5 Høring og konsultasjoner

5.1 Høringer

Ved Landbruks- og matdepartementets brev av 30. september 2011 ble forslag om avvikling av områdestyrene sendt på høring. Høringsfristen ble satt til 15. januar 2012.

Høringsbrev og høringsnotat ble sendt følgende:

• Departementene

• Sametinget

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Troms

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Oppland

• Finnmark fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Oppland fylkeskommune

• Mattilsynet

• Statens landbruksforvaltning

• Reindriftsstyret

• Områdestyret i Øst-Finnmark

• Områdestyret i Vest-Finnmark

• Områdestyret for Troms

• Områdestyret for Nordland

• Områdestyret for Nord-Trøndelag

• Områdestyret for Sør-Trøndelag/Hedmark

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Kommunenes Sentralforbund

• Norges Bondelag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Skogeierforbund

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Naturvernforbund

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Den Norske Turistforening

• Kommunene i Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag

• Kommunene i Nordland unntatt Bø, Flakstad, Moskenes, Røst, Træna, Vega,

• Vestvågøy, Værøy og Øksnes

• Kommunene Selbu, Tydal, Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Meldal og

• Oppdal i Sør-Trøndelag

• Kommune Os og Engerdal i Hedmark

• Kommunene Lom, Vågå, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Vestre Slidre, Nord-

• Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, og Nordre Land i Oppland

• Kommunene Luster og Årdal i Sogn og Fjordane

• Kommunene Hol, Hemsedal, Gol, Nes og Flå i Buskerud

• Reinbeitedistriktene (i henhold til egen liste)*

• Kontaktutvalget for tamreinlagene i Sør Norge*

• Statskog SF*

• Finnmarkseiendommen*

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane*

• Fylkesmannen i Buskerud*

• Møre og Romsdal fylkeskommune*

• Buskerud fylkeskommune*

• Sogn og Fjordane fylkeskommune*

• Rindal kommune*

• Surnadal kommune*

• Norske Samers Riksforbund.

(*Det viste seg at listen over høringsadressater var noe mangelfull, og høringsmaterialet ble derfor ved departementets brev av 17. oktober 2011 sendt flere instanser.)

Det er innkommet svar fra i alt 67 høringsinstanser, hvorav 11 ikke har merknader.

De som ikke har hatt merknader er:

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Reindriftsstyret

Følgende organer mv. har hatt merknader eller kommentarer:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Sametinget

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Troms

• Områdestyret for Nordland

• Områdestyret for Nord-Trøndelag

• Områdestyret for Sør-Trøndelag/Hedmark

• Områdestyret for Troms

• Områdestyret for Vest-Finnmark

• Områdestyret for Øst-Finnmark

• Finnmark fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nord-Trøndelag fylkeskommune

• Sør-Trøndelag fylkeskommune

• Engerdal kommune

• Fauske kommune

• Gildeskål kommune

• Karasjok kommune

• Kautokeino kommune

• Meldal kommune

• Målselv kommune

• Oppdal kommune

• Porsanger kommune

• Rana kommune

• Rennebu kommune

• Rindal kommune

• Rødøy kommune

• Røros kommune

• Snåsa kommune

• Tana kommune

• Tranøy kommune

• Vågå kommune

• Karasjok Arbeiderparti

• Kautokeino Arbeiderparti

• Nord-Senja reinbeitedistrikt

• Nord-Trøndelag reinsamelag

• Norges Bondelag

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Polmak Flyttsamelag

• Reinbeitedistrikt 19 Sørøy

• Reinbeitedistrikt 16 Karasjok Vest

• Reinbeitedistrikt 30 C Østre sone

• Reinbeitedistrikt 40 –Orda

• Reinbeitedistrikt 41 Beaskades

• Reinbeitedistrikt 5 A/C Pasvik

• Reinbeitedistrikt 9 Corgas

• Svahken Sijte

De fleste fylkesmannsembetene er positive til departementets forslag. Blant kommunene er det større variasjon. Flere organisasjoner med samisk tilhørlighet er kritiske. Det samme gjelder Sametinget.

Fylkesmannsembetene i Troms, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er positive til departementets forslag. Fra flere av disse embetene vises det til den positive omorganisering i landbrukssektoren, med virkning fra 1. januar 2010, da oppgavene til fylkeslandbruksstyrene ble overført til fylkesmannen. Fylkesmannen i Troms har gode erfaringer med denne omorganiseringen og uttaler at forslaget fra departementet vil være et hensiktsmessig tiltak for å oppnå en mest mulig samordnet og helhetlig forvaltning av arealressursene.

Fylkesmannen i Finnmark har i sin høringsuttalelse vist til at Finnmark er det fylket i landet hvor størsteparten av reindriften foregår. Omtrent 90 prosent av landarealet i Finnmark er beiteareal. Forslaget til departementet vil innebære en betydelig oppgaveoverføring til fylkesmannen i Finnmark. I likhet med flere andre embeter nevner fylkesmannen i Finnmark utfordringene med at reinbeiteområdene ikke følger fylkesgrensene, og oppfordrer departementet til å avklare prinsipielle problemstillinger vedrørende klageinstans og meklingsansvar. I tillegg påpekes behovet for presiseringer både når det gjelder forvaltningsmyndighetens kompetanse til å fastsette regler om motorferdsel gjennom egen forskrift, jf. § 24, og delegeringshjemmelen i § 23.

Fylkesmannen i Hedmark er også positiv til forslaget, men påpeker at det er åtte reindriftsfylker i landet, herunder Hedmark. Embetet er kritisk til en administrativ overføring av myndighet kun til de fem nordligste fylkene. Embetet har vanskelig for å se at forståelse for reindriften i Hedmark og saksbehandlingen vil bli mer effektiv og forenklet, ved å legge områdestyrenes oppgaver og myndighet til fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette vil bety at kommunene i Hedmark med reindrift må forholde seg til to embeter i alle saker etter plan- og bygningsloven. En økt forståelse for reindrifta i forvaltningen, som departementet argumenterer med, vil også bli en utfordring slik forslaget til endringer nå foreligger.

Finnmark Fylkeskommune er positiv til forslaget, og deler oppfatningen om at en overføring av områdestyrenes myndighet til fylkesmannen kan bidra til å skape et tydeligere skille mellom reindriftsforvaltning og reindriftsnæring. I den sammenheng ser fylkeskommunen det som viktig at fylkesmannen tilføres kompetanse for å ta hånd om de nye oppgavene på best mulig måte. Det er også positivt at endringene legger opp til en forenkling og harmonisering av arealforvaltningen og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Særlig i Finnmark, men også i andre deler av landet, er det forventninger om økt aktivitet i områder der også reindriftsnæringen har interesser. Det vil fra fylkeskommunens side være viktig med en mer samordnet og helhetlig håndtering av innsigelsesmyndigheten etter plan- og bygningsloven, og det er et ønske at områdestyrets innsigelsesmyndighet ikke videreføres ved overføring av denne myndigheten til fylkesmannsembetet.

Røros kommune, Meldal kommune, Rennebu kommune, Rindal kommune, Oppdal kommune, Gildeskål kommune, Tana kommune og Rana kommune er blant de kommunene som er positive.

Rødøy kommune påpeker at fylkesmannen har en betydelig kompetanse i arealforvaltning og er godt egnet til å sikre at kommunene og fylkeskommunene ivaretar sitt ansvar for reindriften.

Tranøy kommune sier at en ny forvaltningsmodell, hvor områdestyrets oppgaver overføres til fylkesmannsembetet, sannsynligvis vil gjøre det enklere og ryddigere å ivareta kommunens ansvar for reindriftsforvaltningen. Dette gjelder både saksbehandling (deltakelse og medvirkning), og kommunens ansvar for å ta i bruk nye verktøy for å følge opp politiske mål om en bedre sikring av reindriftens arealer.

Vågå kommune uttaler:

”Vågå kommune syner til saksframstillinga og rår Landbruks- og matdepartementet til å arbeide for at også fylkesmannen i Oppland får tilført administrativt ansvar og ressursar på line med den organiseringa som er skissert for dei fem nordlegaste fylka.”

Porsanger kommune er positive til forslaget fra departementet. Porsanger kommune er beiteområde for rein fra flere reinbeitedistrikt i Finnmark fylke. Blant annet forventer Porsanger kommune at endringsprosessene fører til:

• “en bedring i forhold til arealkonfliktnivået som oppleves i vår kommune

• forvaltningen blir mer handlekraftig og effektiv

• forvaltningen totalt sett blir mer oversiktlig

• skille mellom forvaltning og næring blir tydeligere

• ulovligheter i næringen blir slått ned på

• fylkesmannen tillegges samhandlende og konfliktdempende funksjon

• funksjonell forvaltningsstruktur/-system”

Engerdal kommune er av den oppfatning at dagens ordning har fungert tilfredsstillende, og at det ikke er heldig å legge ned områdestyrene da det svekker lokaldemokratiet. Engerdal kommune ser likevel en fordel ved endringsforslaget om å overføre områdekontorene til fylkesmannsembetet, som kan bidra til bl.a. en enklere forvaltning av f. eks. plan- og bygningsloven. Om områdestyrene vedtas nedlagt og det regionale administrative nivået skal overføres til fylkesmannsembetene, er det et sterkt ønske om at dette blir underlagt fylkesmannen i Hedmark. En overføring av ansvaret for reindriften i Hedmark til fylkesmannen i Hedmark, vil også bidra til å nå målet om en samfunnsmessig helhetstenking av reindriften i Hedmark.

Fauske kommune uttaler at reindriftskontoret i Nordland fungerer godt, og at kontoret har gunstig beliggenhet for brukerne. Det anbefales derfor at lokaliseringen til Fauske opprettholdes og legges til grunn i prosessen som skal igangsettes etter at overføring av områdestyrets oppgaver til fylkesmannen er besluttet.

Målselv kommune imøteser forslag om forenkling og effektivisering innen saksbehandlingen der reindriftsinteresser er involvert. Det gis imidlertid blant annet uttrykk for at muligheten for dialogbasert konflikthåndtering synes svekket gjennom forslaget. Målselv kommune er urolig for en utvikling mot en mer distansert avgjørelsesmyndighet i reindriftssaker sammenliknet med dagens praksis. Det forutsettes videre et tydelig skille mellom kommunens og fylkesmannens ansvar for å ivareta reindriftsnæringen særskilt etter plan- og bygningsloven og at reindriftsnæringen i Troms vil oppnå den mest konstruktive og effektive allianse- og nettverksbyggingen ved at næringen har sin fysiske tilstedeværelse og nærhet til de største arealbrukerne i fylket. En tettere dialog og samarbeid vil, sammen med informasjonsarbeid, være viktig.

Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker i utgangspunktet ingen avvikling av områdestyrene, men ber om at en eventuell ny organisering av reindriftsnæringen blir evaluert etter 5 år.

Det er flere høringsinstanser som er klart kritiske til forslaget. Dette gjelder i første rekke reinbeitedistriktene, en del kommuner i sentrale samiske områder, områdestyrene selv og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Det går på mange måter et hovedskille mellom interesser i og utenfor de samiske miljøene.

Kautokeino kommune og Karasjok kommune er kritiske til departementets forslag. Karasjok kommune mener at overflyttingen til fylkesmannen ikke har legitimitet i reindriften eller i det samiske samfunnet. Videre påpeker Karasjok kommune at den reindriftsfaglige og den samiskspråklige kompetansen vil bli svekket ved overflytting til fylkesmannen. Nærheten til reindrifta vil også bli svekket betraktelig. Avslutningsvis uttaler kommunen:

”Sametingets rolle er heller ikke avklart i den framtidige forvaltningen av den samiske reindriften i Norge. Dette er svært beklagelig sett ut ifra ILO-konvensjonen og andre internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert.”

Snåsa kommune er kritiske til departementets forslag. Kommunen uttaler:

”Med bakgrunn i høringsuttalelser fra bl.a. Sametinget og flere områdestyrer og kommuner vurderer rådmannen det slik at Snåsa som sentral sørsamisk kommune bør, uavhengig av hva en måtte mene om det konkrete forslaget, støtte reindriften og de samiske organisasjoners uttalelser.”

Sametinget ser behov for at den offentlige forvaltningen av reindriften bedres og styrkes, men er kritiske til lovforslaget fra departementet slik det fremstår i dag. For det første er Sametinget av den oppfatning at departementet ikke har fulgt konsultasjonsprosedyrene i denne saken. De legger da vekt på at ”ulike ordninger og løsninger” ikke er vurdert. Videre hevder Sametinget at mandatene for evalueringsarbeidet (omdømmeundersøkelsen og oppnevningen av en arbeidsgruppe) som departementet har begrunnet forslaget sitt med, mangler legitimitet. Sametinget har ikke vært med på denne prosessen. Departementet har heller ikke informert Sametinget på et tidlig stadium, men først etter at beslutningen var tatt.

Sametinget er videre kritiske til de funnene departementet har gjort. Tinget er ikke enig i konklusjonene departementet trekker på bakgrunn av grunnlagsdokumentene; en isolert, lite effektiv forvaltning med lite legitimitet i samfunnet for øvrig, det utydelige skillet mellom reindrifta og den offentlige forvaltningen, og store habilitetsutfordringer i forvaltningen.

Sametinget trekker også frem at reindriftsnæringen ikke kun kan sees på som næringspolitisk. Det dreier seg også om samepolitiske spørsmål. I den forbindelse hevdes det at departementet bryter en gjeldende samepolitikk man har hatt siden sameloven av 1987. Sametinget er sterkt kritisk til departementets behandling av de folkerettslige forpliktelsene i denne saken. Samenes rett til selvbestemmelse og selvstyre etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1 og FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3 og 4 skulle vært lagt til grunn. Videre blir ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 nevnt. I sin høringsuttalelse trekker Sametinget i tillegg frem SP artikkel 27, om materielt kulturgrunnlag, og Grunnlovens § 110 a om statens plikt til å legge til rette for at samisk språk, kultur og samfunnsliv sikres og utvikles.

I sin oppsummering anbefaler Sametinget at departementet stopper denne saken, og at departementet sammen med NRL og Sametinget nedsetter et utvalg for å utrede den fremtidige organiseringen av reindriftsforvaltningen. På den måten vil man kunne sikre en effektiv, handlekraftig forvaltning med bred troverdighet, tilslutning og legitimitet, særlig i reindrifta og det samiske samfunnet.

Områdestyrene i Nordland, Nord- Trøndelag, Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Sør-Trøndelag/Hedmark, Troms og Nord-Trøndelag er kritiske til forslaget.

Kritikken går hovedsakelig på at departementet ikke har gjennomført tilstrekkelige konsultasjoner med Sametinget og NRL, og heller ikke en fullgod konsekvensutredning, en potensiell risiko for ulik praksis når hvert område nå skal inn i hvert sitt fylkesmannsembete, og at samene fratas medbestemmelse og innflytelse på forvaltningen. Områdestyrene peker på utfordringer ved at reindrift skal inngå som ett av flere viktige samfunnshensyn i arealsaker, og det er en uttalt frykt for at reindriften blir nedprioritert. Det hevdes at det er lite faglig kompetanse i embetene. Områdestyrene besitter en spesialkompetanse som man nå risikerer å ta ut av forvaltningen.

Dersom ordningen med områdestyret blir avviklet, ber flere av områdestyrene om at den nye organiseringen av den offentlige reindriftsforvaltningen blir evaluert etter 5 år.

Områdestyret for Sør-Trøndelag og Hedmark sier at dersom forslaget går igjennom, bør oppgavene her overføres til hvert sitt fylkesmannsembete, henholdsvis Hedmark og Oppland.

Norske Samers Riksforbund (NSR), Polmak Flyttsamelag og Reinbeitedistrikt 19 Sørøy er kritiske til forslaget.

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er kritiske til forslaget fra Landbruks- og matdepartementet, og er i det store og hele enige med Sametinget. De mener at det har vært en mangelfull prosess og inkludering, mangelfulle juridiske utredninger, feilaktige slutninger fra bakgrunnsmaterialet samt et lite tilfredsstillende forslag. NRL ber derfor om at lovarbeidet blir stoppet. NRL mener forslaget til ny forvaltningsstruktur ikke ivaretar den reindriftsfaglige kunnskapen på en tilstrekkelig måte. En annen utfordring i denne sammenheng er hvordan man har tenkt å legge til rette for en god forvaltning i de tilfeller reindriften foregår over flere fylkesgrenser. NRL bekymrer seg for legitimiteten til forvaltningen i næringen, og er kritiske til at departementet ikke har drøftet slike utfordringer.

5.2 Konsultasjoner

Endring av den offentlige forvaltningen av reindriften er et område der statens konsultasjonsforpliktelser gjelder. Sametinget forutsettes å få fullstendig informasjon om relevante forhold i den aktuelle saken så tidlig som mulig, og på alle stadier i behandlingen av en sak. Konsultasjonene skal foregå i en dialog med gjensidig respekt, god tro og et oppriktig ønske om å oppnå enighet.

Under konsultasjoner med Sametinget og NRL om Meld. St. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, orienterte departementet om at det ville bli foreslått endringer i den offentlige forvaltningen, og at departementet kom til å invitere til særskilte konsultasjoner om dette på et senere tidspunkt. Fra departementets notat til konsultasjonene datert 15. februar 2011 heter det:

”I henhold til Soria Moria II har regjeringen nå gjennomført en evaluering av den offentlige forvaltningen av reindriften. Det er blant annet gjennomført en intern evalueringsprosess, og det er gjennomført en omdømmeevaluering av forvaltningen. Resultatene viser behov for endringer og dette arbeidet vil følges opp videre i meldingen. Det vil gjennomføres særskilte konsultasjoner med NRL og Sametinget om oppfølging av forvaltningen av reindrift.”

Som følge av forpliktelser overfor de ansatte, holdt departementet først et informasjonsmøte med ansatte i Reindriftsforvaltningen den 5. april 2011, jf. bestemmelser i Hovedavtalen. Samme dag ble de konkrete forslagene til endringer i forvaltningen gjort kjent med en nettmelding, som hadde slikt innhold:

”Regjeringen foreslår endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften.

Det foreslås at forvaltningsstrukturen forenkles ved at områdestyrene avvikles. Områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning foreslås overført til fylkesmannen. Den sentrale forvaltningen videreføres med lokalisering i Alta og får betegnelsen Statens Reindriftsforvaltning.

• Forslagene tar sikte på forenkling, harmonisering og inkludering med annen statlig forvaltning. I det alt vesentlige er det oppfølging av forslagene som kom fra Reindriftslovutvalget, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Det foreslås følgende:

• Den sentrale forvaltningen videreføres med lokalisering i Alta og får betegnelsen Statens Reindriftsforvaltning. Fortsatt samisk medinnflytelse sikres ved at Reindriftsstyret videreføres som i dag.

• Det blir lagt opp til en klar forenkling av forvaltningsstrukturen ved at områdestyrene avvikles.

• Det blir gjennomført en administrativ overføring fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning i Alta overføres til fylkesmannen.

Det vil bli gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om forenkling i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften.

Etter at overføringen er besluttet, skal det gjennomføres fylkesvise prosesser med sikte på samordning, effektivisering og sikring av ansattes medbestemmelse, samt utvikling av dialog med reindriften.

Det blir lagt opp til at organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften presenteres i den kommende meldingen om landbruks- og matpolitikken.

Områdestyret er et statlig styringsorgan på regionalt nivå og har en rekke oppgaver fastsatt i reindriftsloven knyttet til styring og forvaltning av reindriften. Det sentrale reindriftsstyret er overordnet myndighet for områdestyrene, og eventuelle klager over vedtak fattet av områdestyrene behandles av reindriftsstyret.”

Landbruks- og matdepartementet sendte den 15. april 2011 en invitasjon til konsultasjoner med både Sametinget og NRL. I departementets konsultasjonsnotat ble det gitt en helhetlig redegjørelse for de foreslåtte endringene i den offentlige forvaltningen i reindriften.

Landbruks- og matdepartementet holdt et orienteringsmøte med Sametinget og NRL om regjeringens forslag 5. mai 2011. Sametinget og NRL ga på møtet klart uttrykk for overraskelse over at regjeringen allerede før de ble invitert til konsultasjoner hadde besluttet hvordan reindriftsforvaltningen skulle organiseres. Sametinget og NRL anså dette som klart brudd på konsultasjonsforpliktelsene. Sametinget og NRL orienterte om at de ønsket en offentlig utredning om myndigheten til, og organiseringen av forvaltningen av reindriften. Forslag til mandat og sammensetning av et slikt utvalg ble overlevert departementet. Videre orienterte Sametinget om at regjeringens forslag og departementets framgangsmåte ville bli behandlet i Sametingets plenum. I Sametinget vedtak i Sak 24/11 av 8. juni 2011 heter det bla. at:

”Regjeringen har verken informert eller konsultert Sametinget forut for forslaget om endringer av den offentlige forvaltningen av samisk reindrift som ble offentliggjort i april 2011. Sametinget mener at dette bryter med statlige myndigheters avtale med Sametinget om prosedyrer for konsultasjoner av 2005.”

Sametinget og NRL ga begge uttrykk for at det ikke forelå grunnlag for å gå inn i konsultasjoner.

Departementet inviterte i brev av 27. juni 2011 på nytt Sametinget til konsultasjoner på politisk nivå i august 2011. Sametinget meddelte i brev av 8. juli 2011 at de ville stille på konsultasjonsmøte dersom det omhandlet hvilke framtidige forvaltningsordninger en vurderer innført, og hvilke prosesser som må gjennomføres i den forbindelse. Sametinget ba om tilbakemeldinger om dette. Den 18. august 2011 tok landbruks- og matministeren telefonisk kontakt med sametingspresidenten. I telefonsamtalen meddelte sametingspresidenten at Sametinget ikke ville møte til konsultasjoner på det foreliggende grunnlag. Det ble bl.a. vist til vedtak i Sametinget og ønske om videre utredninger om saken.

Departementet sendte forslag til endringer i reindriftsloven på høring den 30. september 2011. Sametingets plenum behandlet høringsforslaget i Sak 8/12 den 23. februar 2012. I sitt vedtak sier Sametinget blant annet at:

”Sametinget ser behov for at den offentlige forvaltninga av reindriften bedres og styrkes. Sametinget er derfor åpen for å konsultere om endringer for dette, slik regjeringen har besluttet. Sametinget understreker at konsultasjoner om endringer av den offentlige forvaltninga av reindrifta bare kan skje ut fra forutsetningen om at ulike ordninger og løsninger vurderes. Derfor vil Landbruks- og matdepartementets forslag om avvikling av områdestyrer og samtidig overføring av områdestyrene til fylkesmannen i de fem nordligste fylkene ikke kunne gjennomføres slik det foreligger i dag. […] Sametinget konstaterer at Landbruks- og matdepartementet til nå i denne saken ikke har forholdt seg til bestemmelsene i regjeringens vedtatte konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget. Sametinget vil påpeke at det ikke innebærer en oppfyllelse av konsultasjonsprosedyrene at departementet har inviterer Sametinget til såkalte konsultasjonsmøter om gjennomføring av en ny forvaltningsstruktur. Det er derfor ikke riktig at Sametinget ikke har ønsket å konsultere med departementet, slik landbruks- og matministeren har informert Stortinget. […] Landbruks- og matdepartementets manglende konsultasjoner, forutinntatte vurderinger, og fraværende vurderinger av forslagets forhold til gjeldende samepolitikk og menneskerettslige forpliktelser, medfører at forslaget ikke kan gjennomføres. Det vil i tilfelle resultere i en offentlig forvaltning uten forståelse, troverdighet eller tillit i reindrifta, Sametinget og da det samiske samfunnet. En slik forvaltning vil resultere i en flertapssituasjon for alle berørte parter både i reindrifta, det samiske samfunnet, statlige myndigheter, planmyndigheter og andre næringer. […] Sametinget forutsetter at Landbruks- og matdepartementet etter høringen av sitt forslag legger til rette for korrekte og løsningsorientert konsultasjoner om framtidig forvaltningsstruktur for den offentlige reindriftsforvaltninga. Dette innebærer at det er åpent for at ulike ordninger blir vurdert og at andre løsninger enn departementets forslag velges.”

På et møte i Karasjok 21. februar 2012 mellom landbruks- og matministeren og sametingspresidenten ble det enighet om at konsultasjonene skulle starte opp.

Første konsultasjonsmøte ble avholdt 30. mars 2012. Dette ble fulgt opp med konsultasjonsmøter på politisk nivå 1. juni 2012, 30. november 2012 og 21. januar 2013. I tillegg ble det holdt et konsultasjonsmøte på administrativt nivå 2. oktober 2012.

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet tre notater til disse møtene og Sametinget har oversendt tre interessenotater. NRL har gitt sin tilslutning til Sametingets interessenotater, og har oversendt eget notat til det siste møtet.

Departementets forslag om avvikling av områdestyrene og overføring av områdekontorene til fylkesmennene er drøftet under konsultasjonsmøtene. Sametinget og NRL fremmet et alternativt forslag i sine interessenotat som oppsummert innebar at:

Det nedsettes en arbeidsgruppe/utvalg som innenfor angitt tidsramme og fastsatt mandat avgir en rapport/utredning om framtidig permanent organisering av den offentlige forvaltningen av reindriften. I påvente av denne rapporten foretas det midlertidige endringer av dagens forvaltningsstrukturer hvor områdestyrene avvikles og som ellers innebærer:

• Styrking og tydeliggjøring av Reindriftsstyret i forhold til myndighet, oppgaver, rolle, samt reindriftsfaglig kompetanse. Dette fastsettes i lov og forskrift. Statens reindriftsforvaltning med direktør opprettholdes og myndigheten fastsettes i forskrift.

• Områdekontorene omgjøres til Statens reindriftsforvaltnings regionkontor med myndighet fastsatt i forskrift.

• Etablering av Regionale reindriftsforum. Disse er sammensatt av minimum halvparten fra reindrifta og den andre halvparten fra forvaltninga (Statens reindriftsforvaltnings regionalkontor, Sametinget, fylkesmannen og fylkeskommunen). Disse gis ikke beslutningsmyndighet etter reindriftsloven, men er en kompetanseressurs og møteplass for drøfting av overordnede problemstillinger, konflikthåndtering mv. Oppgavene fastsettes i forskrift.

Sametinget og NRL har videre påpekt at de ikke kan akseptere en administrativ overføring av områdekontorene til fylkesmannen. De har begrunnet sin motstand prinsipielt med folkerettens krav om selvstyre og deltakelse i den offentligrettslige forvaltningen i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 1, jf. artikkel 27, ILO-Konvensjonen nr. 169 artikkel 7 og 15 og urfolkserklæringa artikkel 3 og 4. De har videre vist til samepolitiske målsettinger om å overføre større avgjørelsesmyndighet til Sametinget. Videre har de gitt uttrykk for at overføringen av myndighet til fylkesmannen er av et slikt omfang og karakter at det vil vanskeliggjøre senere mer langsiktige endringer av organiseringen. Det er også uttrykt bekymring for om fylkesmannen vil kunne ivareta reindriftens interesser på en tilfredsstillende måte, og om de vil ha tilstrekkelig reindriftsfaglig kompetanse. NRL har uttrykt særlig bekymring for reindriftens medvirkning i beslutningsprosesser under fylkesmannen, og legitimiteten i næringen til en slik modell.

Sametinget og NRL har med sitt alternative forslag ment å komme departementet i møte med det de har oppfattet å være departementets hovedanliggende - tydeliggjøring av forvaltningsstrukturen for å oppnå større effektivitet og handlekraft.

Departementet mener å ha søkt å nærme seg noen av Sametinget og NRL sine forslag til midlertidige endringer. Under konsultasjonene har departementet foreslått at områdekontorene blir lokalisert der de er i dag. Videre er det foreslått at den nye ordningen skal evalueres etter tre år, og at man etter en slik evaluering vurderer behov for eventuelle nye endringer. Videre sluttet departementet seg til et forslag fra Sametinget om å utarbeide forskrifter for arbeidet i reindriftsstyret, samt at det skal etableres regionale reindriftsfora for å sikre en best mulig samisk og reindriftsfaglig medvirkning i det regionale leddet i forvaltningen.

Sametinget og NRL har på sin side gjort det klart at departementets justeringer er av mindre og underordnet interesse alle den tid de ikke innebærer at en søker å møte Sametinget og NRLs hovedinteresser og prinsipielle innvendinger.

Det er ikke oppnådd enighet om ny forvaltningsmodell. På siste konsultasjonsmøte den 21. januar 2013 meddelte departementet at man etter nye vurderinger i lys av konsultasjonene, kom frem til at det opprinnelige forslaget måtte opprettholdes, men med enkelte justeringer. Det ble derfor konstatert at partene ikke kom til enighet, og at konsultasjonene skulle avsluttes.

Sametingets plenum behandlet konsultasjonsresultatet 1. mars 2013 og vedtok følgende:

”Sametinget ber om at sak ”Regjeringens forslag om endring av reindriftsforvaltningen” utsettes til Stortingets høstsesjon for å arbeide for en konsensus omkring framtidig forvaltning.

Sametinget ønsker en offentlig reindriftsforvaltning med faglig styrke som er effektiv og handlekraftig, og som er organisert slik at den udiskutabelt er innenfor folkeretten om urfolks rett til selvbestemmelse, rett til å foreta egne prioriteringer og rett til deltakelse i naturressursforvaltningen. Sametinget konstaterer at departementets forslag ikke ivaretar noen av disse hensynene tilstrekkelig. Sametinget vurderer at departementet ikke har vist vilje til å komme Sametingets konkrete forslag, som søker å ivaretar disse hensynene, i møte. Departementet har i konsultasjonene stått fast på regjeringens beslutning som ble bekjentgjort i april 2011 uten at det etter Sametingets vurdering har vært forutgående konsultasjoner. Sametinget mener dette må forstås slik at departementet ikke har forsøkt å konsultert i god tro med målsetting om å oppnå enighet i henhold til ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 6 og konsultasjonsprosedyrer fastsatt i kgl.res 01.07.05.

Sametinget ber om at det i samarbeid med relevante myndigheter gjøres en vurdering av konsultasjonene med Landbruks- og matdepartementet. Dette for å vurdere hvorvidt urfolksretten og ILO-konvensjonen har blitt overholdt, om det blir begrensninger på faglig åpenhet omkring forvaltningen av reindriftens arealer samt hvorvidt konsultasjonsavtalen har blitt fulgt i henhold til samisk medbestemmelse.

Sametinget framhever at reindriftens betydning som en hjørnestein i samisk kultur, og som en kulturspesifikk samisk næring, tilsier at en må legge betydelig vekt på samenes rett til selvbestemmelse ved utformingen av forvaltningsstrukturen på dette saksområdet.

Sametinget viser til at det er en klar uttalt målsetting å overføre større avgjørelsesmyndighet til det samiske samfunnet i saker som i særlig grad berører det samiske folk. Dette gjelder også innenfor den offentlige reindriftsforvaltningen. Sametinget konstaterer at departementets forslag innebærer det motsatte av denne politiske målsettingen. Forslaget innebærer at næringen mister den påvirkningskraften næringen har med dagens forvaltningsmodell. Forslaget innebærer at den offentlige forvaltningen av en eksklusiv og kulturspesifikk samisk næring fjernes fra det samiske samfunnet. Sametinget ser dette som svært alvorlig, og anser det som et brudd med den breie konsensuspregede samepolitikken som har vært rådende siden 1987 da Stortinget vedtok sameloven.

Sametinget igangsetter umiddelbart en utredning for å vurdere framtidig organisering av reindriftens forvaltning. Sametinget ønsker, i denne prosessen, også en nærmere vurdering av hvorvidt fylkesmannen kommer i en forsterket dobbeltrolle som sektormyndighet og meklings- og klageinstans i arealplansaker. I tillegg ber man om at områdestyrenes myndighet, fagkunnskap og oppgaver ivaretas. Spesielt viktig her er en vurdering av framtidig innsigelsesrett dersom områdestyrene forsvinner. De framtidige rollene for reindriftsforvaltningens hovedkontor, reindriftsstyret og andre organer bør også vurderes.

Departementets forslag vil medføre at Fylkesmannens problematiske dobbeltrolle som sektormyndighet og meklings- og klageinstans i arealplansaker blir forsterket. Videre medfører forslaget at det blir begrensninger på faglig åpenhet omkring forvaltningen av reindriftens arealer. Sametinget vil understreke at for en urfolks- og minoritetskultur, som samisk reindrift representerer, vil dette innebære et betydelig demokratisk problem.

Sametinget er grunnleggende kritisk til å overføre ytterligere myndighet til fylkesmannen da dette kan sees på som en trussel mot reindriftsnæringens selvbestemmelse. En slik myndighet, som i tillegg kommer i en forsterket dobbeltrolle, vurderes fra Sametingets side som et uforholdsmessig stort inngrep i reindriftsutøveres rett til utøvelse av yrke og levesett.

Dersom det ikke gis rom for en prosess slik det er skissert ovenfor kan Sametinget ikke gi sitt samtykke til forslaget om endringer reindriftsloven for ny organisering av reindriftsforvaltningen slik det nå foreligger.”