5 Koronasertifikat

5.1 Innledning

Departementet foreslår at smittevernloven kapittel 4A med regler om koronasertifikat til bruk under covid-19-pandemien gis forlenget gyldighet til 1. juli 2022. Koronasertifikatet er nærmere beskrevet i punkt 5.3. Departementet viser til at fremvisning av koronasertifikatet fortsatt kan bli satt som vilkår for unntak fra smitteverntiltak, både innenfor og utenfor våre landegrenser så lenge det er nødvendig. Det vil i utgangspunktet ikke være behov for bruk av koronasertifikat innenlands etter at samfunnet er gjenåpnet. Det kan likevel oppstå behov for å regulere blant annet arrangementer dersom smittesituasjonen forverres som følge av nye virusvarianter eller andre forhold. Koronasertifikat kan være et viktig element i en slik regulering. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor det innføres lokale forskrifter. Enkeltpersoner vil ved reiser til andre land kunne ha behov for koronasertifikatet i noe tid fremover. Dette vil ikke kun være avhengig av hvilke innreiseregler Norge har, men også av hvilke restriksjoner og innreiseregler andre land har.

EU-regelverket pålegger norske myndigheter å utstede sertifikater innen bestemte rammer, men oppstiller ingen krav om å framvise sertifikatet som vilkår for å kunne reise mellom landene. Det er opp til norske myndigheter å bestemme nasjonal bruk. Så lenge EU-regelverket eksisterer vil personer med koronasertifikat utstedt i Norge kunne ha nytte av et koronasertifikat ved reise til andre EØS-land.

5.2 Gjeldende rett

Departementet viser i hovedsak til fremstillingen av gjeldende rett i Prop. 130 L (2019–2020) kapittel 2 og Prop. 203 LS (2020–2021) kapittel 3, og legger omtalen der av blant annet smittevernloven, personopplysningsloven, helseregisterloven, Grunnloven og internasjonale forpliktelser til grunn for den videre drøftelsen.

5.2.1 Smittevernloven kapittel 4A

Det følger av smittevernloven § 4A-1 at koronasertifikatet skal dokumentere at en person er vaksinert mot covid-19, har gjennomgått covid-19 basert på godkjent test eller testresultat for SARS-CoV-2. Det er presisert at opplysninger om gjennomgått covid-19 kun vil inngå i sertifikatet når det er basert på godkjent test. Det er videre bestemt at sertifikatet skal være i samsvar med et felles europeisk teknisk rammeverk. Dette innebærer at sertifikatet også skal kunne benyttes i andre EU/EØS-land. Ifølge forordningen (EU 2021/953) er det landet der vaksinen er satt som skal registrere opplysningene som inngår i sertifikatet.

I andre ledd er det bestemt at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser om EU-koronasertifikat som følger av EØS-avtalen. Bestemmelsen gir hjemmel for å gjennomføre EØS-forordningen om EU-koronasertifikat og eventuelle endringsrettsakter, samt eventuelle delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som fastsettes av Kommisjonen med hjemmel i forordningen.

Av § 4A-2 første ledd er det fastsatt at ingen kan forskjellsbehandles på grunnlag av om de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette. Dette innebærer at den som skal kunne be noen om å fremvise et koronasertifikat som eneste aksepterte dokumentasjon, må ha et grunnlag for dette i lov eller forskrift. Ordlyden «i eller i medhold av lov» må forstås slik at den avgrenser mot ulovfestet rett, slik som for eksempel eierrådighet over en institusjon eller arbeidsgivers styringsrett. Bestemmelsen er ikke avgrenset til smittevernloven eller forskrifter hjemlet i smittevernloven.

Departementet er i andre ledd gitt myndighet til å gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat. Forskriftshjemmelen er begrenset til bruk av koronasertifikat som dokumentasjon på vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Eventuelle bestemmelser om at koronasertifikat skal være eneste aksepterte dokumentasjon på vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat, kan bare fastsettes når det anses nødvendig med effektiv og sikker verifikasjon, og det etter smitteverntiltakets art og forholdene ellers ikke vil være uforholdsmessig.

Bestemmelsen gir ikke i seg selv hjemmel til å iverksette smitteverntiltak, men åpner for bruk av koronasertifikat som dokumentasjon, hvis det med hjemmel i øvrige bestemmelser i smittevernloven iverksettes smitteverntiltak hvor vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom eller testresultat inngår i avgrensningen av tiltaket. Se omtale i punkt 5.2.2 av forskrifter om bruk av koronasertifikat.

Dersom det for eksempel er fastsatt bestemmelser med hjemmel i smittevernloven § 4-3 som gir unntak fra plikt til innreisekarantene for personer som er vaksinert, har gjennomgått covid-19 eller har testet negativt, åpner § 4A-2 andre ledd for at departementet kan beslutte at koronasertifikat skal benyttes for å dokumentere at vilkårene for unntak er oppfylt. Hjemmelen til å gi bestemmelser etter andre ledd andre punktum, er ikke ment å gjelde utenfor smittevernlovens område.

Forskriftshjemmelen er lagt til departementet. Departementet kan fastsette forskrift som åpner for at kommuner med lokale forskrifter hjemlet i smittevernloven kan benytte koronasertifikat, for å lette på konkrete tiltak. I slike tilfeller vil det være kommunen som bestemmer om dette skal gjøres eller ikke og regulere dette i sin lokale forskrift. Det betyr at en kommune ikke uten hjemmel i nasjonal forskrift kan innføre krav om bruk av koronasertifikat i for eksempel lokale svømmehaller eller alpinbakker. De to lovbestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for at kommunene kan stille krav om annen type dokumentasjon for test eller vaksinasjon, ved iverksettelse av ulike smitteverntiltak.

Forskriftshjemmelen må nødvendigvis være vid for å kunne ta høyde for de situasjonene hvor det er ønskelig å ta i bruk koronasertifikat. Dette er i tråd med smittevernlovens system.

I § 8-1 andre ledd er det bestemt at overtredelse av § 4A-2 første ledd ikke straffes.

5.2.2 Tidligere forskriftsregulering av innenlandsk bruk

Med virkning fra 20. juni 2021 ble det i covid-19-forskriften gitt nasjonale regler for innenlandsk bruk av koronasertifikat ved kystcruise og arrangementer, samt hjemmel for kommuner til å forskriftsfeste bl.a. åpning av stengte virksomheter ved bruk av koronasertifikat. Disse bestemmelsene ble opphevet 25. september ved overgang til «En normal hverdag med økt beredskap».

5.2.3 Innreiserestriksjonsloven med forskrifter

Midlertidig lov 19. juni 2020 nr. 83 om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsloven) regulerer utlendingers rett til innreise under covid-19-pandemien, ved siden av utlendingslovens alminnelige regler. Det følger av § 2 første ledd at utlendinger i utgangspunktet ikke har rett til innreise, med mindre de omfattes av unntak. En rekke unntak er gitt i loven og i forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen (innreiserestriksjonsforskriften). Innreiserestriksjonsloven § 2 fjerde ledd fastslår at det kan gis regler i forskrift om bruk av koronasertifikat i forbindelse med utlendingers innreise til Norge. Slike regler er gitt i innreiserestriksjonsforskriften § 3 bokstav w, som gir rett til innreise for utlendinger som er fullvaksinerte eller beskyttet som følge av gjennomgått covid-19, og kan dokumentere dette på en måte som oppført i vedlegg D til covid-19-forskriften. Det fremgår av vedlegg D hvilke koronasertifikater norske myndigheter anser som sikre og verifiserbare måter å dokumentere status som beskyttet eller fullvaksinert. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i Prop. 11 L (2021–2022) om endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen å forlenge innreiserestriksjonsloven, som etter gjeldende § 10 oppheves 1. desember 2021, til 1. mai 2022. Om dette vedtas, vil det fortsatt være hjemmel for forskriftsregler som nevnt ovenfor.

5.2.4 Forordningen

Europakommisjonen la 17. mars 2021 frem et forslag om opprettelse av et europeisk koronasertifikat for å legge til rette for økt bevegelighet over landegrensene i EU under covid-19-pandemien. EU-forordning om koronasertifikat (EU 2021/953) ble vedtatt 14. juni 2021, innlemmet i EØS-avtalen og kom til anvendelse i EU/EØS-området 1. juli 2021.

Forordningen (EU 2021/953) etablerer et felles juridisk og teknisk rammeverk for utstedelse, verifikasjon og aksept av koronasertifikater i EØS. EUs koronasertifikat består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser gjennomgått koronasykdom (covid-19) og en del som viser testresultat.

Forordningen legger opp til at det skal være en rettighet for medlemsstatenes borgere å få utstedt et koronasertifikat digitalt eller i papirformat, eller begge deler. Sertifikatet skal kunne verifiseres i en annen medlemsstat enn der det er utstedt, slik at man under reiser skal kunne dokumentere status for vaksinasjon, gjennomgått koronasykdom eller testing. Et gyldig koronasertifikat skal ikke være en forutsetning for å kunne reise i EØS. Det er opp til det enkelte land å bestemme bruken av sertifikatene og hvilke reiserestriksjoner som skal gjelde.

Denne forordningen utgjør substansen i EU-reguleringen av «EU digital COVID Certificate» og omfatter definisjoner, virkeområdet, kriterier for personvern og informasjonssikkerhet. Hovedformålet er å legge til rette for fri personbevegelse under pandemien. Fri personbevegelse ligger i kjernen av EØS-avtalen. Bruk av koronasertifikater vil kunne få stor praktisk betydning både for borgere og markedsaktører i EØS. Forordningen vurderes som EØS-relevant.

Forordningen ledsages av forordning (EU 2021/954), som utvider EUs rammeverk for digitalt COVID-sertifikat til tredjelandsborgere som lovlig oppholder seg eller bor på en medlemsstats territorium og som har rett til å reise til andre medlemsstater i samsvar med EU-lov.

5.3 Hva er koronasertifikatet?

Koronasertifikatet er et system for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom (covid-19) og testresultat, som bygger på EUs rammeverk for «EU digital COVID Certificate». Kommisjonen har etablert en «gateway» for utveksling av sertifikatnøkler slik at sertifikater kan verifiseres på tvers av landegrenser. Norge koblet seg til EUs løsning 24. juni, og har siden da akseptert koronasertifikat som er i samsvar med EUs digitale koronasertifikat jf. forodningen (EU) 2021/953 artikkel 3 som dokumentasjon.

Koronasertifikatet kan vises digitalt og eventuelt skrives ut på papir. Innbyggere som ikke selv kan benytte tilgangsløsningen til sitt koronasertifikat på helsenorge.no, kan få dette tilsendt per post fra Helfo.

Sertifikatet består av identitetsopplysninger og tre medisinske deler. Identitetsopplysninger omfatter kun navn og fødselsdato. De medisinske delene består av en del som viser vaksinasjonsstatus, en del som viser gjennomgått koronasykdom og en del som viser testresultat. Sertifikatet inneholder også metadata om sertifikatutsteder, sertifikatidentifikator og sertifikatets gyldighetstid (fra og til). Vaksinasjoner registreres i SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister), og laboratorier melder inn testsvar til MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Registrerte har krav på innsyn i opplysninger om seg selv i disse registrene, og kan se de registrerte dataene via helsenorge.no.

Resultat fra selvtester som utføres og avleses av testpersonen (uten hjelp av helsepersonell) inngår ikke i koronasertifikatet. Heller ikke resultat fra massetesting som utføres på skoler eller andre steder inngår.

EUs felles rammeverk for koronasertifikater stiller krav til hvilke sikkerhetsmekanismer som må foreligge for å kunne verifisere et koronasertifikat. Disse mekanismene legger til rette for verifisering av at sertifikatet er utstedt av nasjonale myndigheter. Sammen med fødselsdato og navn, som eventuelt må kontrolleres manuelt mot et fremvist ID-bevis, vil vedkommende legitimere seg og med det bevise sin knytning til opplysningene i sertifikatet. Verifiseringen knytter seg til om sertifikatet er gyldig og ikke til personens identitet.

Forordningen gir Kommisjonen myndighet til å bestemme at sertifikater fra tredjeland er ekvivalente med den europeiske ordningen. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Forordningen er ikke til hinder for at ekvivalensbeslutninger fattes nasjonalt. Covid-19-forskriften vedlegg D gir oppdatert oversikt over aksepterte koronasertifikater.

En forenklet utgave av koronasertifikat er tilpasset for nasjonal bruk og viser færre helseopplysninger og minimalt med personlige opplysninger. Forenklet visning av koronasertifikat for nasjonal bruk viser ikke bakgrunnen for hvorfor sertifikatet er gyldig, men kun at det er gyldig. Merk at bestemmelsene for bruk av det forenklede koronasertifikatet (i mange sammenhenger omtalt som det nasjonale koronasertifikatet) ble opphevet 25. september ved overgang til «En normal hverdag med økt beredskap». Bruken av koronasertifikat innenlands ble i den sammenheng avviklet, og fra 7. september ble den forenklede utgaven av koronasertifikat skjult fra helsenorge.no. Ordningen vil være en del av beredskapen videre. Den nasjonale kontrollsiden kan tas i bruk igjen på kort varsel, dersom det for eksempel skulle bli aktuelt for kommuner å innføre bruk av koronasertifikatet lokalt.

5.4 Om smittevernloven kapittel 4A bør forlenges

5.4.1 Høringsnotatets forslag

Departementet foreslo i høringsnotatet forlenget varighet av lovbestemmelsene i smittevernloven kapittel 4A om koronasertifikat til 1. juli 2022. Det ble ikke foreslått endringer i forskriftsreglene som har hjemmel i §§ 4A-1 eller § 4A-2.

Mens forslaget til lovendringer var på høring, var covid-19-forskriftens regulering av innenlandsk bruk av koronasertifikat som følger:

Offentlige arrangementer som bruker koronasertifikatet kunne ha flere deltakere enn arrangement som ikke bruker koronasertifikatet. Fra 20. juni 2021 kunne det ved innendørs arrangementer med koronasertifikat være 1000 deltakere til stede uten faste tilviste plasser og 2500 deltakere hvor alle i publikum hadde faste tilviste sitteplasser. De som var til stede skulle være delt i kohorter med inntil 500 deltakere. Det skulle uansett ikke være flere til stede enn 50 prosent av maksimal kapasitet. Ved utendørs arrangementer med koronasertifikat kunne det være til stede henholdsvis 2 000 og 5 000 deltakere. Dette representerte om lag en dobling av det maksimale deltakerantallet ved arrangementer hvor koronasertifikat ikke ble benyttet. Det maksimale antall personer ble senere justert to ganger, slik at det fra 4. september 2021 kunne være til stede henholdsvis 1 500 og 500 personer innendørs og 3 000 og 10 000 personer utendørs. Fra 8. juli bortfalt kravet om å holde minst 1 meters avstand for personer som hadde status som «beskyttet» og var i samme følge. De beskyttede var fullvaksinert mot SARS-CoV-2, hadde fått første vaksinedose, med varighet fra 3 til 15 uker etter vaksinasjonen, eller hadde testet positivt for SARS-CoV-2 ved godkjent laboratoriemetode, med varighet fra avisolering til 12 måneder etter prøvedato. Arrangøren kunne bare gi adgang til de som fremviste koronasertifikat med dokumentasjon på at de var beskyttet eller siste 24 timer hadde testet negativt for SARS-CoV-2. Ansatte, utøvende kunstnere, journalister mv. kunne også gis adgang. Arrangøren skulle videre inngå avtale med en eller flere tilbydere om å tilby test for SARS-CoV-2 med registrering av resultat i koronasertifikatet til personer som ønsket å delta på arrangementet. Avtalen sikret at det var tilgjengelig testkapasitet for forventet antall deltakere. Et negativt testresultat ble slik likestiltmed vaksinasjon og immunitet etter gjennomgått covid-19. Testingen ble betalt av staten.

Kystcruise både langs norsk fastlandskyst og på Svalbard kunne ha inntil 90 prosent kapasitetsutnyttelse, jf. covid-19-forskriften §§ 10a og 11. Kystcruise der mannskap og passasjerer ikke var beskyttet kunne ha inntil 200 personer om bord, inkludert mannskap. Dersom alle om bord var beskyttet, og det kunne dokumenteres med koronasertifikat, kunne kystcruiset ha inntil 2000 personer om bord. Virksomheten skulle avlese koronasertifikat ved ombordstigning.

Kommuner som ikke hadde det strengeste tiltaksnivået, såkalt 5A-tiltak, kunne etter forskriften §§ 17h, 18g og 19 bestemme at koronasertifikat brukes for å holde åpent for utendørs fornøyelsesparker, museer, kinoer, teater, konsertsteder og tilsvarende kultur og underholdningssteder. De kunne også bestemme at koronasertifikat kunne brukes til å avholde offentlige arrangement med antallsbegrensninger. Barn og unge under 12 år kunne videre gis tilgang til teater, kino og museer i følge med voksne med gyldig koronasertifikat.

5.4.2 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt et stort antall høringsuttalelser og kan derfor ikke gjengi alle som har gitt uttalelser i denne proposisjonen, se punkt 3.2.

Helsedirektoratet påpeker at koronasertifikat er et tiltak som brukes i innreisekjeden og som er viktig dokumentasjon for personer som reiser til utlandet. Koronasertifikat har også vært i bruk innenlands ved at det har gitt adgang til å samle et større antall mennesker enn det ellers har vært tillatt. Det har ikke vært utstrakt bruk av koronasertifikat innenlands, men tiltaket har vært nyttig for de arrangementene som har benyttet seg av det. Helsedirektoratet uttaler videre:

Selv om vi nå er i en fase der smitteverntiltakene avvikles, kan pandemien utvikle seg i en alvorlig retning som gjør det nødvendig å innføre strengere nasjonale tiltak. Vi viser til at regjeringens strategi og beredskapsplan gir føringer for hvilke tiltak vi skal planlegge og ha beredskap for som nå revideres. Direktoratet mener behov for videreføring av kapittel 4A i smittevernloven om koronasertifikat må vurderes opp mot hvilke tiltak den reviderte strategien og beredskapsplanen vil angi det skal planlegges for.

Helsedirektoratet legger til grunn at koronasertifikat vil være viktig for personer bosatt i Norge ved reise til andre land, og i forbindelse med eventuelle innreisetiltak i Norge.

Folkehelseinstituttet har anbefalt at innreisetiltak kan avvikles stegvis under fasen «En normal hverdag med økt beredskap» og uttaler:

Det er naturlig at bruk av koronasertifikat ved innreise avvikles i denne prosessen. Vår vurdering er at når vaksinedekningen i Norge er høy nok, og den epidemiologiske situasjonen tilsier det, kan et noe økt antall smittede til landet tolereres fordi vi er godt beskyttet av vaksinen, inkludert grupper med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19.

Vi ser dermed ikke behov for å opprettholde bruk av koronasertifikat ved innreise etter desember 2021. Vi har ikke noe imot at hjemmelsgrunnlaget i loven bevares, og vi forstår at Norge kan ha forpliktelser etter EØS-avtalen som medfører at bruken må fortsette.

Innenlands bruk av koronasertifikat avvikles etter råd fra blant annet oss fra 25.9.2021. Vår vurdering er at med den høye vaksinasjonsdekningen nå, vil det være lite aktuelt å gjeninnføre slik bruk.

Vi har ikke noe imot at hjemmelsgrunnlaget i loven bevares, men vil peke på at det er nødvendig å sikre mot uautorisert bruk av sertifikatet innenlands. En slik bruk kan skape varige skiller mellom immune og ikke-immune. Vi merker oss med en viss bekymring at enkelte arbeidsgivere planlegger å spørre sine medarbeidere om koronasertifikat.

Datatilsynet støtter vurderingen av at et koronasertifikat kan være et forholdsmessig tiltak ettersom det åpner for lettelser der alternativet er å opprettholde strenge smitteverntiltak, og ser positivt på at de midlertidige endringene i smittevernloven i denne omgang kun forlenges med seks måneder.

Røros kommune uttaler at det «verkar rimeleg å behalde dei midlertidige forskriftsheimlane i ein utvida men likevel avgrensa periode, all den tid vi ikkje kan vite sikkert korleis pandemien vil utvikle seg gjennom den gitte perioda i 2021–2022». Også Bergen kommune støtter forslaget.

KS støtter forslaget om forlengelse, og vektlegger at forslaget legger til rette for beredskap, og at selve tiltakene i henhold til bestemmelsene ikke nødvendigvis blir forlenget. KS viser videre til høringssvaret 12. mai 2021, hvor det ble påpekt at rammene for anvendelsesområdet for et koronasertifikat burde lovfestes særskilt. KS fastholder dette, men støtter likevel en forlengelse og uttaler:

Som nevnt i vårt høringssvar er det avgjørende for vår vurdering at ordningen er midlertidig, og at enhver uansett har rett til å be om en bekreftelse på de forholdene som fremgår av koronasertifikatet for så vidt gjelder en selv. Et sertifikat gjør det dermed enklere å oppfylle denne rettigheten. Det er med andre ord først og fremst bruken – og eventuelt krav om fremleggelse – av koronasertifikatet som reiser de vanskelige spørsmålene. Anvendelsesområdet må ikke være diskriminerende, og eksempelvis ikke forhindre aktiviteter, bevegelser og tilganger som kan sies å tilhøre ordinært hverdagsliv. Ellers viser vi til våre øvrige forbehold i høringssvaret, blant annet knyttet til hensynet til personvern. I tillegg bemerker vi at flere forlengelser vil svekke inntrykket av koronasertifikat som en midlertidig ordning. Støtte til en eventuell ytterligere forlengelse vil derfor kunne forutsette en annen begrunnelse enn den departementet nå viser til.

Helse Bergen HF (Haukelandnd universitetssykehus og Helse Fonna) og Sørlandet sykehus HF støtter forslaget. Også Norsk sykepleierforbund, Tannhelsesekretærenes Forbund og Norsk revmatikerforbund støtter forslaget. Det samme gjør Pensjonistforbundet.

Hovedorganisjonen Virke støtter forslaget og påpeker at koronasertifikatet kan være et viktig verktøy for fri bevegelse mellom land i og utenfor Europa, fordi det nå er den eneste internasjonalt godkjente dokumentasjon for vaksinasjonsstatus og gjennomgått koronasykdom. Virke peker på at det er av stor viktighet å få fart i reisevirksomheten igjen. En rekke virksomheter f.eks. knyttet til flyplasser, har fortsatt hoveddelen av sine ansatte permitterte og er avhengig av at flere skal reise for å kunne ta de ansatte tilbake. Hoteller, restauranter og turoperatører er avhengig av at den internasjonale reisevirksomheten tar seg opp. Slik situasjonene er, bidrar koronasertifikatet til dette.

Rederiforbundet er enig i at det kan være nødvendig å videreføre ordningen med koronasertifikat ettersom man ikke har kontroll på hvorvidt dette vil kunne kreves for innreise til andre land. Forutsetningen må være at ordningen skal gjelde med samme varighet som EU-forordning 2021/953 og at den avvikles straks den ikke lenger er relevant eller nyttig for borgerne av hensyn til mobilitet over landegrensene.

Advokatforeningen støtter at det norske regelverket gjelder like lenge som forordning EU 2021/953.

Foreningen Fritt vaksinevalg mener det ikke finnes noe gyldig medisinskfaglig grunnlag for å innføre et vaksinepass da dette ikke vil kunne fungere slik man ønsker. Foreningen mener videre at den fundamentale svakheten i alle koronatiltakene, grunnet feil anvendelse av PRC-testene, gjør at innføringen av et vaksinepass ikke i praksis vil kunne fungere som noe verktøy for å hindre smittespredning. Foreningen uttaler:

Fordi koronasertifikatet er diskriminerende, grunnlovsstridig og heller ikke effektivt i kampen mot viruset fordi vaksinerte kan smitte like mye som uvaksinerte, krever vi at det avvikles med øyeblikkelig virkning.

Både Partiet de kristne og Liberalistene er negative til forslaget. Videre uttaler Kristelig Folkeparti – landsdekkende utvalg av folkevalgte og medlemmer følgende:

[…] koronasertifikat vil representere et kontrolltiltak i samfunnet vårt. Et koronasertifikat bryter med hva et åpent samfunn og demokrati er med inkludering og tillit som bærende verdier. Det at koronasertifikatet ikke har en forutsigbar sluttdato fører til en midlertidighet vi har blitt kjent med siden inngangen på pandemien med midlertidige politisk bestemte inngripende tiltak og restriksjoner som har blitt vedvarende. Politikere i regjeringen og på Stortinget må se hvilke alvorlige problemer et koronasertifikat representerer for ferdsel, tilganger og sosialt samfunnsliv, og følgelig forkaste lovforslaget om midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat). Hvis ikke er det misbruk av demokratiet og et tillitsbrudd med befolkningen.

Norges kommunistiske parti mener også det blir «feil å favorisere de som er vaksinert, og utestenge de som har valgt eller ikke kan vaksineres. Dette er med på å skape klasseforskjeller ved at folk kan miste jobben eller ikke blir ansatt uten vaksiner. Sosialt vil dette særlig ramme den delen av arbeiderklassen som ikke kan delta på skolemøter, konserter, dans, sport eller andre kultur nødvendige arrangementer og så videre».

En rekke privatpersoner har avgitt høringsuttalelser om koronasertifikatordningen og det å differensiere tiltak og tilgang til tjenester ut fra vaksinestatus. Flertallet av disse personene er sterkt kritiske til en ordning med koronasertifikat. De mener at ordningen vil være urettferdig, diskriminerende og i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Sertifikatet vil bringe oss nærmere et sorteringssamfunn og et kontroll- og overvåkningssamfunn. Flere mener at viruset ikke er så alvorlig at det tilsier inngripende tiltak som et koronasertifikat. Andre er kritiske til vaksinen og er redd for eventuelle bivirkninger.

Tomas Midttun Tobiassen, stipendiat ved Universitetet i Oslo viser til høringssvar fra professor ved det juridiske fakultet i Oslo, Hans Petter Graver mfl. 12. mai 2021, hvor det pekes på noen utfordringer med å innføre koronasertifikat ved fullmaktslovgivning. Tobiassen uttaler videre:

Etter mitt skjønn er det ikke ulovlig å bruke en slik lovgivningsteknikk, men det stiller krav til hvordan forarbeidene definerer rammene av fullmakten. I Prop. 203 LS (2020–2021) ble det på en rekke punkter fremhevet at koronasertifikatet var en del av gjenåpningen av Norge, og kun skulle brukes til å gi lettelser, ikke nye begrensninger. Når departementet nå fremhever at koronasertifikatet skal være en del av «beredskapen» fremover, i tiden etter at samfunnet er åpnet opp, er det uklart om man ser for seg at man skal bruke koronasertifikat i en eventuell ny nedstengning.

[…] Koronasertifikat kan etter forarbeidene ikke brukes til en ny nedstengning av samfunnet hvor deler av samfunnet stenges ned for dem som ikke har koronasertifikat. Ideen synes å være at gitt et tiltaksnivå kan man kun bruke koronasertifikat til å innføre lettelser. Skal vi ta forarbeidene på ordet, kan myndighetene heller ikke innføre nye, strengere innreiserestriksjoner for dem som ikke har koronasertifikat, eller innføre nye, strengere karanteneregler for dem som ikke har sertifikat. Når det er sagt, skisseres det i proposisjonen at man kan foreta en ny udifferensiert nedstengning, og en etterfølgende delvis opphevelse, hvor opphevelsen kan være betinget av koronasertifikat. Hvor god denne ordningen egentlig er, kan man stille spørsmål ved, men den synes klart nok forutsatt i forarbeidene til kapittel 4A i smittevernloven, som departementet nå ønsker å videreføre ca. seks måneder til.

Departementets uttalelser i høringsnotat 10. september 2021 skaper usikkerhet rundt disse forutsetningene. Hvis departementet ser for seg å foreta en nedstengning av visse aktiviteter med hjemmel i smittevernloven § 4-1 kun for dem som ikke kan fremvise koronasertifikat, må det fremkomme tydelig av den nye proposisjonen som går til Stortinget. Kun på den måten kan Stortinget få foranledning til å uttale seg om et viktig spørsmål.

5.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Bruken av koronasertifikatet skal opphøre når smittenivå, vaksinering, gjennomgått covid-19-sykdom og test, tilsier at det ikke lenger er behov for å ha restriksjoner for å motvirke konsekvenser av covid-19-pandemien. Departementet presiserer at det ikke vil være tale om en permanent eller langvarig bruk av koronasertifikat i Norge. De forskriftsbestemmelsene som ga grunnlag for å stille krav om koronasertifikat innenlands gjelder ikke etter at vi har gått over til fasen «En normal hverdag med økt beredskap». Ordningen vil likevel være en del av beredskapen for håndteringen av pandemien i det videre.

Det bemerkes at bruk av koronasertifikat i forbindelse med utlendingers innreise til Norge ikke er regulert i smittevernloven kapittel 4A, men i innreiserestriksjonsloven og innreiserestriksjonsforskriften, jf. punkt 5.2.3 ovenfor. Dette spørsmålet er således ikke omfattet av proposisjonen her.

Folkehelseinstituttet viser til at fasen kalt «En normal hverdag med økt beredskap» kunne starte når en høy andel av befolkningen er fullvaksinert, pandemien er under kontroll og sykehusenes kapasitet ikke er overbelastet. Det er nå lite ekstra risiko ved at enkelte uvaksinerte deltar på et arrangement uten å være testet. Etaten mener at det var naturlig at bruk av koronasertifikat ble avviklet samtidig, men har ikke noe imot at hjemmelsgrunnlaget i loven opprettholdes.

Helsedirektoratet mener at lovgrunnlaget av beredskapshensyn bør bevares og anbefaler at de midlertidige bestemmelsene i smittevernloven § 4A-1 og § 4A-2 videreføres for å legge til rette for at det er mulig å fortsatt kunne benytte koronasertifikat innenlands dersom vi får en utvikling som gjør inngripende tiltak nødvendig etter 11. desember 2021. Helsedirektoratet uttaler i svar på oppdrag 517, som det vises til i høringssvaret, at det ikke kan utelukkes at man igjen kan komme i en situasjon der det er behov for å benytte koronasertifikat. Departementet er enig i at usikkerhet omkring utviklingen av smittesituasjonen og beredskapshensyn tilsier at det også etter 11. desember 2021 er behov for lovhjemler for forskriftsfesting av koronasertifikatordningen innenlands, og foreslår at det midlertidige kapittel 4A i smittevernloven om koronasertifikat videreføres.

Når det gjelder bruk av koronasertifikat ved reiser internasjonalt, er det grunn til å anta at behovet vil kunne være gjeldende i noe tid fremover. Behovet ved internasjonale reiser avgjøres ikke av norske myndigheter, men vil være avhengig av hvilke restriksjoner andre land har for innreise og reguleres av andre lands regelverk. Av hensyn til reiser internasjonalt mener departementet derfor at det vil være behov for at det norske regelverket skal ha noe lengre gyldighet enn til 11. desember 2021.

Helsedirektoratet anbefaler at smittevernloven kapittel 4A gis varighet til 1. juli 2022. Norske myndigheters forpliktelser til å utstede sertifikater følger av EU-forordningen (2021/953) og gjelder til 30. juni 2022. Departementet foreslår på denne bakgrunn at smittevernlovens regler om koronasertifikat skal gjelde til 1. juli 2022. Plikten for myndighetene til å utstede koronasertifikat vil måtte ivaretas uavhengig av spørsmålet om videreføring av §§ 4A-1 og 4A-2. Se også vurdering av varighet i kapittel 9.

EU-regelverket stiller ikke krav om hva sertifikatet skal brukes til. Dette skal fastsettes i nasjonal rett. De norske lovbestemmelsene setter noen overordnede rammer for bruken av koronasertifikatet i Norge og ved innreise til Norge. Det er for eksempel presisert i smittevernloven § 4A-2 første ledd at ingen skal kunne forskjellsbehandles på grunnlag av at de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette.

Utstedelse og bruk av koronasertifikater forutsetter behandling av personopplysninger. All behandling av personopplysninger som skjer elektronisk eller i forbindelse med registre, må ha rettslig grunnlag i samsvar med personvernforordningen. Forordningene om koronasertifikat vil gi rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger som er nødvendig for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater for å lette fri bevegelighet i EØS, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav c (rettslig forpliktelse) og/eller bokstav e (oppgave i allmennhetens interesse), jf. nr. 3, samt artikkel 9 nr. 2 bokstav g om behandling av særlige kategorier av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser. For andre bruksområder enn det forordningen om koronasertifikat regulerer, må rettsgrunnlag for behandlingen av personopplysninger sikres gjennom nasjonale regler. Rettsgrunnlaget vil da være de nærmere reglene som åpner for og regulerer bruk av sertifikatet innenlands, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og/eller e, jf. nr. 3, og artikkel 9 nr. 2 bokstav g, eventuelt bokstav i om folkehelsehensyn.

Differensierte smitteverntiltak som forutsetter bruk av koronasertifikat, kan innebære forskjellsbehandling mellom personer som på en sikker og verifiserbar måte kan dokumentere vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom eller negativt testresultat, og andre personer. Et slikt skille kan gripe inn i menneskerettigheter som retten til et privatliv, bevegelsesfriheten og diskrimineringsvernet. Disse elementene er grundig omhandlet i Prop. 203 LS (2020–2021) Midlertidige endringer i smittevernloven mv. (koronasertifikat) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) om koronasertifikat i EØS-avtalen. I proposisjonen vurderes menneskerettslige spørsmål som kan oppstå ved bruk av koronasertifikatet. Lovbestemmelsene er utformet i tråd med menneskerettighetene. Forholdet til menneskerettighetene må i tillegg vurderes konkret ved vedtagelse og endring av forskrifter om smitteverntiltak.

I Norge er det høy oppslutning om koronavaksinasjon med første og andre dose. Den høye vaksinasjonsdekningen har gitt økte lettelser også for uvaksinerte, fordi vaksinasjon reduserer smittetrykket og belastningen på helsetjenesten. Koronasertifikatet skal benyttes for å kunne gi fordeler, ikke for å sette begrensninger. Departementet vurderer det som rimelig, og ikke uforholdsmessig, at vaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom får visse lettelser.

Departementet har merket seg at forslaget er møtt med relativt stor motstand hos flere enkeltpersoner, men at både helsefaglige- og næringslivsaktører er positive. Departementet er i likhet med Helsedirektoratet av den oppfatning at koronasertifikatet er et nyttig verktøy i pandemisituasjonen og at videreføring av hjemmelsgrunnlaget kan være viktig av beredskapshensyn. Koronasertifikatet er internasjonalt godkjent og verifiserbar dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultat. Forlengelse av hjemmelsgrunnlaget er også viktig for at Norge skal kunne oppretholde sine forpliktelser etter EØS-avtalen og for at norske borgere kan få reise utenlands på samme vilkår som andre EØS/EU-borgere.

Det foreslås at departementets fullmakt til å gi forskrifter om bruk av koronasertifikatet når det er behov for dette videreføres.

I punkt 4.2.3 over foreslår departementet å presisere i smittevernloven § 4-3 a at hjemmelen til å gi forskrifter bare kan benyttes så lenge sykdommen covid-19 utløst av viruset SARS-CoV-2 regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom. De samme argumentene gjør seg gjeldende for smittevernloven § 4A-1 andre ledd, og departementet foreslår derfor at det samme vilkåret inntas der. Det vises ellers til punkt 4.2.3.

Hvorvidt koronasertifikat skal brukes, må vurderes ut fra smittesituasjonen og tiltaksnivået. Dette følger av smittevernloven § 1-5, som fastsetter at smitteverntiltak bare kan gis hvis det er «basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering». Det vil også være et selvstendig spørsmål om det er forholdsmessig å opprettholde smitteverntiltak overfor en gruppe som utgjør lav risiko for smittespredning, og som på en sikker og verifiserbar måte kan dokumentere dette. Det vises til at med virkning fra 20. juni 2021 ble det i covid-19-forskriften gitt nasjonale regler for innenlandsk bruk av koronasertifikat ved kystcruise og arrangementer, samt hjemmel for kommuner til å forskriftsfeste bl.a. åpning av stengte virksomheter ved bruk av koronasertifikat. Disse bestemmelsene ble opphevet 25. september ved overgang til fasen «En normal hverdag med økt beredskap».