7 Regulering av straff ved overtredelse av forskrift med hjemmel i smittevernloven gitt i anledning covid-19-pandemien

Etter smittevernloven § 8-1 første ledd første punktum straffes forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller vedtak gitt med hjemmel i loven, med bot eller fengsel inntil 2 år. Det er gjort unntak for overtredelse av § 4A-2 om koronasertifikat, plikter etter § 5-1 eller plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen. Dersom overtredelsen har tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse som følge, er straffen bot eller fengsel inntil 4 år, jf. smittevernloven § 8-1 første ledd andre punktum. Straffeloven §§ 237 (smitteoverføring) og 237 a (grov smitteoverføring) inneholder regler om straff ved fortsettlig og grov uaktsomt overføring smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp eller helse for en annen person, eller utsetter en annen som slik smittefare.

Departementet fant det i forbindelse med fastsettelsen av de første forskriftsbestemmelsene for å håndtere pandemien rimelig å legge til rette for mildere regulering av straff for overtredelse av disse enn det som fulgte av loven § 8-1. Kongen i statsråd vedtok derfor allerede 15. mars 2020 den særreguleringen av straff som senere er videreført i covid-19-forskriften. Covid-19-forskriften § 24 bestemmer at forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser i forskriften, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Overtredelse av § 4 d om testing etter ankomst til Norge og § 5 b om plikt til registrering ved innreise straffes med bot, og bare når overtredelsen er skjedd uten rimelig grunn. Overtredelse av § 8 om kommunalt tilbud om oppholdssted skal ikke straffes. Covid-19-forskriften gir nasjonale regler om håndteringen av pandemien, og § 24 gjelder kun ved overtredelse av disse reglene. Kommunene kan selv vedta forskrifter og fatte enkeltvedtak med hjemmel i blant annet smittevernloven § 4-1. Ved overtredelse av slike lokale forskrifter eller enkeltvedtak gjelder loven § 8-1 uten tilpasninger.

Departementet foreslo ikke i høringsnotatet endringer i smittevernloven § 8-1 om straff.

NIM peker likevel på at det er behov for klargjøring og tilpasning av reglene for straff ved overtredelse av forskrifter gitt med hjemmel i smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd om oppholdssted ved karantene og § 4-3 om isolering og begrensninger i bevegelsesfriheten:

For å sikre en betryggende oppfyllelse av lovkravet er det viktig at straffebestemmelsene er presise. I sin vurdering av om pålegg som griper inn i menneskerettighetene er forholdsmessig, har EMD lagt vekt på hvorvidt pålegget er straffesanksjonert og hvor tyngende straffesanksjonen for pålegget er.

[…]

Både for å klargjøre hvilke straffehjemler som gjelder ved overtredelser av smittevernloven og for å ivareta hensynet til tilpassede strafferammer, ber vi derfor departementet vurdere om det bør gis regler om strafferammen i selve forskriftshjemlene, eller gis lovhjemmel til å regulere strafferammene nærmere i forskrift.

[…]

Det er noe uklart for oss om forskriftsbestemmelsen i covid-19-forskriften § 24 utelukker straffeansvar etter smittevernloven § 8-1 ved overtredelser av plikter etter covid-19- forskriften gitt i medhold av smittevernloven § 4-3. Vi har imidlertid ikke vurdert dette spørsmålet inngående.

Strafferammen «bøter eller fengsel inntil 6 måneder» i covid-19-forskriften oppfyller ikke grunnvilkåret for pågripelse etter straffeprosessloven § 171 første ledd om en eller flere handlinger «som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder». Det er uklart for oss om vilkåret «etter loven» i straffeprosessloven § 171 må forstås som smittevernlovens strafferamme i § 8-1 første punktum, eller om det er forskriftens begrensning av den som skal legges til grunn ved spørsmålet om det er adgang til pågripelse. Så vidt vi kjenner til, er det ganske uvanlig at lovens strafferamme innskrenkes ved forskrift.

Departementet har vurdert høringsinnspillet og er enig med NIM i at det er ønskelig å presisere rettstilstanden. Det fremstår ikke på dette stadiet av pandemien å være behov for innskjerping av verken straffbarhet, skyldkrav eller strafferamme for overtredelse av forskriften, sammenlignet med det som i dag følger av covid-19-forskriften § 24. Det samme gjelder politiets anledning til å pågripe personer kun for overtredelse av covid-19-forskriften. Departementet er ikke kjent med at slike skjerpelser i sanksjonene har vært etterspurt i tidligere faser av pandemien, og ser ikke at en slik innstramming er hensiktsmessig i dagens smittestuasjon.

Departementet foreslår derfor at det følger av loven at bare forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av forskrifter som har til formål å hindre eller motvirke overføring av SARS-CoV-2, er straffbart når det i forskriften er bestemt at slik overtredelse er straffbar, og at strafferammen er bot eller fengsel inntil 6 måneder. Ved dette forslaget flyttes skyldkravet og strafferammen i covid-19-forskriften § 24 første punktum opp i loven, og det gir en eksplisitt hjemmel for å videreføre § 24 tredje punktum.

Videre foreslår departementet at det for slike bestemmelser i forskrift kan fastsettes lavere strafferammer og at overtredelse bare er straffbart på nærmere vilkår. Dette vil gi en eksplisitt hjemmel for å videreføre covid-19-forskriften § 24 andre punktum.

Kompetansen etter forslaget ligger til organet som vedtar forskriftene som har til formål å hindre eller motvirke overføring av SARS-CoV-2. Forslaget vil derfor også få betydning for kommunale forskrifter, og det innebærer at kommunene må fastsette i sine lokale forskrifter hvilke bestemmelser det er straffbart å overtre.