4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2009-2016

4.1 Innledning

I dette kapitlet presenteres realvekst for politikkområder i perioden 2009-2016. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet, og viser utviklingen i bevilgningene til politikkområder over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling. Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 mrd. kroner er innarbeidet i tallene for 2016.

Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye politiske prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser som pensjons- og trygdeutbetalinger.

På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenesteleveranser uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter både bidra til at flere tjenester blir produsert, og til økt kvalitet. Denne forbedringen er imidlertid vanskelig å måle. Beregningene viser dermed ikke det fulle resultatet av politikken på området. Videre vil utviklingen i statens utgifter ikke nødvendigvis gi et godt uttrykk for prioriteringen av områder der skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene.

Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, budsjettets stilling for 2015 og forslag til budsjett for 2016. Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2016-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.2.

4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet

Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2009-2016.

Den forholdsvis lave utgiftsveksten i 2010 må ses i sammenheng med de finanspolitiske tiltakene i 2009 for å motvirke finanskrisen og det markerte tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Dette ga et ekstraordinært høyt utgiftsnivå i 2009. På bakgrunn av det høye utgiftsnivået i 2009 ble veksten i statsbudsjettets utgifter lav fra 2009 til 2010.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 2,6 pst., som er lik anslått vekst for 2015.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

4.3 Realvekst i statsbudsjettets utgifter på politikkområder

Tabell 4.1 og figur 4.2 viser årlig realvekst i prosent på politikkområder. Figur 4.3 viser utgiftenes størrelse i 2016. Tallene er fra statsregnskapet, budsjettets stilling for 2015 og forslag til budsjett for 2016. Folketrygden er holdt utenom og omtales i eget avsnitt 4.4.

Bevilgningene til internasjonal bistand under Utenriksdepartementet har vært om lag reelt uendret i perioden 2009 til 2016. Flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet er ikke inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1 for å unngå overlapp med øvrige kategorier. Norge rapporterer imidlertid også disse utgiftene som ODA-godkjent bistand i tråd med OECDs kriterier. Bevilgninger til grunnfondskapital i Norfund rapporteres også som ODA-godkjent bistand, men inngår heller ikke i utgiftene i tabell 4.1 siden oversikten ikke inkluderer kapitaltransaksjoner (90-poster).

Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Den høye veksten i hele perioden kan i stor grad tilskrives veksten i tiltak for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og fram til 2014 i tilskuddene til private skoler. Veksten i grunnopplæringen ble spesielt sterk etter 2013 blant annet på grunn av økte bevilgninger til videreutdanning for lærere og skoleledere. I tillegg bidrar økte bevilgninger til program for basiskompetanse i arbeidslivet til realveksten fra 2013 fram til 2016. I 2015 og 2016 bidrar økt lærersatsing på 1. til 4. trinn i grunnskolen til å forsterke veksten. Økte bevilgninger til kvalitetsutvikling i barnehagen gir sterkere vekst i alle årene 2014, 2015 og 2016.

Høyere utdanning og fagskoler består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Utgiftene til høyere utdanning utenom forskning har hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,0 pst. per år i perioden 2009-2013. I perioden 2013 til 2016 utgjør den gjennomsnittlige årlige veksten i utdanning uten forskning 2,8 pst. Veksten trekkes ned av en reell nedgang i støtten fra Statens lånekasse for utdanning. Regjeringens forslag til endringer i stipender fra Statens lånekasse, hovedsakelig i grunnstipendordningen, reduserer veksten utenom forskning fra 2014. Tilskudd til EUs utdannings- og ungdomsprogrammer bidrar isolert sett til sterkere realvekst fra 2015 til 2016. Under Kunnskapsdepartementet økes bevilgningene til EUs rammeprogram for forskning vesentlig fra 2014 til 2015. NIFU publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.5.

Innenfor området kirke og kultur har veksten i utgiftene variert mye fra år til år. Den gjennomsnittlige årlige veksten i perioden 2009 til 2013 har vært på 3,5 pst. Fra 2013 til 2016 forventes bevilgningene til kirke og kultur gjennomsnittlig å vokse med 4,6 pst. Bevilgningene til kultur inklusiv kirke forventes å bli om lag reelt uendret fra 2015 til 2016. Regjeringen gjennomførte gradvis en omlegging til ny tippenøkkel fram til 2015. Fra 2015 inntektsføres ikke lenger en andel av tippeoverskuddet fra Norsk Tipping på statsbudsjettet. Overskuddet fordeles nå i sin helhet til kultur-, idretts- og frivillighetsformål utenfor statsbudsjettet. I tabell 4.1 er tallene justert slik at realveksten ikke påvirkes av omlegningen av tippenøkkelen.

Rettsvesen og beredskap er trappet kraftig opp i perioden 2009 til 2013 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,1 pst. Den kraftige veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende Nødnett og bemanningsøkninger i politiet. I 2014 var det 1 100 flere politiårsverk i etaten enn i 2009. Regjeringen viderefører denne utviklingen og legger til rette for bemanningsøkning i politiet på om lag 350 årsverk i hvert av årene 2015 og 2016. Til sammen øker det høye nivået på bevilgningene til rettsvesen og beredskap gjennomsnittlig med 3,2 pst. årlig fra 2013 til 2016.

Veksten i bevilgningene under utlendingsområdet som omfatter Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda samt integrering av innvandrere, varierer sterkt fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere og flyktninger. Det er først og fremst bevilgningene til integreringstilskudd til flyktninger som har holdt den gjennomsnittlige veksten oppe i perioden. Selv om en i budsjettforslaget for 2016 legger til grunn lavere utgifter i Utlendingsdirektoratet i 2016 enn i 2015, bidrar en reell vekst på 12,0 pst. i bevilgningene til integrering av innvandrere til at det samlede politikkområdet vokser med 6,8 pst. fra 2015 til 2016.

Området kommunal og modernisering omfatter tjenesteyting fra statlige fellestjenester, støtte til politiske partier og Sametinget, valgutgifter, Datatilsynet, Personvernnemnda, statens eiendomsforvaltning, statens IKT-politikk, Fylkesmannsembetene, regional utvikling, Kartverket samt bolig- og bomiljøtiltak inkludert Husbanken og bostøtte. Statlig byggeaktivitet og Statsbygg er også inkludert i denne gruppen. Grunnet igangsettelse og avslutning av byggeprosjekter vil utgiftene til statlig byggevirksomhet kunne variere betydelig mellom enkelte år. Tilskudd til regional utvikling og forventet utbetaling av bostøtte reduseres fra 2015 til 2016. Samlet øker det reelle bevilgningsnivået på politikkområdet med 8,5 prosent fra 2015 til 2016. Den sterke bevilgningsøkningen kan i sin helhet tilskrives økte bevilgninger til Statsbygg og bygg utenfor den statlige husleieordningen.

Politikkområdet arbeid og sosiale formål har vist en reell nedgang i bevilgningsnivået gjennom perioden 2009 til 2013, men har samlet sett økt fra 2013 til 2016. Nedgangen fram til 2013 kan dels forklares ved at det første delprosjektet av IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten ble faset ut, noe som innebærer reduserte utgifter helt fram til 2015. Når økningen blir på hele 3,8 pst. fra 2015 til 2016 skyldes det hovedsakelig to forhold. Regjeringen foreslår en vesentlig opptrapping av arbeidsmarkedstiltak for å møte nedgangskonjunkturen. Samtidig forventes tilskuddet til Statens pensjonskasse å øke fra 2015 til 2016.

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten har økt reelt med 1,5 pst. i årlig gjennomsnitt i perioden 2009 til 2013. Den årlige reelle veksten er anslått til 3,4 pst. fra 2013 til 2016, og 2,3 pst. fra 2015 til 2016. Tallene omfatter også bevilgninger til investeringslån, som helseforetakene tilbakebetaler over tid. Disse bevilgningene svinger mye fra år til år, blant annet avhengig av framdriften i tidligere igangsatte prosjekter. Dersom man ser bort fra investeringslån, har den gjennomsnittlige veksten vært 1,4 pst. i årlig gjennomsnitt fra 2009 til 2013. Veksten fra 2013 til 2016 er da i gjennomsnitt 3,8 pst, og fra 2015 til 2016 2,0 pst.

Tilbakebetaling av driftskreditter til statsbudsjettet og avdrag på investeringslån er fratrukket de samlede utgiftene. Veksten er korrigert for endret ansvarsfordeling mellom sykehusene og kommuneforvaltningen i forbindelse med Samhandlingsreformen i 2012, og avviklingen av ordningen med kommunal medfinansiering i 2015. Samtidig er bevilgningen i 2009 på 7,3 mrd. kroner for å dekke opparbeidede driftskreditter i perioden 2002 til 2008 holdt utenfor beregningene. Helseforetakene har overtatt ansvaret for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden i både 2014 og 2016, og det er korrigert for dette i realvekstberegningene.

Området helse består, i tillegg til utgifter til spesialisthelsetjenesten (sykehusdrift), av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse innen området. Det har i perioden 2009 til 2013 vært en gjennomsnittlig årlig reell vekst på 1,1 pst. til helseutgifter utenom spesialisthelsetjenesten. I perioden 2013 til 2016 forventes en gjennomsnittlig vekst på 8,5 pst. reelt. Bakgrunn for den sterke veksten er i stor grad en satsing på omsorgssektoren i kommunene gjennom øremerkede tilskudd. Viktig i denne sammenheng er en sterk økning i investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Kilde: Finansdepartementet

Kilde: Finansdepartementet

Området barn, familie og likestilling omfatter barne- og familievern, barnetrygd og kontantstøtte og tiltak på likestillings- og forbrukerområdet. Utgiftene har gjennomsnittlig økt med 0,6 pst. fra 2009 til 2013. Det er først og fremst bevilgningene til refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som har bidratt til vekst. Satsene for barnetrygd er holdt nominelt uendret i perioden. Det innebærer en reell nedgang i utbetalt barnetrygd. Utbetalt samlet kontantstøtte til småbarnsforeldre ble i perioden 2009 til 2013 redusert med gjennomsnittlig 7 pst. per år, men vokste i 2014 og 2015. Kontantstøttebevilgningen reduseres fra 2015 til 2016 fordi det forventes at økningen i antall barnehageplasser i 2015 og mer fleksibelt opptak vil redusere bruken av kontantstøtte i 2016. Samlet sett forventes realnedgangen fra 2015 til 2016 å bli på 1,3 pst. på området barn, familie og likestilling.

Området næring og fisk reduseres reelt fra 2015 til 2016 på grunn av reduserte vederlag til kommunene fra oppdrettstillatelser og en engangs kapitaltilførsel til Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 2015. Dette mer enn oppveier økte bevilgninger til forskning og innovasjon.

Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Den årlige realveksten i budsjettstøtten over jordbruksavtalen har lenge vært negativ, noe som blant annet må ses i sammenheng med reduksjonen av antall næringsdrivende. Støtten per bruk og per årsverk har imidlertid økt de senere årene. Jordbrukspolitikken føres med flere virkemidler enn de direkte tilskuddene. Målprisene og jordbruksfradraget er økt vesentlig de senere årene. I perioden 2009-2015 har antall årsverk i jordbruket blitt redusert med i overkant av 2 pst. per år. I samme periode har jordbruksavtalen lagt til rette for en nominell inntektsvekst på om lag 48 pst. per årsverk.

Området olje og energi (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer oljeadministrasjon som Oljedirektoratet og Petoro AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enovas satsing på energi- og klimateknologi, overføring til Norges forskningsråd og tiltak for å fremme CO₂-håndtering.

Utgiftene til samferdsel har samlet sett økte i gjennomsnitt med vel 7 pst. per år i perioden 2009-2013. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019 bidrar særlig til økte utgifter til veg og jernbane i perioden. Den gjennomsnittlig årlige realveksten for veg- og jernbaneområdet er på knapt 8 pst. i denne perioden. Bevilgningsøkningen til vegformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige vegnettet. Veg- og jernbanebevilgningene er anslått gjennomsnittlig å øke med 10,5 pst. årlig fra 2013 til 2016. Den årlige veksten i andre samferdselsformål enn veg og jernbane har gjennomsnittlig vært på 3,3 pst. fra 2009 til 2013. Den gjennomsnittlige årlige veksten fra 2013 til 2016 for samme formål er anslått til 4,3 pst.

Utgiftene til forsvarsformål har i perioden 2009-2013 hatt en årlig reduksjon 0,6 pst. i gjennomsnitt. En har da korrigert for innføring av bruttobudsjettering av Forsvarsbygg fra 2011. Utgifter til redningshelikopter som i hovedsak dekkes av Justis- og beredskapsdepartementet er holdt utenfor forsvarsformål og ført under rettsvesen og beredskap. Utgiftene til forsvarsformål anslås gjennomsnittlig å øke med knapt 4,4 pst. fra 2013 til 2016. Økningen skyldes i hovedsak økte bevilgninger til kampflyanskaffelsen med baseløsning. Bevilgningsveksten på om lag 13 pst. fra 2015 til 2016 skyldes forskyvning av utgifter til kampflyanskaffelsen fra 2015 til 2016, økte utgifter til kampflyanskaffelsen og vekst i blant annet operativ aktivitet og vedlikehold.

Utgifter til politikkområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke med. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede politiske prioriteringene av klima og miljø. Miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter og reguleringer. Det har vært en betydelig vekst i bevilgningene til Klima- og miljødepartementet fram til 2013. Hovedforklaringen ligger i en økning til klima- og skogsatsingen fra 0,9 mrd. kroner i 2009 til 2,2 mrd. i 2013. I denne perioden har utgiftene til formålet vokst reelt med 21,5 pst. gjennomsnittlig per år. Fra 2013 til 2016 forventes den internasjonal klima- og skogsatsingen å vokse reelt med 9,0 pst. i gjennomsnitt per år.

Politikkområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, Regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. I perioden 2009-2013 ble utgiftene til kategorien redusert med en gjennomsnittlig årlig rate på 0,7 pst. Fra 2013 til 2016 økte utgiftene gjennomsnittlig med 2,7 pst. pr. år. Dette må særlig ses i lys av at utgiftene til EØS-finansieringsordningene økte fra 1,8 mrd. kroner i 2013 til 2,4 mrd. kroner i 2016. I tillegg bidrar byggeprosjekter under Stortinget til realvekst fra 2013 til 2016. Utgifter til EØS-finansieringsordningen nådde i 2015 en topp på 4,5 mrd. kroner. Reduksjonen til 2,4 mrd. kroner i 2016 forklarer realnedgangen på politikkområdet samlet sett på 7,6 pst fra 2015 til 2016. Reduksjonen skyldes at mange av programmene innenfor gjeldende avtaleperiode er i avslutningsfasen. En har i beregningene tatt hensyn til at staten overtar skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene i 2016.

I tabellen framkommer tall for rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammetilskudd kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammetilskuddene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene. De viktigste er forvaltningsreformen i 2010, som ga fylkeskommunene et større ansvar for veinettet i Norge, og Samhandlingsreformen i 2012 som bl.a. innførte kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering ble avviklet i 2015. Det er korrigert for at staten overtar skatteinnkrevingen fra kommuneforvaltningen i 2016. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden korrigeres ofte de kommunale rammetilskuddene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Blant annet må den moderate veksten i rammetilskuddene fra 2015 til 2016 ses på bakgrunn av økte kommunale skattører i 2016. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.

Utgiftene til renter av statsgjelden varierer dels som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes også det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.

Statlig petroleumsvirksomheten omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.

4.4 Utgiftsutviklingen i folketrygden - realvekst

Tabell 4.2 viser realveksten i folketrygdens utgifter i faste 2016-kroner og i pst. Utgiftsformålene er delt inn etter stønadstype, jf. fotnote til tabellen. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen. Beløpene for perioden 2009–2014 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2015 og 2016 er anslag på regnskap. For 2016 brukes utgiftsanslag som følger av regelverk vedtatt av Stortinget. Dette innebærer bl.a. at Regjeringens forslag om å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 1. september 2016 ikke er hensyntatt i tabellen.

For sykepenger og foreldrepenger framkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). Andre helseformål er justert med dels konsumprisindeksen og dels lønnsvekst. For medisiner er det lagt til grunn at den observerte prisstigningen motsvares av en kvalitetsforbedring, slik at de nominelle tallene gir et dekkende uttrykk for realveksten. Hjelpemidler og øvrige stønader er justert med konsumprisindeksen.

Tabellen illustrerer blant annet endringer i sykepengeutgiftene som følge av endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes økning i antall pensjonister og økt poengopptjening. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og det forventes at dette vil gjelde også i de kommende årene. Framskrivninger av folketrygdens utgifter utenom dagpenger mv. viser en utgiftsvekst på om lag 11 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2017-2019, tilsvarende en samlet vekst på 32 mrd. kroner, jf. omtale av flerårige budsjettkonsekvenser i kap. 5. Veksten framover drives hovedsakelig av økte utgifter til alderspensjon.

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for tabellen, er:

Sykepenger

Etter en betydelig økning i det trygdefinansierte sykefraværet i 2009 og foregående år, ble fraværet lavere i 2010 og de påfølgende to årene. Fra 2013 har det trygdefinansierte fraværet per sysselsatt holdt seg relativt stabilt. For 2015 og 2016 legges det til grunn nullvekst. Veksten i sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen. Den underliggende sysselsettingsveksten har vært positiv i hele perioden utenom en svak nedgang i 2009 og 2010. I 2015 og 2016 anslås realveksten i folketrygdens sykepengeutgifter til hhv. 0,3 pst. og 0,4 pst.

Arbeidsavklaringspenger

1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slått sammen under betegnelsen arbeidsavklaringspenger. I 2010 økte utgiftene med 7,0 pst. Veksten antas å være knyttet til overgangen til nytt regelverk. I 2011 flatet veksten noe ut, og fra 2012 fram til 2015 har det vært en årlig nedgang i utgiftene som følge av færre mottakere av arbeidsavklaringspenger. For 2016 ventes en fortsatt nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger. I 2015 og 2016 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger til hhv. -4,4 pst. og -2,3 pst.

Uførepensjon/uføretrygd

Utgiftene til varig uførepensjon følger i stor grad utviklingen i antall mottakere. Realveksten i 2010 og 2011 er i tråd med den demografiske utviklingen i befolkningen. I 2012 var det høy overgang til uførepensjon fra arbeidsavklaringspenger. Det har sammenheng med at mange tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad fikk innvilget varig uførepensjon i 2012. I 2013 falt antall mottakere av uførepensjon noe da mange uføre nådde pensjonsalder. Dette ble etterfulgt økning i antall mottakere av uføretrygd i 2014 og inn i 2015 som har sammenheng med høy tilgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. I 2016 forventes en noe svakere vekst i antall mottakere. I 2015 og 2016 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til uføretrygd til hhv. 1,1 og 0,3 pst.

Alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, mot 67 år tidligere. Mange valgte å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte betydelig fra 2011 og de påfølgende årene. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende, og ventes etter hvert å flate ut.

Enslige forsørgere og etterlatte

Utgiftene til enslige forsørgere og etterlatte har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen kan ha sammenheng både med den positive utviklingen på arbeidsmarkedet og økt barnehagedekning. Andelen mottakere med redusert overgangsstønad som følge av arbeidsinntekt, har økt gjennom hele perioden. Innstramminger i regelverket for overgangsstønad har også bidratt til reduserte utgifter i perioden 2012 til 2014. Utgiftene til etterlattepensjoner har falt, bl.a. som følge av økt yrkesdeltakelse blant kvinner. For 2015 og 2016 anslås en samlet nedgang i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlatte på 4,3 pst. hvert år.

Foreldrepenger

Det har vært realvekst i utgiftene til foreldrepenger gjennom hele perioden med unntak av 2012. Dette skyldes blant annet flere utvidelser av foreldrepengeordningen, økt yrkesdeltakelse blant mødre som har gitt flere rett til foreldrepenger, og at økt uttak blant fedre har gitt høyere gjennomsnittlig utbetalingsgrunnlag. Opptjeningsgrunnlaget for foreldre, og dermed også utbetalingene per familie, har også økt mer enn den generelle lønnsveksten. Det forventes at utgiftene til foreldrepenger vil øke reelt med 3,6 pst. i 2015 og 1,8 pst. i 2016.

Medisiner og hjelpemidler

Ulike prisregulerende tiltak har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler i perioden. Blant annet har årlig maksimalprisregulering av reseptpliktige legemidler og trinnprismodellen for generiske legemidler gitt innsparinger. Fra 2014 har en svekket norsk krone gitt merutgifter ved maksimalprisreguleringen. Det anslås at utgiftene til medisiner og hjelpemidler øker med 8 pst. fra 2015 til 2016, i hovedsak grunnet forventet underliggende volumvekst.

Andre helseformål

Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten er særlig knyttet til refusjon for legetjenester og tannlegehjelp og egenandelstak 1. Det anslås en realvekst på 2,3 pst. i utgiftene til andre helseformål fra 2015 til 2016.

4.5 Utvikling i bevilgninger til forskning over statsbudsjettet

Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på 32,5 mrd. kroner i 2016. Det utgjør 1,01 pst. av anslått BNP i 2016. Realveksten fra 2015 til 2016 er anslått til 4,1 pst. Den offentlige innsatsen til forskning og utvikling er på 35,2 mrd. kroner når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 1,09 pst. av anslått BNP i 2016.

Bevilgningene til forskning og utvikling øker nominelt med 2,1 mrd. kroner fra 2015, jf. tabellen nedenfor. Økningen fordeler seg over mange departementers budsjetter. En stor del av økningen er over Kunnskapsdepartementets budsjett, og skal blant annet gå til nye rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastruktur og stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Videre foreslås det betydelig økte midler til næringsrettet forskning.

For perioden 2010-2014 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en realvekst på 8,5 pst. uten Skattefunn. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,1 pst. Realveksten fra 2014 til 2015 er på 4,1 pst.

Tabellen nedenfor viser overslaget over bevilgningene til FoU over statsbudsjettet fordelt på departement. Tallene er usikre. De foreløpige anslagene for 2016 tar utgangspunkt i statsbudsjettanalysen for 2015 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). NIFU vil legge fram endelige tall for FoU-bevilgningene i juni 2016.