urnen på valgtinget skal være stemplet. Velgere som ikke tilhører kretsen skal ikke legge stemmeseddelen i urnen.

Gjøres ikke dette er det normalt begått feil av stemmestyret.”

Departementet antok at den vesentligste årsaken til begåtte feil skyldes manglende oppmerksomhet fra stemmemottakere.

3.7.3 Høringsinstansene

Få av høringsinstansene har uttalt seg om logistikk i valglokalene. En del kommuner peker på at har man gode rutiner og god opplæring, vil dette bidra til å hindre at avkryssingsfeil oppstår.

Statens senter for menneskerettigheter (SMR) uttaler:

”Kravet om avstemming av kryss og sedler i urnen er ikke tatt inn i loven, forskriften eller i valghåndboken som utgis av KRD. Av forskriften fremgår det at KRD fastlegger protokoller fra opptellingen og i disse er det et felt hvor man skal begrunne eventuelle avvik. I mange land er innholdet i protokollene fastlagt i loven, men det er ikke tradisjon for det i Norge. Det bør imidlertid vurderes om avstemming av nøkkeltall bør nevnes i forskrift, og det kan for eksempel også bestemmes at dersom det er et avvik så skal både kryss (der teknologien ikke gjør det meningsløst) og sedler telles på nytt. Det kan også understrekes at man må sjekke på nytt om alle sedlene har stempler.

Fylkesvalgstyret bør dessuten få en konkret plikt til å summere eventuelle avvik i fylket med tanke på å vurdere om de samlet kan ha påvirket mandatfordelingen, og en tilsvarende beregning bør etter SMRs syn gjøres av Riksvalgstyret for utjevningsmandatene.”

3.7.4 Departementets merknader

Både stemmestyrene og valgstyrene er pålagt å bokføre alt som behandles på valgtinget, jf. valgloven § 10-7, jf. valgforskriften § 41. Departementet vil vise til at formularer for protokollering og disses krav formelt er en forskrift og at kommunene er forpliktet til å benytte disse. Av formularene fremgår at antallet kryss i manntallet skal avstemmes mot stemmer avgitt og at avvik skal grunngis.

Departementet viser til at det er store variasjoner i antall stemmeberettigede i kretsene – fra ca. 4 i den minste kretsen til over 10 000 i de største, noe som gjør at det er vanskelig å gi pålegg om standardiserte løsninger for hvordan lokalene skal utformes. Ulikheter i kretsene tilsier noe ulik organisering og logistikk i valglokalene.

Etter departementets vurdering kan organiseringen av valgtinget bidra til å redusere muligheten for feil, og departementet mener at stemmegivningen i valglokalet har tre sentrale elementer som skal gjennomføres ved stemmestyrets bord:

1. valgfunksjonæren skal krysse av i manntallet for velgerens navn

2. valgfunksjonæren skal stemple stemmeseddelen

3. velgeren skal legge stemmeseddelen i urnen.

Det er viktig at disse tre utføres i nær sammenheng og i nevnte rekkefølge. I tillegg må valgfunksjonærer ha oppmerksomhet og kontroll over alle disse punktene. Stemmeurnen bør plasseres på eller i umiddelbar nærhet av sted for avkryssing i manntallet og for stempling av stemmeseddel. Urnen skal ikke plasseres på et sted i lokalet der den er uten tilsyn. Valgfunksjonæren må være påpasselig når det gjelder å kontrollere at velgeren legger stemmeseddelen i urnen, og at denne er stemplet. Dersom en velger forlater lokalet uten å avgi stemme, bør dette registreres og protokolleres i stemmestyrets møtebok hvis mulig.

Departementet vil i valghåndboken gi anbefalinger om logistikk i valglokalet og gjennomføring av valgtinget. Temaet vil også bli gitt stor oppmerksomhet under valgopplæringen i forkant av kommende valg.

Departementet peker ellers på at Helsedirektoratet v/Deltasenteret har utgitt en veileder med informasjon og sjekklister om tilrettelegging for valg for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Departementet oppfordrer til samarbeid med representanter for ulike brukergrupper ved planleggingen av tilrettelegging for stemmegivning.

3.8 Nytt valgutstyr til valglokalene

3.8.1 Bakgrunn

Norsk Form arrangerte i 2008 Statens designkonkurranse, med temaet ”Valg og demokrati”. Konkurransen ble støttet av departementet. For departementet var det ønskelig med en helhetlig, gjenkjennelig, funksjonell og tiltalende fysisk ramme rundt stemmegivningen med fokus på universell utforming. Vinnerløsningen ”Blanke Ark” inneholdt ny grafisk profil, med funksjonelle løsninger for valgavlukker, valgurner, stemmesedler og skiltprogram til bruk utenfor og inne i valglokaler. Vinnerløsningen la stor vekt på universell utforming og et fleksibelt og transportabelt system for innredning av valglokaler.

Kommunene Lenvik, Bømlo, Trondheim og Kongsberg ble valgt ut som piloter for utprøving av løsningens ulike elementer ved stortingsvalget 2009, samtidig som alle velgere i Buskerud fikk prøve ut stemmesedler med nytt design.

3.8.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet redegjorde departementet for evalueringen av løsningen. Det ble benyttet egne spørreskjemaer til velgerne og valgmedarbeiderne i pilotkommunene samt intervjuer med ulike velgergrupper som rullestolbrukere, svaksynte, eldre og andre med ulike funksjonsnedsettelser ved utprøving av utstyret.

Evalueringen viste at designløsningen ble godt mottatt av velgere og valgmedarbeidere i pilotkommunene. For eksempel ble valgavlukket særlig godt mottatt av rullestolbrukere.

Evaluering av stemmesedler i nytt design viste at velgerne var fornøyde med stemmesedlenes utforming og lesbarhet.

Departementet pekte i høringsnotatet på valgstyrets ansvar for organisering av stemmegivningen i egnede lokaler, og at valglokalene skal være tilgjengelig for alle, godt tilrettelagte, og være ordentlige og ryddige, jf. valgforskriften § 26. Blinde og svaksynte skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp, hvilket blant annet setter krav til godt tilrettelagte og ryddige valglokaler. For svaksynte gjelder også krav til gode lysforhold. Designløsningen som på ulike måter oppfylte kravene til universell utforming, bidro på en god måte med særlig tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne, noe som alle velgere kan nyte godt av.

Departementet viste i høringsnotatet til at løsningen skal utvikles med tanke på at utstyret blir satt i produksjon og tilbys alle kommuner ved valget i 2011. Kommunene bestemmer selv om de vil kjøpe hele eller deler av designløsningen.

Utformingen av designløsningens ulike elementer vil gi kommunene en forsikring om at prinsippet om hemmelig valg og hensynet til universell utforming er grundig vurdert og godt ivaretatt. Krav til universell utforming er omtalt i kapittel 6.

3.8.3 Høringsinstansene

De av høringsinstansene som har uttalt seg om designløsningen, er udelt positive, særlig i forhold til at løsningen ivaretar velgere med nedsatt funksjonsevne på en god måte.

Bergen kommune viser til at ny designløsning ble godt mottatt i forsøkskommunene, og at den vil være et godt bidrag for kommunene ved tilrettelegging for funksjonshemmede. Kommunen mener det er en ulempe at det vil være opp til den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer om det nye utstyret blir tatt i bruk, og at mange kommuner vil måtte erstatte gammelt materiell gradvis. Slik kommunen ser det vil ikke dette gi ønsket effekt når det gjelder universell utforming av valglokaler.

Jevnaker kommune mener at:

”Designløsningen for valgutstyr, grafisk profil og stemmesedler er et viktig bidrag i tilretteleggingen og bør kontinuerlig videreutvikles. Det er viktig at designløsningen markedsføres og at kommunene oppfordres til å benytte denne”.

3.8.4 Departementets merknader

Designløsningen er utformet etter prinsippet om universell utforming, og departementet vil oppfordre kommunene til å gå til innkjøp av hele eller ulike deler av løsningen når nytt valgutstyr skal anskaffes. Departementet peker på lovens krav til tilrettelegging i valglokalene i kapittel 6.4. Både stemmeavlukker og stemmeseddelurner i løsningen er særlig godt utformet med tanke på tilrettelegging for alle velgere uansett funksjonsevne.

Når det gjelder å gjøre designløsningen for valglokaler og valgutstyr synlig og tilgjengelig, vil departementet, i samarbeid med Valgforum, sørge for å opprette en nettportal, der de ulike elementene presenteres og der kommunene kan bestille og kjøpe deler eller hele løsningen. Det er laget en egen informasjonsfilm om løsningen. Denne er tilgjengelig på departementets nettsider valg.no.

3.9 Valgopplæring

Det er et overordnet mål å sikre en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i alle landets kommuner, i tråd med valglovgivningen. Den enkelte kommune er i utgangspunket selv ansvarlig for å lære opp sine valgmedarbeidere, både egne ansatte og de som eventuelt hyres inn utenfra.

Det er valg annet hvert år og for et flertall av kommunalt ansatte er valgarbeid en oppgave som kommer i tillegg til øvrige arbeidsoppgaver. Endringer i regelverket er en utfordring når det gjelder opplæring ved valg og når det gjelder å forhindre feil.

Departementet ønsker å sikre en god valgopplæring og har etablert et samarbeid med Valgforum på dette området.

3.9.1 Høringsnotatet

Departementet pekte i høringsnotatet på kommunenes opplæringsansvar men også på at det er viktig å fokusere på opplæring fra statlig nivå. Før valget i 2009 ble det derfor satt i verk tiltak for å bidra til å sikre god opplæring lokalt. Dette ble gjort gjennom et formelt samarbeid med Valgforum, som er en medlemskapsorganisasjon for valgmedarbeidere i landets kommuner og fylkeskommuner. I 2010 er det registrert totalt 203 medlemmer av Valgforum. Dette er både fylkeskommuner og kommuner. Alle fylkeskommunene er medlemmer.

Forumet har som formål å medvirke til utvikling av valg i Norge, blant annet gjennom erfaringsutveksling, dialog med sentrale valgmyndigheter og rådgivertjeneste i valgspørsmål. En sentral del av formålet for forumet er kompetanseoppbygging gjennom kurs i forumets regi og ved utvikling av kursmateriell.

For departementet er det viktig at det finnes et kompetanseforum for de som arbeider med valg. Valg stiller store krav til den enkelte medarbeider, samtidig som mange valgmedarbeidere har et fåtall andre å spille på og således opplever arbeidssituasjonen som sårbar.

I høringsnotatet viste departementet til at Fullmaktskomiteen etter valget i 2009 uttalte følgende i Innst.1 S (2009-2010):

”Komiteen viser til at en profesjonell gjennomføring av valget forutsetter kvalitet og grundighet i alle ledd hos valgmyndighetene og i alle faser av valgarbeidet. Valget gjennomføres lokalt og involverer et stort antall valgmedarbeidere. Dette stiller store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet.”

Komiteen forutsatte videre at departementet i forbindelse med evalueringen av valget vurderte alle tiltak som kan redusere risikoen for feil, og at evalueringen særlig burde undersøke hvordan valgmedarbeidere på alle nivåer kan få best mulig opplæring.

Valgforum gjennomførte fem regionale opplæringskonferanser i forkant av valget i 2009. Disse ble holdt i tillegg til fylkesvise opplæringskonferanser i regi av fylkesmannsembeter og fylkeskommuner i samarbeid. I tillegg gjennomførte kommunene selv egne opplæringsopplegg for valgmedarbeidere og valgfunksjonærer på ulike nivå.

Evalueringen etter valget viser positive erfaringer med Valgforums regionale konferanser. Valgforum har sagt seg villig til å fortsette samarbeidet med departementet også ved valget i 2011. Fordi departementet mener det er viktig å satse på større grad av kontinuitet med hensyn til opplæring og påfyll av valgkunnskaper, arrangerte Valgforum, i samarbeid med departementet, en landsomfattende valgkonferanse høsten 2010.

Departementet gikk i høringsnotatet inn for at regionale konferanser i regi av Valgforum videreføres i forkant av valget i 2011, men at enkelte endringer i opplegget vil bli vurdert. Departementet har antydet et tettere samarbeid med fylkesmannen/fylkeskommunene og vil sammen med Valgforum vurdere om det bør gjøres endringer i de konferansene som tradisjonelt avholdes av fylkesmannen i samarbeid med fylkeskommunene.

3.9.2 Høringsinstansene

Høringsinstansens slutter seg til departementets vurderinger når det gjelder videre satsing på og organisering av valgopplæring.

Flere høringsinstanser peker på at Valgforum, med dagens organisering av valg på sentralt hold, er en nyttig samarbeidspartner og at nettverksbygging på kommunalt plan er viktig. Valgforums aktiviteter som gjennomføres i samarbeid med departementet skal nå alle kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil likevel oppfordre alle kommuner om å vurdere å melde seg inn i forumet.

3.9.3 Departementets merknader

Departementet ser det som viktig at departementet engasjerer seg i valgopplæring også lokalt, og vil derfor fortsette samarbeidet med Valgforum. Departementet vil også se på hvordan samarbeidet med fylkesmenn og fylkeskommuner kan utvikles i en positiv retning for opplæring av kommunale valgmedarbeidere.

3.10 Informasjon til velgerne

Både departementet og kommuner/fylkeskommuner har informasjonsansvar ved valg. Departementet har overordnet ansvar for valgavviklingen og for den generelle informasjonsvirksomheten. Kommunene gir først og fremst faktainformasjon om valget, som hvor og når man kan stemme. Departementet har ved de siste valgene gjennomført en rekke informasjonstiltak rettet mot alle velgere. Noen tiltak har vært rettet mot spesielle grupper, som ungdom, innvandrere og velgere som trenger spesiell tilrettelagt informasjon. Ulike media har vært brukt for å nå velgerne. Departementet har også samarbeidet med andre, som for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i forhold til informasjon til elever i videregående opplæring og med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet når det gjelder særlige tiltak rettet mot velgere med innvandrerbakgrunn.

I en undersøkelse departementet fikk gjennomført etter valget i 2009 for å måle velgernes kunnskap om valg, svarte 89 prosent av de spurte at de visste at de måtte ha legitimasjon for å få stemme. 66 prosent var klar over at de kunne forhåndsstemme i hvilken som helst kommune. Hvordan man kan endre på stemmeseddelen ved stortingsvalget var imidlertid mindre kjent, spesielt blant velgere mellom 17 og 24 år. Når det gjelder type informasjon oppgav 49 prosent at de ønsket informasjonsbrosjyre. Yngre velgere ville i større grad ha informasjon på TV. Nær halvparten av velgerne hadde sett minst ett kampanjeinnslag på TV.

Informasjonsbehovet er stort foran hvert valg. I 2011 skal det også gjennomføres forsøk med nedsatt stemmerettsalder og med stemmegivning over internett. Dette vil gi økt behov for informasjon, blant annet for at velgerne og valgmedarbeidere skal være orientert om de vil bli berørt av forsøkene eller ikke. Departementet vil, sammen med forsøkskommunene, utvikle egne informasjonsopplegg. For øvrig vil departementet også ved valget i 2011 gjennomføre omfattende informasjonskampanjer for å bidra til kunnskap om valg generelt og spesielt om hvordan stemme skal avgis.

Kommunenes informasjonsansvar vil være et sentralt tema på opplæringskonferanser i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011.

3.11 Tilskuddsordningen

Departementet har de siste årene delt ut midler til ulike organisasjoner gjennom en egen tilskuddsordning. Formålet med denne ordningen er å øke stemmeberettigedes kunnskap om valget og/eller øke valgdeltakelsen. Til sammen 24 organisasjoner er tildelt tilskudd til å gjennomføre ulike tiltak ved valget i 2011. Totalt deles det ut 5 000 000 kroner. Tiltakene er rettet mot ungdom, innvandrere og velgere med behov for særskilt tilrettelegging er prioritert. Det er også lagt vekt på mangfold, både når det gjelder tema, tiltak, organisasjoner og aktører. At slike tiltak har en effekt i forhold til økt demokrati- og valgforståelse, engasjement og deltakelse vitner rapportene fra tilskuddsmottakerne om, selv om det isolert sett er vanskelig å måle effekt i forhold til valgdeltakelse. Departementet mener imidlertid det har en verdi at ulike organisasjoner gis anledning til å informere egne grupper.

3.12 Forbud mot offentliggjøring av valgdagsmålinger

Ved stortingsvalget 2009 fikk valgloven ny bestemmelse om at brudd på bestemmelsen i § 9-9 kan medføre ileggelse av overtredelsesgebyr. Bestemmelsen setter forbud mot offentliggjøring av valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser som er gjort på valgdagen(-e) før kl. 21.00 på valgdagen mandag. Myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av valglovens bestemmelse ble lagt til Medietilsynet.

Ved valget i 2009 ila Medietilsynet en mediebedrift et gebyr for overtredelse på valgloven § 9-9 ved at de offentliggjorde sin valgdagsmåling før fristen. Tilsynet var videre kjent med at det samtidig ble sendt tekstmelding til personer som hadde forhåndsbestilt resultat av valgdagsmålingen direkte til mobiltelefon. Aktøren svarte at tilsynets observasjon er korrekt, og at en menneskelig svikt førte til at valgdagsmålingen ble publisert for tidlig. Mediebedriften understreket at de så svært alvorlig på hendelsen og beklaget det inntrufne.

Norsk Redaktørforening (NR) har orientert departementet ved kopi av brev til Medietilsynet, at foreningen er kritisk til Medietilsynets håndtering av overtredelsen ved valget i 2009. NR har tatt Medietilsynets vedtak til etterretning, men mener at det i dette tilfellet burde vært tilstrekkelig med en advarsel eller en symbolsk bot.

3.13 Sametingsvalget

Forskrift om valg til Sametinget, gitt i medhold av sameloven, regulerer gjennomføringen av sametingsvalg. Etter forskriftens § 47 (1) skal stemmegivning til sametingsvalg holdes til samme tid og på samme sted som stortingsvalg i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall. I kommuner med færre i manntallet kan velgerne ikke avgi stemme på valgdagen, men er etter sameloven § 2-3 henvist til å forhåndsstemme.

Valgdeltakelsen ved sametingsvalget 2009 var på 69,3 prosent, hvilket viste en nedgang på 3,3 prosentpoeng i forhold til valget i 2005. Det var store variasjoner i valgdeltakelsen i de ulike valgkretsene. Departementet pekte i høringsnotatet på at sametingsvalgene til nå ikke har vært gjenstand for systematisk valgforskning, men at Forskningsrådet har gitt støtte til et flerårig Samisk valgforskningsprogram for å samle og tilgjengeliggjøre data, utføre velgerundersøkelse ved valget i 2009 og til å foreta avgrensede tematiske studier knyttet til valget, særlig med sikte på konsekvensene av valgordningen av 2009.

Departementets evaluering viste at 41 av 314 kommuner, det vil si 13 prosent, hadde avholdt valg til Sametinget på valgdagen. Fokus i evalueringen var ellers knyttet til spørsmål om eventuell sammenblanding av de to valgene.

Et overveiende flertall av kommunene opplevde lite problemer med forveksling av stemmesedler. Seks kommuner måtte avvise velgere fordi kommunen ikke avholdt valg til Sametinget på valgdagen.

Samlet sett melder kommunene om få feil ved avvikling av sametingsvalg og stortingsvalg, noe som kan godskrives god informasjon og organisering av de to ulike valgene. Sametinget evaluerer selv gjennomføringen av sametingsvalget 2009.

3.14 Kirkevalget

Kirkemøtet fastsetter regler for kirkevalgene med hjemmel i kirkeloven og Kirkerådet har overordnet ansvar for all informasjon om valgene. Kirkens egne organer er ansvarlig for gjennomføringen av valget lokalt. Kirkevalget skal holdes samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget, likevel slik at det første kirkelige valget skulle gjennomføres samtidig med stortingsvalget 2009. Dette er bestemt i avtale av 10.4.2008 om det framtidige forholdet mellom stat og kirke. Denne avtalen forutsatte at kirkevalget skulle legges til lokaler i umiddelbar nærhet av lokaler som ble benyttet ved stortings- og sametingsvalget 2009.

Evalueringen viser at 63 prosent av kommunene som svarte på spørreskjemaet hadde valglokaler til kirkevalg og stortingsvalg i samme bygning. Av disse hadde de fleste også felles inngang til alle valg, men ulike valglokaler. Bare 48 kommuner har svart på spørsmålet om kirkevalget var lokalisert i samme valglokale som stortingsvalget. 31 prosent, eller 15 av disse kommunene, oppgir å ha hatt alle valgene i samme valglokale.

Det framgår at 40 prosent av kommunene ikke opplevde problemer med samlokalisering av valgene. Ca. 60 prosent av kommunene har imidlertid pekt på utfordringer ved å arrangere ulike valg samtidig, som for eksempel rekruttering til stemmestyrer, forvirring blant velgere på grunn av ulike åpningstider til de forskjellige valg, lite samordning av skilting og hvor velgere skulle avgi stemme. Ca 1/3 av kommunene mente at kirkevalget ikke var godt nok forberedt og planlagt, at det var uheldig med sammenblanding av ulike valg og at organiseringen førte til stort press på kommunalt ansatte og kommunens forhold til publikum.

Gjennomføringen av kirkevalget evalueres av kirken selv.

I høringsrunden har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) uttalt:

”I Kirkerådets egen evalueringsrapport ”Kyrkjevalet 2009” (mars 2010), problematiseres dessuten utfordringene knyttet til sammenfall av tid og sted for kirkevalg og stortingsvalg. Kirkerådets prosjektleder framførte der følgende:

Reint prinsipielt kan eit så tydeleg samanfall gjere det krevjande å kommunisere at kyrkjeval og offentlege val er, og skal vere, to distinkt forskjellige val. Ikkje minst vil dette gjelde i den praktiske tilrettelegginga av valet. Mange reagerte på at skiltinga til kyrkjevalet nokre stader var for dominerande samanlikna med det offentlege valet. Kyrkja og kommunar hadde i fellesskap eit ansvar for halde vala skilde, i enkelte høve var ikkje dette skiljet tydeleg nok.

STL vil også gjøre oppmerksom på at Stat-kirke-forlikets forutsetning gjaldt samtidighet med offentlige valg, uten å nevne sammenfallende sted.”

STL konkluderer sin uttalelse slik:

”På bakgrunn av disse prinsipielle innsigelsene og med erfaringen fra 2009 savner Samarbeidsrådet forslag fra departementets side som vil bedre situasjonen ved de tre valgene høsten 2011. Departementet forutsetter at det i dialog mellom kirkelige organer, Kommunaldepartementet og kommunene søkes løsninger som bedre ivaretar disse anliggender i 2011, ved at de kirkelige og de politiske valgene holdes tydeligere atskilt der dette ikke var tilfelle i 2009.”

Departementet viser til at overordnet ansvar for kirkevalgene ligger hos Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet vil gjennom dialog med kommunene gi råd til hvordan det bør tilrettelegges lokalt for å forhindre sammenblanding av valgene.

Departementet presiserer at selv om kommuner yter bistand ved tilrettelegging og gjennomføring av kirkevalg, skal dette ikke gå på bekostning av gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Departementet vil også foran valget i 2011 ha oppmerksomhet på dette for å sikre en korrekt gjennomføring av ordinære valg.