4 Bakgrunnen for endringsforslaget

Siden 2000 er det gjennomført flere evalueringer av den offentlige forvaltningen av reindriften. Lovutvalgets vurderinger bygget blant annet på funn i en undersøkelse Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte på vegne av Reindriftsforvaltningen i 2000, jf. NIBR prosjektrapport 2000:16 ”Reindriftsforvaltningen. En evaluering av organisasjon og virksomhet”. I NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven pekte lovutvalget særlig på utfordringer med habilitet, at reindriftsforvaltningen er for isolert fra annen offentlig forvaltning, og at den har vanskelig for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse.

I regjeringsplattformen for 2009–2013 sier regjeringen at den vil evaluere reindriftsforvaltningen. I den forbindelse iverksatte derfor Landbruks- og matdepartementet både en internevaluering og en omdømmeundersøkelse i 2010.

I januar 2010 opprettet departementet en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle nivåer i forvaltningen. Gruppen fikk i oppdrag å drøfte og evaluere spørsmål om blant annet rolleforståelse, forståelse av overordnede mål, samt samarbeid og dialog internt og med andre aktører. Resultatene viste at dialogen mellom de ulike nivåene i forvaltningen og med næringen oppfattes å være god. Videre ble rolleforståelsen oppfattet som god, og at det var lik forståelse av overordnede politiske mål for reindriften. Derimot syntes prioritering av mål, og oppfatning av hvordan målene skulle nås, å være forskjellig mellom de ulike nivåene. Internevalueringsgruppen mente også at det er vanskelig å få forståelse for reindriftens rettigheter i samfunnet for øvrig, og at kjennskapen til reindriftens bruk og rettigheter til areal er mangelfull i flere offentlige etater. Dette ble forsterket av at reindriften selv heller ikke bidro i tilstrekkelig grad.

I tilknytning til internevalueringen fikk Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i oppdrag å gjennomføre en omdømmeevaluering blant de mest sentrale etater og aktører, blant annet reinbeitedistrikter, Norske Reindriftsamers Landsforbund, fylkesmenn, kommuner, interesseorganisasjoner og Sametinget. Hensikten var å få frem inntrykk og holdninger til den offentlige forvaltningen. De fleste mente at forvaltningen er uoversiktlig, og at konstruksjonen er komplisert. Mange svarte at det var vanskelig å vite hvilken del av forvaltningen det er som uttaler seg, og at skillet mellom forvaltning og næring kan være uklart. Videre svarte flere at selv om forvaltningen er lett å komme i kontakt med, er det problematisk å finne gode løsninger for alle parter. Det synes å være en oppfatning om at forvaltningen kjenner næringen og den samiske kulturen godt, men at den ikke har tilstrekkelig avstand til næringen.

For mer inngående presentasjon vises det til NIBR-rapport 2011:4 ”Den offentlege forvaltninga av reindrifta - omdømmeundersøkinga” og rapporten fra arbeidsgruppen oppnevnt av departementet ”Internevaluering av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge”, Landbruks- og matdepartementet, januar 2011.

Videre viser nyere forskningsbaserte studier1 av reindriftsforvaltningen at systemet med stor grad av lokal medvirkning gjennom kollegiale styrer, også kan bidra til en rekke utilsiktede resultater. Dette omfatter mangelfull oppfølging av regulerende/inngripende tiltak, overrepresentasjon av enkelte grupperinger og manglende legitimitet både i næringen og i samfunnet for øvrig. Alt i alt vil dette kunne medføre at forvaltningen ikke løser de pålagte oppgavene på en måte som gagner reindriften og samfunnet.

Samlet sett foreligger det etter departementets syn en rekke forhold som tilsier at det er grunnlag for konkrete endringer i forvaltningen ved at ordningen med områdestyrer blir avviklet og at områdestyrets oppgaver blir overført til fylkesmannen. Samtidig skjer det en administrativ overføring av områdekontorene til fylkesmennene.