1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2016

1.1 Hovedtrekk

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert i mot. Det er behov for omstilling for å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Dette budsjettet fremmer omstilling på bred front gjennom lavere skattenivå og et bedre skattesystem, økt satsing på infrastruktur og kunnskap. Samtidig er det et ekspansivt budsjett som er godt tilpasset den aktuelle konjunktursituasjonen. Norsk økonomi er nå inne i en lavkonjunktur. Mange mister jobben i de næringer og landsdeler som berøres sterkest av at oljeprisen har falt. Regjeringen vil styrke innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen i budsjettet for 2016 med særskilte tiltak for økt sysselsetting.

For 2016 ventes en moderat vekst i fastlandsøkonomien på 1¾ pst. Dette er litt opp fra en anslått vekst på rundt 1¼ pst. i år. Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blir arbeidsmarkedet gradvis mindre stramt. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til oljenæringen, mens den har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen vil kreve omstillinger.

Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 194 mrd. kroner av oljeinntektene i 2016. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen følger opp innstillingen fra Skatteutvalget ved å legge fram en egen melding med forslag til skattereform.

Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Økt velferd i kommunene.

• Helseområdet styrkes betydelig.

• Landet bygges med et kraftig løft for samferdsel.

• En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og styrke konkurransekraften.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap ved økt satsing på justissektoren.

• Tiltakspakke for økt sysselsetting.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2016. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål.

1.2 Hovedprioriteringer i 2016

Kommuneøkonomi

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2016 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir rom for økt velferd for pleietrengende, et mer tilgjengelig barnehagetilbud og mer kunnskap i skolen.

Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,7 mrd. kroner og samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner. Styrkingen av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i inntektsgrunnlaget i 2016. Veksten i samlede inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2016.

Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. Av veksten for kommunene begrunnes 0,4 mrd. kroner med en satsing på rusomsorg, 0,2 mrd. kroner med en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten og 0,4 mrd. kroner med et mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 0,2 mrd. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor og anslåtte demografi- og pensjonskostnader. I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg som kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter.

Også på andre kommunale og fylkeskommunale ansvarsområder legger Regjeringen til rette for flere og bedre tjenester. Innenfor barnehagesektoren nås i 2016 målet om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager foreslås lagt om. Regjeringen foreslår bl.a. endringer i beregningen av pensjons- og kapitalkostnader som vil gi bedre samsvar mellom kostnadene i de ikke-kommunale barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. I tillegg til likeverdig behandling gir denne omleggingen rom for å øke satsingen på kompetanse og kvalitet i barnehagene med om lag 160 mill. kroner.

I skolesektoren foreslår Regjeringen bl.a. å utvide timetallet i naturfag med en time på 5.-7. trinn fra høsten 2016. Lærlingtilskuddet foreslås økt ytterligere. Dermed vil lærlingtilskuddet ha økt med til sammen 12 500 kroner per lærekontrakt under denne Regjeringen.

Innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene foreslår Regjeringen bl.a. 1 200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser innenfor investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det skal også gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester.

I samferdselssektoren foreslår Regjeringen et tilskudd på 100 mill. kroner til planlegging av Fornebubanen. Videre foreslås en ny investeringsramme på 3 mrd. kroner innenfor rentekompensasjonsordningen for fylkesveger.

Regjeringen mener det er rom for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren, noe også produktivitetskommisjonen viser. Dersom kommunene og fylkeskommunene klarer å effektivisere, vil tjenestetilbudet kunne styrkes ut over det som følger av inntektsveksten.

Regjeringens mål for kommunereformen er gode og likeverdige tjenester, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Det foreslås å bevilge midler til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det allerede i 2016 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

Helse

Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren.

Forskning og analyser viser at det er gode resultater på en rekke områder i norsk helsetjeneste. Kompetente ansatte bidrar til god kvalitet. Det er likevel behov for endringer og forbedringer. Bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon kreves for å få bedre resultater. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres. I 2016 videreføres reformen med fritt behandlingsvalg. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og bidra til at de offentlige sykehusene blir mer effektive. Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan.

Regjeringen ønsker ikke at pasienter skal måtte vente unødvendig og uten medisinsk begrunnelse. I budsjettet for 2016 foreslås det derfor økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,5 pst. inkludert fritt behandlingsvalg. Sammenlignet med tidligere år er dette en høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. I tillegg foreslår Regjeringen å gi investeringslån til vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og nytt PET-senter ved UNN Tromsø.

Regjeringen vil bedre tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. De regionale helseforetakene skal derfor prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. I budsjettforslaget for 2016 er 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet i en satsing på rus og psykisk helse. For å sikre kvalitet og tilgjengelighet må de kommunale tjenestene også styrkes. Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet høsten 2015.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen peker ut en retning for den videre utviklingen av de kommunale tjenestene. Regjeringen vil legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme med tilpassede tjenester. Omsorgstjenestene er i hovedsak kommunenes ansvar, og forslaget til vekst i kommunenes frie inntekter gir rom for økt velferd for brukerne av disse tjenestene. I tillegg legges det til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser og flere plasser til dagtilbud for hjemmeboende med demens. Gode tjenester er avhengig av kompetanse hos de ansatte, framtidsrettet organisering og godt samarbeid mellom fagmiljøene. Derfor legger Regjeringen fram et kompetanseløft som skal bidra til at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning og god ledelse. Regjeringen vil i 2016 starte opp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Målet med forsøket er å prøve ut om statlig finansiering gir bedre behovsdekning og mer likeverdig behandling på tvers av kommunegrenser.

Samferdsel

Å forbedre og fornye landets transportinfrastruktur er en høyt prioritert oppgave for Regjeringen. Reduserte transportkostnader vil styrke konkurranseevnen for næringslivet og legge til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Regjeringen arbeider med en gjennomgripende reform av samferdselssektoren. Det overordnede målet er økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet samlet sett i transportsektoren, med en finansiering innenfor de rammene handlingsregelen setter. I reformarbeidet legges det vekt på helhetlige løsninger for transportsektoren. Det er viktig med økt konkurranse i flere deler av sektoren, og det må stilles krav til økt produktivitet og effektivitet.

Regjeringen vil øke bevilgningene til utbygging av veg og kollektivtransport ut over den økonomiske rammen i Nasjonal Transportplan 2014-2023 og redusere bompengebelastningen for trafikantene. Med Regjeringens budsjettforslag øker bevilgningene til NTP-formål med 3,8 mrd. kroner målt i 2016-priser sammenlignet med 2015. Selv uten videre opptrapping og uten videreføring av tiltakspakken innebærer budsjettforslaget at de økonomiske planrammene i første fireårsperiode i NTP vil bli overoppfylt i 2017. Samtidig med økte bevilgninger til samferdselsformål gjennomføres det viktige tiltak for å bedre ressursutnyttelsen i sektoren.

Budsjettforslaget for 2016 legger opp til bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom mer ressurser til drift og vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet på veg ble i 2015 redusert for første gang på flere tiår, og Regjeringens budsjettforslag innebærer økt vedlikehold og fornying både for veg og jernbane. Regjeringen legger opp til et høyt aktivitetsnivå for riksveginvesteringer. Det foreslås både betydelige bevilgningsøkninger til Statens vegvesen samt etablering av et utbyggingsselskap for veg fra 1. januar 2016. Utbyggingsselskapet skal bygge ut mer helhetlig enn i dag og gi mer effektiv ressursbruk. De mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene i selskapets portefølje skal prioriteres. Regjeringen legger opp til at bevilgningene til utbyggingsselskapet økes til 5 mrd. kroner årlig fra og med 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg 30 mrd. kroner i kapitalinnskudd til infrastrukturfondet. Sammen med tidligere innskudd vil fondet med dette være på til sammen 100 mrd. kroner. Fondet bidrar til forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur.

Bompengereformen følges opp i budsjettforslaget. Det legges opp til å redusere antallet bompengeselskaper fra dagens 60 til fem. Regjeringen foreslår videre 400 mill. kroner til en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Tiltakene vil bidra til at innbetalte bompenger i større grad vil gå til selve prosjektene og i mindre grad betale for finansiering av lån.

Regjeringen vil også reformere jernbanesektoren, slik at den skal få en bedre styringsstruktur, en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kundeorientering og tydeligere mål. Målet er å utnytte de store investeringene i jernbaneinfrastruktur de senere år på en bedre måte.

Kunnskap

Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Høy kvalitet i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning skal gi kompetente arbeidstagere og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd.

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Budsjettforslaget inkluderer 238 nye rekrutteringsstillinger, ny forskningsinfrastruktur og økte stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås også økte forskningsbevilgninger til de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen over Kunnskapsdepartementets og andre departementers budsjetter, og å utvide skattefradraget for kostnader til FoU. Foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 32,5 mrd. kroner i 2016. Det utgjør 1,01 pst. av anslått BNP i 2016. Når Skattefunn inkluderes, er den totale offentlige innsatsen 35,2 mrd. kroner, 1,09 pst. av anslått BNP i 2016.

Regjeringen ønsker effektive utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet. Det foreslås totalt 175 mill. kroner til strukturreformen innenfor universitets- og høyskolesektoren. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler foreslås endret med virkning fra 2017 for å få bedre måloppnåelse.

Gode studentvelferdstilbud er viktig for å kunne ta høyere utdanning. For tredje året på rad foreslår Regjeringen å bedre de økonomiske vilkårene til studentene gjennom å øke basisstøtten utover prisveksten. Regjeringen ønsker også at det skal bygges flere studentboliger, og budsjettforslaget legger rette for bygging av 2 200 nye boliger.

Nøkkelen til å øke kunnskapsnivået til elevene er å satse på kompetansen til lærerne. I Lærerløftet legger Regjeringen vekt på solid faglig og pedagogisk lærerkompetanse som en forutsetning for et kvalitetsløft i norsk skole. Det foreslås derfor å øke antallet rekrutteringsstillinger i lærerutdanningen. I løpet av to år er antallet plasser i videreutdanningen nesten tredoblet, og over 5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås om lag 1 mrd. kroner til videreutdanning av lærere i 2016. I tillegg videreføres rektorutdanningen og stipendordningen for ikke-kvalifisert undervisningspersonell.

For å bidra til et bedre skolemiljø for elevene og lærerne foreslår Regjeringen å øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med 1,5 mrd. kroner.

Gjennom realfagstrategien for barnehagen og grunnopplæringen vil Regjeringen forbedre motivasjon, læring og resultater i realfagene. I tillegg til å utvide timetallet i naturfag med en time på 5.-7. trinn fra høsten 2016, foreslår Regjeringen økte midler til flere realfagskommuner. Det foreslås også en økt satsing på lesing og skriving gjennom kompetanseutvikling for lærere i barnehager og grunnopplæringen.

På barnehageområdet foreslås økte bevilgninger til kompetanse og kvalitet i barnehagene. Målet om full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager blir nådd i 2016. Regjeringen viderefører det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt.

Budsjettforslaget inneholder 93 mill. kroner til yrkesfagløftet. Dette omfatter økt lærlingtilskudd, nytt godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning og kompetanseheving hos yrkesfaglærere. Satsingen skal bidra til å rekruttere flere lærere, at flere får en godkjent lærerutdanning og at yrkesfaglærerne får gode muligheter til å delta i etter- og videreutdanning.

Utdanning og livslang læring gjør det mulig for den enkelte å delta i arbeid og samfunnsliv. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap i 2016, og foreslår midler til oppfølging av meldingen.

Tiltakspakken for økt sysselsetting inneholder flere tiltak på kunnskapsområdet, herunder rekrutteringsstillinger, studieplasser innenfor praktisk-pedagogisk utdanning, rehabilitering av universitetsmuseet i Bergen og oppgradering av universitetsbygg.

Justis og beredskap

Regjeringen jobber for et tryggere samfunn. Nærpolitireformen gjennomføres fra 1. januar 2016. Reformen vil bidra til et mer operativt og synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Bemanningen i politiet økes. Budsjettforslaget legger til rette for at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2016 skal kunne tilbys jobb i politiet. Regjeringen vil også modernisere politiets IKT-løsninger.

Større kapasitet i politiet er viktig for balansen i straffesakskjeden. Effektiv saksflyt i straffesakskjeden forutsetter også tilstrekkelig soningskapasitet. Budsjettforslaget innebærer at det etableres nye plasser ved fengslene i Ullersmo og på Eidsberg som skal være erstatningskapasitet når Oslo fengsel avd. A legges ned. Innleie av fengselsplasser i Nederland fortsetter. Som en del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting legges det opp til ekstraordinære rehabiliteringstiltak i fengslene, blant annet ved Åna fengsel og Bergen fengsel.

Situasjonen i Syria er fremdeles svært alvorlig. Regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav 3 000 plasser forbeholdes syrere. Samtidig opprettholdes innsatsen for å gjennomføre flere og raskere returer av kriminelle utlendinger og asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet økes.

Landet må gjøres bedre i stand til å håndtere framtidige kriser. Nødnett ferdigstilles i 2015 og anskaffelsen av nye redningshelikoptre videreføres i 2016. Forprosjekteringen av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser startes. Regjeringen vil også bedre beredskapen i nordområdene ved at seilingssesongen for fartøyet til sysselmannen på Svalbard utvides. Videre økes kapasiteten til arbeid med samfunnssikkerhet hos fylkesmennene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gis økt evne til å kunne detektere falske basestasjoner. Tiltakene bidrar til bedre beredskap i hele landet.

Trusselbildet mot Norge er skjerpet. Som en konsekvens av dette foreslår Regjeringen å bedre kapasiteten i PST gjennom økt bemanning og nye lokaler.

For å avhjelpe situasjonen i Middelhavet videreføres det norske bidraget til Frontex. Regjeringen legger opp til at det norske skipet Siem Pilots tilstedeværelse i Middelhavet forlenges med seks måneder, og viderefører de økte norske tilskuddene til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.

Tiltakspakken

Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Tiltakene i pakken er midlertidige og innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Pakken er rettet mot områder som i særlig grad merker konsekvensene av lavere vekst. Det foreslås en rekke tiltak innenfor vedlikehold og bygg, samt innovasjon og næring. I tillegg foreslår Regjeringen flere tiltaksplasser.

En betydelig del av tiltakspakken gjelder vedlikehold og bygg. Disse tiltakene utgjør til sammen 2,5 mrd. kroner. Av de foreslåtte bevilgningene går 1,1 mrd. kroner til samferdselsformål. På Jernbaneverkets budsjett foreslås økte midler til vedlikehold og fornying, blant annet på Vossabanen og Jærbanen. Under Statens vegvesen foreslår Regjeringen økt vedlikehold og en høyere innsats for fornying av veger. Til Kystverket foreslås det midler til vedlikehold av fyrstasjoner og utbedring av stormskader på fiskerihavner på Vestlandet og i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Videre foreslår Regjeringen økte midler til vedlikehold av statlige eiendommer, blant annet sykehus og fengsler. I tillegg foreslår Regjeringen å oppgradere universitetsbygg og å starte fase 2 i rehabiliteringen av Universitetsmuseet i Bergen.

Under Kulturdepartementet foreslås ekstraordinære tilskudd til bygningstiltak og vedlikehold ved museer, teatre og kulturhistoriske bygninger. På Olje- og energidepartementets budsjett forseres innsatsen mot flom og skred.

Tiltakene for næring og innovasjon summeres til nær 1 mrd. kroner. Under Nærings- og fiskeridepartementet er det en betydelig satsing på næringsrettet forskning og innovasjon gjennom etablerertilskuddsordningen, miljøteknologiordningen, presåkornfond, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Forny 2020. Under Olje- og energidepartementet foreslås det å øke støtten til forskning og utvikling i petroleumsnæringen.

På Forsvarsdepartementets budsjett foreslås økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøy. Også under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås det midler til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy. Tiltakene vil blant annet bidra til sysselsetting for verftsindustrien på Vestlandet. Økt tilskudd under Riksantikvaren til istandsetting av større verneverdige fartøyer vil også bidra til økt aktivitet i denne næringen.

Regjeringens forslag til bevilgning til arbeidsmarkedstiltak legger til rette for en økning i tiltaksnivået for ledige på om lag 4 000 tiltaksplasser fra Saldert budsjett 2015.

Også ut over denne særskilte tiltakspakken inneholder budsjettforslaget for 2016 en rekke tiltak for aktivitet og omstilling.

Flyktninger og asylsøkere

En rekke store uløste konflikter og humanitære kriser preger den internasjonale dagsordenen. I følge FNs høykommissær for flyktninger er over 60 millioner mennesker på flukt, som flyktninger eller som fordrevne i egne land. Dette krever en stor internasjonal innsats både for å løse konflikter, stabilisere sårbare stater og for å bistå mennesker på flukt.

Situasjonen i Syria er særlig alvorlig. Ifølge FN har over 4 millioner syrere flyktet fra landet siden sommeren 2012. Over 7 millioner er internt fordrevet i Syria. De fleste syriske flyktninger befinner seg fortsatt i nærområdene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til humanitær bistand og nødhjelp med 1 mrd. kroner. Mye skal gå til å hjelpe den syriske befolkningen i Syria og i nabolandene. Behovene i regionen er prekære og må møtes raskt. Dette er bakgrunnen for at Norge har tatt initiativ til en giverlandskonferanse for å sørge for økt støtte fra verdenssamfunnet. Norge gir også politisk og økonomisk støtte til FNs arbeid for en politisk løsning på konflikten i Syria.

I Europa opplever vi nå en historisk stor tilstrømning av flyktninger og migranter. Dimensjonene er så store at det krever utstrakt grad av samarbeid mellom landene i Europa. Det er viktig at Schengen- og Dublinregelverket fungerer og at registering og kontroll skjer ved yttergrensene. Mennesker med beskyttelsesbehov må få effektiv beskyttelse. Migranter som kommer uten at det foreligger grunnlag for opphold, må returneres raskt. Norge vil delta aktivt i EUs arbeid med migrasjonsutfordringene også i 2016.

For å avhjelpe situasjonen i Middelhavet videreføres blant annet det norske bidraget til Frontex. Regjeringen legger opp til at det norske skipet Siem Pilots tilstedeværelse i Middelhavet forlenges med seks måneder og viderefører de økte norske tilskuddene til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon.

Det er stor usikkerhet om utviklingen vi er inne i og hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge fremover. Regjeringen har lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger for 2015 for å håndtere situasjonen. Regjeringen forventer at det også vil være behov for å komme tilbake til konsekvensene av de økte asylankomstene ifm. nysalderingen av budsjettet for 2015.

Tilstrømningen av asylsøkere har økt vesentlig fra august i år. Til grunn for bevilgningsforslagene i denne proposisjonen ligger blant annet en prognose fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) om at Norge vil få 11 000 asylsøkere årlig i 2015 og 2016. På bakgrunn av den store økningen i asylankomster høsten 2015 vil Regjeringen legge fram et tilleggsnummer til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster og annen informasjon. BGU vil utarbeide nye anslag primo oktober.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:135 S (2014–2015) (Syria-avtalen). Regjeringen har meddelt FNs høykommissær for flyktninger at Norge er rede til å ta imot inntil 8 000 syriske overføringsflyktninger for årene 2015, 2016 og 2017. Dette er et høyt antall sammenliknet med andre europeiske land. For å følge opp Stortingets vedtak foreslår Regjeringen å ta imot 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav 3 000 syrere. I 2015 tar Norge ut 2 000 syriske overføringsflyktninger.

Det er viktig at uttaksprosessen foregår på en forsvarlig måte. Blant annet er det av sikkerhetsmessige hensyn behov for tilstedeværelse fra PST og Politiets utledningsenhet under uttakene.

Det tar normalt mellom fire og seks måneder fra en overføringsflyktning får innvilget innreisetillatelse til Norge til han eller hun ankommer Norge og bosettes. Dette skyldes hovedsakelig at det tar tid å finne bosettingskommuner. Erfaringsmessig kan det oppstå forhold knyttet til utreiseproblematikk fra vertsland i regionen som forsinker ankomstene til Norge. Det er anslått at rundt 2 620 overføringsflyktninger vil ankomme Norge i 2016 hvorav 770 er tatt ut i 2015 og 1 850 er tatt ut i 2016. De øvrige flyktningene som tas ut i 2016, vil ankomme Norge i 2017.

Bosettingsarbeidet i kommunene er viktig for å håndtere en situasjon med økt uttak av overføringsflyktninger kombinert med en stor tilstrømning av asylsøkere. Kommunene har i 2015 vedtatt å bosette et rekordstort antall flyktninger, og det er en positiv utvikling. Regjeringen foreslår flere tiltak i 2016-budsjettet for å bidra til økt bosetting. Regjeringen foreslår blant annet 50 mill. kroner til ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Regjeringen foreslår i tillegg å styrke det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Husbanken skal kunne gi tilsagn til om lag 1 400 boliger. Over tid er det avgjørende å sikre at de som kommer, integreres godt og kommer inn på arbeidsmarkedet. Derfor foreslås 7 mill. kroner på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett for bedre kartlegging av flyktningers kompetanse.

Arbeidet med uttak og ankomst av overføringsflyktninger medfører økte utgifter på om lag 100 mill. kroner i 2016 under budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Overføringsflyktningene har prioritet foran personer i mottak som venter på bosetting, og blir ved ankomst til Norge bosatt direkte i kommunene. Bosettingsklare flyktninger blir dermed sittende lenger i mottak, noe som både øker utgiftene og fører at det tar lengre tid før flyktningene blir integrert og kommer i arbeid. Derfor anslås utgiftene til drift av mottak og tilskudd til vertskommuner og beboere isolert sett å øke med 90 mill. kroner i 2016. Ved utløpet av august var det 5 100 beboere i mottak som ventet på bosetting.

Kommunene mottar integreringstilskudd de fem første årene etter flyktningene bosettes. Utgiftene på statsbudsjettet til integreringstilskudd avhenger i hovedsak av hvor mange som bosettes i kommunene. Flere overføringsflyktninger innebærer ikke i seg selv at flere personer bosettes i 2016 og utløser integreringstilskudd, men fører isolert sett til økt belegg i mottakene. Uttak av 3 000 syriske overføringsflyktninger medfører derfor ingen store endringer på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett i 2016. Avtalen innebærer imidlertid betydelig økte utgifter for kommende år. Bare det statlige integreringstilskuddet og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 8 000 overføringsflyktninger utgjør om lag 7,4 mrd. kroner over fem år. Også asylsøkere som får opphold som flyktninger, utløser integreringstilskudd i samme størrelsesorden per person. I tillegg vil økt innbyggertall medføre økte kostnader innenfor kommunenes ansvarsområde. Dette vil bli hensyntatt i beregningene av demografikostnader for kommunene. På lengre sikt vil konsekvensene av avtalen i stor grad avhenge av arbeidsmarkedstilknytningen til de bosatte flyktningene. De årlige utgiftene til drift av mottak til 8 000 flere personer over dagens nivå utgjør om lag 1,1 mrd. kroner. Dersom antallet bosatte eller returnerte øker, vil merutgiftene bli lavere.