8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Vurderinger i høringsforslaget

Formålet med de foreslåtte endringene er å klargjøre helse- og omsorgstjenestens adgang til å tilby og treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Lovforslaget vil ikke innebære nye rettigheter for den enkelte pasient eller bruker. Departementet la derfor til grunn at forslaget i seg selv ikke ville innebære økonomiske eller administrative konsekvenser.

8.2 Høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser påpeker at lovendringen sannsynligvis vil medføre økt etterspørsel fra brukere og deres pårørende og at den vil medføre behov for investeringer i utstyr, opplæring og organisering. Flere høringsinstanser viser til behovet for andre tiltak enn juridiske for å tilrettelegge for denne typen teknologi i tjenesteytingen.

Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler:

”Fylkesmannen mener at det kan være fare for å undervurdere personalkostnadene som kan gå med til bruk av den foreslåtte varslings- og lokaliseringsteknologi i tjenestene. Vi ser for oss at dette kan bringe med seg følgende press på personellsituasjonen for tjenesteyter:

• Opplæring i bruk av teknisk utstyr

• Vedlikehold av utstyr

• Informasjon til brukere / pårørende

• Personalberedskap ved oversikt over / sporing av aktive «utegående» GPS-brukere

• Utrykningsberedskap ved kryssing av «sonegenser» …”

Sola kommune vurderer forslaget i forhold til reglene om egenbetaling og skriver:

”Sola kommune mener imidlertid at kommunene må ta ansvar for innkjøp og drift av utstyret for å ha god kvalitetssikring på utstyr / alarmoverføringer. Dette vil medføre økt kostnad for kommunene. Det kan vurderes om kommunen skal ta egenandel for bruk av utstyret, i hvert fall for hjemmeboende kan dette være aktuelt. I institusjon vurderer en varslings- og lokaliseringsteknologi som tiltak som må inngå i det vederlaget for opphold i institusjon skal dekke.”

8.3 Departementets vurderinger

Flere høringsinstanser viser til behovet for andre tiltak enn juridiske for å tilrettelegge for denne typen teknologi i tjenesteytingen. Departementet er enig i at de fremtidige helse- og omsorgsutfordringene samfunnet vil stå overfor må møtes med nye løsninger, i form av ny teknologi, nytt innhold og nye arbeidsformer. Regjeringen vil derfor fremme en egen stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Formålet med meldingen vil være å legge til rette for en langsiktig omstillingsprosess som skal bidra til å opprettholde en sterk og bærekraftig offentlig omsorgstjeneste også i fremtiden. Regjeringen tar sikte på å fremme meldingen i løpet av våren 2013.

Formålet med de foreslåtte lovendringene er å klargjøre helse- og omsorgstjenestens adgang til å tilby og treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Som enkelte høringsinstanser påpeker er det mulig at et klarere regelverk vil medføre en større etterspørsel etter slik teknologi fra pårørende og andre. Lovforslaget vil imidlertid ikke innebære nye rettigheter for den enkelte pasient eller bruker. Det er helse- og omsorgstjenesten som i utgangspunktet avgjør hvilke tiltak som skal settes inn for å dekke den enkelte pasients eller brukers behov. I tillegg til at bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi kan være den beste løsningen for den enkelte pasient eller bruker vil bruk av slik teknologi i mange tilfeller også innebære at personellet kan brukes mer effektivt.

Departementet fastholder at forslaget i seg selv ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser. Dersom kommunene velger å benytte seg av adgangen til å tilby slik teknologi, vil det imidlertid kunne innebære noe økte kostnader knyttet til vedtak og eventuell klagebehandling hos Fylkesmannen. Departementet antar at antall klager vil bli svært lite. Kostnadene knyttet til klagebehandling vil derfor bli svært begrensede og forutsettes dekket innen eksisterende budsjettrammer.

Det er ikke foreslått endringer i egenbetalingsreglene for helse- og omsorgstjenester. Eventuell egenbetaling for varslings- og lokaliseringsteknologi med tilhørende tjenester vil derfor følge de ordinære reglene for dette, for eksempel forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.