2 Bakgrunn for proposisjonen
2.1 Innledning
Kvaliteten på tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren kan heves ved å utnytte de teknologiske mulighetene bedre. Teknologiske virkemidler som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet for pasienter og brukere er gjerne omtalt som velferdsteknologi. Satsing på velferdsteknologiske tiltak kan gi pasienter og brukere bedre muligheter til selvstendighet og trygghet og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Teknologien kan også bidra til økt fysisk aktivitet. For Helse- og omsorgsdepartementet er det viktig at slike teknologiske tiltak ikke skal erstatte menneskelig kontakt og kompetanse, selv om teknologien kan bidra til å utnytte ressursene bedre i møte med fremtidens omsorgsutfordringer.
Det har fra enkelte vært pekt på at dagens regelverk er fragmentert og til dels uklart og mangelfullt når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tjenesteytingen til pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Senest ble dette påpekt i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg:
”I likhet med annen teknologi som er egnet til å overvåke mennesker, representerer varslings- og lokaliseringshjelpemidler (f eks bruk av GPS) et inngrep overfor brukeren. Derfor er helse- og sosialtjenestenes adgang til å ta slike hjelpemidler i bruk begrenset, spesielt i forhold til personer som ikke er i stand til å gi et gyldig samtykke.
Samtidig kan slik alarm- og sporingsteknologi bidra til å gi brukeren større uavhengighet fra pårørende og helse- og sosialpersonell og i mange sammenhenger være et godt hjelpemiddel til å ivareta bevegelsesfrihet, og hindre unødvendig frihetsberøvelse (Wiegaard 2010).
Den kommunale helse- og sosialtjenesten må i dag sikre at bruk og formidling av slike hjelpemidler skjer i tråd med en rekke bestemmelser både i helse- og sosiallovgivningen, personvernlovgivningen og tvangsbestemmelsene i pasientrettighetsloven.
Bruk av varslings- og lokaliseringshjelpemidler som ledd i omsorgtjenestetilbudet i den offentlige helse- og sosialtjenesten er et ganske nytt fenomen. Lovverket er derfor i liten grad tilpasset de nye muligheter slik ny teknologi gir. Selv om mye kan løses ut fra en fortolkning av dagens lovregler, mener utvalget at lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig å praktisere. Det fører derfor i stor grad til at slike hjelpemidler ikke blir tatt i bruk, også når det er åpenbart forsvarlig og ønskelig sett fra brukerståsted.”
”Utvalget foreslår videre at bruken av sporings- og varslingshjelpemidler (f eks med GPS) reguleres mer direkte i helse- og sosiallovgivningen. Det vil gi klarere regler, forenkle saksbehandlingen og tydeliggjøre hvilke avveininger som må gjøres for å ta i bruk hjelpemidler som åpenbart vil bidra til økt uavhengighet og frihet for mange brukere.”
Også i brev fra Datatilsynet til Helse- og omsorgsdepartementet av 9. mai 2011 er det etterlyst en klarere regulering på området.
Som en oppfølging av NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene. Helsedirektoratets rapport om velferdsteknologi, IS-1990, ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet juni 2012. Rapporten gir også en vurdering og anbefalinger om lovregulering av bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I rapporten foreslår Helsedirektoratet at det etableres et særskilt lovgrunnlag for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer uten samtykkekompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Videre er det foreslått å utvide pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-4 til å omfatte lokaliseringsteknologi i tilfeller av motstand.
I Sverige og Danmark har det de siste årene vært økt oppmerksomhet rundt bruk av velferdsteknologi. Danmark har siden 2000 regulert adgangen til å benytte personlige alarm- og peilesystemer overfor personer med betydelig og varig nedsatt psykisk funksjonsevne i lov om social service og lov om rettssikkerhed og administrasjon på det sociale område: Om magtanvendelse og andre indgreb i selvbestemmelsesretten m.v. (kapittel 24 i serviceloven). Den svenske regjeringen la 29. november 2012 frem lovforslag om god värd och omsorg om personer med demenssjukdom samt regler för skydd och rättssäkerhet. Forslaget omfatter alarm- og peilesystem.
For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for teknologi som kan avverge skade, fremme fysisk aktivitet og gi den enkelte trygghet, foreslår departementet en særlig lovhjemmel for å anvende varslings- og lokaliseringsteknologi, som for eksempel GPS, på demente og andre omsorgstrengende uten samtykkekompetanse.
2.2 Høring
Høringsnotat om forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven – bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten – ble sendt på høring 4. oktober 2012 med høringsfrist 3. januar 2013.
Høringsnotatet inneholdt også forslag om oppheving av midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede.
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Abelia
Akademikerne
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsgiverforeningen SPEKTER
Asker kommune
Autismeforeningen i Norge
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet
Barneombudet
Cerebral Parese foreningen
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Helsingforskomiteen
Den norske legeforening
Det norske diakonforbund
Direktoratet for forvaltning og IKT
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen FO
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helsedirektoratet
Hovedorganisasjonen Virke
Husbanken
Human Rights Service (HRS)
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Institutt for samfunnsforskning
Kirkens bymisjon
Kompetansesenter for IT i helse- og sosial- sektoren AS (KITH)
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
KS
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn
Landets helseforetak
Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)
Landets kommuner
Landets pasient- og brukerombud
Landets regionale helseforetak
Landets universiteter
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Medborgernes Menneskerettighets kommisjon
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Mental Helse Norge
NAKMI
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
NAV kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse
NIBR – Norsk Institutt for by- og regionsforskning
Norges forskningsråd
NGO – forum for menneskerettigheter v/Den norske Helsingforskomiteen
Nordea Pensjonistforening
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norsk eHelse Forum v/IKT-Norge
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og Sosiallederlag
Norsk Helse- og velferdsforum
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk Pasientforening
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk senter for elektronisk pasientjournal
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Teknologi
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Kvinners Sanitetsforening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)
PARAT
PARAT-Helse
Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)
Rådet for psykisk helse
SAFO – Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Sametinget
Seniorsaken i Norge
Senter for medisinsk etikk, SME
Senter for seniorpolitikk
SINTEF Teknologi og samfunn
SINTEF-Helse
SSB
Statens helsetilsyn
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Teknologirådet
Universitets- og høyskolerådet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser har kommet med realitetsmerknader:
Advokatforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Asker kommune
Barneombudet
Datatilsynet
Det sentrale eldreråd i Oslo
Diakonhjemmet høgskole
Drammen kommune
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Fredrikstad kommune
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Haugesund kommune
Hedmark fylkeskommune
Helsedirektoratet
Helse Sør-Øst RHF
Horten kommune
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunene Rå, Tine, Klepp, Randaberg og Gjesdal
Kongsvinger kommune
Kristiansand kommune
KS
Lier kommune
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Norges Ingeniør- om teknologorganisasjon
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
NTNU
Nøtterøy kommune
Oppegård kommune
Oslo kommune
Oslo universitetssykehus HF
Pensjonistforbundet
Rælingen kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Seniorsaken
SINTEF teknologi og samfunn
Sola kommune
Statens seniorråd
Statens helsetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Stavanger kommune
Stjørdal kommune
Søgne kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tønsberg kommune
Universitetet i Agder
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF