5 Flerårige budsjettkonsekvenser 2017-2019

5.1 Bakgrunn

Framskrivingene for perioden 2017-2019 skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

Hensikten med framskrivingene er å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med politiske målsettinger og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir framskrivingene grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet. Politiske ambisjoner om framtidige satsinger, målsettinger og varslede tiltak som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2016, omfattes ikke av budsjettframskrivingene. Slike ambisjoner omtales i avsnitt 5.4.

Som en del av budsjettet for 2016 legger Regjeringen fram en tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i kap. 1. De særskilte tiltakene i denne pakken er midlertidige og innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. I framskrivingene er det derfor lagt til grunn at det meste av tiltakspakken ikke videreføres fra 2017, men beslutning om avvikling eller videreføring vil bli tatt i den ordinære budsjettprosessen.

5.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige. Utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2017-2019 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger framskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med framdriftsplanen.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret framskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2017-2019 sammenlignet med Regjeringens forslag til budsjett for 2016, målt i 2016-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i framskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30-49. De største er investeringer i riksveger, jernbane, forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Typisk vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Bevilgningene til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg justeres som hovedregel på bakgrunn av forventet framdrift for byggeprosjektene. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i veger og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2014-2023, og investeringer som gjelder forsvaret, videreføres rammen reelt sett uendret i framskrivingen.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år. Dette er tatt hensyn til i framskrivingene.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2017-2019

Utgiftene

Tabellene 5.1 til 5.3 oppsummerer framskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2017, 2018, 2019 av Regjeringens forslag til budsjett for 2016.

Samlet øker utgiftene kraftig de nærmeste årene. I 2019 vil utgiftene være 27 mrd. kroner høyere enn i 2016. Det er utgiftene under folketrygden som bidrar mest til de økte utgiftene, med en vekst på knapt 11 mrd. kroner i året. Innenfor folketrygdens ordninger er det særlig utgiftene til alderspensjon som øker mye, og står for om lag 2/3 av utgiftsveksten i folketrygden fram til 2019. Forslaget om å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister bidrar til en økning fra 2016 til 2017 på 1,8 mrd. kroner. Det er også lagt til grunn en betydelig vekst i utgiftene til legemidler, uføretrygd, sykepenger (som følge av forventet sysselsettingsvekst) og foreldrepenger.

En utfasing av tiltakspakken trekker utgiftene ned i perioden 2017-2019. Utenom folketrygden og tiltakspakken forventes en klar økning i utgiftene i 2017, litt økte utgifter i 2018 og litt lavere utgifter i 2019, sammenlignet med budsjettforslaget for 2016. Veksten skyldes i hovedsak videreføring av investeringsprosjekter og en kraftig økning av utgiftene til ressurskrevende tjenester i kommunene. Samtidig går utgiftene til de eksisterende EØS-finansieringsordningene betydelig ned. Siden en ny avtale formelt ikke er inngått ennå, er disse utgiftene holdt utenom tallene.

I tabell 5.2 er framskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre. I budsjettframskrivingene reduseres driftsutgiftene med 1,6 mrd. kroner i 2017, og går ytterligere ned i perioden. En rekke driftsutgifter i tiltakspakken bidrar til å trekke utgiftene ned. I motsatt retning trekker økt tilskudd til Statens pensjonskasse. Driftsutgiftene til Skatteetaten øker som følge av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen, men samlet sett innebærer overføringen en betydelig innsparing. Avtalen om å ta imot flere flyktninger innebærer økte utgifter til blant annet drift av mottak. I motsatt retning trekker reduserte utgifter til Nødnett og ulike IKT-tiltak etter hvert som prosjektene ferdigstilles.

Selv om en rekke investeringer fases ut i tiltakspakken, går utgiftene til investeringer betydelig opp i 2017. Dette skyldes særlig økte utgifter til anskaffelse av nye redningshelikoptre og kampfly, men også videreføring av byggeprosjekter under Statsbygg og nytt forskningsfartøy. Investeringene faller fram til 2019, når prosjektene ferdigstilles. Utgiftsveksten under overføringer til andre skyldes i all hovedsak veksten i folketrygdens utgifter.

Inntektene

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene forventes å gå betydelig ned i 2017 og 2018 med henholdsvis 2,1 mrd. kroner og 2,5 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte avdragsinnbetalinger fra teknologisenteret på Mongstad og reduserte inntekter fra salg av klimakvoter som øker mye i 2016. I 2019 øker inntektene igjen med nær 1,8 mrd. kroner, først og fremst på grunn av økt utbytte fra Statkraft. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Handlingsrommet i årene framover

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 18 mrd. 2016-kroner per år. Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 3,1 mrd. kroner i 2016. Helårsvirkningen av skatteopplegget i 2016 svekker balansen med 6 mrd. kroner bokført i 2017. Samtidig med budsjettet legger Regjeringen fram en stortingsmelding om skattereform for perioden 2016-2018. I 2016 er det blant annet foreslått at selskapskattesatsen blir redusert fra 27 til 25 prosent, og det varsles en videre reduksjon til 22 prosent i 2018.

De siste årene har kapitalen i Statens pensjonsfond utland økt raskt, og kapitalen utgjør nå mer enn 2½ års verdiskaping i fastlandsøkonomien. I årene framover vil veksten i forventet fondsavkastning avta og anslås nå til i underkant av 8 mrd. 2016-kroner i gjennomsnitt per år i treårsperioden 2017-2019. Det understrekes at disse tallene er usikre. Bruken av petroleumsinntekter må tilpasses den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i kapittel 3 i Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016.

Tallene i dette kapitelet viser at økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter og avgifter samlet svekker budsjettbalansen med nær 15 mrd. kroner fra 2016 til 2017. Fra 2017 til 2019 svekkes budsjettbalansen årlig med rundt 6,5 mrd. kroner.

Framskrivingene viser de framtidige konsekvensene av Regjeringens budsjettforslag for 2016. Framskrivingene omfatter dermed ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Disse utgiftene kan anslås til 4 mrd. kroner årlig, jf. omtale i avsnitt 5.4. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2016, men større planer er omtalt i avsnitt 5.4. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som framkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Norge, Island og Liechtenstein har stilt til disposisjon 1,8 mrd. euro for EØS-finansieringsordningene i perioden 2009-2014, hvorav Norges andel utgjør om lag 97 pst. Utbetalingene reduseres ettersom forpliktelsene innfris. Det ventes ikke utbetalinger etter 2017. Budsjettmessige konsekvenser av en ny avtale er ikke hensyntatt.

Universiteter og høgskoler

Utgiftene til universiteter og høgskoler forventes å øke i 2017. Økningen gjelder i hovedsak utstyrsmidler, nye studieplasser og rekrutteringsstillinger.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse forventes å øke i årene fremover, i hovedsak som følge av økt rentestøtte, som er kostnadene ved å gi rentefrie lån i studietiden. Utgiftene i 2019 anslås å bli 1 mrd. kroner høyere enn i 2016.

Ekstra tilskudd til kulturbygg

I tiltakspakken for økt sysselsetting foreslås det tilskudd til byggearbeid og vedlikehold ved kulturbygg. Tilskuddene er ettårige og bidrar dermed til å trekke ned utgiftene i 2017.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 11 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2017-2019, tilsvarende en samlet vekst på 32 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med vel 21 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økningen skyldes i hovedsak at antall alderspensjonister øker. Regjeringens forslag om å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister utgjør 1,8 mrd. kroner av økningen i utgiftene til alderspensjon og uføretrygd fra 2016.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,4 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre fram til 2019. Veksten anslås likevel lavere enn de seneste årene. Dette skyldes i hovedsak de store kullene som går over til alderspensjon. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å øke med 0,6 mrd. kroner fra 2016 til 2019, hovedsakelig som følge av demografisk utvikling. Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 1,2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting. Volumvekst innen ortopediske hjelpemidler står for knapt halvparten av den forventede utgiftsveksten til grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. fram til 2019. I motsatt retning trekker utgiftene til overgangsstønad til enslige forsørgere som forvente ventes å bli redusert med knappe 0,2 mrd. kroner i løpet av perioden.

Utgiftene til foreldrepenger på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med 1,3 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Det forventes at opptjeningsgrunnlaget for foreldrene og dermed utbetalingen per familie øker i perioden. For 2016 er det lagt til grunn at antall barn under ett år vil være på nivå med antallet i 2015. For årene 2017 og 2018 er det lagt til grunn en vekst i antall barn i den aktuelle aldersgruppen, noe som er i tråd med SSBs siste befolkningsframskriving.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett å øke med 5,2 mrd. kroner fram til 2019. Det er særlig utgifter til legemidler som forventes å øke i perioden.

Fengsler

Utgiftene til fengsler øker noe i 2017. Utbyggingen av modulbygg ved Ullersmo og Eidsberg medfører økte utgifter. Utfasing av det midlertidig økte vedlikeholdet av fengsler i 2016 trekker i motsatt retning. Utgiftene reduseres i 2018 og 2019 som følge av at modulbyggene ferdigstilles i 2017, og at det i framskrivingene er lagt til grunn at leie av fengselsplasser i Nederland avsluttes i 2018.

Redningshelikoptre

Anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre vil medføre betydelige utgifter på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett i hele perioden. Fram til de nye redningshelikoptrene er fullt innfaset pågår et vedlikeholdsprogram for dagens redningshelikoptre. Utgiftene til dette reduseres i 2018 som følge av at de nye redningshelikoptrene gradvis tas i bruk.

Nødnett

Landsdekkende Nødnett ferdigstilles i 2015, men prosjektet vil ha noen utgifter til sluttleveranser i 2016. Fra 2017 reduseres utgiftene til investeringen.

Politiet

Utgiftene under politiet reduseres i løpet av perioden som følge av at tidligere igangsatte IKT-prosjekter i politiet og PST, samt investeringer knyttet til politireformen trappes ned i 2017. Videre reduseres utgiftene som følge av at investeringene i nye lokaler og infrastrukturtiltak i PST reduseres fra 2017. Regjeringen legger til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen i 2016 skal kunne få jobb i politiet. Helårsvirkningen av dette gir økte utgifter fra 2017.

Overføringsflyktninger

Utgiftene til drift av asylmottak og tilskudd til vertskommuner og beboere vil øke som følge av Stortingets vedtak om å ta imot til sammen 8 000 syriske flyktninger i perioden 2015-2017. Overføringsflyktningene blir ved ankomst til Norge bosatt direkte i kommunene. Bosettingsklare flyktninger blir dermed sittende lenger i mottak. I beregningene er det ikke lagt til grunn endringer i antall asylankomster. Utgiftene til uttak av kvoteflyktninger reduseres fra 2018.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de senere årene. Utgiftene til byggeprosjektene vil endres de kommende årene i tråd med framdriften i prosjektene. Etter hvert som flere bygg ferdigstilles, antas utgiftene å gå noe ned. Det er i beregningen ikke lagt til grunn utgifter til nye byggeprosjekter, heller ikke til nytt regjeringskvartal.

Rammetilskudd til kommunene

Rammetilskuddet til kommunene anslås redusert, hovedsakelig som følge av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten 1. juni 2016. I motsatt retning trekker bl.a. økte utgifter til en ny time naturfag i grunnskolen fra høsten 2016.

Ressurskrevende tjenester

Overføringene til kommunene til ressurskrevende tjenester forventes å øke med 1 mrd. kroner per år som følge av vekst i antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene, hensyntatt Regjeringens forslag om å øke innslagspunktet med 10 000 kroner fra 2016.

Bostøtte

Utgiftene til bostøtte reduseres som følge av at det forventes færre mottakere i ordningen.

Ekstra tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommunene

I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et tilskudd til kommunene i 2016 til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Tilskuddet er ettårig og bidrar dermed til å trekke ned utgiftene i 2017.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Regjeringen foreslår i 2016-budsjettet investeringslån til vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer. Utbetalingene i de kommende årene vil variere med disse og tidligere innvilgede investeringsprosjekters framdrift. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Ekstra tilskudd til vedlikehold til helseforetakene

I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et tilskudd til helseforetakene i 2016 til forsering av vedlikeholdsinvesteringer i sykehusbygg. Tilskuddet er ettårig og bidrar dermed til å trekke ned utgiftene fra 2017.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte forventes å øke gjennom treårsperioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene.

Bosetting flyktninger og tilskudd innvandring

Ved bosetting av flyktninger og familiegjenforente til disse, mottar kommunene tilskudd som skal dekke utgifter til introduksjonsprogram, språkopplæring mv. I framskrivingen av utgiftene på integreringsområdet er det lagt til grunn at antallet bosatte flyktninger med familie vil være like høyt i årene 2017-2019 som i prognosen for 2016. Utgiftene til integreringstilskudd øker fordi bosettingen har økt i de siste årene, noe som innebærer at målgruppen for integreringstilskuddet vokser. Kommunene mottar integreringstilskudd de første fem årene etter at en flyktning er bosatt.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Utgiftene til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser vil øke som følge av utbetalinger knyttet til innfasing av tilskudd det gis tilsagn om i 2016 og som følge av tilsagn gitt tidligere år. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltagelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av framdriften og varigheten til prosjektene. Utbetalinger til programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år innfris.

Forskningsfartøy

Betalingsplanen for nytt isgående forskningsfartøy innebærer økte utgifter i 2017. Samlet kostnadsramme for prosjektet er 1 423 mill. kroner og fartøyet forventes ferdigstilt i 2017. Videre inneholder tiltakspakken bevilgninger til vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy som bidrar til å redusere utgiftene fra 2017.

Næringsrettet forskning og innovasjon

I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det økte tilskudd blant annet til programmer under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Tilskuddene er ettårige og bidrar dermed til å trekke ned utgiftene fra 2017.

Oppdrettstillatelser

I 2016 forventes det inntekter fra utlysning av økt kapasitet i oppdrettstillatelser. Kommunenes andel av inntektene utgjør 50 pst. Det er foreløpig ikke besluttet nye utlysninger, og overføringene til kommunene justeres derfor ut fra 2017.

Avkastning infrastrukturfondet

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mrd. kroner i kapitalinnskudd til infrastrukturfondet i 2016. Innskuddet vil gi økte midler til infrastrukturformål i 2017 på anslagsvis 492 mill. kroner.

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

I behandlingen av Prop. 118 S (2013–2014) Endring av statsbudsjettet 2014 (endring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak) ble det lagt til grunn kompensasjon for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak i Nord-Norge skal blant annet øke innenfor en samlet ramme på 1 600 mill. 2014-kroner for perioden 2014-2018. Ettersom ordningen går mot slutten, reduseres utgiftene fra og med 2017.

Ekstra tilskudd til vedlikehold, drift og fornying av infrastruktur

Tiltakspakken for økt sysselsetting forutsettes ikke videreført etter 2016. Dette gir lavere utgifter til investeringer og vedlikehold under Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket fra 2017.

Hurtigruten (Bergen-Kirkenes)

Avtalen med Hurtigruten om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes i perioden 2012–2020 har fallende utbetalingsprofil, noe som gir lavere utgifter utover i avtaleperioden.

Trafikkavtale med NSB

I henhold til avtalen mellom staten og NSB for kjøp av persontransport med tog i perioden 2012–2017 økte statens utgifter fram mot 2014. Deretter er utbetalingsprofilen fallende.

Tilskudd til Statens pensjonskasse

Statens tilskudd til Statens pensjonskasse anslås å øke med vel 0,6 mrd. kroner fram mot 2019, hovedsakelig som følge av forventet vekst i utgiftene til alderspensjon.

Pensjoner utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden øker samlet med vel 0,6 mrd. kroner i løpet av perioden 2017-2019. Dette skyldes vekst i utgiftene til avtalefestet pensjon (AFP). Utgiftene til AFP ventes å øke hvert år framover som følge av at nye årskull får mulighet til å ta ut ny AFP. I motsatt retning trekker utgiftene til krigspensjon (for militære og sivile), som forventes å bli lavere som følge av færre mottakere framover.

Vannmiljøtiltak

Utgifter til statlige vannmiljøtiltak reduseres i perioden 2017-2019 som følge av at byggingen av genbank for laksefisk i Hardanger og fiskesperre i Driva vil være avsluttet.

Tilskudd til fartøyvern

Som en del av Regjeringens tiltakspakke er det foreslått en ettårig økning i tilskuddet til istandsetting av verneverdige fartøy. Bevilgningen vil reduseres tilsvarende i påfølgende budsjettår.

Klimafondet

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimafondet) med 14,25 mrd. kroner i 2016, til 67,75 mrd. kroner. Dette gjør at avkastningen øker med anslagsvis 234 mill. kroner fra og med 2017. Dette gir økte midler til energi- og klimatiltak.

Flom- og skredtiltak

Det er foreslått å forsere flere flomkartleggings- og sikringsprosjekter i Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Dette er en ettårig økning. Videre gjenstår det oppryddingsarbeider etter flommen på Vestlandet i 2014 som ferdigstilles i 2016. Utgiftene til flom- og skredtiltak reduseres dermed fra 2017.

DEMO 2000

I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det økte tilskudd til forsknings- og demonstrasjonsprogrammet DEMO 2000. Økningen er ettårig og reduseres dermed fra 2017.

IKT-prosjekter i Skatteetaten

Utgiftene til IKT-prosjekter i Skatteetaten øker i 2017 og 2018, blant annet som følge av økte utgifter til modernisering av folkeregisteret og til prosjektet SAFIR. Utgiftene til prosjektene reduseres i 2019.

Overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten fra 1. juni 2016. Helårsvirkningen av tiltaket medfører økte utgifter under Skatteetaten fra 2017. Overføringen vil imidlertid også medføre reduserte utgifter for kommunene. Samlet reduseres utgiftene til skatteoppkreving ettersom innsparingen i kommunene overstiger utgiftsøkningen for Skatteetaten.

Styrket grensekontroll

Fra 2017 vil utgiftene til økt bemanning i Tolletaten og elektronisk tilstedeværelse ved grensen øke. Utgiftene reduseres noe fra 2018 etter hvert som investeringene gjennomføres.

Nye kampfly – midlertidig økning

I langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013-2016 er det lagt til grunn at det fram mot 2024 skal anskaffes fra 46 til 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på til sammen 22-28 mrd. kroner (2012-priser) over anskaffelsesperioden. Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for totalt 22 kampfly for levering i perioden 2015-2019. I denne proposisjonen ber Regjeringen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2020. For perioden 2017-2019 legger framskrivingene til grunn at det skal bestille ytterligere seks fly per år. Det er ventet at behovet for midlertid bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett vil nå et toppunkt i 2017, for deretter å reduseres gradvis fra 2018.

Vedlikehold i Sjøforsvaret

Som en del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting legges det opp til økt vedlikehold av Sjøforsvarets fartøy i 2016. Tiltaket er ettårig og utgiftene faller dermed bort fra og med 2017.

Testsenteret på Mongstad

Utgifter til renter og tilbakebetaling av det statlige lånet til testsenteret på Mongstad dekkes av statens kjøp av tjenester fra senteret. Hoveddelen av lånet vil være tilbakebetalt i 2017 og gir dermed reduserte utgifter i perioden.

Inntekter

Som nevnt over forventes inntektene å gå betydelig ned i 2017 og 2018 med henholdsvis 2,1 mrd. kroner og 2,5 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak reduserte avdragsinnbetalinger fra teknologisenteret på Mongstad og reduserte inntekter fra salg av klimakvoter som øker mye i 2016. I 2019 øker inntektene igjen med nær 1,8 mrd. kroner, først og fremst på grunn av økt utbytte fra Statkraft. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Kommunalbanken

Staten mottar utbytte fra Kommunalbanken. Det er anslått at utbyttet vil reduseres noe i årene fremover som følge av en reduksjon i avkastningskrav for kommende periode.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjekter med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene fram til 2019.

Salg av klimakvoter

Statens inntekter fra salg av klimakvoter i det europeiske kvotemarkedet er ventet å øke betydelig i 2016. Salg av klimakvoter fra perioden 2013-2015 har blitt utsatt, og forsinkelsen vil medføre høye engangsinntekter i det året etterslepet selges. I påfølgende år forventes inntektene fra salg av klimakvoter å være på et normalt nivå.

Avdrag på lån til teknologisenteret på Mongstad

Inntektene fra tilbakebetaling av lån fra teknologisenteret på Mongstad reduseres betydelig fra og med 2017 som følge av at hoveddelen av lånet da er nedbetalt. Dette motsvares av en tilsvarende reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester fra teknologisenteret.

Oppdrettstillatelser

I 2016 forventes det inntekter fra utlysning av økt kapasitet i oppdrettstillatelser. Det er foreløpig ikke besluttet nye utlysninger, og inntektene reduseres derfor fra 2017.

Utbytte Statkraft

Ved behandlingen av Prop. 40 S (2014–2015) besluttet Stortinget å tilføre Statkraft 5 mrd. kroner i ny egenkapital samtidig som selskapets egenkapital styrkes ytterligere gjennom tilbakeholdt utbytte på 5 mrd. kroner i perioden 2016-2018, dvs. om lag 1,7 mrd. kroner per år. Fra 2019 vil selskapet igjen utbetale utbytte i henhold til gjeldende utbyttepolitikk.

Utbytte fra Statnett

Utbyttet fra Statnett forventes å øke gjennom perioden, i hovedsak fordi det forventes økte tariffinntekter samtidig som driftsutgiftene ligger på et stabilt nivå.

5.4 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Utenom regelstyrte ordninger slik som pensjonsutgiftene i folketrygden og barnetrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivingene over. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av at det blir flere eldre. Det gis her en grov oversikt over hvordan disse områdene kan påvirke utgiftene framover.

Nasjonal transportplan 2014-2023 og utbyggingsselskapet for veg

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) angis det økonomiske rammer for veg, jernbane og kystformål i perioden 2014-2023. Det framgår av Regjeringens politiske plattform at Regjeringen vil øke bevilgningene til veg og kollektivtransport ut over de økonomiske rammene i NTP 2014–2023. For 2016 foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 53,4 mrd. kroner, en økning på 3,8 mrd. kroner målt i 2016-priser fra 2015. Etter tre år av planperioden 2014-2017 utgjør med dette de samlede bevilgningene 76,7 pst. av den økonomiske planrammen i NTP. Selv uten videre opptrapping og uten videreføring av tiltakspakken i 2016 innebærer budsjettforslaget at de økonomiske planrammene i første fireårsperiode av NTP vil bli overoppfylt i 2017.

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei en gradvis opptrapping i bevilgningene til utbyggingsselskapet til 5 mrd. kroner årlig fra og med 2018. For 2016 foreslås et tilskudd på 1 mrd. kroner. En lineær opptrapping til dette nivået vil innebære økte utgifter i 2017 og 2018. I framskrivingene er dette ikke hensyntatt.

Skattereform

Samtidig med framleggelsen av statsbudsjettet for 2016 legger Regjeringen også fram Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst. I denne meldingen forslår regjeringen bl.a. at selskapsskatten reduseres til 22 pst. i 2018, og at det gjennomføres nødvendige omlegginger av personbeskatningen. Det er en oppfølging av Skatteutvalgets utredning, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

Vekst i kommunesektorens inntekter og helseforetakenes utgifter på grunn av aldrende befolkning

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2016. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av en aldrende befolkning. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4 mrd. 2016-kroner per år ved videreføring av dagens standard og dekningsgrad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv og at befolkningens helse forbedres.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. omtale under avsnitt 5.3 og omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016.