2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i statsbudsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 194 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter anslås 87 mrd. kroner lavere enn banen for forventet fondsavkastning (4-prosentbanen). Den betydelige avstanden må ses i sammenheng med sterk vekst i fondskapitalen. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2016 utgjør underskuddet 2,8 pst.

Fra 2015 til 2016 ligger bruken av fonds- og oljeinntekter an til å øke med 22,6 mrd. kroner. Dette innebærer en økt bruk av fonds- og oljeinntekter som svarer til 0,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av oljeinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2016 anslås dette underskuddet til 207,8 mrd. kroner. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2016.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 205,9 mrd. kroner i 2016. Overskuddet består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2016 anslås til 7 659 mrd. kroner. Av dette er 7 449 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 210 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 424 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 7 025 mrd. kroner ved utgangen av 2015.

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Tabell 2.2 viser statsbudsjettets større inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Anslagene for skatter og avgifter for 2016 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2015, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2016. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og endrede kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 929,3 mrd. kroner i 2016. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 3,1 mrd. kroner i 2016. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2015 på 0,7 mrd. kroner bokført. Påløpt utgjør nye skatte- og avgiftslettelser fra 2015 til 2016 9,1 mrd. kroner. Skatte- og avgiftsopplegget for 2016 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 440 mrd. kroner i 2016. Andre større utgifter er overføringene til de regionale helseforetakene, rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, og investeringer i transport og kommunikasjon. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i kap. 2.5.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Lånetransaksjoner inngår ikke i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Blant større lånetransaksjoner i budsjettforslaget for 2016 er utlån og tilbakebetalinger i statsbankene og innskudd av kapital i infrastrukturfondet og klimafondet.

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 54,3 mrd. kroner i 2016.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd, for eksempel infrastrukturfondet. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens faktiske lånebehov til 25 mrd. kroner i 2016.

Det vises også til omtale av lånetransaksjoner og finansieringsbehov i kapittel 3, samt til omtale av statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2015 og forslaget for 2016. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2015 som bevilgningsnivå i 2015. Tilleggsbevilgninger i første halvår 2015 er derfor ikke inkludert i tallene for 2015. I den grad tilleggsbevilgninger i første halvår 2015 er ført videre i 2016-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2015 til 2016. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2015, som ikke var fordelt til departementene i Saldert budsjett 2015. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2015 er imidlertid innarbeidet i forslaget til budsjett for 2016.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

• humanitær bistand

• utdanning for utvikling

• global helse

• globale sikkerhetstiltak

• Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Behovet for humanitær bistand er betydelig som følge av krig og konflikter. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til humanitær bistand og nødhjelp med 1 mrd. kroner, til i overkant av 4,3 mrd. kroner. Dette er et historisk høyt nivå og en betydelig del skal gå til å hjelpe den syriske befolkningen, både i Syria og i nabolandene. Utover krisen i Syria har terrororganisasjonen ISIL forårsaket betydelige utfordringer i Irak, de humanitære behovene i Sør-Sudan er fortsatt svært store, og halvparten av befolkningen i den sentralafrikanske republikk har behov for humanitær bistand på grunn av konflikt.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utdanning for utvikling med 500 mill. kroner, til 2,9 mrd. kroner. Norge er pådriver for økt satsing på jenters utdanning og på utdanning i krise og konflikt.

Norges ledende rolle i arbeidet med global helse videreføres og bevilgningene til helseformål foreslås økt med 150 mill. kroner, til 3,1 mrd. kroner. Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er sentrale innsatsområder.

Regjeringen vil styrke arbeidet med globale sikkerhetstiltak og foreslår å etablere to bistandsprogrammer, et rettet mot organisert kriminalitet og ulovlig handel og et for forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme.

Under programområde 02 foreslår Regjeringen at Norge foretar et kapitalinnskudd på 175 mill. kroner i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB). Deltakelsen i AIIB er et ledd i Regjeringens strategi for tettere politiske og økonomiske bånd med regioner som styrker sin politiske og økonomiske betydning. Reduksjonen i samlede utgifter til programområdet skyldes i hovedsak reduserte forpliktelser under EØS-finansieringsordningene for perioden 2009–2014.

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 33,6 mrd. kroner. Dette inkluderer klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet samt Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift under Finansdepartementet. Bistanden på Utenriksdepartementets budsjett utgjør 30,5 mrd. kroner. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å konsentrere og effektivisere norsk bistand.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

• oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

• strukturreform i universitets- og høyskolesektoren

• realfag i skolen og yrkesfagløft

• økt kvalitet og likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Budsjettforslaget følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette omfatter 85 mill. kroner til 238 nye rekrutteringsstillinger, 25 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og 135 mill. kroner til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås også økte bevilgninger til de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen på flere departementers budsjetter. Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 32,5 mrd. kroner i 2016. Det utgjør 1,01 pst. av anslått BNP i 2016. Når Skattefunn inkluderes, er den totale offentlige innsatsen 35,2 mrd. kroner, 1,09 pst. av anslått BNP i 2016.

Regjeringen ønsker utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet. Regjeringen foreslår totalt 175 mill. kroner til strukturreformen innenfor universitets- og høyskolesektoren. Det foreslås å endre finansieringssystemet for universiteter og høgskoler med virkning fra 2017 for å bidra til bedre måloppnåelse.

For tredje året på rad foreslår Regjeringen å øke basisstøtten til studentene utover prisveksten. Det foreslås også en betydelig satsing på studentboliger, slik at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2016. Regjeringen foreslår også 40 mill. kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen og 135 mill. kroner til oppgraderinger av andre universitetsbygg.

Regjeringen foreslår 62 mill. kroner til å styrke innføringen av en femårig grunnskole-lærerutdanning. I løpet av to år har Regjeringen nesten tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås 350 nye studieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.

Regjeringen foreslår midler til oppfølging av realfagsstrategien og strategien om lesing og skriving. Det foreslås en uketime ekstra i naturfag på barnetrinnet. Regjeringen vil legge fram en melding om livslang læring og utenforskap våren 2016, og foreslår 35 mill. kroner til oppfølging av meldingen.

Regjeringen foreslår 93 mill. kroner til yrkesfagløftet. Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd.

Bevilgningene til kompetanse og kvalitet i barnehagene foreslås økt med 160 mill. kroner. Regjeringen foreslår 180 mill. kroner til å gi kommunale og ikke-kommunale barnehager likeverdige rammevilkår. Med dette får ikke-kommunale barnehager samme finansieringsnivå som kommunale barnehager.

2.4.4 Kulturdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

• gaveforsterkning

• insentivordning for film- og tv-produksjoner

• regional kultursatsing

• merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Regjeringen foreslår å utvide gaveforsterkningsordningen til også å omfatte formål utenfor museumsfeltet, herunder gaver til musikk-, litteratur- og scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Samtidig foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner, til 45 mill. kroner. Målet med ordningen er å fremme økt privat finansiering av kulturlivet.

Gjennom en ny insentivordning for film- og tv-produksjoner vil Regjeringen stimulere til vekst i norsk filmbransje. Det foreslås en bevilgning på 45 mill. kroner til den refusjonsbaserte ordningen.

Budsjettforslaget innebærer en regional kultursatsing. Regjeringen vil prioritere kulturliv og kunstnerøkonomi over hele landet gjennom økte bevilgninger til kunsthaller og kunstforeninger, musikere og ensembler, regionale filmfond, Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur, Nasjonalbibliotekets arbeid for folkebibliotekene, samt kulturinstitusjoner og museer lokalt og regionalt.

Regjeringen vil også modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet og foreslår å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester i 2016.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 60 mill. kroner. Dette vil gi en samlet bevilgning på 1,3 mrd. kroner til formålet i 2016. I tillegg foreslås en økning til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg på 43 mill. kroner, noe som vil gi en samlet bevilgning på 143 mill. kroner til formålet.

Regjeringen foreslår også å fjerne årsavgiften til frivillighetsregisteret fra 2016. Innmeldingsavgiften ble fjernet i 2015. All bruk av registeret vil derfor være gratis fra 2016.

Av bevilgningsøkningen på Kulturdepartementets budsjett gjelder 121 mill. kroner engangstiltak rettet mot nasjonale kulturbygg og kulturhistoriske eiendommer som inngår i Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

• en mer effektiv straffesakskjede

• erstatningskapasitet i kriminalomsorgen

• økt kapasitet i utlendingsforvaltningen

• bedret samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen vil forbedre politiets evne til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger ved å gjennomføre nærpolitireformen. Regjeringen foreslår å bevilge 247 mill. kroner til gjennomføring av reformen og IKT-modernisering i politiet. Det foreslås også 323 mill. kroner for å legge til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen fra 2016 skal kunne tilbys jobb i politiet og til helårsvirkningen av ansettelse av nyutdannede i 2015. Bevilgningen til Statens barnehus foreslås økt med 15 mill. kroner.

Regjeringen vil styrke beredskapen i nordområdene og foreslår å bevilge 18 mill. kroner slik at fartøyet til sysselmannen på Svalbard kan utvide sin seilingssesong fra seks til ni måneder. Videre legger Regjeringen opp til å øke kapasiteten til fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid med 10 mill. kroner. For å imøtegå det skjerpede trusselbildet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste med 145 mill. kroner til tilleggslokaler, infrastrukturtiltak og helårsvirkning av 35 stillinger knyttet til fremmedkrigerproblematikken. Det foreslås 25 mill. kroner til videre forprosjektering av nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet. Samlet bidrar tiltakene til bedret samfunnssikkerhet og beredskap. Nødnett ferdigstilles i 2015, og det medfører at de samlede utgiftene på området reduseres.

Regjeringen vil gi kriminalomsorgen erstatningskapasitet og foreslår å bevilge 406 mill. kroner til etablering av nye plasser ved fengslene i Ullersmo og på Eidsberg. Dette vil gi 181 nye fengselsplasser som skal være erstatningskapasitet for Oslo fengsel, avd. A når denne stenges ned. Innleie av fengselsplasser i Nederland fortsetter i 2016. Som en del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting settes det i gang ekstraordinære rehabiliteringstiltak i fengsler på til sammen 120 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tiltakene under kriminalomsorgen og politiet vil gi en mer effektiv straffesakskjede, ved at politiets evne til å forebygge og avdekke kriminalitet bedres, og kapasiteten i kriminalomsorgen økes.

Regjeringen foreslår å bevilge 74 mill. kroner for å kunne ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016. Av disse forbeholdes 3 000 plasser syrere. Økt antall overføringsflyktninger anslås isolert sett å øke utgiftene til drift av mottak og tilskudd til vertskommuner og beboere med 90 mill. kroner i 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til å styrke saksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet. Dette vil gi økt kapasitet i utlendingsforvaltningen.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

• levende lokaldemokrati

• en enklere hverdag for folk flest

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying og opprusting av fylkesveiene.

Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det dessuten et engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Tilskuddet kommer i tillegg til veksten i kommunenes inntekter. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det i 2016 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

Regjeringen forsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2016. For å øke digitaliseringstempoet foreslås det 75 mill. kroner til en ny medfinansieringsordning for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Regjeringen foreslår å bevilge 21 mill. kroner til modernisering av Husbankens IKT-system. eSøknad for startlån skal ferdigstilles, og det skal utvikles et tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. I tillegg foreslås det å etablere en ny Offentlig elektronisk postjournal.

Regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell. Det vil bedre grunnlaget for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata og arealplaner.

Arbeidet med å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal fortsette. Det foreslås at 25 mill. kroner til dette arbeidet videreføres i 2016.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Det foreslås en tilsagnsramme for tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger. Det er om lag 400 flere boliger per år enn i 2013. Bevilgningen til bostøtte foreslås økt med 60 mill. kroner for å bedre ordningen for barnefamilier med lave inntekter. Regjeringen vil dessuten videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016. Det arbeides videre med en permanent løsning.

Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen til Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016. Lånerammen legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere boliger og bygg møter fremtidens behov.

Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 2,2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 58 pst. Økningen skyldes høy byggeaktivitet i 2016. Det foreslås blant annet 373 mill. kroner til nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Eidsberg fengsel i Østfold. I forbindelse med tiltakspakken for økt sysselsetting foreslås det dessuten særskilte tilskudd i 2016 til vedlikehold og rehabilitering av statlige bygninger.

Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Bevilgningene til distrikts- og regionalpolitiske formål foreslås redusert med om lag 240 mill. kroner. Dette bidrar til å gi rom for satsinger på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder 200 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesveier.

Regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen for å nå målene i klimaforliket. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å sluttføre utfasingen av oljefyr som grunnlast i Statsbyggs eiendommer i 2016.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

• en aktiv arbeidsmarkedspolitikk

• en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning

• et sterkere sosialt sikkerhetsnett

• økt innsats mot arbeidslivskriminalitet

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er overordnede mål for Regjeringen. Regjeringen vil føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og øke tiltaksnivået for å møte økende usikkerhet på arbeidsmarkedet. Det legges til rette for om lag 16 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak for ledige, 4 000 plasser flere enn i Saldert budsjett 2015. Det foreslås om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

På bakgrunn av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen flere tiltak for at unge kommer raskt i opplæring og aktivitet, og ikke faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Ungdom er en prioritert gruppe ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Om lag 1 000 av de nye tiltaksplassene for ledige skal gå til ungdom. Regjeringen foreslår også et nytt toårig opplæringstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten for personer med svake grunnleggende ferdigheter. Det legges også til rette for at arbeidstrening for ledige med liten eller ingen arbeidslivserfaring skal kunne inngå i et helhetlig kompetanseløp med sikte på å gjennomføre videregående opplæring. Den begrensede adgangen ledige har til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger, utvides til å omfatte permitterte. I bedrifter med alvorlige omstillingsproblemer utvides opplæringstiden i Bedriftsintern opplæring (BIO) til inntil 26 uker for hver deltaker.

For å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette utsatte grupper av arbeidssøkere, foreslår Regjeringen å styrke bruken av lønnstilskudd.

I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv. Regjeringen foreslår derfor forlenget ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet. Innsparingen er anslått til 236 mill. kroner i 2016.

Regjeringen foreslår å opprette et nytt servicekontor for utenlandske arbeidstakere i Trondheim i 2016.

En velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning er en forutsetning for å nå målene i velferdspolitikken. Prosjekt 1 i moderniseringen av IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten er under avslutning. Det foreslås 150 mill. kroner til oppstart av Prosjekt 2 i 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at kvalitetssikring er gjennomført. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding for Stortinget om videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen våren 2016, blant annet som ledd i oppfølging av Vågeng-utvalgets rapport.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er ett av de åtte satsingsområdene til Regjeringen. Som et ledd i arbeidetmed en forsterket innsats på rusfeltet, foreslås det å styrke tilskudd til frivillig arbeid for personer med rusproblemer med 20 mill. kroner for å bedre tilknytningen til arbeidsmarkedet og motvirke sosial ekskludering.

Regjeringen foreslår å redusere avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Grunnpensjonen for disse øker fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet, dvs. med inntil 4 600 kroner per mottaker. Etter dagens regler utgjør grunnpensjonen til enslige pensjonister 100 pst. av grunnbeløpet, mens grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister utgjør 85 pst. av grunnbeløpet. Ved å redusere avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende vil Regjeringen redusere denne forskjellen og sørge for økt grad av likebehandling. Tiltaket omfatter alderspensjonister som mottar en pensjon hvor grunnpensjonen er redusert etter sivilstatus, og uføretrygdede som fikk sin tidligere uførepensjon med redusert grunnpensjon konvertert ved overgangen til ny uføretrygd i 2015. Med iverksetting fra 1. september 2016 anslås kostnadene til 907 mill. kroner i 2016 og om lag 2 700 mill. kroner i 2017.

Regjeringen har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet, og tiltakene i strategien følges nå opp og videreutvikles. Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til Arbeidstilsynet for å øke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningen på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Budsjettforslaget for 2016 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2016. Det vises til omtale av ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp under 2.5 Utgiftsutviklingen under folketrygden.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

• redusert unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

• økt tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Regjeringen foreslår at sykehusene tildeles nærmere 2,9 mrd. kroner til en budsjettert aktivitetsvekst på om lag 2,5 pst. Dette er en høy budsjettert aktivitetsvekst sammenlignet med tidligere år. Reformen med fritt behandlingsvalg videreføres i 2016. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 250 mill. kroner til formålet, som forutsettes håndtert innenfor den foreslåtte styrkingen av sykehusene. Det foreslås investeringslån til vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus og PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Prosjektene har en samlet låneramme på om lag 1,7 mrd. kroner.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 205 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Budsjettforslaget innebærer en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner fordelt over fem år. Budsjettforslaget legger videre til rette for tilskudd til 1 200 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2016. Det foreslås 156 mill. kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Målet med forsøket er å prøve ut om statlig finansering gir bedre behovsdekning og mer likeverdig behandling på tvers av kommunegrenser.

Regjeringen vil forsterke innsatsen innenfor psykisk helse og rusfeltet. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes gjennom den foreslåtte aktivitetsveksten i sykehusene. Av veksten i kommunenes frie inntekter er 400 mill. kroner begrunnet med en satsing på rusfeltet. Det foreslås også 80 mill. kroner til andre tiltak på rusfeltet. Retten til fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykisk helse innføres i 2015. Regjeringen vil høsten 2015 legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet. Av veksten i kommunenes frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

2.4.9 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

• bosetting av flyktninger

• bedre barnevern

• oppfølging av Regjeringens strategi mot barnefattigdom

Økt tilstrømming av flyktninger gir behov for økt bosetting. Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et ekstratilskudd til kommunene for å bosette flere. Regjeringen foreslår også å øke det særskilte tilskuddet kommunene mottar for å bosette enslige, mindreårige flyktninger. Videre foreslår Regjeringen midler til utvikling av et system for bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse.

Regjeringen fortsetter arbeidet for et bedre barnevern. Tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak er viktig for å forebygge omsorgsovertakelser. Stortinget har sluttet seg til forslaget om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak. Regjeringen foreslår midler til ikrafttredelse av lovendringen 1. april 2016. Regjeringen foreslår også midler til forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevern. Et mer helhetlig ansvar vil gi større handlingsrom for å prioritere forebyggende tiltak. Det forventes en aktivitetsvekst i det statligebarnevernet i 2016. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 87 mill. kroner.

Regjeringen la våren 2015 fram Barn som lever i fattigdom - Regjeringens strategi (2015–2017). På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen med 74 mill. kroner til å gjennomføre tiltak i strategien. Strategien inneholder også en rekke tiltak på andre departementers ansvarsområder. På Kulturdepartementets budsjett foreslås det 10 mill. kroner til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet. Styrkingen av bostøtteordningen for store husstander og tilretteleggingen for flere utleieboliger på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er også tiltak som er sentrale i arbeidet mot barnefattigdom. Det samme gjelder styrkingen av rusfeltet og helsestasjons- og skolehelsetjenesten innenfor veksten i kommunenes frie inntekter.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

• gründerskap og miljøteknologi

• næringsrettet forskning

• Brønnøysundregistrene

• marin forskning

• oppgradering og vedlikehold av forskningsfartøyer

I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling, blant annet gjennom en ekstraordinær tiltakspakke for 2016 for økt sysselsetting. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til forskning og innovasjon for å stimulere til omstilling i norsk næringsliv.

Regjeringen vil stimulere til økt gründerskap i næringslivet. Midlene fordeles blant annet på Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning, pre-såkornfond og nettverks- og klyngeaktiviteter mot gründere. Regjeringen vil øke bevilgningen til Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge for å bidra til det grønne skiftet.

Regjeringen prioriterer næringsrettet forskning for å stimulere til økt forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Bevilgningen til Norges forskningsråds programmer Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Forny2020 foreslås økt.

Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslår Regjeringen å starte arbeidet med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det foreslås 205 mill. kroner til oppstart av dette i 2016. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2021 og har en kostnadsramme på om lag 1 180 mill. kroner. Det nye systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser. Videre foreslår Regjeringen å redusere Brønnøysundregistrenes gebyrsatser for å få bedre samsvar mellom etatens utgifter og inntekter.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til marin forskning med nærmere 70 mill. kroner, som delvis finansieres av økt fiskeriforskningsavgift. Satsingen følger opp marin masterplan for forskning som ble lagt fram 1. september 2015, og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. I tillegg foreslår Regjeringen å avsette 100 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av forskningsfartøy som disponeres av Havforskningsinstituttet. Dette er et ledd i Regjeringens ekstraordinære tiltakspakke i 2016 for økt sysselsetting.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

• økt matproduksjon

• klimatiltak i skogbruket

• innsats mot antibiotikaresistente bakterier

Innretningen av virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt matproduksjon. Bevilgninger som følger av jordbruksavtalen utgjør en betydelig del av budsjettet. Årets avtale gir grunnlag for en inntektsøkning for jordbruket på 3,75 prosent per årsverk. Bevilgningene foreslås økt med 83,1 mill. kroner, inkludert kvantumsjusteringer.

Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 33 mill. kroner til økt skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling, som i følge FNs klimapanel er de mest kostnadseffektive klimatiltakene i skogen. Regjeringen legger også opp til en økt innsats mot utvikling av antibiotikaresistente bakterier og viderefører pilotprosjektet med dyrepoliti i Sør-Trøndelag.

Regjeringen vil prioritere brede virkemidler framfor næringsspesifikke programmer. Dette bidrar til at det er de beste prosjektene som mottar støtte og til at en mindre del av bevilgningene nyttes til administrasjon. Det foreslås derfor å avvikle bevilgningen til trebasert innovasjonsprogram. Treforedlingsindustrien har mulighet til å søke midler under de brede ordningene, som økes betydelig i Regjeringens forslag.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

• oppfølging av Nasjonal transportplan

• etablering av utbyggingsselskap for veg

• ny ordning med rentekompensasjon for bompengelån

• kapitalinnskudd i infrastrukturfondet på 30 mrd. kroner

Regjeringen foreslår å bevilge 60,2 mrd. kroner under Samferdselsdepartementet, eksklusive lånetransaksjoner. Det er en økning på 4,9 mrd. kroner eller 8,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2015. 1,1 mrd. kroner gjelder engangstiltak innen vedlikehold og fornying av transportinfrastrukturen, som er en del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting.

Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP)følges opp. Med Regjeringens budsjettforslag øker bevilgningene til NTP-formål med 3,8 mrd. kroner målt i 2016-priser sammenlignet med 2015. Budsjettforslaget innebærer en oppfølgingsgrad på 76,7 pst. for de økonomiske planrammene i NTP 2014-2017. Selv uten videre opptrapping og uten videreføring av tiltakspakken i 2016 innebærer budsjettforslaget at de økonomiske planrammene i første fireårsperiode i NTP vil bli overoppfylt i 2017. Med den foreslåtte bevilgningsøkningen til vegformål legges det til rette for høy aktivitet i store vegutbygginger, tiltak for gående og syklende samt redusert vedlikeholdsetterslep.

Regjeringen foreslår et tilskudd på 1 mrd. kroner som oppstartbevilgning for det nye utbyggingsselskapet for veg. Selskapet foreslås etablert fra 1. januar 2016. Regjeringen foreslår videre å bevilge 300 mill. kroner til driftskreditt for selskapet.

Til en ny ordning med rentekompensasjon for bompengelån foreslår Regjeringen å bevilge 400 mill. kroner. Formålet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for trafikantene og legge til rette for en smidig overgang til en mer effektiv organisering av sektoren.

Aktivitetsnivået på jernbaneinvesteringer har vært meget høyt hittil i NTP-perioden. I tråd med rasjonell framdrift reduseres utgiftene til de store pågående prosjektene i 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 8,1 mrd. kroner til vedlikehold og fornying av jernbanen. Dette er en økning på 1,4 mrd. kroner eller 20,6 pst. fra Saldert budsjett 2015 og innebærer at vedlikeholdsetterslepet reduseres. Under Kystverket foreslås det å redusere sektoravgiftene med 86 mill. kroner. Innen sjøtransport for øvrig prioriteres vedlikehold og fornyelse.

Til infrastrukturfondet foreslås det et nytt kapitalinnskudd på 30 mrd. kroner. Dette innebærer økte bevilgninger på anslagsvis 490 mill. kroner i 2017, til fordeling til samferdselsformål. Fondet vil med dette være på til sammen 100 mrd. kroner. Fondet bidrar til forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur. Avkastningen fra fondet i 2016 er på 1,6 mrd. kroner og disponeres til veg, jernbane og sjøtransport.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

• klimatiltak i skog og myr

• internasjonale klimatiltak

• opprydding av forurenset sjøbunn

• istandsetting av verneverdige fartøy

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til klimatiltak i skog og myr. Dette er kostnadseffektive tiltak som vil bidra til økt opptak og reduserte utslipp av klimagasser. Det foreslås også å øke bevilgningen til biogasstiltak som på sikt vil kunne bidra til utslippsreduksjoner i landbruket og transportsektoren. Utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor vil bidra til å oppfylle Norges nye klimaforpliktelse for 2030. For å gjøre det enklere også for kommunene å kunne bidra med tiltak, foreslås det å utvikle et statistikkverktøy for lokale utslipp.

Arbeidet med internasjonale klimatiltak videreføres og styrkes. Som følge av opptrappingen av klima- og skogsatsingen til 3 mrd. kroner i 2015, legges det opp til at Norge i 2016 finansierer om lag 40 mill. tonn CO₂ i globale utslippsreduksjoner. I tillegg til klimagevinsten bidrar arbeidet for redusert avskoging til bærekraftig utvikling. Videre foreslås det å øke bevilgningen til kjøp av FN-godkjente klimakvoter med 270 mill. kroner. Kvotekjøp under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) utløser investeringer i klimatiltak i utviklingsland og sørger for at Norge kan innfri sin klimaforpliktelse for 2020.

Regjeringen foreslår å øke de samlede bevilgningene til opprydding av forurenset grunn og sjøbunn med 75 mill. kroner. Dette gjør det mulig å starte opp oppryddingen i Bergen havn (Puddefjorden).

For å møte den krevende situasjonen innenfor verftsindustrien foreslår Regjeringen blant annet å øke tilskuddet til istandsetting av verneverdige fartøyer.

2.4.14 Finansdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

• sikre skattegrunnlaget og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen

• styrke grensekontrollen

• modernisere folkeregisteret

• ny landsdekkende klagenemndordning på skatteområdet

Budsjettforslaget legger til rette for å sikre skattegrunnlaget og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen. I 2016 overføres særavgiftsforvaltningen fra Tolletaten til Skatteetaten. Fra 1. juni 2016 vil Regjeringen at Skatteetaten overtar det administrative ansvaret for skatteoppkrevingen fra kommunene. Samling av innkrevings- og kontrollfunksjoner i Skatteetaten vil gjøre innrapportering mv. enklere for skatte- og avgiftspliktige. Videre gir samlingen store innsparinger, økt rettssikkerhet og økt likebehandling. Samlingen muliggjør også et intensivert arbeid mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.

Styrking av grensekontrollen vil bidra til mer effektiv grense- og varekontroll. Regjeringen vil øke bemanningen i Tolletaten med om lag 120 årsverk, opprette kompetansesentre for å bedre etterretnings- og analysekapasiteten og etablere elektronisk nærvær ved alle landeveis grenseoverganger.

Regjeringen arbeider for en mer effektiv offentlig sektor som tar i bruk tilgjengelige digitale hjelpemidler. Derfor foreslår Regjeringen blant annet å modernisere folkeregisteret. Moderniseringen vil gjøre arbeidet knyttet til økende migrasjon og identitetskriminalitet enklere. Videre vil tiltaket legge til rette for mer effektiv saksbehandling og samhandling innenfor offentlig sektor og samhandling med private virksomheter.

Stortinget har gitt hjemmel til å opprette en ny landsdekkende klagenemndordning på skatteområdet. Regjeringen foreslår at Skatteklagenemden opprettes i 2016. Klagenemndordningen vil bidra til bedre rettsikkerhet og til å øke de skatte- og avgiftspliktiges tillit til at klagesaker blir behandlet på en tilfredsstillende måte.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

• anskaffelse av nye kampfly med baseløsning

• økt aktivitet og operativ evne i Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Etterretningstjenesten

• økt vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer

• økt bidrag til sivil samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet

Stortinget har gitt bestillingsfullmakt for 22 F-35 kampfly, som leveres i perioden 2015-2019. I budsjettforslaget legges det opp til å bestille ytterligere seks fly med planlagt levering i 2020. Videre bevilges det midler til bygge- og anleggsvirksomhet for den nye kampflybasen på Ørland. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge 8,6 mrd. kroner til kampflyanskaffelsen med baseløsning i 2016. Bevilgningen til kampflyanskaffelsen er nær en dobling fra Saldert budsjett 2015.

Som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer Regjeringen økt overvåkning, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene. Bevilgningen til Etterretningstjenesten økes. I tillegg gir Regjeringens bevilgningsforslag rom for økt aktivitet og operativ evne i Luftforsvaret og Sjøforsvaret, blant annet gjennom økt tilstedeværelse og beredskap med maritime patruljefly og undervannsbåt i Nord-Norge.

Som del av Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting legges det opp til økt vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer. Tiltaket bidrar til at aktivitetsnivået i Sjøforsvaret kan gjennomføres som tidligere forutsatt. I tillegg vil vedlikeholdet bidra til sysselsetting for verftsindustrien på Vestlandet.

Videreutvikling av forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten fortsetter. Regjeringen legger til rette for at redningshelikoptertjenesten skal kunne støtte politiet i maritime beredskapssituasjoner. Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) kapasitet til å detektere falske basestasjoner økes, og Norges bidrag til FNs operasjon i Mali forlenges.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

• energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

• energi- og petroleumsforskning

• tiltak for å fremme CO₂-håndtering

• flom- og skredforebygging

• geologisk kartlegging i nordområdene

Regjeringen foreslår å øke støtten til Enovas arbeid med energiomlegging ogutvikling avenergi- og klimateknologi. Det foreslås et nytt innskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på 14,3 mrd. kroner. Samlet fondskapital blir etter dette 67,8 mrd. kroner, som er 17,8 mrd. kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket. Videre øker Enovas inntekter som følge av tidligere kapitalinnskudd.

Støtte til energi- og petroleumsforskning skal bidra til langsiktig verdiskaping og effektiv og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser. Bevilgningen til det petroleumsrettede forsknings- og utviklingsprogrammet DEMO 2000 foreslås økt med 100 mill. kroner. Videre foreslås det å øke støtten til forskningssentrene for miljøvennlig energi(FME-ordningen).

For å fremme CO₂-håndtering foreslår Regjeringen å bevilge 80 mill. kroner til mulighetsstudier av fullskalaanlegg for CO₂-håndtering. Formålet er å studere mulige løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til forsknings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til flom- og skredforebygging med om lag 190 mill. kroner. I tillegg til forsering av kartleggings- og flomsikringsprosjekter, skal midlene gå til opprydding etter flommen på Vestlandet i 2014. Dette er ett av flere tiltak fra Regjeringen for raskt å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til geologisk kartlegging i nordområdene med 115 mill. kroner. Kartleggingen skal gi mer kunnskap om petroleumsforekomster i Barentshavet langs delelinjen med Russland.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 5 250 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Tidligere inkluderte posten en avsetning til trygdeoppgjørene. Fra og med 2016 foreslås det at disse utgiftene budsjetteres på poster under Arbeids- og sosialdepartementet, jf. omtale under avsnitt 2.5.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 150 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2016 er på 439,5 mrd. kroner. Det er en økning på 20,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2015. Budsjettallene fordelt på programkategorier framgår av hovedtabellene under de ulike departementene tidligere i dette kapitlet.

Tallene for Saldert budsjett 2015 inneholder ikke effekten av trygdeoppgjøret i 2015, mens kolonnen for gjeldende budsjett 2015 i tabell 2.4 bl.a. inkluderer trygdeoppgjøret i 2015. Fram til og med budsjettåret 2015 har utgiftene til trygdeoppgjøret vært budsjettert samlet og satt av under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Fra og med budsjettet for 2016 er budsjetteringen av effekten av trygdeoppgjørene lagt om; budsjettforslaget under Arbeids- og sosialdepartementet inkluderer nå også anslått effekt av neste års trygdeoppgjør per kapittel og post. Den samlede effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 for folketrygden utgjør 10,1 mrd. kroner i 2016, hvorav anslagsvis 5,5 mrd. kroner utgjør 2016-effekten av trygdeoppgjøret i 2016.

Programområde 28 Foreldrepenger

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon, og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2016 bygger på at antall barn i aldersgruppen for foreldrepenger antas å holde seg om lag uendret fra 2015 til 2016. Den antatte økningen i utbetalingen av foreldrepenger sammenlignet med Saldert budsjett for 2015, skyldes at man forventer en økning i opptjeningsgrunnlaget for foreldre som mottar foreldrepenger. Dette vil innebære at utbetalingen per familie øker fra 2015 til 2016. Basert på observert utvikling de siste årene forventes økningen i opptjeningsgrunnlaget å bli høyere enn anslagene for generell lønnsvekst.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Av en samlet økning på 15,5 mrd. kroner fra 2015 til 2016 kommer over 12,3 mrd. kroner på alderspensjonskapitlet. Økningen skyldes både at det blir flere alderspensjonister og effekten av trygdeoppgjøret, jf. omtale ovenfor. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2015 til 2016 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

For 2015 opprettholdes forutsetningen fra Saldert budsjett 2015 om nullvekst i fravær per sysselsatt fra 2014 til 2015, på bakgrunn av utviklingen i første halvår 2015. Sysselsettingen anslås nå å øke med 0,5 pst. og sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte) med 2,9 pst. i 2015. Dette er en liten nedjustering fra anslagene som lå til grunn for Saldert budsjett 2015.

Fra 2015 til 2016 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Økningen fra Saldert budsjett 2015 på 1,1 mrd. kroner skyldes hovedsakelig at det for 2016 forventes en økning i sysselsettingen på 0,5 pst. og i sykepengegrunnlaget på 2,7 pst.

IA-avtalen har bl.a. som mål å redusere det totale sykefraværet med minst 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Det sesongkorrigerte sykefraværet i 4. kvartal 2014 var 6,4 pst. Dette er sesongjustert 11,5 pst. lavere enn i 2. kvartal 2001, men fortsatt på et høyere nivå enn målet i IA-avtalen.

Arbeidsavklaringspenger

Basert på utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 7 300 personer fra 2014 til 2015. Denne reduksjonen er 1 200 lavere enn det som var lagt til grunn for Saldert budsjett 2015. I 2016 ventes en ytterligere nedgang på om lag 3 300 personer til gjennomsnittlig 146 700 mottakere. En viktig forklaring på reduksjonen i 2015 er at mange mottakere har nådd grensen for maksimal varighet for mottak av arbeidsavklaringspenger. Mange av disse vil gå over til uføretrygd. Reduksjonen i antall mottakere bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget, mens effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og 2016 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 1,3 mrd. kroner i 2016.

Uføretrygd

Nye regler for uføretrygd fra folketrygden trådte i kraft 1. januar 2015. Den nye uføretrygden skattlegges som lønnsinntekt. Anslaget for effekten på utgiftene i 2015 av økt bruttoytelse som følge av uførereformen er nedjustert med 1,6 mrd. kroner etter Saldert budsjett 2015.

Ved utgangen av første halvår 2015 var det registrert 311 800 mottakere av uføretrygd, tilsvarende 9,4 pst. av befolkningen i alderen 18-66 år. Andelen er uendret sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I 2014 var veksten i antall mottakere preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger. Høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger er ventet å prege utviklingen i antall mottakere av uføretrygd også i 2015, men i mindre grad enn i 2014. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til om lag 312 800 i 2016. Effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og 2016 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 3,0 mrd. kroner i 2016.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2015 til 2016 anslås det at gjennomsnittlig antall alderspensjonister vil øke med nær 29 000 personer, til om lag 882 000 pensjonister. Effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og 2016 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 5,5 mrd. kroner i 2016.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall alderspensjonister under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også framover. For 2015 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 86 400 alderspensjonister under 67 år. For 2016 legges det til grunn gjennomsnittlig 91 700 alderspensjonister under 67 år. Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester, med et utgiftsanslag på om lag 10 mrd. kroner for 2016. Den underliggende utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,3 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Det foreslås at helseforetakene overtar ansvaret for enkelte legemiddelgrupper, inkludert nye hepatitt C-legemidler. Utover en generell volumvekst i utgiftene til legemidler har svekket kronekurs ført til økte priser på legemidler.

I 2014 ble det utstedt om lag 1,1 millioner frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept og pasientreiser mv. (egenandelstak 1). Anslaget for utgifter til egenandelstak 1 øker med om lag 500 mill. kroner til 4,5 mrd. kroner i 2016.

Egenbetalingen foreslås økt tilsvarende en prisomregning. Egenandelene under egenandelstak 1 og egenandelstak 2 foreslås økt med 8 pst. med unntak av egenandelen for blå resept hvor den prosentvise egenandelen foreslås økt fra 38 til 39 pst. Egenandelene for pasientreiser, blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet økes fra 1. januar 2016. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli 2016. Egenandelstakene foreslås ikke endret.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den vesentligste utgiftsposten under dette programområdet.

Det var i gjennomsnitt 66 800 dagpengemottakere i første halvår 2015. Sammenlignet med samme periode i 2014 er dette en økning på om lag 12 pst., tilsvarende 7 100 dagpengemottakere.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble dagpengebevilgningen økt til 13,9 mrd. kroner. For 2016 foreslås en dagpengebevilgning på 15,3 mrd. kroner.

Den anslåtte utgiftsøkningen på 1,4 mrd. kroner fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2015.

For å styrke dagpengeordningens rolle som arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel og sikre økt overgang til arbeid foreslås økt ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet. Forslaget gir en innsparing på anslagsvis 236 mill. kroner i 2016.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2016 anslås til 312,3 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 134,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 175,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 439,5 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016 på 127,2 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 18,1 mrd. kroner for 2016, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges fram i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene.

Enkelte bevilgninger blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.